2. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, Britt Hildeng, Espen Johnsen og Tove Karoline Knutsen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, fra Høyre, Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, lederen May-Helen Molvær Grimstad, fra Senterpartiet, Trond Lode, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til at samlingene i landets arkiv, bibliotek og museum representerer en vesentlig del av vår kulturarv og utgjør en ressurs for forskning, undervisning og for kultur- og samfunnsutvikling. Komiteen legger til grunn at fellesskapet har et ansvar for å sikre kildene for kommende generasjoner og gi befolkningen demokratisk tilgang til dem.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at satsingen på digitalisering innen kulturområdet inngår i så vel arbeidet med å innfri Regjeringens kulturløft som i Regjeringens IKT-strategi – for et informasjonssamfunn for alle – der målsettingen er å etablere og videreutvikle en digital allmenning.
Komiteen har merket seg at meldingen legger vekt på at viktige kulturpolitiske prinsipper ivaretas og videreutvikles i den digitale tid.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at de språkpolitiske hensynene som Stortinget har sluttet seg til gjennom behandlingen av St.meld. nr. 35 (2008–2009) ikke er eksplisitt fulgt opp i denne meldingen. Disse medlemmer legger til grunn at nynorsk hører med der norsk språk blir tematisert eller brukt, og at dette også gjelder i det videre arbeidet med å utvikle en digital allmenning.
Disse medlemmer ber departementet i samarbeid med relevante nynorskinstitusjoner kartlegge samlinger og materiale som det er særlig viktig å sikre i den digitale allmenningen.
Komiteen viser til at arbeidet med digitalisering skjer på flere områder, på ulike sektorer, regionalt og lokalt. Komiteen vil understreke behovet for etablering og samordning av en rekke virkemidler og støtter at det iverksettes tiltak innrettet på fellesløsninger for sektorenes og institusjonenes arbeid for digital bevaring, tilgjengeliggjøring og formidling av deres samlinger.
Komiteen legger til grunn at nasjonale fellesløsninger også vil være standardgivende for lokale og kommersielle aktører, og at de nasjonale aktørene i dialog med sektorene definerer behov og utvikling av en felles inngang til digitale tjenester fra ABM-institusjoner uavhengig av institusjonelle og geografiske grenser.
Når det gjelder langtidslagring av det digitale kulturarvmaterialet viser komiteen til at det er behov for å etablere et system for langtidsbevaring med gjensidige sikringskopier på geografisk atskilte steder. Komiteen slutter seg til departementets syn om at Nasjonalbiblioteket og Arkivverket skal samarbeide om etablering av en løsning for langtidslagring for digital kulturarv. Komiteen deler også departementets syn om at dette også skal omfatte museumssektoren.
Komiteen viser til at institusjonenes arbeid med digitalisering er av ulik karakter både mht. nivå, kompetanse, tidligere arbeid og fremtidige utfordringer. Komiteen har i så måte merket seg at museene har kommet kort i arbeidet med digitalisering, og vil understreke at ABM-utvikling har en viktig oppgave med å samordne museenes innsats på dette området. Komiteen er kjent med at det er varslet en egen museumsmelding og legger til grunn at det der vil bli gitt en nærmere orientering om museenes digitaliseringsarbeid.
Komiteen vil videre understreke behovet for at det arbeides videre med digitaliseringen av private arkiver.
Komiteen legger i likhet med departementet til grunn at digitalisering av NRKs radio- og fjernsynsprogrammer er en del av NRKs allmennkringkastingsoppdrag. Komiteen har merket seg at NRK anslår at det vil ta 15–20 år å digitalisere arkivet.
Komiteen konstaterer at overgangen til elektroniske aktivitets- og kulturformer foregår på ulike måter i ulike områder av samfunnslivet. I film og fjernsyn er behovet for sikring, digitalisering og arkivering tydelig. Komiteen er positiv til at meldingen viser til betydningen av elektronisk aktivitet også på andre samfunnsområder, der den institusjonelle basisen er svakere, f.eks. innen kunst, i ungdomsmiljøer, i bomiljøer og ulike organisasjoner. Komiteen vil peke på at også kunnskap om slik aktivitet bør ivaretas og dokumenteres for fremtiden.
Komiteen vil peke på betydningen av å stimulere institusjoner og organisasjoner med viktig digitaliserbart materiale til å engasjere seg i sikring av dette.
Komiteen viser til at materialet fra tidlige faser i elektroniske dokumenters historie har en begrenset levetid, men fortsatt kan digitaliseres. Selv om det dreier seg om en relativt liten mengde, er dette en viktig del av norsk kulturarv som nå raskt kan gå tapt hvis ikke noe gjøres.
Komiteen viser til at arkiv-, bibliotek- og museumssektorene forvalter store mengder med fysisk materiale og at det er en overordnet målsetting om best mulig tilgjengelighet av mest mulig til flest mulig.
Komiteen viser til at både åndsverksloven, pliktavleveringsloven og personopplysningsloven er med på å sette rammer for digital tilgjengeliggjøring. Det samme er tilfellet for forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt.
