Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Svar fra Samferdselsdepartementet v/statsråden og fra Fiskeri- og kystdepartementet v/statsråden (saker om Kystforvaltning) på spørsmål fra transport- og kommunikasjonskomiteen i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 16 (2008–2009) Nasjonal tran...

Viser til meldingen s. 69 og presseheftet PM 32/09 side 5 der det står at "fylkeskommunene vil overta 1 350 km veg".

Ber om å få en oppstilling av hhv. stamvei, riksvei og fylkesvei pr. i dag 2009 som viser fremtidig fordeling av nytt riksveinett/nytt fylkesveinett etter forvaltningsreformen i 2010. Ber om spesifikasjon fylkesvis.

Som det er orientert om i St.meld. nr. 16 (2008–2009) har Regjeringen besluttet at 1 350 km av dagens øvrige riksvegnett skal opprettholdes som riksveg etter 1. januar 2010. De resterende deler av dagens øvrige riksvegnett vil bli overført til fylkene. Samferdselsdepartementet har i St.meld. nr. 16 (2008–2009) gitt en detaljert spesifikasjon av de aktuelle strekningene.

Samferdselsdepartementet vil i en egen proposisjon i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett legge fram en egen sak som grunnlag for Stortingets samtykke til at departementet kan nedklassifisere de resterende deler av øvrig riksvegnett til fylkesveg fra 1 januar 2010. Departementet vil i proposisjonen gi en detaljert og fylkesvis spesifikasjon av det aktuelle vegnettet.

  • Ber om oversikt over de riksvegferjestrekninger som iht. forvaltningsreformen overføres til fylkeskommunene fra 2010 (i meldingen er det oppgitt til 78 av i alt 95 riksvegferjestrekninger).

  • Ber om spesifikasjon fylkesvis.

Nedenfor følger fylkesvis oversikt over de riksvegferjesambandene som iht. forvaltningsreformen overføres til fylkeskommunene fra 2010:

