1. Regjeringens politikk for kommunesektoren
I proposisjonen slås det fast at Regjeringens mål er en sterk kommunal sektor som tar ansvar for sentrale velferdstjenester. Regjeringen ønsker fortsatt styrking av tjenestetilbudet og et sterkt fokus på fellesskapsløsninger. Dette betyr blant annet flere og bedre tjenester innen oppvekst, pleie og omsorg og utdanning.
Regjeringen vil at alle kommuner skal ha forutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere. Dette betyr at alle innbyggere skal ha tilgang på gode velferdstjenester uavhengig hvor i landet de er bosatt.
Regjeringen har arbeidet for å bedre kommunesektorens økonomiske situasjon, og sektoren har hatt sterk inntektsvekst. Samtidig som kommunesektoren har blitt tilført betydelige midler har aktiviteten i sektoren økt kraftig, og flere kommuner har en vanskelig økonomisk situasjon. For å motvirke innstramminger som kan ramme sysselsettingen og svekke tjenestetilbudet i en del kommuner, foreslår regjeringen å styrke kommuneøkonomien med ytterligere 1 mrd. kroner i 2009. Regjeringens økonomiske opplegg for kommunesektoren er nærmere omtalt i øvrige kapitler i innstillingen.
I St.meld. nr. 33 (2007–2008) understreker Regjeringen betydningen av det lokale selvstyret som en forutseting for et levende lokaldemokrati. En mer sentralisert styringsmodell med sterkere statlig styring, for eksempel gjennom stykkprisfinansiering, avvises.
Kommunal- og regionaldepartementet har siden høsten 2008 fremmet to odelstingsproposisjoner med forslag om lovendringer som skal legge forholdene til rette for en fortsatt tillitskapende forvaltning og en styrket etisk praksis i kommunesektoren.
Forvaltningsreformene som gjennomføres fra 1. januar 2010 innebærer en styrking av det regionale folkevalgte nivået ved at fylkeskommunene får tilført en rekke nye oppgaver. Det regionale folkestyret styrkes og forvaltningen blir mer effektiv og samordnet, etter Regjeringens vurdering.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Tore Hagebakken, Saera Khan, Inger Løite, Tom Strømstad Olsen og Arild Stokkan-Grande, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Åge Starheim og Ib Thomsen, fra Høyre, Kari Lise Holmberg og Bent Høie, fra Sosialistisk Venstreparti, Rolf Reikvam, fra Kristelig Folkeparti, Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Anna Ceselie Brustad Moe, og fra Venstre, Vera Lysklætt, viser til Regjeringens framlegg Kommuneproposisjonen 2010.
Komiteen viser til at kommunal sektor forvalter en stor del av fellesskapets ressurser og er en viktig arbeidsgiver, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og tjenestetilbyder. Kommunesektorens inntekter utgjør om lag 17 pst. av bruttonasjonalproduktet for Fastlands-Norge, og sektoren står for i underkant av 15 pst. av utførte timeverk i landet. Ifølge proposisjonen har disse andelene vært stabile de siste 7 år etter at sykehusene ble overført til staten. Komiteen vil understreke at gode og forutsigbare rammevilkår for kommunesektoren er viktig for landets utvikling, for utviklingen i lokalsamfunnene og for den enkelte innbyggers livskvalitet. Et godt tilbud innenfor basistjenester som barnehage, barnevern, skole, lokalt helsevesen og omsorgen for eldre og andre pleietrengende er etter komiteens mening helt nødvendig i et moderne velferdssamfunn.
Komiteen vil vise til at det er bred oppslutning om kommunesektorens viktige roller som grunnmur i det norske velferdssamfunnet, og vil understreke betydningen av kommuner og fylkeskommuner som arena for et sterkt lokaldemokrati.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at kommunene bør ha den nødvendige friheten til å legge til rette for vekst og velstandsøkning, og tar avstand fra de delene av Regjeringens politikk som går ut på å hindre utvikling og økonomisk vekst. Disse medlemmer har sett fordelene av konkurranse innen en rekke andre områder, og ser et stort potensial hvis kommunene på samme måte konkurrerer om å tiltrekke næringsliv og dyktige samfunnsborgere.
