Vedlegg 4
Det vises til brev av 20. januar 2009 vedrørende ovennevnte. Nedenfor besvares spørsmålene.
"1. Uniteam kan etter snart to år med et såkalt "ikke-normalisert forhold" til Forsvarsdepartementet og utestengelse fra et enekundemarked være såpass svekket ved inngangen til den generelle økonomiske krisen at gruppen ikke kan unngå en konkurs. Det er ikke unaturlig å tenke at tap av vesentlig omsetning i et enekundemarked er dramatisk for en bedrift. Har Forsvarsdepartementet vurdert om det vil være til statens beste og i tråd med Regjeringens varslede kamp for lavest mulig arbeidsledighet å risikere konkurs før skyldspørsmålet er avgjort?"
Innledningsvis finner jeg grunn til å presisere at det ikke eksisterer noe "enekundemarked" for Uniteam. Det norske forsvaret er ikke firmaets eneste kunde.
Når det gjelder selve spørsmålet, er dette knyttet til fravær av en avgjørelse av "skyldspørsmålet." Jeg legger til grunn at komiteen da sikter til det strafferettslige skyldbegrep. Til dette vil jeg understreke at anskaffelsesreglene på ingen måte stiller som krav for avvisning at det foreligger en rettskraftig straffedom. Forsvarssektoren søker å etterleve anskaffelsesregelverket lojalt i denne saken. Departementet legger til grunn at bestemmelsene er ment å bidra til et ryddig og etisk forsvarlig forhold mellom kunde og leverandør, noe vi har opptrådt i henhold til.
Som understreket i mitt forrige brev til komiteen i sakens anledning, er det uheldig hvis det ikke-normaliserte forholdet får konsekvenser for den enkelte arbeidstaker som ikke har vært implisert i forholdene i de berørte selskapene. Det er imidlertid ledelsen i selskapet som er ansvarlig for situasjonen som er oppstått. På generelt grunnlag kan det heller ikke være slik at statlige organer bør unnlate å reagere overfor selskaper som begår kritikkverdige handlinger, med den svært uheldige signaleffekt og de økonomiske virkninger dette vil medføre. Regjeringen har for øvrig satt i verk nødvendige tiltak for å motvirke finanskrisen. Dette er tiltak som hele det norske næringsliv vil nyte godt av. Arbeidet for å fremme etikk i offentlige anskaffelser kan gjøres uten motstrid med krisetiltak i forhold til finanskrisen. Det er for denne regjeringen viktig å kunne gjøre begge deler.
"2. Hva mener egentlig Forsvarsdepartementet med sin påstand om at "nåværende ikke-normaliserte forretningsforhold til Uniteam-gruppen og enkelte andre leverandører har aldri hatt til hensikt å automatiske utestenge noen selskaper" når slik automatisk utestengning, uten forsøk på oppklaring av misforståelser og dialog, har vært gjenstand for Uniteam-gruppen?"
Jeg vil først understreke at det ikke medfører riktighet at det ikke har vært dialog mellom departementet og Uniteam-gruppen. Vi har mottatt flere brev fra gruppen hvor de har fått tilkjennegitt sine synspunkter, samt at det har blitt avholdt et møte mellom Uniteam og departementet. Det vises for øvrig til mitt svar i forrige brev hvor jeg bemerket at avvisning skjer etter en konkret vurdering fra sak til sak hvor det blir hensyntatt forhold av driftsmessig, operativ eller sikkerhetsmessig art.
"3. Forsvarsdepartementet skriver at ansvaret for konsekvenser for de ansatte som følge av det ikke-normaliserte forholdet hviler på selskapets ledelse, mens ledelsen selv mener å ha handlet korrekt. Er det slik å forstå at Forsvarsdepartementet behandler og vurderer Uniteam som dømt, før selskapet og de siktede har fått en rettslig mulighet til å forsvare seg?"