Fylke

Ferjesamband

Buskerud/Vestfold

SVELVIK – VERKET

Vest-Agder

LAUNES – KVELLANDSSTRAND

Rogaland

JUDABERG – NEDSTRAND – JELSA

Rogaland

SAND – ROPEID

Rogaland

STAVANGER – TAU

Rogaland

MEKJARVIK – KVITSØY-SKUDENESHAVN

Hordaland

JEKTEVIK – HODNANESET

Hordaland

SKÅNEVIK – UTÅKER

Hordaland

SKJERSHOLMANE – RANAVIK

Hordaland

JONDAL – TØRVIKBYGD

Hordaland

FEDJE – SÆVRØY

Hordaland

BUAVÅG – LANGEVÅG

Hordaland

DUESUND – MASFJORDNES

Hordaland

HATVIK – VENGJANESET

Hordaland

HALHJEM – VÅGE

Hordaland

KROKEIDE – HUFTHAMAR

Hordaland

HUSAVIK – SANDVIKVÅG

Hordaland

HJELLESTAD – KLOKKARVIK

Hordaland

BREISTEIN – VALESTRANDFOSSEN

Hordaland

GJ.HAMN – LØFALLSSTRAND

Hordaland

KVANNDAL – UTNE – KINSARVIK

Hordaland/Sogn og Fjordane

LEIRVÅG – SLØVÅG

Sogn og Fjordane

KRAKHELLA – RUTLEDAL – RYSJEDALSVIKA

Sogn og Fjordane

DALE – EIKENES

Sogn og Fjordane

SMØRHAMN – KJELKENES

Sogn og Fjordane

HELLA – VANGSNES – DRAGSVIK

Sogn og Fjordane

ISANE – STÅRHEIM

Sogn og Fjordane

MÅLØY – OLDEIDE

Sogn og Fjordane

ASKVOLL – GJERVIK

Møre og Romsdal

BRATTVÅG – DRYNA – MYKLEBUST

Møre og Romsdal

ÅRVIK – KOPARNES

Møre og Romsdal

LAUVSTAD – VOLDA

Møre og Romsdal

AUSTNES – KJERSTAD – SKJELTEN

Møre og Romsdal

HAREID – SULESUND

Møre og Romsdal

SOLHOLMEN – MORDALSVÅGEN

Møre og Romsdal

AUKRA – HOLLINGSHOLM

Møre og Romsdal

SØLSNES – ÅFARNES

Møre og Romsdal

AURSNES – MAGERHOLM

Møre og Romsdal

KVANNE – RØKKUM

Møre og Romsdal

ARESVIK-HENNSET

Møre og Romsdal

SEIVIKA – TØMMERVÅG

Møre og Romsdal

EDØY – SANDVIKA

Møre og Romsdal

SÆBØ – LEKNES

Møre og Romsdal

STRANDA – LIABYGDA

Møre og Romsdal

EIDSDAL – LINGE

Møre og Romsdal

GEIRANGER – HELLESYLT

Sør-Trøndelag

BREKSTADVALSET

Sør-Trøndelag

FLAKK – RØRVIK

Nord-Trøndelag

SKEI – GUTVIK

Nord-Trøndelag

LEVANGER – HOKSTAD

Nord-Trøndelag

HOFLES – GEISNES – LUND

Nord-Trøndelag

SEIERSTAD – ØLHAMMEREN

Nordland

LEVANG – NESNA

Nordland

KILBOGHAMN – JEKTVIK

Nordland

FORØY – ÅGSKARDET

Nordland

MELBU – FISKEBØL

Nordland

VENNESUND – HOLM

Nordland

HORN – ANDALSVÅG

Nordland

HORN – IGERØY – TJØTTA

Nordland

SANDNESSJØEN – DØNNA

Nordland

SØVIK – HERØY

Nordland

STOKKVÅGEN – SLENESET – LOVUND

Nordland

STOKKVÅGEN – TRÆNA

Nordland

TJØTTA – FORVIK

Nordland

FESTVÅG – MISTEN

Nordland

HEMNESBERGET – LEIRVIKA

Nordland/Troms

ANDENES – GRYLLEFJORD

Troms

STANGNES – SØRROLLNES

Troms

STORSTEIN – LAUKSUNDSKARET

Troms

REFNES – FLESNES

Troms

HANSNES – SKÅNINGSBUKT

Troms

SVENSBY – BREIVIKEIDET

Troms

LYNGSEIDET – OLDERDALEN

Troms

BOTNHAMN – BRENSHOLMEN

Troms

BJARKØY – GRYTØY

Troms

STORNES – BJØRNERÅ

Troms

VIKRAN – LARSENG

Finnmark

ØKSFJORD – HASVIK

Ber om å få oppgitt:

  • Fylkesvis oppgave over prosjekter som er knyttet til øvrige riksveier som overføres til fylkene fra 2010 i inneværende NTP (2006–2015) der det gjenstår gjennomføring i hht. periode 2006–2009 og 2010–2015, og med tilhørende planlagte investeringsbeløp og spesifikasjon av planlagt finansiering (statlig, annen og eventuell bompengefinansiering), samt ev. nye prosjekt som er tatt med i ny NTP.

  • Avklaring: Blir det fylkeskommunenes ansvar innenfor sine økonomiske rammer tildelt gjennom rammefinansiering, å sørge gjennomføring og finansiering av disse prosjektene?

I forbindelse med behandlingen av Nasjonal transportplan 2006-2015 ble det vedtatt fylkesvise planleggingsrammer til investeringer på dagens øvrige riksvegnett. De konkrete prioriteringene innenfor tildelte planleggingsrammer for perioden 2006-2009 ble avklart gjennom arbeidet med handlingsprogrammet for denne perioden. Fylkeskommunene hadde avgjørende innflytelse på disse prioriteringene, innenfor de føringer som ble fastsatt gjennom Stortingets behandling av meldingen.

Som det går fram av St.meld. nr. 16 (2008-2009), side 68-70, legges det opp til å presentere de økonomiske rammene til fylkesvegnettet, inkl. den delen av øvrig riksvegnett som blir omklassifisert til fylkesveg, i kommuneproposisjonen for 2010. Som del av arbeidet med fylkesfordeling av investeringsmidler tar Samferdselsdepartementet sikte på å framskaffe en samlet oversikt over bindingene knyttet til dagens øvrige riksvegnett. Departementet må derfor komme tilbake til dette i forbindelse med kommuneproposisjonen.