Disse medlemmer mener at lokal selvbestemmelse sikrer nærhet til beslutningene, medbestemmelse for innbyggerne og et levende demokrati. Disse medlemmer vil vise til at disse medlemmer ved behandlingen av regionsreformen i Innst. S. nr. 166 (2006–2007), jf. St.meld. nr. 12 (2006–2007), fremmet en rekke forslag om nye oppgaver til kommunene, samt forslag om overgang fra dagens trenivåmodell med stat, fylker og kommuner, til en mer effektiv forvaltningsmodell med de to nivåene stat og kommuner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke at disse medlemmer har et annet kommunalpolitisk utgangspunkt enn de andre partiene, og at kjernen i disse medlemmers kommunepolitikk er å øke enkeltmenneskets handlefrihet gjennom å begrense offentlige inngrep og restriksjoner. Det offentlige skal derfor ikke ta på seg oppgaver som enkeltpersoner, bedrifter eller private kan løse like godt eller bedre.
Disse medlemmer vil fremheve at kommunenes og lokaldemokratiets rolle er å sikre enkeltmennesket valgfrihet og mulighet til i størst mulig grad å påvirke beslutninger som angår dem selv. Samtidig ser disse medlemmer at det på grunn av blant annet stordriftsfordeler er hensiktsmessig at en del klart avgrensede offentlige oppgaver løses og finansieres av staten.
Komiteen mener at en god nok kommuneøkonomi i den enkelte kommune er helt avgjørende for at innbyggerne skal oppleve at de lokalt folkevalgte kan utvikle et tjenestetilbud som er tilpasset de lokale utfordringene.
Komiteen vil understreke at likeverdige tjenestetilbud i hele landet er viktig for å opprettholde bosettingsmønsteret og bidra til mindre sentralisering.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen vil fortsette sin satsing på kommunesektoren i 2010, og legger opp til en realvekst i de samlede inntektene på mellom 5 og 6 mrd. kroner målt fra oppdatert anslag på regnskap for 2009 i Revidert nasjonalbudsjett 2009. Dette kommer i tillegg til 32 mrd. kroner i økte inntekter i perioden 2005 til 2009. Sammenlignet med nivået i saldert budsjett for 2009, innebærer Regjeringens forslag en vekst i de frie inntektene på 6,5 mrd. kroner for 2010.
Flertallet har merket seg at Regjeringen i proposisjonen lister opp en rekke nye utfordringer og oppgaver for kommunene i de nærmeste år. Kommunesektoren vil få viktige oppgaver å gjennomføre innenfor en ny klima- og miljøpolitikk. Kommunehelsetjenesten skal styrkes og legges om med økt vekt på forebygging og folkehelse. Overføringen av oppgaver i kjølvannet av forvaltningsreformen vil bli krevende, ikke minst for fylkeskommunene som skal overta drift av størstedelen av dagens riksveier med tilhørende ferjesamband. Flertallet vil understreke at det vil kreves et fortsatt nært og godt samarbeid mellom de ulike forvaltningsnivåene når så betydelige flyttinger av oppgaver til det lokale og regionale nivået skal gjennomføres. Flertallet har merket seg at konsultasjonsordningen mellom staten og kommunesektoren nå blir evaluert med tanke på denne situasjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen Stoltenberg II har skapt en forventningskrise i Kommune-Norge. Gjennom media og i den politiske debatten skapes det et inntrykk av at Kommune-Norge har fått 32 mrd. kroner til å forbedre tjenestetilbudet. Det er feil. Landstinget i KS vedtok i 2008 en resolusjon om dette temaet. Der heter det:
"Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren er krevende. Inntektsøkningen de siste årene har i all hovedsak vært knyttet til nye oppgaver og samtidig har kostnadene økt gjennom renteøkninger, lønnsutviklingen og sterk vekst i byggekostnadene. I realiteten har kommunesektorens frie inntekter blitt redusert både i 2007 og 2008. Innbyggernes forventninger til dekningsgrader og kvalitet på tjenestene er økende. Derfor opplever kommunal sektor en ubalanse mellom innbyggernes forventinger, som i betydelig grad er skapt av sentrale myndigheter, og de lokale muligheter for å bygge ut tjenestetilbudet. Dette misforholdet utgjør et demokratisk problem."
