6. Områdeinnsats
Regjeringa vil vidareutvikle nordområdestrategien, og medverke til utnytting av dei naturgitte ressursane i Nord-Noreg for vekst og utvikling for landsdelen og landet som heilskap. Nord-Noreg har særlege utfordringar knytte til spreidd busetjingsmønster, lange avstandar og små arbeidsmarknader. Regjeringa vil halde fram med å prioritere Nord-Noreg i den distriktspolitiske ekstrainnsatsen for å medverke til å styrkje grunnlaget for reell fridom til busetnad i landsdelen. Samstundes legg Regjeringa opp til ein målretta ekstrainnsats dei neste 10–15 åra, for å styrkje ei berekraftig ressursutnytting i nord, fremje landbasert næringsutvikling, vidareutvikle infrastrukturen og sikre kulturen og livsgrunnlaget til urfolk.
I vidareutviklinga av nordområdestrategien til Regjeringa vert det peikt på ei rekkje område der Nord-Noreg har fortrinn når det gjeld utvikling av kompetansebasert, framtidsretta og berekraftig næringsliv. Det gjeld mellom anna innanfor reiseliv, energi, marin bioprospektering, torskeoppdrett, romverksemd, opning av nye transportkorridorar i nord, mineralressursar, overvaking, beredskap og tryggleik til sjøs og miljøteknologi.
Regjeringa la våren 2006 fram ein forvaltningsplan for havområda i nord. Forvaltningsplanen legg til rette for høgare aktivitet gjennom berekraftig bruk av ressursar i Barentshavet og utanfor Lofoten. Denne planen skal oppdaterast i 2010. Då vil Regjeringa vurdere spørsmålet om petroleumsverksemd i Nordland IV og Troms II. Regjeringa vil våren 2009 leggje fram ein forvaltningsplan for Norskehavet. Når det gjeld den 20. konsesjonsrunden er det utlyst 28 nye blokker i Barentshavet i umogne område. Dette vil vere eit viktig steg i å utvikle området som petroleumsprovins. Det vil vere viktig å fremje ringverknader for næringslivet i Nord-Noreg og industri- og kompetanseutvikling knytt til petroleumsverksemda i regionen.
Regjeringa vil tydeleggjere krav og forventningar til oljeselskapa og dei lokale styresmaktene om å leggje til rette for å auke ringverknadene, innanfor dagens system for handsaming av utbyggingssaker.
Regjeringa vil satse tungt på strategisk kunnskapsoppbygging i Nord-Noreg gjennom å auke støtta til næringslivsrelevante forskingstema på områda reiseliv og arktisk teknologi. Historisk har Noreg klart å skape høg verdiskaping ut frå naturressursane våre. Det gjeld til dømes energi, petroleum og fiskeoppdrett. Samhandling mellom næringsliv, kunnskapsinstitusjonar og det offentlege er viktig for å få til dette.
Sidan alle nabolanda våre med unntak av Russland er omfatta av den nordiske arbeidsmarknaden og EØS/EFTA-arbeidsmarknaden, er det særleg aktuelt å vurdere tiltak som kan stimulere mobiliteten mellom Nord-Noreg og Nordvest-Russland.
Spreidd busetnad og utnytting av dei naturgitte ressursane har gjeve eit særprega kulturlandskap som saman med ein unik natur utgjer eit stort potensial for vidareutvikling av kultur- og reiselivet. Fjellområda i Noreg er prega av kultur- og naturlandskap av stor verneverdi, stor grad av landbruksbasert verksemd og utnytting av område til rekreasjon. Regjeringa legg vekt på at det må vere ein god balanse mellom bruk og vern for å ta vare på desse verdiane og samstundes gjere det mogleg for lokalsamfunna å utnytte potensiala for verdiskaping.