Forvaltningsreformen innebærer at ansvaret for både investeringer, drift og vedlikehold av den delen av dagens øvrige riksvegnett som blir omklassifisert til fylkesveg, overføres til fylkeskommunene fra 1. januar 2010. Dette ansvaret vil også omfatte oppfølging av igangsatte og vedtatte investeringsprosjekter, inkl. inngåtte refusjonsavtaler.

Ber om å få oppgitt:

  • Budsjettert ramme for drift og vedlikehold for alle veier som fra dagens riksveisystem til nytt fylkesveisystem fylkesvis med planlagt årlig ramme for drift og vedlikehold i perioden 2010 – 2015.

  • Avklaring: Hva er gjenstående vedlikeholdsetterslep på de riksveier som overføres til fylkene fra 2010?

Avklaring av den økonomiske rammen som vil bli overført fra Samferdselsdepartementet til fylkeskommunene som en følge av forvaltningsreformen vil først skje i forbindelse med fremleggingen av kommuneproposisjonen for 2010 som regjeringen legger fram 15. mai 2009.

For svar på spørsmålet om vedlikeholdsetterslepet for riksveger som overføres til fylkene, viser jeg til mitt svar på spørsmål 71.

I meldingen side 16 fremvises samlede investeringer i transportkorridorene.

  • Ber om en liste over samtlige veiprosjekter som er omtalt i ny NTP fordelt på periodene 2010–2013 og 2014–2019 med anslått investeringsbeløp, samt finansiering fordelt på statlige midler, ev. andre bidrag og bompenger.

  • Spesifikasjon per korridor og fylke (dersom det foreligger prosjekter på nytt riksveinett utenfor noen av de 8 transportkorridorene., jf. neste spørsmål).

Vedlagt følger en oversikt over samtlige riksvegprosjekter som er omtalt i St.meld. nr. 16 (2008–2009). Prioriterte prosjekter på de delene av dagens øvrige riksvegnett som forutsettes å inngå i det nye riksvegnettet, inngår i oversikten.

Av oversikten framgår de investeringsbeløp (statlige midler og annen finansiering) som ligger til grunn for prioriteringene i St.meld. nr. 16 (2008–2009). For mange av prosjektene mangler det planavklaring. Det må derfor forventes endringer både i kostnadsoverslag og finansieringsplan etter hvert som prosjektene blir nærmere detaljert. I tillegg kommer eventuelle kostnadsendringer for allerede igangsatte/vedtatte prosjekter.

Behov for endringer vil bli vurdert både i forbindelse med Statens vegvesens arbeid med handlingsprogrammet for perioden 2010–2019, i forbindelse med framlegging av bompengesaker og i forbindelse med de årlige budsjetter. De foreslåtte prosjektene i siste seksårsperiode vil danne grunnlag for prioritering av planleggingsinnsatsen fram mot neste revisjon av Nasjonal transportplan (Nasjonal transportplan 2014–2023).

Som det går fram av både St.meld. nr. 16 (2008–2009) og St.meld. nr. 17 (2008–2009) Om Oslopakke 3 trinn 2, er det lagt til grunn at prosjektprioriteringene innenfor Oslopakke 3 skal foretas med utgangspunkt i porteføljestyring. Samferdselsdepartementet vil derfor understreke at regjeringen ikke har tatt endelig stilling til de prioriteringene som er skissert for siste seksårsperiode.

