Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Ivar Skulstad, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og lederen Lodve Solholm, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke, og fra Senterpartiet, Rune J. Skjælaaen, viser til at kontroll- og konstitusjonskomiteen den 5. mai 2009 besluttet å åpne egen sak til Stortinget om transaksjonene i Aker Solutions, hvor staten ved Nærings- og handelsdepartementet gjennom Aker Holding er en stor eier.

Bakgrunnen for saken er at staten sommeren 2007 inngikk en intensjonsavtale om å kjøpe 30 prosent av Aker Holding, et nyopprettet holdingselskap hvis eneste formål var å eie drøyt 40 prosent av Aker Solutions. Staten og Aker ASA forpliktet seg til å eie aksjene i minst ti år. Saken ble lagt fram for Stortinget i egen sak i St.prp. nr. 88 (2006–2007) og behandlet i Innst. S. nr. 54 (2007–2008), hvoretter kjøpet ble vedtatt i Stortinget med stemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.

Komiteen viser til at begrunnelsen for kjøpet slik det framgår av St.prp. nr. 88 (2006–2007), var å sikre kompetanse og eiermiljø i Norge, i et langsiktig perspektiv for slik å gi et godt fundament for utvikling av den industrielle kompetanse selskapet besitter.

Komiteen viser videre til at forholdet mellom eierne i holdingselskapet reguleres gjennom en egen aksjonæravtale som var vedlagt St.prp. nr. 88, samt relevante lover, først og fremst lov om aksjeselskaper. Av aksjonæravtalen framgår det at i tillegg til statens andel på 30 prosent, eies 60 prosent av Aker ASA. Øvrige eiere er Saab (7,5 prosent) og Investor (2,5 prosent), som begge er en del av Wallenberg-sfæren.

Komiteen viser videre til nyheten om at Aker Solutions i april 2009 gjennomførte et større aksjekjøp i fem selskaper fra Røkke-kontrollerte Aker ASA, samt annonserte at de ville ta opp et obligasjonslån på 2 mrd. kroner. Transaksjonen ble negativt mottatt på børsen og aksjekursen i Aker Solutions ASA gikk ned 15 prosent. Det ble hevdet at Aker Solutions betalte overpris for aksjene, og tidligere hedgefondforvalter Kjell Erik Eilertsen mente i Dagens Næringsliv 3. april 2009 at Røkke bruker Aker Solutions som "søppelkasse". Disse påstandene førte til en rekke debatter i mediene, som angikk;

• hvorvidt transaksjonen var korrekt behandlet, og burde vært behandlet på generalforsamling

• hvorvidt staten, Saab og Investor som minoritetseiere hadde vært tilstrekkelig informert om transaksjonene eller ikke, samt hvem som da eventuelt hadde hatt ansvar for å informere staten som eier om de forestående transaksjonene

• hvorvidt transaksjonene var riktig priset eller ikke, og dermed hvorvidt og i hvilken grad staten, Saab og Investor som minoritetseiere var påført et betydelig tap

• hvorvidt staten som eier burde vært mer aktiv og bevisst ved inngåelse av avtale med Aker ASA

Komiteen viser til at styremedlem Heidi M. Petersen hadde trukket seg fra styret i Aker Solutions, både på bakgrunn av saksbehandlingen i styret samt de vedtak som var truffet i tilknytning til kjøp av selskaper fra Aker ASA (VG Nett 14. april 2009). Komiteen registrerer videre at statens oppnevnte styremedlem i Aker Holding, Berit Kjøll, på et senere tidspunkt også har trukket seg.

Næringsminister Sylvia Brustad og tidligere næringsminister Dag Terje Andersen ble på denne bakgrunn invitert til høring i komiteen den 20. mai 2009. Formålet med høringen var todelt;

• Hva var Nærings- og handelsdepartementets rolle i transaksjonene mellom Aker og Aker Solutions i 2009, og

• I hvilken grad har avtalene fra 2007 påvirket transaksjonene i 2009?

Komiteen viser videre til at det 11. mai 2009 ble oppnådd enighet mellom Aker, SAAB, Investor og Nærings- og handelsdepartementet om flere av de omstridte punktene. Partene er enige om at transaksjonene skal behandles på generalforsamling i Aker Solutions ASA, at verdifastsettingen av transaksjonen, med støtte i en gjennomgang fra den internasjonale investeringsbanken UBS, er rimelig og at det skal presiseres i aksjonæravtalen at eventuelt framtidige transaksjoner mellom nærstående selskap skal behandles på generalforsamling.