Disse medlemmene slutter seg til denne beskrivelsen. Den bekreftes også av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi som i sin rapport fra april 2009 sier:
"Netto driftsresultat er utvalgets hovudindikator for mål på økonomisk balanse i kommunar og fylkeskommunar."
Utvalget sier videre:
"Rekneskapstala for 2008 indikerer at kommunane utenom Oslo samla sett hadde eit netto driftsresultat på -0,7 pst., ein sterk reduksjon frå 5,2 pst. i 2006 og 1,9 pst. i 2007."
Disse medlemmer viser til at et netto driftsresultat på ‑0,7 pst. er det dårligste siden en begynte å måle dette resultatet. Regjeringen Stoltenberg II overtok en kommunesektor i 2005 som var i balanse, hadde et netto driftsresultat over 3 pst. og som hadde kostnadene under kontroll. Disse medlemmer mener at de forventningene som ble skapt gjennom en for raskt vekst for sektorene i 2006, kombinert med innstramminger i 2007 og 2008, har skapt en situasjon der sektoren igjen er ute av balanse. Dette vil gå ut over sektorens muligheter for å vedlikeholde og investere i bygningsmassen og har skapt en forventningskrise i kommunesektoren.
Tall fra Revidert nasjonalbudsjett 2008 viser at regjeringen Stoltenberg II har prioritert kommunesektoren lavere enn regjeringen Bondevik II. I 2002–2005 utgjorde inntektene i kommunesektoren i pst. av BNP for Fastlands-Norge henholdsvis 17,1, 17,6, 17,2 og 17,1. Under Stoltenberg II har andelen gått ned fra 17,3 i 2006 til 16,9 i 2008. Den største nedgangen i antall ROBEK-kommuner skjedde i 2005, mens utviklingen snudde i 2008, og en ser igjen en økning i antall kommuner som kommer under økonomisk administrasjon.
Disse medlemmer viser til at Regjeringen bruker svært mange tall for å skape et inntrykk av at kommunesektoren er blitt satt i stand til å ha en kvalitet og kapasitetsøkning i løpet av perioden. Utfordringen med disse tallene er at de ikke tar hensyn til kostnadsutvikling, oppgaveendring og endringer i befolkningssammensetningen. For eksempel brukes årsverksveksten i pleie- og omsorgssektoren som et bevis for en kvalitetsheving i eldreomsorgen. I realiteten viser årsverksutviklingen at en har opprettholdt standarden fra 2005, fordi en har tatt høyde for utviklingen i antall eldre som har behov for pleie og den store økningen som det har vært for personer under 67 år som har behov for pleie.
Disse medlemmer viser i den sammenheng til svar på spørsmål nr. 1206 til kommunal- og regionalministeren. Der fremkommer utviklingen i kommunesektorens samlede inntekter fra og med 2002, korrigert for oppgaveendringer, endringer i innbyggertallet og alderssammensetning i faste priser. Statsråden skriver i svaret:
"Fra innbyggernes ståsted er utviklingen i de samlede inntektene mest interessant, siden nivået på kommunesektorens samlede inntekter sier noe om omfanget av de kommunale velferdstjenestene. Dersom kommunene har fått tilført nye oppgaver som følges av økte inntekter, innebærer dette en velferdsøkning hos befolkningen. Dersom inntektsveksten skyldes at oppgaver flyttes fra staten til kommunesektoren, øker ikke dette innbyggernes samlede tilbud av offentlige tjenester. Utvalget tar hensyn til dette ved å korrigere for oppgaveoverføringer, men ikke for helt nye oppgaver, når veksten i samlede inntekter beregnes."