Riksvegprosjekter som er prioritert i St.meld. nr. 16 (2008-2009)

Mill. 2009-kr

Prosjekter

Fylke

Post

Kostnadsoverslag/restbehov pr 01.01.2010

Statlige midler

Annen finansiering

statlige midler

annen finans

sum

2010-2013

2014-2019

2010-2019

2010-2019

1. Oslo - Svinesund/Kornsjø

E 6 Riksgrensen/Svinesund - Oslo

E6 Svingenskogen – Åsgård

Østfold

30

120

70

190

120

120

70

E6 Vinterbru – Assurtjern

Akershus

30

150

150

150

150

2. Oslo - Ørje/Magnor

E 18 Riksgrensen/Ørje – Oslo

E18 Krosby - Knapstad, inkl refusjon

Østfold

30

700

700

700

700

E18 Melleby – Momarken

Østfold

30

730

100

830

730

730

100

E18 Knapstad – Retvedt

Østfold

30

780

780

300

480

780

E18 Sydhavna

Oslo

30

90

280

370

90

90

280

Rv 2 Riksgrensen/Magnor - Kløfta med tilkytning (rv 20 ) og rv 35 Jessheim - Hokksund

Rv 2 Kongsvinger – Slomarka

Hedmark

30

680

1 020

1 700

300

380

680

1 020

Rv 2 Slomarka – Nybakk

Hedmark/Akershus

30

1 440

2 160

3 600

1 440

1 440

2 160

Rv 35 Jevnaker – Olimb

Oppland

30

120

390

510

60

60

120

390

3. Oslo - Grenland - Kristiansand - Stavanger

E 18/E39 Oslo - Kristiansand - Stavanger med tilknytning (rv 23)

E18 Frydenhaug – Eik

Buskerud

30

100

100

100

100

E18 Kopstad - Gulli, inkl refusjon

Vestfold

30

100

100

100

100

E18 Langåker – Bommestad

Vestfold

30

150

150

150

E18 Gulli - Langåker/Bommestad - Sky – Langangen

Vestfold

30

1 890

3 650

5 540

650

1 240

1 890

3 650

E18 Langangen - Dørdal (start)

Telemark

30

1 300

1 700

3 000

400

400

500

E18 Tvedestrand - Arendal (start)

Aust-Agder

30

1 200

1 800

3 000

300

300

300

E18 Ny Varoddbru

Vest-Agder

30

390

390

390

390

Oslopakke 3 (E18 Bærum)

Akershus

30

680

2 920

3 600

680

680

2 920

Ny bussterminal Oslo

Oslo/Akershus

30

200

200

E39 Vigeland – Osestad

Vest-Agder

30

370

370

370

370

E39 Stangeland - Sandved, inkl refusjon

Rogaland

30

200

60

260

200

200

60

E39 Tjensvollkrysset

Rogaland

30

50

50

50

50

E39 Eiganestunnelen

Rogaland

30

800

800

1 600

200

600

800

800

E39 Gartnerløkka - Hannevikdalen

Vest-Agder

30

920

1 940

2 860

920

920

1 940

E39 Ålgård – Sandved

Rogaland

30

600

800

1 400

600

600

800

E39 Smiene – Harestad

Rogaland

30

160

230

390

160

160

230

Rv 23 Dagslett - Linnes - Lier

Buskerud

30

1 000

2 500

3 500

1 000

1 000

2 500

E18 Bjørvikaprosjektet

Oslo

35

110

1 000

1 110

110

110

1 000

4. Stavanger - Bergen - Ålesund - Trondheim

E 39 Stavanger - Bergen - Ålesund

E39 Jektevik – Sandvikvåg

Hordaland

30

30

40

70

30

30

40

E39 Nyborgkrysset, inkl refusjon

Hordaland

30

30

70

100

30

30

70

E39 Vågsbotn – Hylkje

Hordaland

30

180

180

180

180

E39 Torvund – Teigen

Sogn og Fjordane

30

340

340

340

340

E39 Kvivsvegen, ekskl refusjon

Sogn og Fjordane/ Møre og Romsdal

30

1 010

1 010

1 010

1 010

E39 Svegatjørn – Rådal

Hordaland

30

1 640

2 160

3 800

550

1 090

1 640

2 160

E39 Lavik ferjekai

Sogn og Fjordane

30

110

110

110

110

E39 Vadheim - Sande – Førde

Sogn og Fjordane

30

300

200

500

E39 Førde - Skei – Hornindal

Sogn og Fjordane

30

150

1 350

1 500

E39 Rogfast (start)

