4.1 Sammendrag
Historisk har det vært en stor økning i transportomfanget både for gods- og persontransport. De siste årene har det særlig vært en stor vekst i godstransport, jf. figuren i kapittel 4.1 i meldingen.
Luftfarten har hatt den største relative økningen i perioden for persontransport, mens de andre transportformene har hatt en mer lik utvikling i relative tall. På grunn av vegtransportens dominerende stilling i utgangspunktet er likevel den absolutte økningen størst for vegtransport.
Verden har vært inne i en global høykonjunktur og stadig tettere økonomiske integrasjon over landegrensene. Den internasjonale utviklingen medfører endrede rammebetingelser for norsk økonomi. Hovedtrenden har vært en økning i inntekt og levestandard, men nedbygging av arbeidsintensiv industri – om lag som for andre industriland.
I siste del av 2008 kom en kraftig internasjonal økonomisk tilbakegang som i betydelig grad øker usikkerheten knyttet til utviklingen i de nærmeste årene. Dette er ikke avspeilet i prognosene for transportutvikling i kapittel 4.4.2 i meldingen.
Næringslivets godstransporter har utviklet seg mot hyppigere, men mindre forsendelser, samtidig som transportdistansene har økt for alle transportformer.
Utvikling av IKT-løsninger som videokonferanser synes ikke å redusere behovet for personlige møter, og det er grunn til å tro at dette vil vedvare.
Nasjonalt har veg- og sjøtransport over lengre tid hatt omtrent samme andel av godstransportarbeidet (ca. 47 pst. hver), mens jernbanen utfører 6–7 pst. av godstransportarbeidet. I innenlands transport har jernbanen hatt en relativt sett meget sterk vekst i volumene (tonn), men målt i tonnkm vokser imidlertid transportarbeidet vesentlig mer på veg og sjø.
Godstransporten til sjøs, på jernbane og med lastebil har helt ulik sammensetning. Men det meste av trafikken med godsbiler skjer over korte avstander, tar skip og tog seg av gods som skal fraktes langt.
Det er særlig transporter mellom landsdelene som bidrar til veksten i transportarbeidet. Det er imidlertid en skjevhet i retningsbalansen; langt mer gods fraktes ut fra Østlandet til resten av landet enn omvendt. Dette gjelder også lastebiltransporten. Veksten i de lange transportene er et viktig grunnlag for sammenhengende utbygging av veger og jernbane i korridorer. Sjøtransport dominerer både importen og eksporten.
Oppsummert er det er relativt begrensede konkurranseflater mellom transportmidlene. Derfor legger Regjeringen stor vekt på effektivitet innen de enkelte transportformene og på å bruke transportpolitiske virkemidler som treffer der de skal.
Arealbruk og utviklingen av bo- og arbeidsmarkedsregioner er en viktig premiss for utviklingen av transportbehovet og transportmiddelfordelingen. Dette gjelder både for storbyregioner og regionale senter. Samtidig er det en betydelig treghet og binding i arealbruken. Det er vanskelig og kostbart å gjøre om på allerede etablert infrastruktur.
ITS er betegnelsen som brukes om systemer og tjenester hvor informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) anvendes i transportmiddel eller nettverk som frakter personer eller gods. I forhold til et tradisjonelt transportsystem vil et framtidig IKT-basert transportsystem gi en rekke spesielle og nye utfordringer. Flere av disse utfordringene er komplekse og vil ha store konsekvenser for den framtidige samfunnsmodellen. I dette ligger utfordringer knyttet til forhold som personvern, IT-sikkerhet, risiko, organisering, eierskap til informasjon og nyttiggjøring av den, konkurranseforhold mellom aktører, lovverk og vår deltakelse i det internasjonale samfunn. Disse forholdene er sentrale i Samferdselsdepartementets strategi for bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi i transportsektoren. Denne strategien vil bli revidert i 2009, bl.a. på bakgrunn av meldingen.
Anvendelse av informasjonssystemer og betalingssystemer i et multimodalt samvirke gir økt forutsigbarhet både i person- og godstransport. Det bidrar til å styrke attraktivitet for kollektivtransport og tilrettelegger for overføring av gods fra veg til sjø og bane, blant annet gjennom økt bruk av kombinerte transporter.
Prognosene som ble laget til forslaget til NTP fra transportetatene og Avinor er revidert til meldingen. Endringene er i hovedsak nye inngangsdata med nye makroøkonomiske framskrivinger fra Finansdepartementet og nye fylkesfordelte befolkningsframskrivinger fra SSB. Det er også gjort en videreutvikling og oppgradering av modellapparatet. Jf. utvikling i godstransport i tabell 4.1 i meldingen, persontransport i tabell 4.2 i meldingen persontranportarbeidet normert til 100 i 2006 for hvert transportmiddel og trafikkarbeidet på veg i tabell 4.3.