Komiteen viser til at statsråd Brustad i høringen 20. mai 2009 understreket at generalforsamlingen skulle foreta reell saksbehandling.

Komiteen viser videre til hva statsråd Brustad understreket i høringen:

"Da jeg fikk den fulle og hele oversikt over saken, ba jeg om en uavhengig gjenomgang. Jeg har vært opptatt av å bringe klarhet i saken og få fakta på bordet, jeg har ikke gitt uttrykk for at aksjetransaksjonene er strategiske feil for Aker Solutions, og jeg har heller aldri sagt at prisen er gal. På vegne av Staten formidlet jeg tidlig at Aker Solutions ASA måtte legge saken fram på generalforsamling, eller at transaksjonene måtte nullstilles. Jeg formidlet også at eierne skulle ha vært involvert, og det har vi holdt fast ved hele tiden."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er på denne bakgrunn tilfreds med den oppnådde enigheten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at den oppnådde enigheten ikke innebærer reelle endringer med hensyn til vedtaket av 1. april 2009, bortsett fra at saken skal behandles på generalforsamling i Aker Solutions ASA og at staten gjennom avtalen har forpliktet seg til å stemme for transaksjonene.

Disse medlemmer kan ikke se at det gjennom de drøftelser som har foregått mellom staten og Aker siden vedtaket 1. april 2009 og avtalen av 11. mai 2009 har skjedd noen substansiell endring av de vedtak som statsråd Brustad reagerte sterkt imot.

Disse medlemmer viser også til at avtalen av 11. mai 2009 på de fleste punkter er i strid med de anbefalinger som fremgår av Paretos rapport som ble bestilt av Nærings- og handelsdepartementet etter offentliggjøring av transaksjonene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, registrerer at det har vært en divergerende oppfatning mellom styret og konsernsjefen på den ene siden og minoritetseierne på den andre siden, hvorvidt informasjon om selskapets disposisjoner av strategisk eller industriell karakter har vært tilfredsstillende, både mht. omfang av informasjon og hvem som skal informeres.

Flertallet viser videre til referat fra eiermøtet for Aker Holding 13. mars 2009, der departementsråd Søberg understreket behovet for "ryddige interntransaksjonsforhold, både i sammenhengen Aker Solutions varslete kjøp av Aker Oilfield Services og generelt".

Komiteen viser til brevet til komiteen av 15. mai 2009 fra konsernsjef Øyvind Eriksen i Aker ASA. I brevet henviser Eriksen til møtet med departementet av 13. mars 2009 hvor departementsråden tok opp spørsmål rundt aksjonæravtalen. Eriksen uttaler i sitt brev:

"Vi kunne vanskelig oppfatte departementsrådens påpekning annerledes enn at det var styret – og ikke eierne – i Aker Holding som vi skulle forholde oss til."

Komiteen viser til at dette står i kontrast til departementets presisering overfor komiteen om at det vanlige er at styreleder og/eller daglig leder kommer og informerer eier om saker av strategisk interesse eller er av ellers viktig betydning for selskapet; "det helt vanlige i den type saker er at styrets leder og/eller konsernsjef kommer til oss".

Komiteen viser videre til svar fra Nærings- og handelsdepartementet til komiteen i brev av 3. juni 2009, der det står:

"Aksjelovgivingen har ingen bestemmelser som særskilt pålegger styre og administrasjon å formidle informasjon til eierne utenfor konsernforhold. Det er imidlertid alminnelig praksis i norske selskaper at selskapene selv ved styreledeler eller daglig ledelse informerer og involverer eierne i viktige saker."

Komiteen viser til at statsråden overfor komiteen i høringen 20. mai 2009 har understreket at når det gjelder selskapets ansvar for å informere og involvere store eiere i store eiersaker er "dette også ting som vi skal ordne opp i for framtida, slik at vi for framtida regner med at dette ikke blir noe problem"

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er tilfreds med denne presiseringen, og forutsetter at den uenighet og uklarhet som har vist seg i denne saken, for framtiden løses ved at det enten presiseres eksplisitt i avtaler eller på annen egnet måte.

