Regjeringen framhever i den nye forskningsmeldingen Klimafor forskning at klimaendringene er den viktigste utfordringen i samfunnet i dag. Regjeringen vil fortsette å øke forskningsbevilgningene i årene som kommer. Meldingen angir ni forskningspolitiske mål som forskningsbudsjettene framover skal bidra til å oppfylle.

Den nye forskningsmeldingen bygger på hovedlinjene fra den forrige forskningsmeldingen våren 2005, St.meld. nr. 20 (2004–2005) Vilje til forskning, jf. Innst. S. nr. 232 (2004–2005), samt på forskningspolitiske signaler i andre meldinger og prosesser i fireårsperioden etter 2005. Det vises også til Soria Moria-erklæringens vekt på miljø- og klimautfordringene, nordområdene og velferdsperspektivet. Forskningen gis ellers både kulturelle og instrumentelle begrunnelser i meldingen.

Meldingen er konsentrert om de områdene der det er størst behov for ny politikk, nye tiltak og politiske avklaringer. Sentrale temaer i meldingen er framtidige mål for norsk forskning, forskningens betydning for sentrale samfunnsutfordringer som energi og miljø, fattigdom, verdiskaping og velferd, og investeringer i utstyr og infrastruktur for forskning. Meldingen tar også opp behovet for samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon i universitets- og høyskolesektoren, bl.a. med utgangspunkt i NOU 2008:3 Sett under ett fra Stjernø-utvalget, samt kvalitet og bedre ressursutnyttelse. Andre sentrale tema er det framtidige behovet for forskerrekruttering, grunnforskningens vilkår i Norge, internasjonalisering av forskning og åpen tilgang til vitenskapelige tidsskrifter.

Departementet viser i meldingen til at den internasjonale økonomiske krisen har konsekvenser for norsk næringsliv, bl.a. ved utsettelse eller nedskalering av investeringene i langsiktig kunnskapsutvikling, forskning og innovasjon. Departementet ser det som en hovedutfordring i forskningspolitikken å sikre at verdifull kompetanse ikke går tapt, og at offentlige tiltak bidrar til å utvikle et mer kunnskapsintensivt og miljømessig bærekraftig næringsliv på lengre sikt. Forskning og kunnskap utgjør en viktig del av Regjeringens tiltakspakke for 2009. Departementet viser også til at Norge ifølge OECD har et bredt sett av velfungerende virkemidler for å stimulere til mer forskning i næringslivet, både generelle og regionale virkemidler, og tiltak for spesifikke sektorer og bransjer.

Kunnskapssamfunnet og globaliseringen er andre utfordringer som drøftes i meldingen. Kvaliteten på utdanningssystemet er avgjørende. Velferdssamfunnet er under press, særlig problematiseres frafall fra arbeidsliv og videregående opplæring. Som et prioritert område nevnes kompetanseheving for yrkesgrupper som utfører kjerneoppgaver i velferdsstaten, slik som lærere og sykepleiere. Utviklingen mot et mer flerkulturelt samfunn vil også kreve økt kunnskap om språk, kultur, historie, religion og identitet.

Departementet gjennomgår sentrale satsinger og tiltak på forskningsområdet etter regjeringsskiftet i 2005. Departementet viser i den forbindelse til at en gjennomsnittlig realvekst på 4,7 prosent årlig har ført til at forskningsbevilgningene i 2009 utgjør 0,84 prosent av BNP. Fondskapitalen i Fondet for forskning og nyskaping har økt fra 36 til 72 mrd. kroner. Bevilgningene til grunnforskning er styrket, med vekt på kvalitet og realfag. Forskningsbasert innovasjon og nyskaping er styrket gjennom ulike tiltak, jf. også innovasjonsmeldingen St.meld. nr. 7 (2008–2009). Internasjonalisering av norsk forskning er styrket, således er forskningssamarbeidet med EU og bilateralt samarbeid økt siden 2005. Klimarelevant forskning er løftet fram, bl.a. er åtte nye forskningssentre for miljøvennlig energi etablert (FME). Forskning på fornybar energi og karbonfangst/-lagring blir økt til minimum 600 mill. kroner i statsbudsjettet for 2010. Det er i 2009 etablert et nytt strategiorgan (Energi 21) med representanter for næringsliv, forskning og forvaltning, tilsvarende Klima 21 året før. Nordområdene og kunnskap om polare områders og havets betydning for klimautviklingen understrekes i meldingen, likeledes satsingene som fulgte videreutviklingen av Nordområdestrategien i 2009. Departementet redegjør også for satsingene knyttet til helseforskning og regionale forskningsfond i perioden.

