2.1 Sammendrag

I proposisjonen påpekes det at kommunesektoren har fått et betydelig inntektsløft under den sittende regjeringen. Fra 2005 til 2009 anslås realveksten i kommunesektorens samlede inntekter til i underkant av 32 mrd. 2009-kroner, tilsvarende 12 pst. Den reelle veksten i kommunesektorens frie inntekter anslås til om lag 15 mrd. kroner.

I 2010 legger Regjeringen opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på mellom 5 og 6 mrd. kroner i 2010. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i Revidert nasjonalbudsjett 2009.

Av veksten i samlede inntekter i legges det opp til at 4 mrd. kroner kommer som frie inntekter. Veksten i frie inntekter i 2010 kommer i tillegg til en styrking av de frie inntektene i 2009 etter saldert budsjett med 2,5 mrd. kroner. Dette inkluderer 1,2 mrd. kroner i økte frie inntekter i forbindelse med tiltakspakken og 1 mrd. kroner i vekst i kommunenes frie inntekter i revidert budsjett 2009. I tillegg er anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2009 oppjustert med 0,3 mrd. kroner i Revidert nasjonalbudsjett 2009. Forslaget til samlet vekst i de frie inntektene for 2010 i forhold til saldert budsjett 2009 er dermed 6,5 mrd. kroner.

Veksten i de frie inntektene må blant annet ses i sammenheng med at den demografiske utviklingen antas å medføre økte utgifter for kommunesektoren i 2010. Beregninger utført av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi indikerer at kommunesektoren kan få merutgifter i 2010 i størrelsesorden 1,5 mrd. kroner knyttet til den demografiske utviklingen.

Av veksten i frie inntekter på 4 mrd. kroner, skal 2,5 mrd. kroner gå til kommunene og 1,5 mrd. kroner til fylkeskommunene.

Veksten i de frie inntektene vil gi rom for en økning i midlene til øvrige riksveier som blir fylkesveier fra 1. januar 2010 på 1 mrd. kroner, en styrking av skoletilbudet og det kommunale barnevernet, og en oppfølging av Omsorgsplan 2015.

Kommunal- og regionaldepartementet foreslår at den samlede skjønnsrammen for 2010 blir satt til 2 091 mill. kroner. Av denne rammen fordeles 1 686 mill. kroner til kommunene, mens 405 mill. kroner går til fylkeskommunene.

Med de foreslåtte endringene utgjør skjønnstilskuddets basisramme 1 029 mill. kroner for kommunene og 341 mill. kroner for fylkeskommunene i 2010.

Kommuner og fylkeskommuner som fremdeles har høyere sats på arbeidsgiveravgiften enn de hadde før omleggingen i 2004, får kompensert differansen mellom den nye satsen og satsen i 2003. Samlet utgjør kompensasjonen i 2010 356 mill. kroner for kommunene og 64 mill. kroner for fylkeskommunene.

2010 er det siste året kommunene Åmot og Elverum mottar ekstraordinære skjønnsmidler, henholdsvis 1,0 mill. kroner og 0,5 mill. kroner.

I tillegg holder departementet igjen 107 mill. kroner til kommuner som får plutselig uforutsette utgifter i løpet av budsjettåret. Søknader om ekstraordinære skjønnsmidler går fortrinnsvis via fylkesmannen.

I behandlingen av statsbudsjettet for 2009 ble skjønnsrammen til kommunene utvidet med 100 mill. kroner til inntektssvake kommuner i Sør-Norge. Departementet foreslår å videreføre dette i 2010.

Innenfor skjønnsrammen ligger tilskudd til utviklings- og utredningsprosjekter.

Det er ved fastsettingen av skjønnsrammen for 2010 tatt høyde for at nye planlagte prosjekter vil kreve økte bevilgninger. Departementet foreslår at prosjektskjønnet økes til 93 mill. kroner i 2010. Bakgrunnen for økningen er forsøksprosjektet med elektronisk stemmegivning, e-valg.

2.2 Komiteens merknader

2.2.1 Inntektsrammer for 2010

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på mellom 5 og 6 mrd. kroner i 2010. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i Revidert nasjonalbudsjett 2009. Regjeringen legger opp til at 4 mrd. kroner skal komme som vekst i frie inntekter – 2,5 til kommunene og 1,5 til fylkeskommunene. Sammenlignet med saldert budsjett for 2009, legges det opp til en vekst i de frie inntektene på 6,5 mrd. kroner i 2010.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter Regjeringens forslag, og mener den veksten det legges opp til vil gi plass for en fortsatt utbygging av det kommunale tjenestetilbudet.

