4. Ei forvaltning for fellesskapet
Regjeringa ønskjer ei forvaltning som har evne til å fremme fellesløysingar og aktiv involvering av innbyggjarane. Forvaltninga skal bry seg om kvar enkelt, tene fellesskapet og løyse oppgåver på ein effektiv og fagleg forsvarleg måte.
Ei brukarretta og open forvaltning: Offentlege verksemder skal møte folk, organisasjonar og næringsliv med respekt. Forvaltninga skal leggje vekt på kvalitet, lett tilgjenge, rettferd og økonomisk effektivitet. Dette er grunnleggjande for at innbyggjarane kan ha tillit til styresmaktene og vilje til å medverke til fellesskapet.
Forholdet mellom staten og innbyggjarane er regulert gjennom prosessar der det er andre rammer enn i marknaden for fordeling av gode og byrder, rettar og plikter. Miljø, tryggleik og andre fellesinteresser kan krevje at forvaltninga set grenser for kva enkeltmenneske eller næringsliv kan gjere. Lik tilgang til viktige fellesgode og ei god fordeling må ofte setjast framfor det å kunne velje mellom ulike tilbydarar, som i ein marknad.
Forvaltninga skal fremme samordning og heilskapstenking på tvers av sektorområda. Innbyggjarane skal ikkje oppleve eit uoversiktleg og ukoordinert offentleg apparat. Møtet med det offentlege skal vere enkelt og greitt. Forvaltninga skal vere open og gi relevant informasjon til rett tid i eit enkelt og forståeleg språk. Dialogen med innbyggjarar og næringsliv skal skje via elektroniske kanalar der det er mogleg og føremålstenleg. Dette skal ikkje erstatte personleg kontakt om brukarane ønskjer det.
Fornyings- og administrasjonsdepartementet har mellom anna bede Servicesenteret for departementa (DSS) om å utvikle regjeringa.no og i større grad leggje til rette for deling og tovegs kommunikasjon.
Alle statlege verksemder som rettar seg mot publikum, skal gjennomføre brukarundersøkingar. Forvaltninga må i større grad sjå på innbyggjarane som aktive medspelarar og hente inspirasjon frå den delings- og deltakarkulturen som ulike nettsamfunn utviklar.
Den nye offentleglova, som vart vedteken i 2006 og sett i kraft frå 1. januar 2009, er eit viktig bidrag til å gjere offentleg verksemd meir open og gjennomsiktig.
Ei forvalting for rettstryggleik: Forvaltninga skal kjenne til dei rettane folk har, og sørgje for forsvarleg og rask sakshandsaming. Som tenesteytar skal forvaltninga sikre innbyggjarane best mogleg tenester på ein effektiv måte. Forvaltningslova set krav til sakshandsaminga i forvaltninga og er dermed det viktigaste normgrunnlaget for rettstryggleiken i det forvaltninga gjer. I tillegg gjeld ulovfesta reglar for korleis forvaltninga skal opptre.
Sentrale forvaltningsrettslege prinsipp og rettstryggleiksprinsipp samspelar med prinsippa om personvernet. Ønsket om ei effektiv og open forvaltning kan likevel utfordre personvernet.
Omsynet til personvern må tidleg med i vurderinga av reformer og tiltak.
Utgreiinga frå Personvernkommisjonen, Individ og integritet: Personvern i det digitale samfunnet (NOU 2009:1), foreslår generelt å styrkje omsynet til personvern i samfunnet og har ei rekkje konkrete forslag til tiltak på fleire sektorar. Utgreiinga vert no send på høyring, og Fornyings- og administrasjonsdepartementet vil gå vidare med dette arbeidet.
Som ledd i etterkontrollen av lova tek Justisdepartementet sikte på å sende eit notat om endringar av personopplysningslova ut på høyring i løpet av 2009.
Gode reglar som er lette å følgje: Lover og reglar er blant dei viktigaste verkemidla i styringa av samfunnsutviklinga. Reglane må vere utforma slik at dei gir det resultatet dei er meinte å ha, og slik at dei er enkle å forstå for dei som skal følgje dei. Forenkling av regelverket er derfor ei viktig politisk oppgåve, som forvaltninga skal prioritere. Nytt regelverk skal vere så enkelt og treffsikkert som mogleg, vere utforma teknologinøytralt og slik at det legg til rette for bruk av IKT i sakshandsaminga. Regelverk som har verka ei stund, bør vurderast med tanke på kor godt det fungerer.