Når det gjelder framtidige mål for norsk forskning, foreslår Regjeringen at forskningspolitikken skal rettes inn mot fem strategiske mål og fire tverrgående mål. Disse målene bygger i stor grad på de prioriteringene som ble vedtatt for norsk forskning i 2005. Men det nye målbildet reflekterer først og fremst hva forskningspolitikken i særlig grad skal bidra til. Det legges også sterkere vekt på velferdsutfordringen og det globale perspektivet i forskningen.

Meldingen understreker at de årlige forskningsbudsjettene skal innrettes slik at de bygger opp under de ni forskningspolitiske målene, og gir sammenheng mellom mål, varslede tiltak og faktisk fordeling av ressurser i de årlige budsjettene. Regjeringen vil i den praktiske oppfølgingen ta i bruk et bredt utvalg av virkemidler rettet mot ulike forskningsmiljøer.

De fem strategiske målene er:

• å løse globale utfordringer med særlig vekt på miljø-, klima-, hav-, matsikkerhet- og energiforskning

• god helse, utjevne sosiale helseforskjeller og utvikle helsetjenester av høy kvalitet

• forskningsbasert velferdspolitikk og profesjonsutøvelse i velferdssektorenes yrker

• et kunnskapsbasert næringsliv i hele landet

• næringsrelevant forskning innen områdene mat, marin, maritim, reiseliv, energi, miljø, bioteknologi, IKT og nye materialer/nanoteknologi

De fire tverrgående målene er:

• høy kvalitet i forskningen

• et velfungerende forskningssystem

• høy grad av internasjonalisering av forskningen

• effektiv utnyttelse av forskningsressursene og forskningsresultatene

Departementet bekrefter at den langsiktige målsettingen om at den samlede forskningsinnsatsen skal utgjøre 3 prosent av BNP, ligger fast. Den samme langsiktige målsettingen har EU. Departementet understreker samtidig behovet for å vende oppmerksomheten i forskningspolitikken fra ressursinnsats til resultater. Utviklingen i ressursene som brukes på forskningsområdet, er ikke i seg selv en god indikator for utvikling i kvalitet og resultater. Departementet vil derfor innføre en mer systematisk oppfølging av resultater og kvalitet i norsk forskning. Meldingen er ment å gi et viktig bidrag til å rette søkelyset vel så mye mot resultater som mot ressursinnsats.

Departementet viser til at det er innført systemer for resultatbasert finansiering av universiteter og høyskoler, institutter og helseforetak. Departementet går inn for at det framover også skal utvikles et system for jevnlig rapportering om status for norsk forskning i henhold til de ni nye målene. Under de tverrgående målene skal det dessuten utvikles indikatorer, evalueringer og annet faktagrunnlag som kan gi et klarere bilde av utviklingen i norsk forskning.

Departementet peker på at den norske næringsstrukturen og petroleumssektoren gjør at Norge kommer uforholdsmessig dårlig ut i internasjonale sammenligninger knyttet til BNP-mål. Departementet vil derfor supplere det overordnede 3-prosentmålet med ressursindikatorer som kan gi et mer nyansert bilde av forskningsinnsatsen, slike som FoU-årsverk per 1 000 sysselsatte, FoU-årsverk per innbygger og FoU-innsats i forhold til fastlands-BNP. Departementet mener det i tillegg er viktig å ta hensyn til at ulike næringer har ulik FoU-intensitet.

Regjeringen vil oppnevne et ekspertutvalg som skal gjennomgå mål- og resultatstyring i forskningssektoren. Ekspertutvalget skal foreslå endringer som kan bidra til høyest mulig samfunnsøkonomisk avkastning av forskningsinnsatsen, herunder foreslå resultatindikatorer for forskningssektoren. Utgangspunktet for gjennomgangen av forskningens mål og resultater må være at forskningen skal ha høy kvalitet, og at staten har et viktig ansvar for grunnforskning.

