6.5 Statlig kjøp av transporttjenester
Det er i budsjett for 2009 foreslått statlig kjøp av transporttjenester for om lag 4,3 mrd. kroner. Dette omfatter kjøp av persontransporter med jernbane, kjøp av riksvegferjetjenester, kjøp av regionale flyrutetjenester fra flyselskapene og kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen Bergen–Kirkenes.
Av disse kjøpene er det kun riksvegferjetjenestene som inngår i planrammen for Nasjonal transportplan. Ettersom flesteparten av dagens riksvegferjesamband er planlagt overført til fylkene gjennom forvaltningsreformen, vil Samferdselsdepartementet gå i dialog med fylkene for å innføre et enhetlig billetteringssystem som kan brukes i hele landet.
Samferdselsdepartementet kjøper i dag bedriftsøkonomiske ulønnsomme persontransporttjenester med jernbane for om lag 1,7 mrd. kroner pr. år.
Regjeringen vil gå i forhandlinger med NSB AS om økt kjøp, slik at gevinstene av investeringene som nå gjøres, vil komme trafikantene til gode. Flere tog, økt kapasitet i sporet og en ny rutemodell vil gi mange av de reisende i Østlandsområdet et forbedret togtilbud fra 2012.
Det statlige kjøpet av flyrutetjenester utgjorde om lag 500 mill. kroner fordelt på 29 lufthavner i 2008. Fra 1. april 2007 satte Samferdselsdepartementet ned maksimaltakstnivået på anbudsrutene i Finnmark og Nord-Troms.
Samferdselsdepartementet kjøper sjøtransporttjenester på kystruten Bergen–Kirkenes av Hurtigruten ASA. Det er satt i gang forberedelser av utlysning av ny konkurranse om kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til den sterke satsingen på Inter City-triangelet i forslaget til NTP. Den nye infrastrukturen gjør det mulig å tilby hyppigere avganger med jevnere frekvens enn i dag. Det er etter flertallets oppfatning naturlig at staten følger opp dette ved å øke kjøpet av togtjenester fra NSB. Konsekvensene for avtalen om kjøp av persontransport er ennå ikke fastsatt.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker en sterk utvikling av Inter-City-triangelet, med en ny infrastruktur som muliggjør hyppigere avganger og bedre punktlighet. Det vises til at det i NTP ikke omhandles kostnader dette vil medføre. Disse medlemmer vil påpeke at når investeringer i infrastruktur skal settes i gang, så skal dette gjøres gjennom bruk av anbud og konkurranseutsetting av utbyggingene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i kapittel 9.2.2.
Komiteens medlem fra Venstre er positiv til kjøp av ulønnsomme togtjenester fordi det kan bidra til et mer helhetlig tilbud. Dette medlem vil peke på at gjennom sin stasing på Intercity-triangelet på Østlandet, hvor det legges opp til å realisere flere prosjekter samtidig som disse også realiseres raskere, vil gi en betydelig kapasitetsøkning på jernbanenettet. Dette medlem vil peke på at det åpner for kommersiell togdrift i et helt annet omfang en det som er mulig i dag. Dette medlem vil vise til at flertallet mener det er behov for en økning i offentlig kjøp av togtrafikk på bakgrunn av de investeringene som Regjeringen legger opp til. Dette er nok et eksempel på flertallets holdning om at økt pengebruk er det eneste saliggjørende i samferdselspolitikken, og hvor smartere løsninger som for eksempel økt bruk av konkurranse på sporet avfeies av ideologiske grunner. Dette medlem vil blant annet vise til at Flytoget AS har tatt til orde for å utvikle et kommersielt togtilbud til flyplassene Torp og Rygge i kombinasjon med annen lokal- eller regionaltrafikk dersom nødvendige kapasitets- og reisetidsreduksjoner kommer på plass i jernbaneinfrastrukturen på Østlandet.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg Regjeringens arbeid med å få til et enhetlig billetteringssystem for hele landet og vil følge arbeidet med interesse. Det er viktig at dette arbeidet gis høy prioritet slik at de gode løsningene blir raskest mulig tilgjengelig for de reisende.