Komiteen viser til at forholdet mellom samfunnets ønske om tilgang til vernet materiale og opphavsmennenes rettigheter er et kjernespørsmål, når det gjelder digital tilgjengeliggjøring.
Komiteens medlem fra Venstre merker seg redegjørelsen i meldingen knyttet til de juridiske rammene for digitaliseringen, og at åndsverkloven p.t. er under revisjon. Dette medlem viser i denne forbindelse til følgende merknader fra Budsjett-innst. S. nr. 2 (2008–2009):
"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg omtalen i proposisjonen vedrørende det igangsatte arbeidet med en revisjon av åndsverkloven. Ifølge departementet skal åndsverkloven gjennomgås og gjøres enklere tilgjengelig for alle brukere av loven. Både språkbruk og oppbyggingen av loven skal vurderes på nytt. Det skal også vurderes enkelte endringer av regelverket på bakgrunn av utviklingen siden 2005 – den siste større lovrevisjonen da opphavsrettsdirektivet ble gjennomført. Disse medlemmer er av den klare oppfatning at en revisjon av åndsverkloven er nødvendig, men vil understreke at det er av avgjørende betydning at man utreder ulike problemstillinger knyttet til dette arbeidet på en tilfredsstillende måte.
Komiteens medlem fra Venstre imøteser lovens fremleggelse i 2009, og legger til grunn at det vil igangsettes en egen NOU som grunnlag for fremleggelsen, for å sikre en tilfredsstillende og helhetlig utredning av de ulike problemstillingene knyttet til loven.
Komiteen vil særlig påpeke at dagens åndsverklov ikke er utformet i en tid da digitalt baserte kunstneriske uttrykk var vanlig. Loven tar således ikke naturlig høyde for de utfordringer disse avstedkommer. Komiteen viser til at enkelte områder knyttet til produksjon, lagring og sletting ikke er godt nok dekket av loven. Komiteen mener det er viktig at disse spørsmålene tas med i det videre arbeidet med en revisjon av åndsverkloven."
Dette medlem konstaterer at det ikke er igangsatt en egen NOU om åndsverkloven, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å igangsette en offentlig utredning knyttet til revisjonen av åndsverkloven."
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, viser til at departementet i brev til Stortinget av 10. november 2008 (vedlegg) har orientert Stortinget om at arbeidet med revisjon av åndsverkloven er i gang, og at prosessen og arbeidet frem mot ny lov vil være åpen og inkluderende. Flertallet viser til at det i brevet blant annet står:
"Åndsverkloven er en viktig lov, og den har stor betydning for mange i deres hverdag – enten man er rettighetshaver eller bruker. Det er viktig med en god prosess frem mot det endelige lovforslaget. Før forslaget legges frem i 2009 skal alle relevante parter få komme med sine synspunkter."
Komiteen viser til at utformingen av en praktisk politikk i skjæringspunktet mellom ulike interesser, må stå sentralt i det videre digitaliseringsarbeidet.
Komiteen ser positivt på Nasjonalbibliotekets samarbeid med norske opphavsrettsorganisasjoner for å gjøre norske verk digitalt tilgjengelig over Internett. Nasjonalbibliotekets pilotprosjekt Bokhylla.no. kan på sikt danne modell for forenklet klarering gjennom avtalelisens etter åndsverkloven § 16a. Dette prosjektet kan danne modell for ordninger med avtalelisenser også for annet opphavsrettslig vernet materiale.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, ser positivt på prosjektet Bokhylla.no som etter planen skal omfatte ca. 50 000 bøker, hvorav de fleste vil ha opphavsrettslig vern. Flertallet har i den forbindelse merket seg at det tas sikte på at det digitaliserte materialet som er vernet skal kunne leses på skjerm via Internett, men at det ikke vil bli lagt til rette for nedlastning og utskrift av det vernede materialet. Flertallet viser imidlertid til at det materialet som er falt i det fri vil være nedlastbart og således også mulig å skrive ut.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre er positiv til alt arbeid med å digitalisere vår kulturarv, men har merket seg at det ligger en rekke begrensninger i forhold til tilgjengeliggjøring i avtalen mellom Kopinor og Nasjonalbiblioteket. Blant annet skal materialet kun være tilgjengelig for internettbrukere med norske IP-adresser, og er ikke tilrettelagt for nedlasting eller utskrift. Etter disse medlemmers mening må intensjonen med digitaliseringen være å gjøre verkene mest mulig tilgjengelig for flest mulig – ikke å legge en rekke begrensninger på dem. Disse medlemmer mener blant annet at det bør legges til rette for at materialet kan leses både på en pc uten nettilgang og på annen leseplattform.
Disse medlemmer vil videre understreke at avgjørende suksesskriterier for prosjekter av denne art er at de oppleves som attraktive og teknologisk oppdaterte.
Komiteen har merket seg at det skal legges til rette for gode autorisasjons- og differensieringsordninger bl.a. ved å bygge videre på autorisasjons- og autentiseringsordninger som er blitt utviklet gjennom MinSide.
Komiteen har videre merket seg Norsk kulturråds prøveordning for innkjøp av elektroniske bøker og ser positivt på det.
