6.1.1 Sammendrag

Regjeringa har lagt til grunn ei planramme i NTP 2010–2019 som ligg 100 mrd. kroner høgare enn den vedtekne planramma for NTP 2006–2015. Dette er ei auke på 45 pst. Samanlikna med ei framskriving av saldert budsjett for 2009 er auka på 76 mrd. kroner.

Samla gir dette ei planramme på 321,9 mrd. kroner i planperioden. Dette inkluderer midlane som vil inngå i rammetilskotet og rentekompensasjonsordninga til fylkeskommunane. Denne ordninga vil ha ei årleg ramme på 2 mrd. kroner, som gir grunnlag for tilsvarande aktivitetsnivå. Fordeling av ramma er vist i tabell 6.1. Økonomiske rammer for fylkesvegnettet i NTP er planrammer slik de ville vere utan forvaltningsreforma. Endelig ramme, fordeling mellom stat og fylke og fordeling mellom fylka blir avklart i kommuneproposisjonen for 2010.

Samanlikna med NTP 2006–2015 gir dette ei gjennomsnittleg årleg auke i planperioden 2010–2019 for:

• Jernbaneverket med 3 390 mill. kroner (eller 58,2 pst).

• Vegformål med 6 139 mill. kroner (eller 39,0 pst). Dette inkluderer midlene som vil inngå i rammetilskuddet til fylkeskommunene samt rentekompensasjonsordningen.

• Kystverket med 471 mill. kroner (eller 76,8 pst).

Tabell 6.1 Rammefordeling statlege midlar. Årleg gjennomsnitt. Mill. 2009-kroner

1 Inklusiv midlar som vil inngå i rammetilskotet til fylkeskommunane og rentekompensasjonsordninga til fylkeskommunane. Denne ordningen vil ha en årlig ramme på 2 mrd. kroner, som gir grunnlag for tilsvarende økning i aktivitetsnivået på fylkesvegnettet.

Avhengig av dei økonomiske konjunkturane blir det lagt opp til ei gradvis opptrapping i første del av planperioden.

Regjeringa vil i tillegg imøtekome lokal vilje til å forsere utbygging av vegnett, kollektiv infrastruktur og drift gjennom bompengar. Det vil bli lagt opp til å ta i bruk bompengar der det er lokal politisk vilje til dette. Ein reknar med at om lag 60 mrd. kroner i bompengar vil kome i tillegg til dei statlege økonomiske rammene i perioden.

Viktige prioriteringar er:

• Ei betydeleg auke av vedlikehaldet – for betre å ta vare på eksisterande infrastruktur.

• Eit løft i satsinga på store riksvegsinvesteringar, med ei gjennomsnittleg årleg auke på 80 pst (eller om lag 2,2 mrd. kroner årleg) i perioden 2010–2019 samanlikna med NTP 2006–2015. Regjeringa legg vekt på god regional fordeling av midlane for å utvikle levedyktige lokalsamfunn og stimulere til næringsutvikling i alle deler av landet.

• Ei ny rentestønadsordning med ei ramme på 2 mrd. kroner årleg til transporttiltak i fylka. Dette gir fylka moglegheit til å auke satsinga på transportinfrastrukturen.

• Betydeleg satsing på store jernbaneinvesteringar, med ei gjennomsnittleg årleg auke på om lag 2 mrd. kroner i perioden 2010–2019 samanlikna med NTP 2006–2015. Regjeringa legg opp til ei konsentrert satsing på Vestfold-, Østfold- og Dovrebana. På Østfoldbana vert m.a. nytt dobbeltspor på strekninga Oslo–Ski prioritert.

• Satsinga på fleire kryssingsspor og auka terminalkapasitet vil gi ei tilnærma dobling av godskapasiteten på jernbana. Vidare blir vegtilknyting til viktige stamnetthamner og andre knutepunkt prioritert. Dette vil bidra til å redusere veksten i godstransport på veg.

• Auke satsinga til rassikringstiltak på veg til 1 mrd. kroner årleg. Dette er viktig for å sikre næringsliv og folk flest trygge og føreseielege transportar i heile landet.

