Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Ivar Skulstad, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og lederen Lodve Solholm, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke og fra Senterpartiet, Rune J. Skjælaaen, viser til at mindretallet i komiteen har benyttet seg av sin mulighet til å reise sak om forholdet mellom Uniteam og Forsvarsdepartementet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Grunnloven bygger på læren om maktfordeling mellom den lovgivende, den utøvende og den dømmende makt. Dette innebærer at Stortinget må vise varsomhet med hvilke saker som tas opp til behandling.

Flertallet viser til merknader fra Høyre og Kristelig Folkeparti i Innst. S. nr. 273 (2002–2003) hvor det ble påpekt at

"det er klare betenkeligheter av konstitusjonell art ved å behandle som sak i kontrollkomiteen forhold som delvis er ferdigbehandlet i rettsapparatet, og som delvis ligger til behandling i rettsapparatet. Disse medlemmer viser til at domstolene, ut fra det maktfordelingsprinsippet som Grunnloven bygger på, har en stilling som selvstendig statsmakt. Dette betyr at Stortinget og Regjeringen ikke kan overprøve domstolenes avgjørelser eller forsøke å påvirke disse avgjørelsene. Stortinget har tradisjon for å vise betydelig tilbakeholdenhet når det gjelder å behandle temaer som har tilknytning til en konkret sak som er under domstolsbehandling, og disse medlemmer mener at det er sterke grunner for at Stortinget burde holde på en slik tilnærming."

Etter flertallets syn bør dette også gjelde når et forhold er anmeldt til politiet og er under etterforskning.

Flertallet viser også til Dokument nr. 14 (2002–2003), Frøiland-utvalgets innstilling, s 58 spalte 1: hvor det slås fast at det

"I hovedtrekk betyr (det) at kontrollen skal være forankret i statsrådens forhold, men at den også kan ta sikte på å avdekke feil og mangler i forvaltningen som ikke har direkte tilknytning til statsrådens forhold. Derimot skal komiteen ikke drive kontroll rettet mot private rettssubjekter."

Flertallet viser til at saken er til behandling hos politiet og finner det uheldig at mindretallet i kontroll- og konstitusjonskomiteen benyttet sin rett til å bringe konflikten mellom Forsvarsdepartementet og Uniteam inn for Stortinget på det nåværende tidspunkt. Utfallet av anmeldelsen og eventuell behandling i rettsapparatet burde vært avventet før saken ble tatt opp i kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Flertalletvil understreke at det ikke er Stortingets oppgave å opptre som domstol. Stortingets oppgave er å føre kontroll med at det er etablert tilfredsstillende kontrollsystemer og at forvaltningen opptrer i henhold til gjeldende regelverk.

Flertallet viser til regelverket for offentlige anskaffelser og registrerer at Forsvarsdepartementet har valgt å anvende hjemmelen for fakultativ avvisning i forhold til Uniteam. Denne hjemmelen gir Forsvarsdepartementet mulighet til å avvise en leverandør som de mener i sitt yrke har gjort seg skyldig i alvorlig forsømmelse mot faglige og etiske krav i vedkommende bransje.

Flertallet viser til at professor Kai Krüger i komiteens høring 4. mai 2009 blant annet uttalte:

"Når det gjelder avvisning av domfelte leverandører, har forskriften om offentlige anskaffelser en anvisning om formelle bevis i form av utdrag fra strafferegister eller tilsvarende. Men når det gjelder kan-regelen, som denne saken handler om, gir forskriften ingen nærmere føringer verken om hvilke forsømmelser det kan være tale om, hvilket dokumentasjonskrav som skal gjelde, hvilke personer som med sine forsømmelser pådrar foretaket avvisning, eller hva som skal til for å omregulere leverandørens negative status".

Flertallet finner det ubestridt at departementet basert på gjeldende regelverk har hatt hjemmel til å etablere et ikke-normalisert forhold til det aktuelle selskapet.