Komiteen vil understreke at det er en viktig oppgave å etablere en samlet oversikt over innhold og tjenester i norske bibliotek, arkiv og museer. I den forbindelse vil komiteen understreke viktigheten av nasjonale standarder for digitalisering på ABM-feltet slik at det digitale innholdet fra flere institusjoner og sektorer kan ses i sammenheng. De nasjonale fellesløsningene for data fra arkiv, bibliotek og museum vil danne grunnlaget for et integrert søk som genererer treff på tvers av institusjonsgrensene og som peker direkte mot innhold fra ulike baser og kilder.
Komiteen vil understreke betydningen av at tjenesten skal være gratis.
Komiteen viser til at det er et mål å formidle ABM-institusjonenes kultur- og kunnskapskilder slik at de er tilpasset de forskjellige brukergruppers forutsetninger og behov.
Komiteen anser at digital formidling er krevende og forutsetter nært samarbeid mellom ulike faggrupper og fagkompetanse. Komiteen er enig med departementet om at den digitale formidlingskompetansen på ABM-feltet bør styrkes.
Komiteen mener at Digitalt fortalt er et godt eksempel på god formidling, og er enig i at det videreføres etter at kulturminneåret 2009 er over, og at det etter hvert integreres i kulturnett.no
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter også at innkjøpsordningen for musikk utvides til også å omfatte innkjøp og distribusjon av digitalisert musikk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil komme tilbake til de enkelte tiltak i de årlige budsjettbehandlinger.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at en helhetlig politikk for det digitale samfunnet særlig bør rettes inn mot målgruppene barn og unge, som jevnt over allerede er svært etablerte nettbrukere. Disse medlemmer merker seg at dette aspektet ikke er særlig vektlagt i meldingen. Disse medlemmer legger til grunn at departementet vil følge dette opp på egnet måte.
Komiteen viser til at Arkivverket og Nasjonalbiblioteket sammen med ABM-utvikling og museene danner fundamentet i en nasjonal digitaliseringssatsing på Kultur- og kirkedepartementets område. Dette samarbeidet bør også omfatte universitetsbibliotekene og universitetsmuseene.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til den skisserte arbeids- og oppgavedeling mellom Nasjonalbiblioteket og Arkivverket og til at ABM-utvikling skal ha koordinerende og tilretteleggende oppgaver for museene og privatarkiv utenfor Arkivverket.
Flertallet støtter det entydige operative sektoransvar som ligger til grunn for arbeidsdelingen. Flertallet har merket seg at Nasjonalbiblioteket er hovedaktør i digitaliseringsarbeidet på bibliotekfeltet. I tillegg til de oppgavene som følger av pliktavleveringsloven, skal Nasjonalbiblioteket også ha eneansvar for nasjonale bibliografiske standarder og digital løsning for å søke på tvers av alle bibliotek. Videre har flertallet merket seg at Arkivverket skal ha tilsvarende operativt ansvar på arkivsiden. Flertallet har også merket seg at ABM-utvikling skal ha koordinerende og tilretteleggende oppgaver for museer og privatarkiv utenfor Arkivverket, men ingen direkte operative oppgaver i digitaliseringssammenheng.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at Nasjonalbiblioteket blir tillagt mange sentrale oppgaver og funksjoner i utviklingen av det digitale samfunnet. Disse medlemmer mener det er viktig og nødvendig å etablere mest mulig entydige digitale standarder, men dette forutsetter ikke at det praktiske arbeidet blir sentralisert til én institusjon i så stor grad som meldingen legger opp til.
Disse medlemmer vil understreke at det finnes flere samlinger enn de som er omtalte i meldingen. En digital allmenning blir ikke allemannseie uten at mange og ulike miljø blir involverte på egne premisser og får selvstendige oppgaver. Disse medlemmer mener derfor at ulike delprosjekt bør legges til ulike institusjoner, i nært samarbeid med Nasjonalbiblioteket.
Disse medlemmer vil særlig peke på at arkiver, biblioteker og museer forvalter store samlinger som kan være et godt grunnlag for samarbeid om digitale prosjekt mellom slike institusjoner. Disse medlemmer mener at det er viktig at museenes digitalisering og samlingsforvaltning blir sett i sammenheng. Disse medlemmer ser det som nødvendig at det blir etablert minstekrav til den digitale infrastrukturen ved slike institusjoner, særlig museene, og at dette følges opp med tilfredsstillende ressurser.
Disse medlemmer viser for øvrig til behandlingen av St.meld. nr. 24 (2008–2009) om bibliotek og omtalen av Nasjonalbibliotekets funksjoner der.
Komiteen støtter forslaget om at det opprettes et råd for digitalisering, og at dette skal gi sine innspill til Kultur- og kirkedepartementet og samordne arbeidet med Standardiseringsrådet nedsatt av Fornyings- og administrasjonsdepartementet.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at rådet må være så bredt sammensatt at det dekker de ulike miljøene som hver på sin måte er viktige i norsk teknologi- og kulturliv. Disse medlemmer legger til grunn at dette hensynet gjenspeiles i representasjonen i rådet.