Kommunesektoren vert i stor grad styrt av statlege reguleringar. Ei god og effektiv regulering av kommunane er derfor viktig for den samla verdiskapinga i offentleg sektor. Kommunal- og regionaldepartementet har laga eigne retningsliner for statlege regelverk som er retta mot kommunesektoren. Retningslinene legg vekt på at staten må gi kommunane reell avgjerdsmakt og handlerom slik at dei kan finne kostnadseffektive og gode løysingar tilpassa lokale forhold og sine eigne innbyggjarar. Omsynet til lokaldemokratiet skal vege tungt, og berre viktige nasjonale omsyn kan rettferdiggjere statlege inngrep og reglar.
Det er ei utfordring for alle statlege verksemder å finne nye måtar å involvere innbyggjarane på gjennom dei digitale media.
Komiteen har merket seg at meldingen bruker begrepet brukerretting. Dette er ikke noe innarbeidet begrep i befolkningen, og begrepet brukes i meldingen om det at brukernes behov innvirker på utformingen av innholdet i tjenestene og omfanget av tjenestetilbudet. Komiteen merker seg at begrepet brukermedvirkning er et innarbeidet begrep, og meldingen bruker begrepet om tiltak og ordninger der brukerne er mer aktivt med på utformingen av tjenestene, enten enkeltvis eller ved at brukergrupper er representert i fora som har innvirkning på hvordan tjenestene blir utformet og prioritert. Komiteen vil understreke at for brukere som er overlatt til en god forvaltning for å få dekket grunnleggende behov i faser av livet, eller hele livet, vil behovet for brukermedvirkning og brukerinnflytelse være stort. Den tilnærmingen forvaltningen har til brukermedvirkning vil innvirke på opplevelsen av makt/avmakt og selvstendighet/avhengighet. Komiteen registrerer at mange brukere organiserer seg i bruker- og interesseorganisasjoner for å kunne delta i slike beslutningsprosesser. Slik organisering er positiv for å kunne skape arenaer for dialog mellom brukerne og forvaltningen.
Komiteen vil påpeke nødvendigheten av at det er felles forståelse av de begreper som benyttes i strategi- og policydokumenter. Det er derfor viktig å presisere begrepsbruken og løfte området brukermedvirkning i forvaltningen. I samarbeid med brukerorganisasjonene må Regjeringen drøfte hvilke tiltak som må til for å bedre brukermedvirkningen i forvaltningen, herunder om det er ønskelig med en egen norsk veileder på området.
Komiteen er positiv til tiltak for et digitalt kompetanseløft, men vil likevel understreke at kontakten med forvaltningen ikke ensidig må være avhengig av slik kompetanse. Inntil alle har tilstrekkelig tilgang til digitale verktøy og tilstrekkelig kompetanse må det også være andre arenaer for bistand og kontakt.
Komiteen vil understreke at forvaltningen må være åpen blant annet for å gi befolkningen mulighet til å delta i prosessen fram mot endringer. Derfor er det viktig at informasjon om endringsprosesser kommer ut mest mulig samlet. Dette vil gjøre det enklere for personer og organisasjoner å foreta en helhetsvurdering av forslagene.
Komiteen vil understreke at staten er en viktig premissleverandør for næringslivets virksomhet og konkurranseevne. Et viktig konkurransefortrinn for næringslivet er en offentlig sektor som er effektiv og enkel å forholde seg til. Dette krever god og tett dialog mellom statsetatene og andre offentlig etater på tvers av sektorgrenser og forvaltningsnivåer slik at alle trekker i samme retning. Like viktig er det at det er en tett og god dialog mellom stat og næringsliv. Komiteen viser i den forbindelse til at det er etablert prosjekter for å fremme tettere samarbeid og dialog mellom stat og næringsliv i Vestfold, Østfold, Buskerud og Oppland.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener at kommunesektoren i for stor grad blir styrt av statlige reguleringer. Disse medlemmer vektlegger det lokale selvstyret og mener det er viktig med en politikk som tilrettelegger og stimulerer det lokale næringslivet. Dette vil være best for den samlede verdiskapningen i landet. Disse medlemmer vil ha større og mer robuste kommuner som kan tilby gode tjenester. Disse medlemmer er kjent med at mange kommuner sliter med å skaffe kompetent arbeidskraft til helt sentrale velferdstjenester som barnevern og omsorg. Derfor vil sammenslåing av kommuner i mange tilfeller kunne gi et bedre tilbud til innbyggerne. Disse medlemmer mener at flere oppgaver bør løses lokalt fremfor av en fylkeskommune eller av staten. Disse medlemmer erkjenner at nye oppgaver til kommunen vil kreve større og sterkere kommuner. Det gir stordriftsfordeler i tjenesteproduksjon, bidrar til større fagmiljøer som det er lettere å rekruttere til, det hindrer fraflytting og ikke minst frigjør det arbeidskraft til andre viktige oppgaver innen tjenesteyting og til lokalt næringsliv som har behov for ansatte. Disse medlemmer mener det bør brukes økonomiske incitamenter for å motivere kommunene til å slå seg sammen.