Rogaland

30

500

5 500

6 000

300

300

2 900

E39 Nyborg - Klauvaneset med mer

Hordaland

30

300

900

1 200

300

300

900

E39 Vikanes - Romarheim bru

Hordaland

30

700

700

700

700

Rv 60 Kjøs bru – Grodås

Sogn og Fjordane

30

150

150

150

150

Rv 555 Sotrasambandet

Hordaland

30

400

2 600

3 000

400

400

2 600

E39 Hjartåberga

Møre og Romsdal

31

450

450

450

450

E39 Loteberget

Sogn og Fjordane

31

100

100

100

100

E 39 Ålesund – Trondheim

E39 Knutset – Høgset

Møre og Romsdal

30

100

100

100

E39 Renndalen - Staurset, inkl refusjon

Møre og Romsdal/ Sør-Trøndelag

30

220

220

220

220

E39 Høgkjølen – Harangen

Sør-Trøndelag

30

360

360

100

260

360

E39 Betna - Kletteva - Hestneset

Møre og Romsdal

30

400

400

400

400

E39 Leirvika – Renndalen

Møre og Romsdal

30

100

100

100

100

E39 Staurset – Vinjeøra

Sør-Trøndelag

30

100

100

100

100

Rv 9 Kristiansand - Haukeligrend og rv 13 Jøsendal – Voss

Rv 9 Tveit – Langeid

Aust-Agder

30

90

30

120

90

90

30

Rv 13/7 Hardangerbrua

Hordaland

30

220

1 400

1 620

220

220

1 400

Rv 13 Øvre Granvin - Voss grense/Mønshaug - Palmafoss, inkl rassikring (Skjervet)

Hordaland

30/31

390

260

650

210

180

390

260

Rv 13 Bugjelet – Brimnes

Hordaland

31

70

70

70

70

Rv 13 Øvre Vassenden

Hordaland

31

150

150

150

150

Rv 13 Deildo

Hordaland

31

220

220

220

220

5. Oslo - Bergen/Haugesund med arm via Sogn til Florø

E134 Drammen - Haugesund med tilknytning (rv 36)

E134 Haugalandspakka

Rogaland/Hordaland

30

200

350

550

80

120

200

350

E134 Damåsen - Saggrenda (Kongsberg)

Buskerud

30

560

840

1 400

110

450

560

840

E134 Gvammen – Århus

Telemark

30

1 100

1 100

400

700

1 100

E134 Stordalstunnelen

Hordaland

30

100

150

250

100

100

150

E134 over Haukelifjell og forbi Røldal (start)

Hordaland

30

800

2 200

3 000

500

500

1 300

Rv 7/rv 52 Hønefoss - Gol - Borlaug

Rv 7 Ramsrud - Kjeldsbergsvingene

Buskerud

30

350

350

350

350

Rv 7 Sokna – Ørgenvika

Buskerud

30

700

700

1 400

100

600

700

700

E16 Sandvika - Bergen m/tilknytning (rv 5)

E16 Wøyen – Bjørum

Akershus

30

70

70

70

70

E16 Seltun - Stuvane – Håbakken

Sogn og Fjordane

30

140

140

140

140

E16 Omlegging forbi Voss

Hordaland

30

100

380

480

100

100

380

E16 Sandvika – Wøyen

Akershus

30

400

1 000

1 400

100

300

400

1 000

E16 Bjørum – Skaret

Akershus/Buskerud

30

650

850

1 500

650

650

850

E16 Fagernes – Øye

Oppland

30

600

600

E16 Løno – Voss

Hordaland

30

320

320

320

320

Rv 5 Loftesnesbrua

Sogn og Fjordane

30

100

100

100

100

E16 Fønhus - Bagn - Bjørgo, inkl rassikring (Bergsund)

Oppland

30/31

500

300

800

300

200

500

300

Rv 5 langs Kjøsnesfjorden (Hammarsgrovi - Stølsneset)

Sogn og Fjordane

31

20

20

20

20

E16 Kvamskleiva

Oppland

31

270

270

270

270

E16 Øye – Borlaug

Oppland/Sogn og Fjordane

36

1 680

1 680

620

1 060

1 680

6. Oslo - Trondheim med armer til Kristiansund, Ålesund og Måløy

E 6 Oslo - Trondheim med tilknytninger (rv 150 og rv 4)