Det kreves ikke domfellelse i forhold til straffeloven for å kunne avvise en leverandør etter anskaffelsesregelverket. Uniteam har en rettslig mulighet til å bringe saken inn for Klageorganet for offentlige anskaffelser (KOFA) dersom de mener at de blir avvist fra anbudskonkurranser på sviktende grunnlag. Det registreres at Uniteam så langt ikke har benyttet seg av sin mulighet til å klage til KOFA på den behandlingen de har fått av departementet. Jeg viser for øvrig til ovenstående svar.
"4. Det vises til spørsmål 3 i kontroll- og konstitusjonskomiteens brev av 3. desember 2008, som statsråden ikke finner det riktig å besvare fordi det berører aspekter som kan være relevant i den pågående etterforskningen. Da spørsmålet kun omfatter om et etterprøvbart faktaforhold, vil komiteen på nytt be om at disse faktaforhold opplyses til komiteen, eller at komiteen får opplyst hvilken lovhjemmel statråden vil påberope seg for å ikke avgi de opplysninger Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité ber om?
La meg først få presisere at jeg alltid tilstreber å gi Kontroll- og konstitusjonskomiteen så utfyllende svar som mulig. Når det gjelder dokumentasjonen i saken, eksisterer det omfattende, skriftlig, konkret og objektiv materiale som indikerer at det kan ha funnet sted alvorlig økonomisk kriminalitet i denne saken. Alt dette materialet er oversendt til påtalemyndigheten. Da det kan ha funnet sted alvorlig økonomisk kriminalitet i saken, og saken ligger hos politiet for etterforskning, vil jeg imidlertid ikke opptre på en måte som vil kunne influere på etterforskningen i noen som helst retning. Opplysningene komiteen ber om er for øvrig nedfelt i dokumenter som iht. offentlighetsloven § 24 andre ledd kan unntas fra innsyn.
"5. Forsvarsdepartementet viser til at grunnlaget for avvisning av Uniteam fra muligheten til å gi anbud på anskaffelser er forskrift om offentlige anskaffelser § 20-12, bokstav d, selv om forskriften sier at oppdragsgiver kan, men ikke må eller skal. Forsvarsdepartementet kunne altså selv valgt å ikke avvise Uniteam, men å avvente den rettslige prøvingen av saken. Kan Forsvarsdepartementet opplyse om andre NATO-land faktisk avviser potensielle leverandører i enekundemarkedet som markedet for forsvarsmateriell er, før tiltale er tatt ut og dom er falt."
Det vises til svar på spørsmål 1 hva gjelder begrepet "enekundemarkedet". Hva gjelder de NATO-land som er medlem av EU, kan det opplyses at det norske regelverket i stor grad hviler på EF-retten, og at EU-landene i det vesentlige har de samme avvisningsregler som i Norge, herunder også avvisningsregler som hjemler avvisning før det foreligger rettskraftig dom i en straffesak. Departementet har ikke opplysninger om hvordan andre NATO-land praktiserer avvisningsbestemmelser i offentlige anskaffelser. Det vil kreve et omfattende undersøkelsesarbeid å frembringe en slik oversikt.
"6. Har Forsvarsdepartementet vektlagt at forskriften som er angitt som grunnlag for at Forsvarsdepartementet har valgt å avvise anbud fra Uniteam ble vedtatt i 2006, altså etter at de forhold Forsvarsdepartementet påstår er klanderverdig, har funnet sted? Komiteen ber om å få oversendt en kopi av betenkningen vi forutsetter at Forsvarsdepartementet har innhentet fra lovavdelingen i Justisdepartementet om det juridiske grunnlag for å gi forskriften tilbakevirkende kraft?"
Når det gjelder det rettslige grunnlaget i saken, oppstår under enhver omstendighet ingen tilbakevirkningsproblemstillinger, da forskrift til offentlige anskaffelser også før 2006 hadde eksakt samme materielle avvisningsregler for uetisk atferd, jf. den tidligere forskriftens § 8-12 (2) bokstav d, jf. også den tidligere forskriftsbestemmelsen i § 15-12 (2) bokstav d.