Disse medlemmer viser til at statsråden sier at det ikke er mulig å gi et fullstendig bilde av veksten i perioden 2001–2005 fordi staten i 2002 overtok ansvaret for spesialisthelsetjenesten. Dermed blir sammenlikningen de tre siste årene for regjeringen Bondevik II, mot de tre første årene for regjeringen Stoltenberg II vanskelig. Ut fra tabellen i svaret vil veksten i de samlede inntektene for kommunesektoren være henholdsvis 4,7 pst. vekst i perioden 2002–2005 og 4,6 pst. vekst i perioden 2005–2008.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at kommunesektoren har hatt store utfordringer knyttet til kostnadsveksten. Den skyldes både mangelen på arbeidskraft og betydelige renteøkninger. Regjeringen har ikke vist evne til å ta inn over seg disse nye utfordringene som kommunesektoren står overfor. Høyre og Venstre har foreslått en økonomisk ramme for kommunesektoren i 2007, 2008 og 2009 som hadde gitt kommunene et økonomisk handlingsrom på linje med Regjeringens opplegg. Disse partienes alternativ innebærer at en større andel av inntektene hadde kommet gjennom at kommunene hadde fått beholdt en større andel av egne skatteinntekter. Men i motsetning til Regjeringens opplegg ville et samlet opplegg fra henholdsvis Høyre og Venstre ha betydd en jevnere vekst for sektoren, fortsatt fokus på effektivisering og fornying og forventninger til sektoren i samsvar med de økonomiske rammene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at Regjeringen i liten grad forholder seg til utgiftsveksten i kommunal sektor. Selv om inntektsveksten har vært på ca. 32 mrd. kroner i perioden 2005–2009, så har utgiftsveksten vært enda høyere og kan anslås til om lag 34 mrd. kroner. Senterpartiets ordfører på Østre Toten har regnet på forholdet mellom inntektsvekst og utgiftsvekst, og framførte resultatet på KS’ ordførerkonferanse i mai. For Østre Toten sin del var økningen i inntekter på 8 pst. i 2008 og økningen i utgifter på 11 pst. Med en slik utvikling er det forståelig at 2008 ble et av de svakeste årene målt i økonomisk resultat for kommunene på mange år.
Disse medlemmer viser til praksisen fra dagens regjering med at kommuner får tilskudd det første året et tiltak blir innført, men at Regjeringen deretter fjerner tilskuddet. Denne praksisen medfører at kommuner blir pålagt oppgaver som ikke er finansierte. Under regjeringen Stoltenberg II har kommuner og fylkeskommuner fått stadig flere lovpålagte oppgaver, uten at finansieringen følger med. Dette medfører at kommunene må kutte i sine øvrige ansvarsområder.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at Regjeringen har som mål at tjenestetilbudet i kommunene og fellesskapsløsningene fortsatt skal styrkes. Satsingen på kommunesektoren i denne stortingsperioden har til nå bidratt til at sysselsettingen har økt med mellom 30 000 og 35 000 årsverk. Ifølge proposisjonen har 38 400 flere barn fått barnehageplass siden 2005. I de kommunale omsorgstjenestene er personellinnsatsen økt med 12 500 årsverk i årene 2006, 2007 og 2008. For grunnskolesektoren var den samlede veksten i avtalte årsverk på om lag 5 200 i den samme perioden. Flertallet viser til den styrkingen som har skjedd med kommuneøkonomien i denne perioden, og at kommunene har utvidet tilbudene på de samme områdene som har blitt prioritert fra regjering og storting. Flertallet har også merket seg at kommunesektoren som helhet har styrket sin økonomiske situasjon i denne perioden. Det er nå 42 kommuner på den såkalte ROBEK-listen, mot 118 i 2004 og 47 i april 2008.
Flertallet har merket seg den dokumentasjon som er lagt fram bl.a. av KS om store forskjeller mellom kommunene i økonomisk resultat i 2008, og om variasjonene fra år til år for sektoren som helhet. Flertallet vil understreke viktigheten av langsiktighet og forutsigbarhet, og vise til at endringene i inntektssystemet for kommunene som ble vedtatt i 2009, vil bidra til dette. Det samlede økonomiske opplegget for 2009 og 2010 viser at Regjeringen legger opp til fortsatt styrking av den kommunale økonomien.