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at antall kommuner i Norge med fordel kan reduseres. Vi har 430 kommuner i Norge og ca. en tredjedel av dem har mindre enn 3 000 innbyggere. Men det er ikke nødvendigvis noen automatikk i at alle kommuner med lite innbyggertall er mest tjent med å slå seg sammen. Det finnes mange eksempler på småkommuner som har gode velferdstjenester og høy tilfredshet. Kommuneinndelingen har de siste 10 årene ligget mer eller mindre fast. Samtidig har kommunene i samme periode fått ansvar for flere spesialiserte og ressurskrevende tjenester. Dersom kommunene i fremtiden skal kunne ivareta et like tungt ansvar for velferden til sine innbyggere, og samtidig ivareta generalistkommuneprinsippet, er det formålstjenlig med noen endringer i kommunestrukturen. Dette medlem mener at frivillighetslinjen bør videreføres, men det trengs sterkere og positive incentiver til sammenslåing.
På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen bruke økonomiske incentiver for å stimulere kommuner til å slå seg sammen."
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil påpeke at helseforetakene kan samordne mer. Disse medlemmer er kjent med Regjeringens arbeid med en samordningsreform og har forventninger om at reformen griper fatt i helt grunnleggende problem innen sektoren. Disse medlemmer vil peke på at kravene til flere og bedre helsetjenester er økende. Det er ikke tilstrekkelig å øke bevilgningene, det er også behov for bedre organisering. Disse medlemmer vil effektivisere helsetjenesten betydelig. Dette innebærer ikke at de ansatte skal løpe raskere, men at administrasjon og støttefunksjoner organiseres bedre slik at det blir mer tid til pasientene og mer ressurser til god medisinsk behandling. Disse medlemmer viser til at i landsomfattende undersøkelser forteller pasientene at de er veldig fornøyde med helsepersonellet, men mindre fornøyde med organiseringen av helsetilbudet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at det i dagens organisering av helsetjenestene er for mye byråkrati. De regionale helseforetakene er et fordyrende og unødvendig mellomledd mellom staten og de lokale helseforetakene (sykehusene).
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener de regionale helseforetakene må avvikles for å sikre et mer likeverdig helsetilbud i hele landet.
På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem en reform som innbærer at de regionale helseforetakene legges ned og at ressurser og makt flyttes til de lokale helseforetakene."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at en nedleggelse av de regionale helseforetakene vil være en viktig forutsetning for å få likeverdige helsetjenester i hele Norge. De regionale helseforetakene bør erstattes med et statlig sykehusdirektorat som blant annet bør ha koordineringsansvar og tilretteleggingsfunksjoner. Dette vil, slik disse medlemmer ser det, føre til økt samhandling mellom ulike helse- og omsorgstjenester i Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener at det bør vedtas klare målbare målsettinger om bedre åpningstider i offentlig sektor. Dette fordi offentlig sektor er til for å yte service til innbyggerne, og ikke omvendt. Disse medlemmer mener at åpningstiden til offentlige kontorer må være tilpasset et moderne arbeids- og familieliv. Disse medlemmer mener dessuten at service overfor den yrkesaktive delen av befolkningen bør prioriteres høyere, og dette innebærer etter disse medlemmers mening en kombinasjon av bedrede åpningstider samt digitalisering av offentlig tjenesteyting.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen etablere følgende målsettinger for bedre åpningstider i offentlig sektor som skal være gjennomført før 2010:
1. Statlige kontorer med stor publikumspågang skal være åpne til kl. 1800 på hverdager og i noen tilfeller på lørdager. Eksempler: trafikkstasjoner, Skatteetaten, Arbeidstilsynet, passhenvendelser, toll- og avgiftsetaten.
2. Alle statlige kontorer med publikumshenvendelser skal i løpet av denne stortingsperioden ha løsninger for telefonbetjening fram til kl. 1800 på hverdager og fra kl. 1000 til kl. 1400 på lørdager. Eksempler: Husbanken, Statens lånekasse for utdanning, Brønnøysundregistrene, Fylkesmannen, Statens forurensningstilsyn, Arbeidstilsynet."