Komiteen er tilfreds med de endringer som er gjort i kommuneloven slik at kommuner som er særlig hardt rammet av finanskrisen, vil kunne fordele underskudd over en periode på inntil 10 år for å unngå store kutt i tjenestetilbudet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at det på tross av Regjeringens løfter om styrking av kommuneøkonomien, er velferdstilbudet i Kommune-Norge langt unna et tilfredsstillende nivå.

Disse medlemmer ser at KS opplyser at halvparten av kommunene hadde negativt netto driftsresultat i 2008, og at 73 pst. av kommunene fikk svekket netto driftsresultat fra 2007 til 2008. Disse medlemmer ser også at 51 pst. av kommunene hadde negativt driftsresultat i 2008, mot 28 pst. i 2007, og 20 pst. av kommunene hadde negativt netto driftsresultat begge årene. Disse medlemmer er bekymret og redd for at antall kommuner vil øke på ROBEK-listen.

Den negative økonomiske utviklingen i Kommune-Norge har resultert i at mange kommuner har foretatt omfattende kutt i investeringer i velferdstilbudet til innbyggerne. Det er ikke ventet noen endring i den demografiske utviklingen i 2010, og således ikke noe mindre press i 2010. Disse medlemmer mener med det at Regjeringens opplegg for kommuneøkonomien ikke vil gi rom for fortsatt utbygging av kommunalt tjenestetilbud.

Disse medlemmer ønsker å styrke kommunenes økonomi. Disse medlemmer viser til at KS mener at kommunesektoren trenger 7,5 mrd. kroner i økte frie inntekter i 2010 i forhold til statsbudsjettet for 2009, for å finansiere tjenester til en økende befolkning, møte behovene i skole og eldreomsorg, og satse på vedlikehold.

Disse medlemmer ønsker derfor å tilføre rundt 7,5 mrd. kroner mer til kommunene i 2010 enn det Regjeringen legger opp til. Og for å sikre at inntektsveksten anvendes til grunnleggende velferdstjenester, bør veksten øremerkes grunnleggende velferdstjenester.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2010 legge til grunn en styrking av kommunesektoren med 7,5 mrd. kroner i forhold for statsbudsjettet for 2009."

Disse medlemmer mener det særlig er behov for økt innsats innen eldreomsorgen. Disse medlemmer konstaterer at det fortsatt er langt frem til en eldreomsorg som skinner, og viser til sitt omfattende og helhetlige representantforslag i Dokument nr. 8:83 (2006–2007) med i alt 19 konkrete tiltak som bør gjennomføres, samt til merknader og forslag under punkt 13.2 i denne innstillingen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag for å gjennomføre en gradvis reduksjon av innslagspunktet for ressurskrevende tjenester ned mot 400 000 kroner."

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt forslag til statsbudsjett for 2010 vil ha et opplegg for kommunesektoren som vil gi sektoren en økonomisk handlefrihet på om lag samme nivå som regjeringen Stoltenberg II foreslår i denne proposisjonen. Høyre vil imidlertid gi kommunene større frihet og la dem beholde en større del av verdiskapingen lokalt. Disse medlemmer viser til sine merknader og forslag om dette i denne innstillingen.

Komiteens medlem Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti ønsker et kommuneopplegg som blant annet vil gi større økonomisk handlefrihet, økt lærertetthet i skolen og en bedre eldreomsorg. Dette innebærer at overføringen til kommunene bør styrkes med om lag 1 mrd. kroner utover Regjeringens opplegg for 2010.

Komiteens medlem fra Venstre viser til sin merknad om eldreomsorg i punkt 13.2 i innstillingen. Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2009 prioriterer en betydelig satsing på 1 000 nye sykehjemsplasser med en bevilgning på 624,4 mill. kroner under kap. 586 post 64. Denne satsingen vil videreføres også i 2010 og Venstre vil komme tilbake til de økonomiske prioriteringene i forslag til statsbudsjett for 2010.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at samlet er kommuneopplegget et nøkternt opplegg som gir grunnlag for å videreføre nivået fra 2009, men ingen reell økning:

Disse medlemmer viser til at av den reelle økningen til kommunene skal dette dekke styrking av skoletilbudet, styrking av barnevernet og omsorgsplan 2015. Samtidig mener KS at Barnehagereformen ikke er fullfinansiert. Det betyr at 2010-opplegget er en videreføring av 2009-nivået, og forbedringer i tjenestetilbudet må komme i form av bedre ressursutnyttelse.