Flertallet vil vise til at den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter i perioden 2001–2005 var 19,6 mrd. kroner sammenlignet med 32 mrd. kroner i perioden 2005–2009 – jf. svar fra statsråd Magnhild Meltveit Kleppa på skriftlig spørsmål 1206 (2008–2009) fra Bent Høie. Ut fra disse tall ville primærkommunene hatt 10 mrd. kroner mindre i inntekter i 2009 om veksten hadde fortsatt som under regjeringen Bondevik II. Denne forskjellen utgjør om lag 20 pst. av brutto driftsutgifter i grunnskolen. Utregnet pr. innbygger er forskjellen i overkant av 2 000 kroner pr. innbygger. Flertallet konstaterer at kommunene med den samme inntektsutvikling som under den forrige regjeringen, ville vært i en umulig økonomisk situasjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er uenig i at Regjeringen har bedret kommunenes økonomiske situasjon. Disse medlemmer viser til at kommunene fikk et betydelig økonomisk løft i 2006, men at det siden den gang har gått nedover. Disse medlemmer viser til at dette blant annet skyldes at Regjeringen ved hvert eneste statsbudsjett og reviderte nasjonalbudsjett har bommet i sine anslag på kostnadsvekst og demografi.
Disse medlemmer viser til at KS har meldt om at 2008 var et rekordsvakt år for Kommune-Norge hvor over halvparten av landets kommuner hadde et negativt netto driftsresultat. KS har videre påpekt at veksten i frie inntekter ikke er i tråd med deres krav om en realvekst til kommunene på 7,5 mrd. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg til dette kravet. I kommuneproposisjonen fremgår det at kommunene vil få en realvekst på 5,3 mrd. kroner. Disse medlemmer registrerer at ettersom Regjeringen har regnet inn økningene som ble presentert i tiltakspakkene og revidert, så er den reelle økningen som Regjeringen legger frem i kommuneproposisjonen for kommunene på mellom 1 og 2 mrd. kroner.
Disse medlemmer mener at Regjeringens økonomiske opplegg for kommunene ikke i tilstrekkelig grad tar innover seg de utfordringer kommunene står overfor. Ikke bare mangler mange kommuner midler til nødvendig styrking av tjenestene i tråd med økende behov, mange kommuner har også foretatt store kutt i investeringer og velferdstilbudet til innbyggerne.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at veksten i antall årsverk i pleie- og omsorgssektoren i perioden 2004–2007 er 7 300 ifølge KS, hvilket er 2 200 færre enn Regjeringen oppgir. Disse medlemmer er kjent med at Regjeringen baserer seg på tall fra SSB som også omfatter sykemeldte og ansatte som er i fødselspermisjon, som betyr at tallet gir et skjevt bilde av det faktiske antallet ansatte som er arbeid i sektoren. Slik disse medlemmer ser det, gir tallene fra KS dermed en bedre indikasjon på den reelle personalsituasjonen i sektoren.
Disse medlemmer viser videre til Innst. S. nr. 150 (2006–2007) der representanter for Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti gikk inn for en forpliktende opptrappingsplan for omsorgstjenesten med konkrete måltall for å styrke tilbudet, samt vedtak om fremdriftsplan og bevilgninger. Disse medlemmer konstaterer at regjeringspartiene ikke støttet dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser videre til disse partienes alternative budsjett for perioden 2007–2009 der det er foreslått å styrke rekruttering av fagpersonell som leger og sykepleiere, blant annet gjennom tilskudd til utjevnning av lønnsforskjeller mellom kommune og spesialisthelsetjenesten, samt en kompetansepott som omfatter sykepleiere. Det er også foreslått flere kvalifiseringstiltak for ufaglærte, samt økt støtte til forskning og fagutvikling i omsorgssektoren. Videre viser disse medlemmer til at Høyre og Venstre også har gått inn for å utvikle flere desentraliserte tilbud i spesialisthelsetjenesten som kan understøtte den kommunale helse- og omsorgstjenesten, eksempelvis i form av ambulerende team.
