6.4 Mer effektiv utnyttelse av ressursene og sammenhengende utbygging av lengre strekninger
Det er en forutsetning i den statlige økonomistyringen og etatsstyringen at ressursene utnyttes mest mulig effektivt. Dette krever både politisk disiplin og god styring fra etatenes side. Til tross for at budsjettene samlet sett er økt kraftig i inneværende NTP-periode har Samferdselsdepartementet ansett det som nødvendig å vri midler fra investering til vedlikehold i forhold til vedtatte planer og utsette oppstart av nye prosjekt slik at igangsatte prosjekt kan sikres bedre framdrift.
Samferdselsdepartementet har lagt stor vekt på å få fjernet gjenværende flaskehalser på vegnettet i inneværende fireårsperiode.
Etter Samferdselsdepartementets oppfatning vil også en investeringsstrategi på riksveg- og banenettet som legger vekt på en mer sammenhengende utbygging av lengre strekninger, bidra til bedre ressursutnyttelse.
På bakgrunn av de store gevinstene knyttet til en mer sammenhengende utbygging av lengre strekninger vil Samferdselsdepartementet fortsatt legge vekt på dette momentet i prioriteringene av investeringene på stamnettet i planperioden.
Regjeringen er opptatt av å prøve ut ulike modeller for finansiering av samferdselsprosjekter for å viderutvikle kunnskapen knyttet til effektiv utnyttelse av ressursene. Regjeringen foreslår derfor at tre store, helhetlige investeringsprosjekt føres på egne poster.
Oppstart av prosjektene må som før baseres på Stortingets behandling av kostnadsrammer og finansierings- og utbyggingsplaner.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er opptatt av helhetlig utbygging og finansiering av infrastrukturprosjekter. Det er viktig å planlegge sammenhengende utbyggingsprosjekter og legge til rette for optimal framdrift i utbyggingsprosjekter. Med Regjeringens forslag til NTP ivaretas disse hensynene på en god måte.
I den sammenhengen vil flertallet spesielt peke på vesentlig økte rammer og de mange store og sammenhengende utbyggingsprosjektene som ligger i NTP,
Flertallet mener at en investeringsstrategi på riksveg- og banenettet som legger vekt på en mer sammenhengende utbygging av lengre strekninger, vil bidra til bedre utnyttelse av ressursene. En slik strategi vil også gi etatene bedre forutsetninger for å gjennomføre prosjekter med en mer langsiktig kontraktsstrategi som kan tilpasses markedsforholdene. Større prosjekter vil blant annet innebære mulighet for fleksibilitet til å velge forskjellige kontraktstyper, samt fleksibilitet til å foreta en oppdeling av prosjektene i små og store entrepriser.
Flertallet stiller seg positive til Regjeringens forslag om å prøve ut en ordning med å skille ut noen store, helhetlige investeringsprosjekter på egne budsjettposter på Samferdselsdepartementets budsjett. Dette vil synliggjøre bevilgningsbehovene knyttet til rasjonell framdrift for disse prosjektene i det enkelte budsjettår. Prosjektene med framdrifts- og finansieringsplan behandles av Stortinget. Etter at kostnadsramme og startbevilgning besluttes for disse prosjektene, må bevilgningene de etterfølgende årene følge behovet for rasjonell framdrift i prosjektene.
Flertallet legger til grunn at nivået på kostnadsrammen og periodiseringen i finansieringsplanen settes slik for de aktuelle prosjektene med egne poster, at behovet for kontinuerlig bygging og optimal framdrift ivaretas på en god måte.
For å skjerme bevilgningene til de utvalgte enkeltprosjektene, bør disse bevilgningene ikke kunne nyttes under andre poster, slik det i utstrakt grad er anledning til for gjeldende budsjettposter under Statens vegvesen og Jernbaneverket. Imidlertid bør det gis adgang til å overføre ubrukt bevilgning, slik at eventuelle ubrukte midler ett år kan sikres til prosjektet i påfølgende budsjettår.
Flertallet vil peke på at i de årlige budsjettdokumentene må det redegjøres for prosjektenes framdrift i forhold til de fastlagte planer. For disse prosjektene bør det også være aktuelt å prøve ut nye kontraktsformer.
Flertallet mener at dette er en god modell for prosjektfinansiering.
Flertallet understreker at de tre prosjektene som føres på egne poster, Oslo–Ski, E16 over Filefjell og E6 vest for Alta får en så rask framdrift som det er praktisk mulig med hensyn til planavklaring og rasjonell fremdrift for prosjektene.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker en forsert utbygging av infrastruktur i Norge. Det skal være et statlig ansvar å sørge for at befolkningen har et godt nett av veier, jernbane, kaier og flyplasser, men det er ikke nødvendig at staten må stå for gjennomføringen av prosjektene alene.
Disse medlemmer ønsker å ta i bruk offentlig-privat samarbeid (OPS) i lang større grad enn hva som har vært gjort i Norge tidligere. De erfaringer vi har med OPS, har vist at veistrekninger som lenge har vært på planleggingsstadiet, har latt seg utbygge raskere enn med tradisjonell finansiering. Dessverre har ikke Regjeringen fremmet flere OPS-prosjekter i inneværende stortingsperiode.
Disse medlemmer vil særlig vise til følgende fordeler med OPS:
Halvert utbyggingstid
Garanterte utbyggingskostnader – ingen budsjettsprekker
Sannsynligvis 5–15 pst. rimeligere utbygging enn ved tradisjonell utbygging
Bygging av høy kvalitet ved at utbygger selv skal vedlikeholde
Drift og vedlikehold i 25 år inkluderes i kontrakten
Årlige utbetalinger til utbygger i 25 år gjør at veien forblir av høy kvalitet i hele perioden
Ingen utbetaling til utbygger før veien står ferdig
Sammenhengende utbygging av lange strekninger
Utnytter private utbyggeres kompetanse, kreativitet og fleksibilitet
En ambisiøs samferdselspolitikk forutsetter at man tar i bruk riktige virkemidler for å få i stand rask, god og trygg utbygging av infrastrukturen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merkander kapittel 6.2.2.