2.2.2 Kommunenes frie inntekter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at Regjeringen peker på at veksten i de frie inntektene på 4 mrd. kroner i 2010 særlig må gå til å dekke økte utgifter til demografiske endringer med 1,5 mrd. kroner, økt bemanning og bedret kvalitet i det kommunale barnevernet, fortsatt oppfølging av Omsorgsplan 2015, fortsatt styrking av skolen bl.a. med flere lærere og annet fagpersonell i kjernefag i 1.–4. klassetrinn. 1 mrd. kroner av de frie inntektene vil gå til opprusting av de 17 200 kilometer øvrige riksveier som nå blir fylkesveier.

Komiteen har merket seg at de økte frie inntektene fra finanskrisepakken vinteren 2009 blir ført videre i 2010. Komiteen viser til at det er stor usikkerhet knyttet til virkningen av finanskrisen på kommunal sektor for begge disse år. Beregninger fra blant andre Statistisk sentralbyrå viser at sosialhjelpsutgiftene kan øke med flere hundre mill. kroner hvis arbeidsledigheten øker mye. Skatteinngangen kan reduseres ved økende arbeidsledighet. Det er grunn til å tro at utslagene av dette kan bli ulike fra kommune til kommune. Komiteen ber Regjeringen følge denne utviklingen nøye, og bidra med økte bevilgninger om nødvendig.

Komiteen viser til at KS støtter Oslo i at det fortsatt er underkompensasjon for de statlige barnevernsoppgaver som Oslo har ansvaret for. Komiteen ber om at dette spørsmål blir drøftet videre før det nye hovedstadstilskuddet blir endelig fastsatt ved framlegging av statsbudsjettet for 2010.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ser at Regjeringen forutsetter at veksten i frie inntekter gir rom for styrking av det kommunale barnevernet. Disse medlemmer påpeker at det fortsatt er en underkompensasjon for de statlige barnevernsoppgavene som Oslo har ansvaret for.

Disse medlemmer viser til at beregninger utført av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi, indikerer at kommunesektoren kan få merutgifter i 2010 i størrelsesorden 1,5 mrd. kroner knyttet til den demografiske utviklingen. Disse medlemmer konstaterer med det at de frie inntektene som Regjeringen legger opp til, ikke gir kommunene økt handlingsrom for å bedre standard og dekningsgrad, og dekker således knapt de 1,5 milliardene Regjeringen selv hevder må til for å dekke utgifter knyttet til den demografiske utviklingen dersom gjennomsnittskostnadene i tjenesteproduksjonen holdes konstant.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at det er behov for flerårig plan for kommuneøkonomien, og at dagens økonomiske ubalanse er et tydelig uttrykk for svakhetene i dagens styringssystem.

Disse medlemmer mener også at den kortsiktigheten i statens styring av kommunesektoren gjør kommuneøkonomien og tjenestetilbudet til innbyggerne uforutsigbart. Disse medlemmer mener det er urimelig at staten bare forholder seg til ett år om gangen, når kommunene pålegges å legge fireårsplaner.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i samarbeid med KS utarbeide et forslag til en flerårig plan for kommuneøkonomien, der økonomi og tjenestetilbudet til innbyggerne blir mer forutsigbart."

2.2.3 Rammefinansiering

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet på sikt ønsker å avvikle rammefinansieringssystemet, gjennom en kombinasjon av fri kommunal beskatningsrett og statlig stykkprisfinansiering av grunnleggende velferdstjenester basert på prinsippene om valgfrihet og at pengene fra det offentlige skal følge brukeren. Disse medlemmer vil videre understreke at gjennom stykkprisfinansieringen vil kommunenes rammefinansiering dekke færre oppgaver, og øke forutsigbarheten.

