Transport – sentralt i samfunnsutviklingen

Regjeringen vil satse på effektiv og bærekraftig transport for å styrke næringslivets konkurransekraft og opprettholdelse av hovedtrekkene i bosettingsmønsteret, og fordi transport er et velferdsgode for folk flest.

Regjeringen foreslår i Nasjonal transportplan 2010–2019 en offensiv og bredt sammensatt strategi for å styrke framkommeligheten for næringsliv og samfunn. Regjeringens forslag vil gi økt framkommelighet og reduserte avstandskostnader; det gjelder bl.a. etappemål om økt pålitelighet i transportsystemet, og redusert reisetid på viktige riksvegruter og jernbanestrekninger.

Det er relativt begrensede konkurranseflater mellom transportmidlene, derfor legger Regjeringen stor vekt på målrettet bruk av de transportpolitiske virkemidlene. Dette innebærer bl.a. differensiert virkemiddelbruk mellom by og land, bedre utnyttelse av hvert enkelt transportmiddel, og tiltak for å overføre transport til mer miljøvennlige transportformer.

Regjeringen legger opp til et aktivt og integrert beredskapsarbeid i transportsektoren.

Godstransport og næringslivets konkurranseevne

Nærmere 55 pst. av transportkostnadene gjelder vegtransport, inkludert riksvegferjene. Tre firedeler av disse kostnadene er knyttet til innenriks transport. Sjøtransport utgjør om lag en tredel av de samlede transportkostnadene; nærmere 93 pst. av disse kostnadene gjelder fraktutgifter til/fra Norge. Jernbanefrakt utgjør 9,7 pst. av næringslivets transportkostnader i følge TØIs beregninger.

I lys av et økende transportbehov i årene framover har Regjeringen i NTP en godstransportstrategi med følgende hovedelement:

• Sektoreffektivisering og bedre utnytting av fortrinnene til de ulike transportmidlene.

• Tiltak for overføring av transport fra veg til bane og sjø og tilrettelegging for intermodale/kombinerte transporter.

Den kraftige auka av midler til utbygging, drift og vedlikehold av veger, jernbane, farleder og annen infrastruktur, er det viktigste virkemiddelet i Regjeringens godstransportstrategi. For å få maksimal måloppnåelse blir infrastruktursatsingen kombinert med bruk av avgifter og andre økonomiske virkemiddel, modernisering av regelverk, nye samarbeidsformer og organisering, samt utvikling og bruk av ITS og ny transportteknologi. En systematisk videre utvikling av kunnskapsgrunnlaget gjennom FoU-program og prosjekt er også en del av godstransportstrategien.

De strategiske hovedgrepene for godstransport på jernbane er å videreutvikle de "tunge" banestrekningene, med særlig vekt på bygging av flere kryssingsspor og å utvide kapasiteten og effektivisere virksomheten i knutepunktterminalene. Regjeringen legger videre opp til bedring av tilgang til de store godsterminalene.

På denne bakgrunn legger Regjeringen frem en godsstrategi for jernbane med følgende hovedelementer:

• Det skal legges til rette for en tilnærmet dobling av godskapasiteten på jernbanen innen planperiodens utløp.

• Utvikling av økt kapasitet for containertransport på bane, vil ha hovedprioritet.

• Det skal legges til rette for framføring av 600 m lange godstog.

• Det skal kapasitetsmessig være balanse mellom kapasitet i endepunktsterminalene og på strekningen mellom disse.

• Strekningen Oslo–Stavanger prioriteres først, deretter Oslo–Bergen og Oslo–Trondheim.

Regjeringen ønsker gjennom Nasjonal transportplan å styrke sjøtransportens stilling i markedet og bidra til overføring av gods fra veg- til sjøtransport. Videreutvikling av havnene som logistikknutepunkter framheves i Soria Moria-erklæringen. For å nå målsettingen legger Regjeringen vekt på følgende virkemidler:

• Nytt regelverk for havner og farvann.

• Utbedringer av farleder.

• Bedre landverts tilknytninger til havnene.

• Lettelser i gebyr- og avgiftsbelastningen.