E6 Hovinmoen - Dal/Skaberud - Kolomoen

Akershus/Hedmark

30

170

170

170

170

E6 Dal - Minnesund – Skaberud

Akershus/Hedmark

30

2 050

3 500

5 550

800

1 250

2 050

3 500

E6 Øyer – Tretten

Oppland

30

340

380

720

340

340

380

E6 Ringebu – Otta

Oppland

30

1 450

2 550

4 000

500

950

1 450

2 550

E6 Nordre avlastningsveg, inkl refusjon

Sør-Trøndelag

30

355

40

395

145

210

355

40

E6 Nidelv bru, inkl refusjon

Sør-Trøndelag

30

35

35

35

35

E6 Nidelv bru – Grilstad

Sør-Trøndelag

30

590

1 830

2 420

530

60

590

1 830

E6 Alnabruterminalen

Oslo

30

60

170

230

60

60

170

E6 Oppdal sentrum

Sør-Trøndelag

30

170

170

170

170

E6 Vindalsliene - Korporals bru

Sør-Trøndelag

30

370

370

70

300

370

E6 Kolomoen - Lillehammer (start)

Hedmark/Oppland

30

1 400

2 600

4 000

430

430

1 000

E6 Soknedalen - videre utbygging

Sør-Trøndelag

30

400

400

400

400

E6 Jaktøya – Tonstad

Sør-Trøndelag

30

1 500

1 500

1 500

E6 Sluppen – Stavne

Sør-Trøndelag

30

300

700

1 000

300

300

700

Rv 150 Ulvensplitten – Sinsen

Oslo

30

700

1 700

2 400

600

100

700

1 700

Rv 4 Lygna sør

Oppland

30

30

40

70

30

30

40

Rv 4 Gran – Jaren

Oppland

30

400

500

900

400

400

500

Oslopakke 3 (Rv 4 Fossumdiagonalen)

Oslo

30

630

1 670

2 300

630

630

1 670

Rv 3 Kolomoen – Ulsberg

Rv 3 Søndre Bjorå bru – Atna

Hedmark

30

20

20

20

20

Rv 3 Åsta bru med tilstøtende veg

Hedmark

30

200

200

200

200

Rv 3 Nordstumoen - Atnosen - Nesteby

Hedmark

30

300

300

300

300

Rv 3 Løten – Grundset

Hedmark

30

200

1 700

1 900

200

200

1 700

Rv 3 Korsan – Gullikstad

Sør-Trøndelag

30

100

100

100

100

Rv 15 Otta – Måløy

Rv 15 Strynefjellstunnelane, inkl rassikring (Grasdalen)

Sogn og Fjordane

30/31

450

450

370

80

450

Rv 15 Knutstugugrove

Oppland

31

50

50

50

50

E 136 Dombås – Ålesund

E136 Tresfjordbrua

Møre og Romsdal

30

290

290

580

290

290

290

E136 Flatmark - Monge - Marstein

Møre og Romsdal

30

430

430

430

430

E136 Breivika – Lerstad

Møre og Romsdal

30

170

930

1 100

170

170

930

E136 Måndalstunnelen – Våge

Møre og Romsdal

31

160

160

320

160

160

160

E136 Dølsteinfonna

Møre og Romsdal

31

100

100

100

100

Rv 70 Oppdal – Kristiansund

Rv 70 Brunneset - Øygarden

Møre og Romsdal

30

35

190

225

35

35

190

Rv 70 Freifjordtunnelen, inkl refusjon

Møre og Romsdal

30

195

195

195

195

Rv 70 Oppdølstranda

Møre og Romsdal

31

600

600

400

200

600

7. Trondheim - Bodø med armer til til Sverige

E 6 Trondheim - Fauske med tilknytninger (E14, E12 og rv 80)