Flertallet finner det ikke riktig å gå nærmere inn i sakens detaljer og forutsetter at saken blir avklart gjennom politiets og eventuelt domstolens behandling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at komiteens mindretall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vedtok å opprette sak fordi det ikke-normaliserte forholdet mellom Forsvaret og Uniteam åpenbart bygget på to helt ulike forståelser av hva som var grunnlaget for kontraktsinngåelsen høsten 2003. Kontrakten som ble undertegnet i mai 2004, var grunnlaget for det ikke-normaliserte forholdet. Det har ikke vært omdiskutert om det var hjemmel for dette tiltaket fra Forsvaret, men om det var en fornuftig politisk handling og en forsvarlig embetsutøvelse fra statsrådens side. Saken dreier seg ikke om de juridiske spørsmål som skal behandles av rettsapparatet, men om komiteens ansvar for kontroll med statsrådenes embetsutøvelse og politiske handlinger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har med interesse over lengre tid mottatt innspill fra de berørte parter og har i denne forbindelse tilegnet seg detaljerte sakskunnskaper. Disse medlemmer sitter imidlertid med det klare inntrykk at partene har to vidt forskjellige oppfatninger av prinsippene og hendelsesforløpet i saken.

Forsvarsdepartementet har fra første stund hevdet at kontrakten var en eneleverandøravtale hvor pris og fortjeneste ble bestemt etter Forsvarets krav til dokumentasjon, og disse medlemmer har merket seg at Uniteam som motpart har en klar oppfatning av at forespørselen var et offentlig anbud. Fra Uniteams side blir det underbygget med at Forsvarets forespørsel og invitasjon var basert på at "anbyderne" i flertall skulle laste ned anbudsdokumentasjonen fra Internett, sammen med at anbudet kunne leveres på norsk eller engelsk. Dette viser, slik disse medlemmer oppfatter det, at Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) ønsket et åpent anbud. Videre underbygges dette ved at tilbudene skulle leveres i nøytral innpakning, slik at identifikasjon ikke var mulig – noe som disse medlemmer også har merket seg. Disse medlemmer sitter imidlertid med det inntrykk etter høringens avslutning at forsvarsministeren ikke kunne underbygge departementets påstander om at leveransene var basert på en eneleverandøravtale. Disse medlemmer fikk opplyst og dokumentert fra departementet at Uniteam i brev av 9. februar 2004 angivelig hadde bekreftet at pågående forhandlinger var basert på en eneleverandøravtale med FLO. Uniteams forklaring på dette er ifølge brev til komiteen datert 12. mai 2009 at ordet "eneleverandøravtale" er tatt ut fra en annen sammenheng – innkjøpsstopp som ble innført i 2003/2004 og at Uniteam var den eneste som kunne levere kommandoplasscontainere som de hadde i full produksjon på det tidspunkt og som Forsvaret trengte til skarpe oppdrag umiddelbart. Det var i denne forbindelsen at uttrykket eneleverandøravtale ble brukt. I dette brevet bekrefter Uniteam proforma avtalen med ordlyden:

"vi var informert om at saken var forhåndssondert i FD, og at den endelige godkjenning for øvrig var en formalitet."

Komiteen etterlyste svar på to spørsmål som forsvarsministeren ikke kunne svare på under høringen – når og hvorledes ble Uniteam oppmerksom på at de var i en eneleverandørsituasjon? Disse medlemmer konstaterer at til tross for gjentatte spørsmål om å få dokumentasjon som underbygger departementets påstander, er dette ikke kommet til vår kunnskap.

Disse medlemmer vil videre fokusere på prisdannelsen, hvor Forsvarsdepartementet på sin side hevder at Uniteam har overfakturert leveransene med rundt kr. 40 millioner, mens Uniteam på sin side underbygger at de har fakturert i henhold til inngått kontrakt. Under høringen ble Uniteams representanter bedt om å fremskaffe de reviderte tall fra kilde Forsvarets Faggruppe Kontraktsrevisjon (FGKR) som underbygger Forsvarsdepartementets krav til gevinst. Denne informasjonen ble mottatt neste dag og dokumenterte de fiktive tall for den tillatte gevinst på 0,256 pst. av salgssummen – tall som FLO ønsket skulle fremkomme som en proforma øvelse for at leveransene kunne påbegynnes umiddelbart og at Forsvarets anskaffelsesreglement skulle overholdes. Disse medlemmer fikk bekreftet at prisen på kontrakten som ble vunnet på åpent anbud i 2002 som da var vesentlig under konkurrentenes tilbud (76 pst. lavere), i 2003/2004 var på samme nivå etter tekniske modifikasjoner og andre avtalte justeringer med Forsvaret.