• Betre tilbod i ferjedrifta gir betre kapasitet og frekvens og medverkar til utvikling av vekstkraftige regionar.

• Ei betydeleg auke i programområda for veg. Innsatsen er m.a. knytt til bygging av midtrekkverk, gang- og sykkelvegar og tiltak for universell utforming. Satsing på trafikktryggleikstiltak har god effekt for å redusere talet på drepne eller hardt skadde i vegtrafikken.

• Maritime trafikksentralar blir fornya for å sikre at sjøtryggleiken framleis skal halde eit høgt nivå. Vidare vil Kystverket sine fartøy bli skifta ut, noko som vil bidra til meir effektiv drift.

• Samanlikna med NTP 2006–2015 blir det ei sterk satsing på tiltak i farleier og fiskerihamner som vil medverke til ein sikrare og meir konkurransedyktig sjøtransport og styrka næringsutvikling langs kysten.

• Brukarfinansieringa av navigasjonsinstallasjonar (kystgebyret) og årsavgift for hamnetryggleik blir fjerna. Dette utgjer ei avgiftslette på om lag 115 mill. kroner årleg for sjøtransporten.

Den kraftige satsinga Regjeringa vil gjennomføre for å forbetre infrastrukturen gir god måloppnåing. Regjeringa sine prioriteringar vil m.a.:

• Gi betydeleg reduksjon av reisetidene på riksvegnettet. Vinsten blir størst på strekningane E6/E136 Oslo–Ålesund, E39 Bergen–Ålesund, rv 80/E6/E8 Bodø–Tromsø og E6 Oslo–Trondheim. Reisetidene vil her bli redusert med rundt 30–35 minutt. Den samla reisetida på kyststamvegen E39 Stavanger–Trondheim blir redusert med om lag 60 minutt Framkomsten på E16 Oslo–Bergen vil bli betre ved at Filefjell blir utvikla til tilnærma vinteropen veg.

• Auke punktlegheit og regularitet for gods- og persontog. Punktlegheita for tog vil auke frå 87 til 90 pst. og forseinkingstida vil bli om lag halvert frå dagens nivå på 10 600 timar.

• Betre trafikktryggleiken på veg. Regjeringa vil styre mot eit mål om at talet på drepne eller hardt skadde i trafikken skal reduserast med minst ein tredel innan 2020. Tryggleiken for dei andre transportformene skal oppretthaldast.

• Betre tryggleiken til sjøs og legge til rette for at hamnene kan utvikle seg til intermodale knutepunkt.

• Betre tilhøve for gåande og syklande ved at det blir bygd om lag 500 km nye gang- og sykkelanlegg, inkl. anlegg som blir finansiert med bompengar. I tillegg vil fleire gåande og syklande gje miljøvinstar.

• Bidra til at klimamålet for transportsektoren blir nådd i løpet av planperioden. Gjennom transportpolitikken blir det gjort viktige grep for å få ned utsleppa, m.a. gjennom godsstrategien for jernbane, tiltak for å styrke sjøtransporten samt tiltak for gåande og syklande og kollektivtransport.

• Gi eit meir universelt utforma og tilgjengeleg transportsystem. På stamvegnettet vil nærare 100 knutepunkt og 1 500–2 000 av totalt 6 500 haldeplassar bli oppgradert til ønska standard. For jernbanen vil det bli prioritert å oppnå tilgjenge til dei fleste stasjonane og universell utforming av dei mest trafikktunge knutepunkta.

6.1.2 Komiteens merknader

Komiteen deler Regjeringens oppfatning av at samferdselssektoren er godt egnet for å bidra til å holde sysselsettingen oppe.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til den totale rammen for NTP på 322 mrd. kroner. Regjeringen legger opp til en formidabel samferdselssatsing, 100 mrd. kroner mer til samferdsel enn i inneværende NTP. Dette vil gi nedkorting av reisetid på viktige strekninger, både for reiser med bil, båt og tog.