Regjeringens ambisjon for offentlige forskningsbevilgninger er at disse skal utgjøre omtrent 1 prosent av BNP, dvs. omkring en tredjedel av målsettingen for total FoU-innsats. For å gi et mer fullstendig bilde av den offentlige forskningsinnsatsen skal provenytapet av Skattefunnordningen innregnes i dette målet. Regjeringen vil fortsette å øke forskningsbevilgningene i årene framover. Veksten skal bidra til å realisere de ni forskningspolitiske målene for norsk forskning. Samtidig skal den stimulere til økt FoU-innsats i næringslivet.

Meldingen inneholder også andre viktige signaler og tiltak. Departementet framholder at Norge har et godt utbygd forskningssystem. Norsk forskning er framgang både når det gjelder omfang og kvalitet. Departementet varsler ingen radikale systemendringer, men går inn for å styrke norsk forskning med utgangspunkt i dagens struktur. Norges forskningsråds rolle i forskningssystemet skal evalueres, særlig med bakgrunn i utviklingen av mer selvstendige forskningsinstitusjoner.

Departementet vil stimulere til en struktur med faglig sterkere miljøer og bedre utdanninger i universitets- og høyskolesektoren. Prosesser som fører til konsentrasjon av den faglige aktiviteten og til arbeidsdeling, skal støttes med økonomiske insentiver og andre virkemidler.

Departementet mener satsingen på forskerrekruttering i løpet av en tiårsperiode trolig vil bringe oss på omtrent samme nivå som de fremste av våre naboland. Innsatsen for å få avlagt flere doktorgrader skal videreføres, med vekt på MNT-fag og medisin. Det skal oppnevnes et utvalg som bl.a. skal utrede hvordan samisk forskning og forskerrekruttering kan styrkes.

Finansieringssystemet for universiteter og høyskoler er under evaluering. Eventuelle justeringer vil bli tatt opp i forslaget til statsbudsjett for 2010. Departementet vil ta initiativ til en nasjonal analyse av styringsvirkemidler mv. og med bakgrunn i denne komme tilbake til finansieringen av grunnforskning. Ordningen med frie prosjekter gjennom Forskningsrådet skal prioriteres. En insentivordning for økt kvinneandel i bestemte fag vurderes. Ordningen med sentre for fremragende forskning skal videreføres og eventuelt justeres med sikte på nye utlysninger hvert femte år.

Departementet foreslår et nytt system som klargjør ansvar og prinsipper for investeringer i infrastruktur. Internasjonalt samarbeid om utstyr videreføres, bl.a. ESFRI-prosjektene. Øremerking av fondsavkastning til infrastruktur videreføres.

Departementet vil styrke internasjonaliseringen av norsk forskning. Forskningsresultater skal gjøres mer tilgjengelige, bl.a. gjennom etableringen av Norsk vitenskapsindeks (NVI). Det skal også oppnevnes et utvalg til å følge opp økt tilgang til offentlig finansierte forskningsdata. Departementet vil også tilrettelegge for økt kommersialisering av forskningsresultater og innrette en ny satsing på dette som oppfølging av FORNY-programmet når det løper ut i 2009.

Departementet gjennomgår i meldingen satsningene på forskning knyttet til klimautfordringene, til fattigdoms- og miljøproblemer, medisin og helse, det siste knyttet særlig til velferdsforskningen og sosial utjevning.

Regjeringen ønsker at forskningspolitikken skal bidra til et kunnskapsbasert næringsliv i hele landet. For å styrke langsiktig forskningsinnsats skal en ny utlysningsrunde for sentre for forskningsdrevet innovasjon vurderes. Ved siden av generell stimulering av forskning og innovasjon i norsk næringsliv går Regjeringen inn for særskilte satsinger på næringsrelevant forskning på prioriterte områder. Disse omfatter fem næringsområder der Norge har kompetanse eller særlige fortrinn. Det gjelder marin sektor, reiseliv, maritim sektor, energi og miljø. I tillegg videreføres prioriteringene av mat, IKT, biologi og nye materialer i forrige forskningsmelding. En særskilt satsing på miljøteknologi skal videreutvikles, dertil kommer satsing på marin bio-prospektering som ledd i nordområdestrategien. Departementet vil vurdere hvordan internasjonalt forskningssamarbeid kan utnyttes til beste for næringslivet, og bl.a. vurdere mulige insentiver for å styrke virksomhetenes deltakelse i EU-forskningen.

Når det gjelder økonomiske og administrative konsekvenser av meldingen, vil Regjeringen i forbindelse med de årlige budsjettforslagene komme tilbake til forslag om konkretisering og iverksetting av de tiltakene som gir budsjettmessige utslag.