Inntil stykkpris har blitt innført, vil disse medlemmer forholde seg til det eksisterende rammefinansieringssystemet, og bidra til at dette systemet blir så rettferdig som mulig. Disse medlemmer går derfor inn for at kommunene skal få beholde en større andel av selskapsskatt og kommuneskatt generert i kommunen. Disse medlemmer vil likevel understreke at dette må skje etter at alle innbyggerne er sikret forsvarlige tjenester innen helse, omsorg, grunnskole, videregående utdanning samt sosiale tjenester. Disse medlemmer vil påpeke at det også er knyttet problemer til øremerking av midler til bestemte forhold, og ser derfor på øremerking kun som et skritt på veien mot full differensiert stykkprisfinansiering av sentrale velferdstjenester.

2.2.4 Innlemming av øremerkede tilskudd

Komiteen har merket seg at Regjeringen foreslår å innlemme tre øremerkede tilskudd i inntektsrammene for 2010, og at det henvises til den innlemmingsplan som ble lagt fram i Kommuneproposisjonen for 2008.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, støtter disse forslagene.

Flertallet viser til at midlene til fagskolene vil bli innarbeidet i budsjettet til fylkeskommunene fra 2010. Flertallet viser til at det er store variasjoner mellom fylkeskommunene når det gjelder fagskoletilbud. Flertallet vil understreke at ved innlemmelse i rammetilskuddet må en ved fordeling av rammen for 2010 legge til grunn forskjellene i tilbud.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er i utgangspunktet svært kritiske til innlemmingen av flere øremerkede tilskudd i det ordinære rammetilskuddet. Omleggingen av flere øremerkede tilskudd er ikke tilrådelig innenfor det inntektssystemet som finnes i dag. Argumentasjonen om at innlemmingen er basert på en antagelse om at lokale politikere vet best å prioritere, er svært betegnende, nettopp fordi de tiltakene som nå faller utenfor øremerking vil bli satt opp mot andre viktige men dessverre underfinansierte oppgaver. Det betyr at når det øremerkede tilskuddet overføres til rammefinansieringen, så må disse institusjonene konkurrere om kronene til andre viktige tilbud, med det resultat at ett av tilbudene vil tape kampen om kronene. Disse medlemmer konstaterer at dette allerede har skjedd i flere kommuner, og at den friheten Regjeringen har proklamert at kommunene nå får, er en fiktiv frihet.

2.2.5 Skattøre

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til at de kommunale og fylkeskommunale skattører fastsettes ved behandlingen av statsbudsjettet til høsten ut fra de framlagte forslag om vekst i de frie inntektene og at skatteandelen skal reduseres til 45 pst. av de samlede inntektene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til KS’ høring om inntektssystemet fra Sentralstyrets møte i januar 2008. Der uttaler et enstemmig Sentralstyre i KS følgende:

"For å sikre nødvendig lokal forankring mellom finansieringsgrunnlag, næringsutvikling og tjenesteproduksjon, bør skatteinntektene som andel av samlede inntekter ligge på om lag 50 pst."

Disse medlemmer viser til at dette var tilfelle i budsjettforslaget for regjeringen Bondevik II for 2006, men har blitt redusert av regjeringen Stoltenberg II hvert år. Nå går Regjeringen inn for å redusere målet til 45 pst. Disse medlemmer slutter seg til KS’ sentralstyrevedtak og forutsetter at Regjeringen fremmer et kommunalt skattøre som igjen bringer skatteinntektene som andel av inntektene i sektoren på om lag 50 pst.

På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer:

"Stortinget ber Regjeringen sikre nødvendig lokal sammenheng mellom finansieringsgrunnlaget, næringsutviklingen og tjenesteproduksjonen i kommunesektoren. I statsbudsjettet for 2010 må derfor skatteinntektene som andel av samlede inntekter ligge på om lag 50 pst., og Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til kommunalt skattøre som ivaretar denne målsettingen."

2.2.6 Skjønnsrammen for 2010

Komiteen har merket seg at kompensasjonen for økt arbeidsgiveravgift utgjør 420 mill. kroner av en samlet skjønnsramme som for 2010 foreslås satt til 2 091 mill. kroner. Basisrammen er foreslått satt til 1 370 mill. kroner, mot 1 706 mill. kroner for 2009. Komiteen støtter disse forslag og at basisrammen nå er redusert.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener at ordningen med tildeling av skjønnstilskudd må reduseres og heller innlemmes i den ordinære rammen til kommunene. Disse medlemmer er av den oppfatning at tilskudd til kommunene i større grad må være basert på objektive kriterier og mindre på ordninger som bl.a. skjønnstilskudd.