Disse medlemmer fikk under høringen antydet fra Forsvarsdepartementet at type leveranser fra 2002 og 2003/2004 var forskjellige og ikke sammenlignbare i pris, men dette ble senere under høringen avkreftet og dokumentert av Uniteams representanter. Disse medlemmer fikk videre kunnskap om at prisen på leveransene for 2003/2004 aldri ble diskutert da FLOs representanter i forhandlingene mente at markedsprisen var den samme og ikke hadde endret seg i tidsrommet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at et viktig element for komiteens arbeid var å kunne vurdere de prinsipielle forhold som underbygger regelverket om offentlige anskaffelser og såkalte ikke-normaliserte forhold til leverandør. Professor Kai Krüger, medlem av Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA), orienterte under den åpne kontrollhøringen komiteen om regelverket i forbindelse med ikke-normaliserte forhold mellom parter. Disse medlemmer registrerte at KOFAs representant ikke ville gå inn på de to virkelighetsoppfatninger som fremkom i saken, men kunne uttale seg om de generelle krav som gjelder.

Disse medlemmer har merket seg følgende avklaringer og svar på spørsmål fra komiteen:

• "1. Hvis den som utformer kontakten, anbudsvilkårene eller konkurransegrunnlaget, ikke har klargjort hvilke grenser som gjelder for faktureringsadgangen, må dette i utgangspunktet altså være oppdragsgivers risiko"

• "2. Kravet for å kunne avvise en leverandør – som er et alvorlig skritt, naturligvis – er at vedkommende har gjort seg skyldig i alvorlig forsømmelse mot faglige og etiske krav i vedkommende bransje. Men, som jeg sa, hvis situasjonen er at leverandøren har feiltolket – og han kan nok i noen tilfeller kunne lastes for ikke å ha konsultert juridisk ekspertise – er det et slingringsmonn. Det er et godt stykke opp til den type forgåelser som det er tale om etter regelverket. Mitt siste synspunkt, som jeg var inne på, er at hvis misforståelse eller feiloppfatning med hensyn til hvilken adgang man hadde til å fakturere, i virkeligheten kan føres tilbake til at oppdragsgiver har utformet et uklart konkurransegrunnlag, ikke har klargjort spillereglene for tildeling av kontrakten eller hvilke kontraktvilkår som skulle gjelde, gjelder i kontraktsretten den såkalte uklarhetsregelen. Den risikoen går ut over oppdragsgiver. Det må selvfølgelig bety at da skal det ganske mye til før man vil si at denne leverandøren har opptrådt i strid med faglige og etiske krav i vedkommende bransje."

3. Saksordførers spørsmål om det er noen klare krav til at et kjøp begynner som et åpent anbud, for så å forandres til å bli en fremforhandlet avtale, og om det gjelder to forskjellige regelverk for hvordan dette skal håndteres, ble besvart som følger:

"Jeg har ikke helt skjønt saken her, for regelverket er rimelig klart på at hovedregelen er åpen anbudskonkurranse. Unntaksvis kan man gjennomføre en såkalt konkurranse med forhandling, men da fortsatt slik at leverandører har muligheter for å konkurrere om kontrakten. Hvis man er inne i en ikke avsluttet åpen anbudskonkurranse, så vil jo den ende med at én leverandør får kontrakten. Og når leverandøren har fått kontrakten, kan oppdragsgiver ikke endre konkurransegrunnlaget. De kan ikke endre kontraktvilkårene, som skal være en del av det kunngjorte konkurransegrunnlaget. Det er noen muligheter for å gjennomføre en offentlig kontrakt med bare én leverandør, men da må situasjonen være den at det ikke er noen andre leverandører i markedet som kan innfri det behovet oppdragsgiveren har.

Jeg må jo bare innrømme at jeg ikke har helt klart for meg hvordan dette tilfellet ser ut i så måte. Men anbudskonkurranse betyr konkurranse mellom leverandører på et konkurransegrunnlag som er kunngjort med kontraktsvilkår som ikke kan endres."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener disse påpekninger klart viser at det ikke har vært et tilstrekkelig grunnlag for Forsvarsdepartementets vedtak om å gjennomføre et ikke-normalisert forhold til Uniteam i og med at den første "forespørsel" åpenbart dreier seg om et åpent anbud med flere tilbydere, og at det først var etter at pristilbudet var godtatt den 20. oktober 2003 at spørsmål om formaliteter og kostnadsberegninger for et eneleverandørforhold dukket opp, uten at Uniteam ble gjort oppmerksom på konsekvensene. Professor Kai Krüger slo fast i sitt svar at det var oppdragsgivers ansvar etter den såkalte uklarhetsregelen. Uniteam kan således ikke lastes.