Flertallet registrerer at departementet legger til grunn UBS’ fairness opinion, hvor UBS blant annet med kjennskap til selskapsintern informasjon beskriver prisen på transaksjonene som fair [rettferdig], og at departementet således ikke ser grunnlag for å forfølge spørsmålet om pris nærmere. Flertallet viser til at det var departementet selv som ba om en ny, uavhengig prisvurdering av de aktuelle transaksjonene, og at departementet sammen med SAAB og Investor var med å utpeke den internasjonale investeringsbanken UBS til å utføre oppdraget for Aker Solutions, og at det også var disse eierne som godkjente det endelige mandatet for vurderingen – det vil si hva UBS skulle gjennomgå og hvordan vurderingen skulle utføres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti registrerer at det fra første stund synes å ha eksistert uklarhet om rapporteringsrutiner mellom Nærings- og handelsdepartementet og Aker-ledelsen. Disse medlemmer kan ikke se at Nærings- og handelsdepartementet på noe tidspunkt har klargjort overfor Aker at man forventer direkte informasjon til departementet fra styreleder og/eller daglig leder i tillegg til den informasjon som gis til statens styrerepresentant. På spørsmål under høringen, og senere i brev til komiteen av 3. juni 2009, kunne statsråden heller ikke vise til at dette er klargjort i eierskapsmeldingen (St.meld. nr. 13 (2006–2007)).

Heller ikke kan Nærings- og handelsdepartementet godtgjøre at styrerepresentanten oppnevnt av staten var gjort kjent med dette behov for direkte informasjonskanal mellom Aker og departementet i tillegg til den informasjon hun selv stod for.

Disse medlemmer mener hovedansvaret for denne uklarhet påhviler Nærings- og handelsdepartementet.

Komiteen forutsetter at det for framtida er en bedre dialog mellom eiere i forkant av denne typen transaksjoner og at det er enighet før og ikke etter at transaksjonene er annonsert.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at departementet i tillegg til UBS-gjennomgangen fikk Pareto blant annet til å foreta en egen verdivurdering av transaksjonene, basert kun på åpen og tilgjengelig markedsinformasjon – det vil si mindre informasjon enn det UBS hadde tilgang til.

Flertallet registrerer at opposisjonen fremmer mistillitsforslag mot statsråd Brustad. Flertallet konstaterer at begrunnelsen ikke er å finne i Aker-saken, men i et håp om at dette vil ramme Regjeringen.

Flertallet konstaterer derfor at det eneste de borgerlige partiene klarer å bli enige om, er at de er imot den sittende regjering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at staten gjennom sin representant i styret for Aker Holding ble kjent med planlagte interne transaksjoner i Aker som ville berøre Aker Solutions ASA allerede 18. september 2008. Den 24. februar 2009 ble det kjent at ledelsen i Aker Solutions ASA hadde planer om å kjøpe seg opp i Aker Oilfield Services AS. Videre ble det på eiermøte 13. mars 2009 orientert om størstedelen av de planlagte transaksjoner. Disse medlemmer viser til at staten på dette møtet var representert med fire representanter for Nærings- og handelsdepartementet og at disse ikke hadde innvendinger til saksbehandlingen eller ba om ytterligere informasjon til departementet.

Disse medlemmer viser også til at det ble holdt møter mellom styrerepresentanten oppnevnt av staten, og Nærings- og handelsdepartementet 25. mars og mellom Aker Holding og departementet 30. mars.

Disse medlemmer viser til at departementet har hatt alle muligheter til å skaffe seg tilstrekkelig informasjon om transaksjonene og behandlingsmåten i hele denne perioden, men har unnlatt å gjøre det.

Disse medlemmer legger til grunn at departementet hadde mulighet til å engasjere uavhengig finansiell rådgiver for å vurdere strategi og pris for transaksjonene før vedtak ble fattet. Dette kunne gitt staten grunnlag for å vurdere både pris og industriell strategi i oppkjøpene på et selvstendig grunnlag før vedtak ble fattet i selskapet.

Departementet forholdt seg passivt både i forhold til behandlingsmåte og verdivurdering. Disse medlemmer mener denne mangel på engasjement og aktivitet fra statsrådens side er sterkt kritikkverdig og ikke er egnet til å ivareta statens interesser.