På bakgrunn av omfattende dokumentasjon på svikt i tilbudet om habilitering og rehabilitering både i kommuner og helseforetak har representanter for Høyre ved to anledninger i inneværende periode fremmet forslag om en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering. Dette vil bidra til at mennesker som er rammet av skade, sykdom eller funksjonsnedsettelse får bedre mulighet for å mestre hverdag og jobb. Disse medlemmer konstaterer at regjeringspartiene har stemt ned forslaget, og at regjeringen Stoltenberg heller ikke har gått inn for økte bevilgninger til dette formålet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at finanskrisen har gitt økonomiske tap for mange kommuner. Flertallet vil peke på at en stor og økonomisk solid kommunal sektor er positivt med tanke på å unngå de store tap av arbeidsplasser og velferdstjenester som følge av finanskrisen. Regjeringen har i betydelig grad brukt kommunesektoren som et redskap for å bidra til midlertidig sysselsetting som samtidig gir stor verdiskaping. I alt fikk kommunesektoren 6,4 mrd. kroner av vinterens tiltakspakke for bl.a. vedlikehold og opprusting av bygninger og infrastruktur.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det i kommuneproposisjonen er lagt til grunn at skatteinngangen til kommune skal øke med 300 mill. kroner. Disse medlemmer mener det er stor usikkerhet knyttet til resultatet i 2010 på grunn av utviklingen i norsk økonomi. Disse medlemmer ser at finanskrisen gir økt usikkerhet i kommunene, og at den negative utviklingen i sysselsetting vil gi store utslag på skatt og sosialhjelpsutgiftene. Disse medlemmer mener også det vil være en stor usikkerhet om skatteoppgjøret i november 2009 pga. verditap skatteytere har realisert i 2009. Disse medlemmer mener at prioritering av økonomisk handlefrihet i kommunene er viktig for å kunne håndtere negative overraskelser.
Disse medlemmer mener det er betydelige utfordringer i kommunesektoren knyttet til dagens økonomiske situasjon. Disse medlemmer ser at konjunkturnedgangen svekker arbeidsmarkedet, og sikkerhet om utvikling i sysselsetting kan få store utslag på skatt og sosialhjelpsutgifter lokalt. Disse medlemmer ser også at arbeidsledigheten kan øke til over 120 000 ledige i 2010 og kan på lang sikt øke kommunenes kostnader til sosialhjelp med 1,2 mrd. kroner. Disse medlemmer mener at mange kommuner nå må justere opp kostnadene, og ifølge KS' budsjettundersøkelse har ikke kommunene budsjettert med økte sosialhjelpsutgifter for 2009.
Regjeringen innførte i 2007 Kvalifiseringsprogrammet som har som hovedmål å redusere bruken av sosialhjelp. I kommuneproposisjonen er det varslet at kompensasjonen som er tildelt kommunene skal innlemmes i rammetilskuddet til kommunene fra 2011. Disse medlemmer frykter at dette vil innebære et lavere tilskudd til kommunene og et dårlig Kvalifiseringsprogram i krisetider.
Disse medlemmer viser videre til Fremskrittspartiet alternative tiltakspakke hvor det er foreslått omfattende tiltak overfor kommunesektoren med henholdsvis 3 mrd. kroner til å redusere vedlikeholdsetterslepet i kommunesektoren, og 1 mrd. kroner til å redusere vedlikeholdsetterslepet i grunnskole og videregående skole. Fremskrittspartiet foreslo også å øke investeringstakten i kommunesektoren med henholdsvis 1,5 mrd. kroner øremerket til nye investeringer i kommunesektoren og 1,5 mrd. kroner til styrking av investeringstilskuddet til omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Disse medlemmer mener forslagene vil sikre oppdrag til lokale entreprenører, noe som betyr sikrere arbeidsplasser. Samtidig vil en oppgradering av kommunale bygg og skoler øke bygningenes verdi.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre vil uttrykke skepsis til Regjeringens manglende tiltak for effektivisering og modernisering i kommunesektoren. Disse medlemmer mener at utover Kvalitetskommuneprogrammet har Regjeringens arbeid med fornying i kommunesektoren stoppet opp. Kommunene er nå inne i et tøft arbeid med omstilling og effektivisering for å få utgiftene i samsvar med inntektsnivået. Hvis ikke kommunene i dette arbeidet får muligheter til å omstille og effektivisere for å få mer igjen for pengene, blir konsekvensene reduksjoner i tjenestetilbudet og redusert kvalitet. Disse medlemmer mener at kommunene ikke får den tilstrekkelige drahjelpen av Regjeringen i omstillingsarbeidet. Regjeringen gjør tvert imot arbeidet vanskeligere ved å fremstille situasjonen i Kommune-Norge helt annerledes enn det som er tilfellet og ved stadig å komme med nye løfter på vegne av kommunene uten at det følger med mer penger.
Disse medlemmer vil påpeke at en effektivisering på 1 pst. i kommunesektoren vil frigjøre om lag 2,4 mrd. kroner, som kan benyttes til enda bedre tjenester.