E6 Vist - Jevika – Selli

Nord-Trøndelag

30

60

60

60

60

E6 Værnes – Kvithamar

Nord-Trøndelag

30

170

500

670

90

80

170

500

E6 Harran - Nes bru

Nord-Trøndelag

30

140

140

140

140

E6 Majavatn

Nordland

30

55

55

55

55

E6 Brenna - Brattås – Lien

Nordland

30

700

700

350

350

700

E6 Kvithamar – Åsen

Nord-Trøndelag

30

500

500

E6 Selli - Asp – Sem

Nord-Trøndelag

30

200

200

200

200

E6 Mosjøen - Osen (start)

Nordland

30

700

700

500

500

E6 Mo - Bolna (start)

Nordland

30

800

800

500

500

E6 Sørelva – Borkamo

Nordland

30

350

350

350

350

Rv 80 Røvika - Strømsnes

Nordland

30

275

30

305

275

275

30

Rv 80 Vegpakke Salten 2, inkl rassikring (Hopshamran)

Nordland

30/31

450

1 550

2 000

210

240

450

1 550

E6 Langnesberga

Nord-Trøndelag

31

100

100

100

100

8. Bodø - Narvik - Tromsø - Kirkenes med armer til Lofoten og grensene mot Sverige, Finland og Russland

E 6 Fauske - Nordkjosbotn med tilknytninger (E8 og E10)

E6 Kråkmofjellet

Nordland

30

200

200

60

140

200

E6 Sommerseth – Ulvsvåg

Nordland

30

700

700

700

700

E8 Sørbotn – Laukslett

Troms

30

400

400

800

200

200

400

400

E10 Tjeldsund bru - Gullesfjordbotn (start)

Nordland

30

700

700

200

200

E6 Narvik sentrum

Nordland

30

450

450

450

E6 Bru over Rombaken, inkl rassikring (Leirvika)

Nordland

30/31

720

1 480

2 200

200

520

720

1 480

E10 i Vest-Lofoten

Nordland

31

350

150

500

E6 Nordkjosbotn - Kirkenes med tilknytninger (E8, E69, E105, rv 92 og rv 93)

E6 Sørkjosfjellet

Troms

30

500

500

100

400

500

E6 Nordkjosbotn – Hatteng

Troms

30

530

530

530

530

E6 Tana bru

Finnmark

30

290

290

290

290

E8 Riksgrensen – Skibotn

Troms

30

280

280

180

100

280

E105 Storskog – Hesseng

Finnmark

30

270

270

200

70

270

Rv 94 Skaidi – Hammerfest

Finnmark

30

430

430

430

430

E6 Indre Nordnes – Skardalen

Troms

31

570

570

570

570

E6 Vassbergan

Troms

31

200

200

200

200

E69 Skarvbergtunnelen

Finnmark

31

270

270

270

270

E6 vest for Alta

Finnmark

37

1 040

160

1 200

650

390

1 040

160

Det bes om fullstendig oversikt over nytt riksveinett fom. 2010 i og evt. utenfor transportkorridorer og i tillegg fylkesfordelt.

Riksvegnettet etter 1.1.2010 vil bestå av dagens stamvegnett samt de deler av dagens øvrige riksvegnett som er forutsatt beholdt som statlig også etter forvaltningsreformen, jf. omtale i kapittel 2.3.2 i St.meld. nr. 16 (2008-2009). Kap 10 i St.meld. nr. 16 (2008-2009) gir en nærmere beskrivelse av dagens stamvegnett.

Jeg viser for øvrig til mitt svar på spørsmål nr. 1 knyttet til videre prosess med omklassifiseringen av det øvrige riksvegnettet.

Hvordan er årlig gjennomsnitt for NTP 2006-2015 fremskrevet til 2009-kroner? Oppgi prisindeks (type og tall).

I St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015 er de økonomiske rammene oppgitt i 2004-kr. Prisomregning til 2009-kr er for veg og jernbane gjort med de samme faktorene som er lagt til grunn i arbeidet med de respektive statsbudsjett (fra år t til år t+1):

2004

2005

2006

2007

2008

For postene 23 og 72

1,034

1,032

1,038

1,043

1,044

For øvrige poster (30, 31 og 60)

1,018

1,019

1,022

1,025

1,041

Nedenfor følger tabell som viser hvilke prisomregningsfaktorer som er benyttet ved fremskriving til 2009-kroner av NTP 2006-2015 for Kystverkets virksomhetsområder. Det er benyttet de samme faktorene som er lagt til grunn i arbeidet med de respektive statsbudsjett.