Komiteen merker seg at Nord-Norge har spesielle utfordringer knyttet til spredt bosetting, lange avstander og små arbeidsmarkeder, og støtter en fortsatt prioritering av Norge-Norge i den distriktspolitiske innsatsen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil peke på at Namdalen i Nord-Trøndelag og deler av fjell- og kystområder i Sør-Norge har mange av de samme utfordringene når det gjelder bosetting, avstander og næringsgrunnlag som de tre nordligste fylkene. Disse områdene er derfor inkludert i samme sone som deler av Nord-Norge når det gjelder fordeling av den målrettede distriktspolitiske innsatsen. Flertallet viser videre til at Namdalen, i forbindelse med innføring av nytt inntektssystem for kommunene 2009, ble tatt med i et eget Nord-Norge- og Namdalstilskudd.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre, mener derfor at Namdalen bør vurderes, om Regjeringen skal vurdere Nord-Norge-vilkår også på andre områder.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Namdalen i Nord-Trøndelag har mange av de samme utfordringene når det gjelder bosetting, avstander og næringsgrunnlag som de tre nordligste fylkene, og bør derfor regnes med i den målrettede distriktspolitiske innsatsen som er rettet mot de tre nordligste fylkene. Det vil si at Namdalen skal få Nord-Norge-vilkår og innlemmes i ordninger som gjelder de tre nordligste fylkene. I forbindelse med innføringen av nytt inntektssystem for kommunene fra 2009, ble Namdalen derfor tatt med i et eget Nord-Norge- og Namdalstilskudd
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at Nord-Norge har store uutnyttede muligheter for verdiskaping og næringsutvikling innen energi, reiseliv, industri og primærnæringer. Det må derfor satses tungt på infrastruktur og kompetanseoppbygging i Nord-Norge i årene fremover. Disse medlemmer mener at potensialet for utbygging av fornybar energi i Nord-Norge er formidabelt. Pr. i dag foreligger det planer for vindkraftutbygging i Finnmark, men planene lar seg ikke realisere på grunn av manglende kapasitet i strømnettet og manglende støtteordninger. Kraftbehovet i landsdelen vil trolig øke som en konsekvens av tiltagende petroleumsaktivitet i Barentshavet, i tillegg til annen framtidig næringsutvikling i regionen.
Disse medlemmer mener at det bør etableres støtteordninger for utbygging av fornybar energi på nivå med det som tilbys i Sverige.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at petroleumsnæringen har mange gode år foran seg, og det er viktig å sikre en fortsatt høy aktivitet på norsk sokkel. Disse medlemmer vil arbeide for økt forskning på tiltak som kan gi en bedre ressursutnyttelse, avklare miljøkonsekvenser i havet, gi bedre miljøløsninger og økt konkurransekraft for bedrifter knyttet til næringen. Disse medlemmer mener det vil ha store positive ringvirkninger med mer petroleumsaktivitet i nord og vil åpne for petroleumsvirksomhet i alle lovende områder utenfor Nord-Norge, herunder Nordland VI, Nordland VII og Troms II, men med strenge krav til miljø, sikkerhet og beredskap, og til sameksistens med andre næringer, spesielt fiskeri- og havbruksnæringen. Disse medlemmer mener at økt aktivitet på sokkelen utenfor Nord-Norge også skal gi seg utslag i økt landbasert aktivitet.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre mener at den nordlige landsdelen allerede har betydelig kompetanse på fossekraft, tidevannskraft, vindkraft og solenergi, foruten store naturlige ressursforutsetninger. Slik industri og langsiktig energi må skapes nå for å nå målene om lavere klimagassutslipp, og fossile energiressurser er uansett bare midlertidige. Disse medlemmer ber om at Regjeringen snarest åpner for grønne sertifikater som virkemiddel for å fremme kjøp av fornybar energi, ellers vil etableringer for slik energi utebli og store muligheter gå tapt for distriktene. Disse medlemmer ønsker å skjerme de mest sårbare områdene ved kysten for petroleumsvirksomhet. Samfunnet har et ansvar for å sikre artsmangfoldet og den økologiske kjeden, og det er svært viktig å sikre de viktigste gyteområdene for nordatlantiske fiskearter og dermed de tradisjonelle fiskeriene. Et rent hav legger samtidig til rette for bioprospektering og nye mat- og medisinprodukter.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener det er viktig å videreutvikle transportsystemet i de fylkene som er medlemmer av Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag. Flertallet vil i den sammenhengen vise til den kraftige økningen i satsing på infrastruktur både i Nord-Norge og i resten av landet, som ligger i den nye Nasjonale transportplanen fra Regjeringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at E6 gjennom Namdalen og de tre nordligste fylkene må oppgraderes til generell stamveistandard. Dette vil bidra til lavere transportkostnader og økt konkurransekraft for næringslivet i nord. Det bør også bygges flere krysningsspor på Nordlandsbanen slik at mer av både gods- og persontransporten kan flyttes fra vei til bane.