Den nye havne- og farvannsloven legger opp til et skille mellom havner som har en særlig funksjon i det overordnede transportnettverket, såkalte "utpekte havner", og havner som ikke har denne betydningen. Regjeringen mener at utpekte havner sammen med stamnetthavner som knyttes til sjøverts- og landverts stamnett vil utgjøre en havnestruktur som legger til rette for intermodalitet og økt andel sjøtransport.

Regjeringa vil fjerne kystgebyret og årsavgifta for hamnetryggleik. Dette vil stimulere til meir sjøtransport. Det blir lagt opp til at det skal bli enklare å få farleibevis slik at fleire skipsførarar kan segle utan los. Dette vil innebere reduserte kostnader for sjøtransporten. Forslag til endringer som følge av gjennomgangen av lostjenesten vil bli sendt på høring i 2009, samtidig med forslag til endringer i Kystverkts gebyr- og avgiftsstruktur, da sakene har innbyrdes berøringspunkter og konsekvenser. Videre vil stamnetthavnene knyttes til riksvegnettet og stamnettet til sjøs.

Selv om det er et mål at jernbane og sjø skal ta større deler av veksten i godstransportmarkedet, er det Regjeringens vurdering at vegtransport fremdeles vil være hovedtransportformen i innenlands godstransport og distribusjon.

Regjeringen vil bedre framkommeligheten og påliteligheten i vegsystemet i planperioden. Det forutsetter mer målrettet innsats, mellom annet for å redusere tiden på de viktigste strekningene for næringstransportene. Vinterdriften av vegene skal være et satsingsområde for Statens vegvesen i planperioden.

Effektiv konkurranse mellom transportmidlene – avgifter og andre økonomiske virkemidler

Regjeringen legger ikke opp til at økt konkurransedyktighet for jernbane og sjøtransport skal oppnås ved å gjøre godstransporten på veg dyrere. Derimot vil Regjeringen gi sjøtransporten en årlig avgiftslette på 115 mill. kroner ved å fjerne kystgebyret og årsavgift for havnesikkerhet. I persontransporten – og særlig i de store byområdene – er det behov for økt bruk av økonomiske virkemidler og mer restriktive tiltak overfor personbilbruken.

Klimameldingen våren 2007 innebærer en ambisiøs klimapolitikk i transportsektoren. Regjeringen legger til grunn at summen av CO2-komponentene i dagens norske drivstoffavgifter og engangsavgiften ligger vesentlig over gjeldende kvotepris, og sannsynligvis minst på nivå med en realistisk langsiktig karbonpris.

Samfunnssikkerhet og beredskap i transportsektoren

Samferdselssektoren står overfor et bredere og mer sammensatt risiko-, trussel- og sårbarhetsbilde enn tidligere.

Regjeringen har som overordnet mål for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap innen transportsektoren at politikken skal forebygge uønskede hendelser og minske følgene av disse hvis de skulle oppstå. Regjeringen vil legge til rette for en beredskap som sikrer at man ved en krise får kortest mulig bortfall av viktige transportfunksjoner som bl.a. trafikkstyrings- og kontrollsystemer, terminaler, havner og veg- og banestrekninger.

Samferdselsdepartementet legger våren 2009 fram en helhetlig strategi for samfunnssikkerhet og beredskap innen departementets ansvarsområde. Strategien redegjør for ansvar, roller, oppgaver og særskilte fokusområder framover.

Regjeringen vil i perioden legge opp til en målrettet innsats for sikring av, og beredskap ved, samfunnskritiske trafikkstyrings- og kontrollsystemer for å sikre et pålitelig transportsystem.

Regjeringen tar del i arbeidet som foregår internasjonalt med terrorberedskap og sikring av skip og havner.

Regjeringen vil understreke betydningen av samvirke og samordning mellom ulike myndigheter og aktører for å sikre best mulig løsninger med tanke på å styrke den totale nasjonale samfunnssikkerheten. Regjeringen legger til grunn at etatene sammen med brukerne utvikler beredskapsplaner og -rutiner for håndtering av sammenbrudd i transportnett, slik at gods- og persontransport kan kanaliseres raskt til erstatningsveger, alternative terminaler, eventuelt andre transportformer.