Flertallet har merket seg at Regjeringen legger opp til å fase opptrappingen varslet i NTP så raskt som mulig inn i økonomien, tilpasset helheten i de årlige budsjettopplegg og ut fra utviklingen i den økonomiske situasjonen. Flertallet legger til grunn at Regjeringen følger opp disse forutsetningene i lys av konjunktursituasjon i perioden. Det kan bety en noe raskere opptrapping.

Flertallet viser til at Regjeringen mener samferdselstiltak, både investeringer, fornyelse og vedlikehold, er gode tiltak når målet er å skape positiv aktivitet som sysselsetter mange mennesker. Som en følge av det inneholdt Regjeringens tiltakspakke for arbeid samferdselstiltak på om lag 3,8 mrd. kroner.

Flertallet vil peke på at med en eventuelt raskere opptrapping av innsatsen innenfor totalrammen på 322 mrd. kroner, vil noen viktige prosjekter bli tidligere startet og raskere ferdig enn planlagt.

Flertallet viser til St.prp. nr. 86 (2008–2009) Kommuneproposisjonen 2010, og der legges det opp til å bevilge 1 mrd. kroner til det nye fylkesvegnettet utover det som er ramma i NTP. Det varsles ellers en opptrapping av bevilgning til fylkesveiene i åra framover.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at trafikksikkerhet står sentralt i de respektive partiers samferdselspolitikk. Tragiske trafikkulykker rammer enkeltmennesker og pårørende hardt, og innebærer også store samfunnsøkonomiske kostnader. Det er særlig behov for å styrke sikkerheten i vegtrafikken, og det må i større grad legges til rette for syklende og gående. Disse medlemmer mener Regjeringens forslag til økonomiske rammer for planperioden ikke er tilstrekkelig for å møte de store utfordringene vi står overfor.

Disse medlemmer mener et godt utbygd vegnett er selve livsnerven i transportsystemet. I distriktene er vegtransport ofte eneste alternativ og bedre vegløsninger er helt sentralt for å sikre framkommelighet, sikkerhet og miljø i mer befolkningstette strøk. Disse medlemmer vil vise til at kollektivtransport mange steder ikke er et reelt alternativ til bil. Disse medlemmer mener derfor det må satses på flere, bedre og sikrere veger, samtidig som det investeres i tryggere gang- og sykkelveger.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti peker på at viktige jernbanesatsinger som Ringerikstunnelen og sammenkopling av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen nå må realiseres. Dette medlem vil derfor øke den totale rammen for NTP 2010–2019 med 15 mrd. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader om generelle økonomiske rammer i innstillingens kapittel 1.2.2 med oversikt over de økonomiske rammene for Fremskrittspartiets NTP. Disse medlemmer gjengir for ordens skyld tabellen:

Tabell 1: Ramme for Fremskrittspartiets NTP

Disse medlemmer ønsker samtidig en lengre planperiode enn Regjeringen, og legger opp til en planramme for perioden 2010–2034 på totalt 1 820 mrd. kroner.

Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag om å overføre 17 150 km med øvrige riksveger til fylkene. Disse medlemmer setter derfor av en egen planramme på 225 mrd. kroner for øvrige riksveger.

Disse medlemmer vil særlig prioritere følgende:

• Bygging av et komplett motorvegnett mellom de største byene i Norge, samt mellom Norge og utlandet (Sverige, Finland, Russland), i løpet av planperioden.

• Offentlig-private samarbeid og prosjektfinansiering

• Et løft i andre riksveginvesteringer

• Strukturendringer for en mer effektiv organisering av samferdselssektoren, blant annet et eget transportdepartement og transportdirektorat og transporttilsyn.

• Et betydelig løft for vedlikeholdet

• Satsing på jernbane for persontransport i IC-triangelet, satsing på kryssingsspor i resten av landet og elektrifisering av enkelte jernbanetraseer.

• Betydelig satsing på rassikkerhetsstiltak over hele landet.

• Gratis riksvegferjer

• Erstatte Avinors kryssfinansiering av flyplassene med egne poster over budsjettet.

• Bedret trafikksikkerhet på veg.