Komiteen er kjent med Hurtigruta ASAs viktige rolle og viser til Samferdselsdepartementets arbeid med kriterier for et nytt anbud.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Hurtigruta betyr svært mye for lokalsamfunnene, turistnæringen og næringslivet langs hele kysten. Hurtigruta fra Bergen til Kirkenes må sikres daglige seilinger. Disse medlemmer er positiv til en eventuell forlengelse av Hurtigrutas seilingsdistanse sørover til Stavanger dersom dette er ønskelig fra selskapets side, og disse medlemmer mener staten ikke bør motsette seg dette dersom selskapet mener at en distanseforlengelse kan innvirke positivt for Hurtigrutas totale drift.
Komiteens medlem fra Venstre vil opprettholde Hurtigrutas seilingsmønster slik det er i dag av hensyn til kystsamfunnene og reiselivsnæringa, samt stimulere til mer godstransport på Hurtigruta.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen i mars 2009 la frem "Nye byggesteiner i nord – neste trinn i Regjeringens nordområdestrategi". Nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde og med dette viderefører og fordyper Regjeringen nordområdestrategien.
Flertallet viser til at Regjeringens videre nordområdesatsing skal bidra til norsk suverenitetshevdelse og legge til rette for bærekraftig forvaltning av fornybare og ikke-fornybare ressurser. Økonomisk aktivitet basert på forvaltning av regionens egne ressurser er avgjørende for å sikre velferd og sysselsetting i regionen. Næringsaktivitet, forskning og all annen aktivitet i nord vil bidra til nærvær i form av opprettholdelse av bosettingsmønsteret og derved også fremme norsk suverenitetshevdelse i regionen. Nordområdestrategien skal videre sikre at områdets strategiske plassering utnyttes til fellesskapets beste, og at de naturgitte fortrinnene i Nord-Norge utnyttes for å styrke vekstkraften og verdiskapingen i landsdelen og landet som helhet.
Flertallet støtter Regjeringens tiltak "Forskningsløft i Nord" som forvaltes av Forskningsrådet. Dette skal styrke det strategiske samarbeidet mellom universitets-, høgskole- og forskningsmiljøene i Nord-Norge på tvers av fylkesgrensene og på områder der landsdelen har naturgitte fortrinn. Flertallet viser også til at Regjeringen vil øke støtten til næringslivsrelevante forskningstema på områdene reiseliv og arktisk teknologi og at Nord-Norge er prioritert ved opprettelsen av regionale forskningsfond fra 2010.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at nordområdeforskning må styrkes gjennom Forskningsrådet.
Komiteen viser til at forskning og økt kunnskap er sentralt både for næringsutvikling og for forvaltning av naturressursene i fjellregionene i Norge, og at forskningsinstituttet Bioforsk skal være en aktør i dette.
Komiteen viser til at fjellbygdkommunene tilhører forskjellige fylker. Komiteen viser til at fylkeskommunene framover vil få et større ansvar for regional utvikling og forskning gjennom de regionale forskningsfondene. Komiteen mener det er viktig med en helhetlig satsing i fjellbygdkommunene. Fylkeskommuner med fjellbygdkommuner bør derfor fortsette å samarbeide på tvers av fylkesgrensene for å sikre en slik helhetlig satsing.
Komiteen viser til forsøksordningen i fjellbygdregionene Valdres og Nord-Gudbrandsdalen om lokal forvaltning av BU-midler. I evalueringen av forsøket utført av Landbrukets Utredningskontor heter det blant annet:
"Erfaringene fra Valdres og Nord-Gudbrandsdal tilsier at BU-midler med fordel kan forvaltes på et lavere nivå enn hos statlige organer på fylkesnivå."
Komiteen viser i den sammenheng til en enstemmig komitémerknad fra Innst. O. nr. 30 (2008–2009):
"Komiteen vil understreke forvaltningsreformens klart uttrykte mål om desentralisering av myndighet. I Valdres og Nord-Gudbrandsdalen er det en forsøksordning for lokal forvaltning av bygdeutviklingsmidler som synes å fungere godt med hensyn til engasjement og utvikling av lokalsamfunnene. Komiteen forutsetter at det ikke legges hinder i veien for at slik forvaltning av BU-midler kan videreføres."