7. Arbeidsgivarpolitikk og leiing
Fornyings- og administrasjonsdepartementet har ansvaret for den overordna arbeidsgivarpolitikken i staten og for felles tiltak som gjeld alle statlege verksemder og tilsette. Departementet er ansvarleg for å utvikle arbeidsgivarpolitiske strategiar, gi dei lokale arbeidsgivarane gode verkemiddel i utøvinga av arbeidsgivarpolitikken sin, vere rådgivar for verksemdene og innhente erfaringar med korleis sentralt utforma ordningar fungerer.
I overkant av 137 000 tilsette får løns- og arbeidsvilkåra sine fastsette etter hovudtariffavtalen i staten.
Forvaltninga si rolle som utøvande apparat for regjeringa set særskilde krav til dei tilsette og til leiarskapen i staten. Plattform for leiing i staten frå 2008 slår fast at leiarane skal forvalte og utvikle ressursane til fellesskapet, vere ein reiskap for folkevalde styresmakter, samarbeide på tvers av verksemder og sektorar og skape attraktive arbeidsplassar. Derfor må staten ha ein god og samordna arbeidsgivarpolitikk. Statlege verksemder har ulike oppgåver, ansvar, storleik og samansetning av arbeidsstokken. Den statlege arbeidsgivarpolitikken må spegle dette. Verksemdene må utvikle arbeidsgivarpolitikken i pakt med dei overordna verdiane og rammene som gjeld for staten.
Regjeringa vil i arbeidsgivarpolitikken leggje vekt på
Leiing: Leiarane i staten skal medverke til å nå politiske mål og til å utvikle ein sterk og effektiv offentleg sektor. Dei skal vere pådrivarar for å oppnå gode resultat på sine eigne ansvarsområde og på tvers av sektorar og nivå.Leiarane har ansvar for å fordele oppgåver og utnytte ressursar effektivt. Det krev at dei er tydelege, har vilje til å prioritere og har handlekraft, slik at avgrensa ressursar vert brukte målretta. Leiarane skal synleggjere forvaltningsverdiane og setje dei ut i livet, leggje til rette for medråderett og medverknad frå dei tilsette og arbeide for god medarbeidarskap i staten. Plattform for leiing i staten skal liggje til grunn for all leiarskap og arbeid med å utvikle leiarskapen i staten. Departementet er oppteke av å utvikle gode rammevilkår for rekruttering og oppfølging av leiarar. Erfaringa viser at åremål kan vere eit godt verkemiddel for å sikre rotasjon i toppleiarstillingane og for at toppleiarar ikkje vert sitjande for lenge. Av omsyn til kontinuiteten må åremålsperioden likevel ikkje vere for kort. Departementet vil gå gjennom åremålsordningane med sikte på ei harmonisering av åremålsperiodane til seks år.
Medråderett og medarbeidarskap: Leiarane og medarbeidarane har saman eit ansvar for utviklinga av arbeidsplassen sin, for at verksemda når måla sine, og for at kvar enkelt får teke i bruk kunnskapen sin. Ut frå lov- og avtaleverket, plattforma for leiing, etiske retningsliner og andre overordna føringar skal verksemdene utforme ein lokal arbeidsgivar- og leiarpolitikk som gir dei tilsette medråderett gjennom organisasjonane, individuell medverknad og som fremmar god medarbeidarskap. Regjeringa har sett ned eit offentleg utval som skal vurdere dei ulike reglane for medverknad og medråderett i arbeidslivet og kome med framlegg til korleis ordningane kan utviklast vidare.
Rekruttering av kompetente og motiverte medarbeidarar: Statsforvaltninga er avhengig av å trekkje til seg og halde på kompetente og engasjerte medarbeidarar. Statlege arbeidsplassar skal vere prega av ordna og trygge arbeidstilhøve. Staten skal by på utfordrande arbeidsoppgåver, gode og fleksible arbeidsordningar og ein konkurransedyktig personalpolitikk. Innafor kollektive ordningar og avtalar skal arbeidsgivarpolitikken leggje til rette for individuelle tilpassingar slik at dei tilsette kan utføre arbeidet sitt på ein god måte i alle livsfasar og livssituasjonar. Staten har eit særleg ansvar for å gå føre og synleggjere at mangfald er mogleg og verdfullt.
Kompetanseutvikling og livslang læring: Kompetansepolitikken skal ha som mål å auke erfaringsgrunnlaget, tilføre nye faglege perspektiv og oppdatere kunnskapen hos dei tilsette. Tilbod om kompetanseutvikling for leiarar i staten skal gjere kvar enkelt til ein betre leiar og styrkje den felles leiarskapen i verksemdene. Statleg arbeidsgivarpolitikk skal leggje til rette for og oppmuntre dei tilsette og leiarane til å ta ansvar for eiga læring, jobbutvikling og jobbframtid. Kompetanseutvikling vert ei av dei viktigaste oppgåvene innafor arbeidsgivarpolitikken i tida som kjem.
Komiteen merker seg at meldingen flere steder omtaler forvaltningen og de ansatte kunnskap og kompetanse, i boks 2.4 omtales innovasjon i offentlig sektor. Komiteen mener det er riktig å omtale storparten av offentlig sektor som ulike kompetanseorganisasjoner, hvor den viktigste kapitalen i organisasjonen er de ansattes kompetanse. Det er viktig at denne kompetanse kan bli utnyttet til organisasjonens og brukernes beste. Det må bety at det åpnes for fleksibilitet og medvirkning i videreutvikling av organisasjonsenhetene. De ansatte bør brukes som ressurs for å løse organisasjonens oppgaver på en enda bedre måter. Ved å videreutvikle kompetanse og satse på innovasjon, kan offentlig sektor bli kompetente innkjøpere med motekspertise til leverandørene. Slik kan kostnader reduseres. Dette er mulig ved å prioritere kunnskap, faglige vurderinger og gjensidig læring.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at også innenfor enkelte statlige virksomheter er det utviklet interne bestiller-/utførerfunksjoner. Innenfor en ramme av kompetanse bør styringsprinsippet være at ulike enheter kan samarbeide om felles mål, at ideer fremkommer til diskusjon og avgjørelse, fremfor et rigid og hierarkisk system hvor avstanden mellom den som bestiller og den som utfører innenfor statlige virksomheter er for stor. Kunnskap, faglige vurderinger og gjensidig læring skal tillegges avgjørende vekt, fremfor å vektlegge intern konkurranse som et mål i seg selv.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at det ikke bør være begrensninger med hensyn til hvilke lederstillinger som kan besettes på åremål. Disse medlemmer mener det må være opp til de enkelte å fastsette hva som ligger i ledende administrative stillinger. Disse medlemmer mener at åremålsperioden skal være på minimum ett år, og maksimalt på seks år. Disse medlemmer mener det kan være mulig å forlenge åremålsperioden med tre år om gangen dersom både arbeidsgiver og den åremålsansatte er enige om det.
Disse medlemmer mener åremålsansettelse åpner for administrativ fornyelse og jobbrotasjon og gir mulighet til å tilpasse den administrative strukturen etter behov. Disse medlemmer mener også at det er store variasjoner med hensyn til hvordan de enkelte er organisert, så å ansette på åremål i kommunal sektor må derfor til en viss grad bli en skjønnsmessig vurdering i kommunene og fylkeskommunene.