• Satsing på stamhavner som intermodale knutepunkt.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre har lagt frem et helhetlig alternativ til St.meld. nr. 16 (2008–2009) Nasjonal transportplan 2010–2019, hvor målsettingene er å ta igjen det enorme etterslepet som er i samferdselssektoren både innenfor investering og vedlikehold. For å nå målsettingene i en ambisiøs samferdselspolitikk, må det tas i bruk nye virkemidler for å sikre at Norge raskt kan få en mer moderne og sikrere samferdselssektor.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen i sitt forslag i St.meld. nr. 16 (2008–2009) Nasjonal transportplan 2010–2019 legger opp til å bruke 7,18 mrd. kroner årlig på riksveginvesteringer i perioden 2010–2019, hvilket er en marginal økning fra gjeldende ramme for 2009, på 7,05 mrd. kroner. Disse medlemmer har langt høyere ambisjoner når det gjelder riksveginvesteringer, vil gjennomføre en kraftig økning av rammen, og fremmer derfor følgende forslag:

"Rammen for riksveginvesteringer i Nasjonal transportplan 2010–2019 økes med 31 mrd. kroner og settes til 107,8 mrd. kroner, som er en økning i forhold til forslag i St.meld. nr. 16 (2008–2009) Nasjonal transportplan 2010–2019 på 40,4 pst."

Disse medlemmer viser videre til at vedlikeholdsetterslepet på norske riksveger er anslått til 18 mrd. kroner og tilsvarende et sted mellom 6 og 7 mrd. kroner på jernbanen. Gjennom lang tid har det vist seg at ordinære bevilgninger ikke er tilstrekkelig til å få en akseptabel vegstandard. På bakgrunn av dette har Høyre i sine alternative statsbudsjett for 2007, 2008 og 2009, foreslått å etablere et vedlikeholdssfond for samferdsel. Disse medlemmer vil også peke på betydningen av å få vannvegene (Haldenkanalen og Telemarkkanalen) inn i Nasjonal transportplan, og viser til Innst. S. nr. 59 (2007–2008), jf. Dokument nr. 8:1 (2007–2008) om representantforslag fra stortingsrepresentantene Øyvind Halleraker, Trond Helleland, Martin Engeset og Kari Lise Holmberg om å ta vannvegene inn i Nasjonal transportplan:

"Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at denne typen kulturminner på statlig hold også kan berøre Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartementet, ved deres underliggende etater og virksomheter. Disse medlemmer mener imidlertid at staten har et overordnet ansvar for bevaring og utvikling av vannvegene, og at det derfor er behov for en langsiktig forvaltningsplan på området.

Disse medlemmer ber om at en forvaltningsplan for vannvegene utarbeides på en slik måte at den kan tas inn som en integrert del av Nasjonal transportplan."

I forbindelse med behandling av Nasjonal transportplan for 2010–2019 fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen opprette et vedlikeholdsfond på 50 mrd. kroner, hvor årlig avkastning utelukkende skal gå til vedlikehold av veger, jernbane og annen transportinfrastruktur, herunder vedlikehold av vannvegene (Haldenkanalen og Telemarkkanalen)."

Disse medlemmer viser videre til behovet for å stimulere til overgang fra bilbruk til kollektive transportmidler i storbyområdene. Gjennom bybaneprosjekter og superbusser med egne traseer, kan det etablere kollektivløsninger som gir rask og trygg transport, og som kan konkurrere med bil.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sin nasjonale transportplan øker overføringene til kollektivtrafikken i byområdene med 10 mrd. kroner mer enn Regjeringens forslag, og at Venstre vil at disse midlene skal brukes til å øke belønningsordningen og støtte bybaneprosjekter. Dette medlem vil peke på at dette gir et langt mer offensivt opplegg enn det Regjeringen foreslår for styrking av kollektivtransporten i storbyområdene. Det åpner også for mer midler til bybaneprosjekt enn det Høyres medlemmer legger opp til i sitt forslag. Dette medlem vil også peke på at Venstre i sitt helhetlige alternative nasjonale transportplan øker overføringene til jernbanen med over 30 mrd. kroner i løpet av planperioden, og øker totalrammen med 12,5 mrd. kroner utover Regjeringens forslag.