Disse medlemmer fikk videre bekreftet fra KOFAs representant at det er mange grunner til at leverandører ikke klager på et ikke-normalisert forhold etter råd fra sin advokat som f.eks. mediaoppstuss og at man ikke "bite the hand that feeds you".

Disse medlemmer merket seg også professor Kai Krügers uttalelse og skepsis til Forsvarets egen standardklausul som er basert på angloamerikanske rettspraksis, og omhandler erstatning av alle tidligere inngåtte avtaler og dokumenter. Disse medlemmer registrerte videre Uniteams uttalelse om at regelen gjelder da dette er Forsvarets egen standardklausul, og at Forsvaret må ha ment noe med å ta denne klausulen inn i kontrakten.

Et annet viktig innspill som disse medlemmer har merket seg, er at Forsvarsdepartementet i perioden etter at saken ble kjent, ikke har tatt initiativ til å møte Uniteam for å oppklare eventuelle uoverensstemmelser og påståtte overfaktureringer – et "skal-krav" som er nedfelt i kontrakten. Disse medlemmer har også registrert at Uniteams ledelse og ansatte har bedt om møter med Forsvarsdepartementet for å kunne redegjøre for den oppståtte situasjon uten resultater med den begrunnelse fra motparten at saken var under etterforskning.

Disse medlemmer noterte likeledes at Uniteam ikke har fått anledning til kontradiksjon med Dalseide-utvalget om beskyldningene. Disse medlemmer forstår det slik at utvalget blant annet gjennomførte med dette Siemens, noe som har medført en forskjellsbehandling av leverandøren Uniteam.

Disse medlemmer stiller også dette spørsmål om Forsvarsdepartementets ansvar i forbindelse med den konsekvens at 60 til 70 arbeidsplasser er tapt på grunn av Forsvarsdepartementets konsekvente gjennomføring av det ikke-normaliserte forholdet til Uniteam.

Disse medlemmer stiller videre spørsmål om riktigheten av påstand fra Uniteams representanter om at Forsvardepartement skulle bruke Uniteam for å statuere et eksempel overfor andre leverandører og at denne betraktning kom frem før en politietterforskning ble iverksatt. Disse medlemmer ser at dette til dels er bekreftet på Forsvarets hjemmesider, publisert 7. februar 2008 pkt. 6 oppsummering i 2. avsnitt:

"Det kan ikke ses bort fra at saken mot Uniteam International AS kan medføre et liknende resultat. Det er også grunn til å anta at disse sakene har en betydelig preventiv effekt."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti noterte seg informasjon fra Uniteams representanter om at Uniteam hadde vært kontinuerlig leverandører til Forsvaret fra 1992 uten merknader om etisk standard helt frem til 2007. Disse medlemmer registrerte at kun den ene kontrakten fra 12. mai 2004 har vært omstridt og har det inntrykk at brukerne i hele denne perioden på 15 år har vært meget fornøyd med Uniteams etiske standard og produkter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet kan etter sin gjennomgang heller ikke finne antydninger til korrupsjon med henvisning til Dalseide-utvalgets granskningsrapporter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har mottatt statsrådens brev til komiteen datert 15. mai 2009 med oppfølging av flere spørsmål som ikke ble besvart under høringen 4. mai 2009. Blant annet ble statsråden bedt om å oppgi en eksakt dato for når departementet omdefinerte Uniteam fra å være en del av en vanlig anbudsrunde, der flere kunne by, og til å være eneleverandør. Disse medlemmer er ikke fornøyd med statsrådens svar da det fremdeles er meget uklart. I denne sammenheng viser disse medlemmer også til et brev fra Uniteam datert 18. mai 2009 med kommentarer til det siste brevet fra statsråden. Disse medlemmer kan ikke annet enn nok en gang registrere at de fakta som fremkommer, fraviker på en rekke punkter fra departementets påstander i saken.

Disse medlemmer anbefaler at Forsvarsdepartementets "ikke-normaliserte forhold" til Uniteam opphører inntil det foreligger en eventuell gyldig rettsavgjørelse, da denne saken handler om forståelse av dokumenter, frister og fortjenestemarginer som burde vært løst ved forhandlinger i henhold til inngått kontrakt.

