Regjeringen mener en kraftig økt satsing på investering og vedlikehold i infrastruktur er viktig for å utnytte mulighetene for økt verdiskaping som finnes over hele landet, og for å gjøre det enda mer attraktivt å bo og jobbe i distriktene.

Viktige tiltak i meldingen er:

• Å binde landet og regioner bedre sammen gjennom bedret vedlikehold og økte investeringer på vegnettet.

• Målrettet utbedring av kritiske flaskehalser for næringslivets transporter.

• Styrket vinterdrift – eksempel: alltid vinteråpen veg mellom øst og vest.

• Økt satsing på rassikring.

• Opprettholde et godt regionalt flyrutetilbud.

• Sikre gode kollektivløsninger over hele landet gjennom kjøp av tjenester og god samordning.

• Bygge ut fiskerihavner og infrastruktur for maritim transport for å legge til rette for næringsutvikling og bosetting langs kysten.

Forvaltningsreformen vil bidra til å samle flere virkemidler på samme forvaltningsnivå. Forvaltningsreformen vil styrke fylkeskommunenes rolle som regional utviklingsaktør. Særlig viktig vil det være å se langsiktig areal- og transportplanlegging i sammenheng, og utvikle gode knutepunkt for overgang mellom ulike transportformer.

Regjeringen vil prioritere utbyggings- og vedlikeholdstiltak på veg, bane, i luftfarten, fiskerihavnene og farleder på en slik måte at distrikts- og regionalpolitiske hensyn ivaretas. Andre transportpolitiske tiltak, særlig knyttet til å tilrettelegge for kollektive transporter, vil supplere disse tiltakene.

Vegnettet

Regjeringen vil gjennom økte veginvesteringer legge til rette for en positiv utvikling både i mindre lokalsamfunn og som del av grunnlaget for utvikling av robuste bo- og arbeidsmarkedsregioner og regionsentra.

Regjeringen vil øke satsingen på vedlikehold av vegnettet. Dette er spesielt viktig for det transportkrevende næringslivet lokalisert langt fra markedene.

Målrettede utbedringer av kritiske flaskehalser er et prioritert satsingsområde.

Samferdselsdepartementet legger til grunn at det settes av 1 776 mill. kroner pr. år til kjøp av riksvegferjetjenester. Dette er samme nivå som saldert budsjett for 2009. Samferdselsdepartementet mener at denne rammen gir rom for et noe økt ferjetilbud – både på riksvegnettet og på fylkesvegnettet. Samferdselsdepartementet legger til rette for at både frekvens og åpningstid kan økes for de fleste samband i planperioden. Samferdselsdepartementet legger opp til en gradvis innfasing av det nye tilbudet i takt med nye utlysninger av anbud i disse sambandene.

Reiseliv

Reiseliv er et viktig nasjonalt satsingsområde for Regjeringen. Reiseliv har et betydelig vekstpotensial og kan skape aktivitet i alle deler av landet. Regjeringen har siden 2005 doblet bevilgningene til markedsføring av Norge som reisemål.

Det er viktig å styrke samspillet mellom selve reiselivsproduktene, standarden på transportinfrastrukturen og de enkelte transportgrenene.

Det er nødvendig med grundige vurderinger av hvilke effekter ulike transportpolitiske tiltak har også på reiselivsnæringen i Norge.

Nasjonale turistveger

Statens vegvesen har ansvaret for at 18 unike kjøreruter gjennom det ypperste av norsk natur utvikles til turistattraksjonen Nasjonale turistveger.

I tråd med Regjeringens reiselivsstrategi "Verdifulle opplevelser" legges arbeidet opp slik at de 18 strekningene kan markedsføres som et samlet reiselivsprodukt allerede fra 2012. Innen 2016 skal Nasjonale turistveger være en fullt utviklet turistattraksjon.

Jernbanen

Et effektivt transporttilbud med jernbanen bidrar til å utvide bo- og arbeidsmarkedsregionene.

Regjeringen legger vekt på at NSB og Jernbaneverket ytterligere styrker dialogen og samarbeidet med lokale myndigheter om utviklingen av tilbudet knyttet til de ulike banestrekningene. Regjeringen vil i arbeidet med ny avtale om kjøp av persontransporttjenester, legge opp til endringer i eksisterende togtilbud.

Regional luftfart

Dagens lufthavnstruktur skal opprettholdes, med mindre det er lokale ønsker om å legge ned en lufthavn.

De regionale lufthavnene og det regionale flytilbudet spiller en viktig rolle i å holde oppe sysselsetting og bosetting i alle deler av landet. I deler av Norge er det regionale flytilbudet også nødvendig for at folk skal kunne nytte servicetilbud som ikke finnes i nærheten.