Disse medlemmer registrerer at statsråden først utviste aktivitet og reagerte etter at transaksjonene ble offentlig kjent og utsatt for til dels sterk kritikk. På dette tidspunkt var imidlertid vedtak fattet og avtale signert. Disse medlemmer legger til grunn at departementets reaksjon kom for sent til å kunne omstøte vedtaket om transaksjonene. Dermed var vedtak fattet uten at departementet hadde foretatt en selvstendig vurdering av transaksjonene, slik man i ettertid har sett behov for.

Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at statsrådens handlemåte når det gjelder ivaretakelse av statens eierskap i Aker Holding ikke har vært egnet til å ivareta statens interesser og er sterkt kritikkverdig.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Nærings- og handelsminister Sylvia Brustad har ikke Stortingets tillit."

Komiteen viser videre til at det under behandlingen av saken har fremkommet bred politisk enighet om at Aker-saken understreker behovet for et aktivt og bevisst eierskap fra statens side, jf. St.meld. nr. 13 (2006–2007) Et aktivt og langsiktig eierskap.

Komiteen mener saken illustrerer behovet for en tydeliggjøring av statens klare forventninger som eier med hensyn til omfanget av selskapsinformasjon av strategisk eller industriell karakter, hvordan staten skal informeres, hvem som plikter å informere, og tidspunktet for en slik informering.

Komiteen vil videre understreke nødvendigheten av at staten som eier, på linje med andre industrielle eiere, deltar aktivt og tydelig med klare, velbegrunnede og selvstendige standpunkter knyttet til større strategiske industrielle disposisjoner i selskapet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke at Fremskrittspartiet stemte for kjøpet av aksjer i Aker Holding. Fremskrittspartiet aksepterte aksjonæravtalen, hvor det etter disse medlemmers oppfatning er klart at investeringen var en passiv investering, som sikret hovedkontor for Aker Solutions ASA i Norge for en lang tidsperiode. Den normale forretningsmessige drift skulle ivaretas av Aker-systemet, og staten skulle gjennom sin styreplass i Aker Holding ta stilling til hvorledes Aker Holding skulle stemme på generalforsamlingen i Aker Solutions ASA. Disse medlemmer konstaterer at det er uenighet om Aker Solutions AS sitt kjøp av aksjer skulle vært behandlet på generalforsamling i Aker Solutions ASA eller ikke, som følge av bestemmelsen om ”nærstående selskaper”. Disse medlemmer konstaterer videre at staten mente de burde vært varslet i eiermøtet den 13. mars 2009. Etter disse medlemmers mening hadde det vært fullt mulig, og muligens mest fornuftig, av statsråd Brustad å avstå fra kommentarer da hun ble kjent med aksjekjøpet og oppslagene i media. Statsråden kunne bare ha vist til at saken var behandlet på normal måte i selskapenes organer i henhold til aksjonæravtalen. Videre kunne statsråden ha vist til at det ikke er unormalt med ulike oppfatninger av pris, og at staten bare indirekte eier 12 prosent av Aker Solutions ASA. Når så statsråden i stedet valgte å kommentere dette på en måte som etter disse medlemmers mening skadet selskapets omdømme, og fremkom med uttalelser som hun ikke hadde dekning for i de reelle forhold, utviste hun en embetsførsel som er uakseptabel. En statsråd som utøver eierskap, må klarlegge om det er et aktivt eierskap eller et passivt eierskap man skal utøve. Det statsråd Brustad gjorde var å begynne som passiv eier, for så å endre det til aktiv eier, i en sak som ble omtalt i media. Hun skulle på et tidligere tidspunkt ha varslet alle om at hun ville være en aktiv eier, slik at alle parter, inkludert eget departement og styrerepresentanten, kunne ha forholdt seg til den rollen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til merknadene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i innstillingen fra næringskomiteen om statens eierskap i Aker Holding AS, jf. Innst. S. nr. 54 (2007–2008) og den kritikk som der ble fremført både til avtalen og håndteringen av denne. Disse medlemmer gikk imot kjøpet og var kritiske til at staten ikke benyttet seg av eksterne rådgivere til kvalitetssikring. Disse medlemmer mente også det kunne føre til uheldige bindinger når staten gikk inn som direkte eier i det største leverandørselskapet på norsk sokkel.

Næringskomiteens flertall var den gang av motsatt oppfatning, og flertallet skriver i innstillingen:

"Denne saken er et godt eksempel på at Regjeringen fører en aktiv næringspolitikk".

Disse medlemmer mener kritikken i ettertid har vist seg å være berettiget.