Disse medlemmer har også merket seg at adm. dir. i Siemens AS, Per Otto Dyb, i brev til komiteen av 27. mai 2009 påpeker at statsråden i den åpne høringen 4. mai 2009 ga komiteen en rekke feilopplysninger. Disse medlemmer mener dette ytterligere svekker statsrådens fremstilling av hva som er grunnlaget for det ikke-normaliserte forholdet til Uniteam, som i stor grad bygger på det såkalte Dalseide-utvalget og synspunktene til firmaet G-partner, som altså er innhentet uten de rettssikkerhetsgarantier som gjelder for påtalemyndighetens etterforskning og vurderinger. Tilsvarende synspunkter er også av komiteen mottatt fra den ene av de siktede, Harald Engh.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen oppheve det ikke-normaliserte forholdet til Uniteam inntil det eventuelt foreligger en rettskraftig dom mot Uniteam etter en eventuell tiltale fra påtalemyndighetens side og rettsbehandling."

"Stortinget ber Regjeringen avstå fra å innføre ikke-normaliserte forhold til Statens leverandørbedrifter uten at det enten avgis en innrømmelse for brudd på regelverket eller det foreligger en rettskraftig dom mot bedriften."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det i løpet av komiteens behandling av denne saken har fremkommet at KOFA har bedt Fornyings- og administrasjonsdepartementet om en avklaring på hvorledes regelverket for såkalte ikke-normaliserte forhold skal tolkes. Gitt uklarheten rundt regelverk og praksis, og de potensielt ødeleggende konsekvensene en beslutning om ikke-normalisert forhold kan ha for en bedrift eller leverandør, bør dette avklares så snart som mulig.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen snarest foreta en avklaring av regelverket for bruk av ikke-normalisert forhold overfor leverandører. En slik avklaring må ta tilstrekkelig hensyn til leverandørens rettssikkerhetsbehov."

Disse medlemmer viser til at Forsvarsdepartementet i april 2007 anmeldte firmaet Uniteam International AS og to enkeltpersoner i firmaet for grovt bedrageri mot Forsvaret. Anmeldelsen ble innlevert på bakgrunn av forhold som skriver seg tilbake til 2003. Forsvarsdepartementet fulgte opp anmeldelsen med å innføre et såkalt "ikke-normalisert" forhold til firmaet Uniteam International AS.

Disse medlemmer er også av den mening at Stortinget skal være tilbakeholdende med å gå inn i saker som er under politietterforskning eller ligger til behandling i rettsapparatet, jf. maktfordelingsprinsippet i Grunnloven.

Disse medlemmer konstaterer at saken er svært komplisert og at et viktig spørsmål dreier seg om hvorvidt Uniteam under kontraktsforhandlingene i 2003 befant seg i en eneleverandørsituasjon, og i hvilken grad dette fra Forsvarets side var tilstrekkelig klargjort overfor Uniteams ledelse til at den skulle ha vært innforstått med det. I denne sammenheng registrerer disse medlemmer i likhet med saksordfører at partene har to vidt forskjellige oppfatninger og at påstand står mot påstand.

Disse medlemmer ønsker ikke å ta parti for noen i skyldspørsmålet og mener det er en sak for domstolen.

Disse medlemmer mener imidlertid at spørsmålet om hvorvidt det over tid vil være riktig å opprettholde et ikke-normalisert forhold til Uniteam, krever en beslutning som først og fremst ikke handler om jus, men om politisk skjønn.

Disse medlemmer viser til at opprettholdelsen av et ikke-normalisert forhold til firmaet må antas å ha skadet firmaet og over lengre tid bidratt til å sette arbeidsplasser i fare. I en situasjon hvor de personene som er anmeldt i saken heller ikke lenger er en del av ledelsen i Uniteam, kan det fremstå som urimelig at et offentlig forvaltningsorgan fortsetter å opprettholde et ikke-normalisert forhold til selskapet.

Det må etter disse medlemmers oppfatning vektlegges at saken er svært komplisert, at etterforskningen har tatt lang tid og at det ennå ikke er reist tiltale i saken. Dette bidrar til å forsterke presset mot Uniteam.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere å gjeninnføre en normalisering av forholdet til Uniteam snarest mulig."