Maritim infrastruktur og fiskerihavner

Regjeringen vil satse på utbedring og merking av farleden, spesielt med hensyn til hurtigbåter. Dette vil legge til rette for rask og sikker persontransport til og fra tettsteder og byer langs kysten, og vil således bidra til å opprettholde bosetningen.

Regjeringen vil også opprettholde og videreutvikle statlige fiskerihavner for å sikre en god infrastruktur både for fiskerinæringen og maritim transport i distriktene.

Framtidig utbygging av fiskerihavner må ta hensyn til utviklingen innen både fiskeflåten og fiskeindustrien.

Kjøp av sjøtransporttjenester fra kystruten Bergen–Kirkenes

Kystruten Bergen–Kirkenes spiller en viktig rolle både som transportør av personer og gods og som et reiselivsprodukt.

For å sikre forutsigbarhet i tilbudet og ryddige avtalemessige forhold er det igangsatt et arbeid for raskt å kunne utlyse en konkurranse om en ny avtale om kjøp av sjøtransporttjenester på kystruten Bergen–Kirkenes. I dette arbeidet er det innledet en dialog med berørte fylker og landsdelsutvalg om hvilke endringer som eventuelt kan være aktuelle for å sikre et mer robust og langsiktig grunnlag for tilbudet på kystruten Bergen–Kirkenes.

Tilskudd til kollektivtrafikken i distriktene

Regjeringen satte i 2007 i gang programmet "Kollektivtransporten i distriktene". Regjeringen mener prosjektet stimulerer til viktige omstillingsprosesser for å styrke tilbudet med båt, buss og tog i regionene. Ordningen skal evalueres i 2010, og Regjeringen mener den videre innrettingen av ordningen bør fastlegges i etterkant av denne.

Regjeringen har tatt initiativ til å sette i gang forsøksprosjekt i ett eller flere fylker hvor bestillingstransporten bygges ut samtidig som det gjøres tilpasninger i regelverket for TT-tjenester.

Ekspressbusspolitikken

Regjeringen vil styrke tilretteleggingen for kollektivtransport. Med "ekspressbuss" menes i denne sammenheng kommersielle fylkeskryssende bussruter.

Regjeringen vil videreføre en liberal ekspressbusspolitikk der løyve som hovedregel blir gitt til alle som søker, så fremt løyvesøkeren oppfyller bestemte kvalifikasjonskrav for drift av rutetransport.

Nordområdene og oppfølging av nordområdestrategien

Regjeringen legger stor vekt på at nordområdestrategien følges aktivt opp i fagdepartementene. I meldingen er det innarbeidet en særskilt del om nordområdene og oppfølging av nordområdestrategien, jf. kapittel 8.4.

Regjeringen vil styrke infrastrukturen i nord slik at Norge framstår som robust og konkurransedyktig i den internasjonale utviklingen av nordområdene. Det skjer en betydelig verdiskaping i den nordligste landsdelen. Fiskeri og havbruk, reiseliv og petroleumsutviklingen er de viktigste næringsområdene, hvor det forventes vekst i verdiskapingen i årene framover.

Regjeringen foreslår en ekstraordinær strategisk satsing på riksvegnettet i nordområdene i planperioden.

Forslag til nye jernbaneløsninger i nord må ses i sammenheng med eksisterende infrastruktur og planer for framtidige infrastruktursatsinger, også i nordlige deler av Sverige og Finland.

Økt maritim aktivitet i nord som følge av mindre is i Arktis og økt petroleumsaktivitet vil gi Norge betydelige interesser å ivareta. Dette vil reflekteres i både næringsstrategier, sjøsikkerhetstiltak, havovervåking, oljevernberedskap, redningsberedskap, miljøhensyn og ressursforvaltning i havområdene.

Økt sjøtransport og maritim aktivitet vil gi utfordringer i forhold til Norges forvaltningsansvar som kyststat.

Gjennom Regjeringens maritime strategi er det satt i gang arbeid med å legge til rette for en sikker, forsvarlig skipsfart i nordområdene.

Regjeringen arbeider med å utvikle et satellittbasert AIS-system, som på sikt kan dekke havovervåkningen i nord.

Regjeringen mener at det i forlengelsen av Nasjonal transportplan 2010–2019 er behov for en særskilt gjennomgang av transportinfrastrukturen i nordområdene. En slik studie skal omfatte alle transportformene og ha et tidsperspektiv som strekker seg utover 2020. Dette er nødvendig for å kunne fange opp og vurdere effekter av en utvikling i nordområdene som det er knyttet stor usikkerhet til. Det er behov for en bedre koordinering av fremtidige planer for større infrastrukturinvesteringer i de berørte landene, og en samlet vurdering av ulike lokale initiativ til transportløsninger sammenholdt med trafikkgrunnlaget.