2004

2005

2006

2007

2008

Fiskerihavner og farleder

1,019

1,018

1,022

1,025

1,041

Tilskudd fiskerihavner

1,031

1,033

1,038

1,042

1,044

Navigasjonsinstallasjoner

1,0342

1,0127

1,034

1,0225

1,051

Navigasjons- og meldingssystemer

1,02

1,017

1,021

1,0225

1,031

Transportpl., kystforvalt. og adm

1,02

1,02

1,037

1,028

1,0415

Ber om å få supplert denne oversikten med tilsvarende sumtall for riksveiinvesteringer og jernbaneinvesteringer som gjenstår fra inneværende NTP for perioden 2006–2009 og 2010–2015 omregnet til 2009-kroner. Det legges til grunn for svaret at det gjelder prosjekter som er videreført i ny NTP.

Følgende tabell viser sumtall for jernbaneinvesteringer i de enkelte transportkorridorer i samsvar med Jernbaneverkets handlingsprogram for perioden 2006–2015. Det gjøres oppmerksom på at dobbeltspor Haug-Onsøy i korridor 1 som inngår i JBVs handlingsprogram for 2006–2015, er trukket ut fordi prosjektet ikke er foreslått gjennomført i NTP 2010–2019. Dette har sammenheng med at det ved behandlingen av St.prp. nr.1 (2005–2006) ble gjort en endring i prioritetsrekkefølgen som innebærer at dobbeltspor Sandbukta-Moss skulle prioriteres foran Haug-Onsøy i tråd med fylkets prioriteringer, jf, nærmere omtale på side 159–161.

Prosjekter under programområdet "Kapasitetsøkende tiltak" er i all hovedsak fordelt korridorvis for perioden 2006–2009, mens det ikke foreligger tilsvarende fordeling for perioden 2010–2015. Programområdene "Stasjoner og knutepunkter, inkl publikumsinformasjon", og "Sikkerhet" er ikke fordelt på korridorer i noen av planperiodene. Hele sumbeløpet er derfor ført opp egen linje i tabellen.

Kolonnen lengst til høyre i tabellen viser prosjekter som inngår i JBVs handlingsprogram 2006–2015, erstattet med totalbeløp som nå er foreslått i NTP 2010–2019. I ny NTP er det lagt opp til at dobbeltspor Oslo – Ski fullføres i perioden 2010–2019, mens det i NTP 2006–2015 var lagt opp til bygging av dobbeltspor Kolbotn – Ski og oppstart av Oslo – Kolbotn. Dobbeltsporprosjektene på Dovrebanen og ombygging av Alnabru godsterminal er mye mer omfattende enn det som ble lagt til grunn i NTP 2006–2015. Prosjekter som er nye i forhold til handlingsprogrammet for 2006–2015, er ikke tatt med i oversikten. Dette gjelder Oslo-prosjektet og tiltak på "Trønderbanen".

Alle tall i mill. 2009-kr

Handlingsprogram 2006–2015

Prosjekter fra handlingsprogram 2006–2015

i St.meld. nr. 16 (2008–2009)

Korridorvise investeringer inkl. kapasitetsøkende tiltak 2006–2009

Korridorvise investeringer 2010–2015

Transportkorridor

1. Oslo-Svinesund/Kornsjø

627

4 831

15 522

2. Oslo-Ørje/Magnor

3

0

0

3. Oslo-Grenland-Kr.sand-Stavanger

4 958

4 394

10 195

5.Oslo-Bergen/Haugesund m/arm via Sogn til Florø

496

482

2 231

6. Oslo-Tr.heim m/arm til Ålesund

467

2 181

7 524

7. Tr.heim-Bodø m/arm til Sverige

862

0

475

8. Bodø-Narvik-Tromsø-Kirkenes m/armer til Sverige, Finland og Russland

13

0

0

Investeringer som ikke er fordelt pr. korridor:

GSM-R-togradio

846

Programområde kapasitetsøkende tiltak

Ikke korridorfordelt:40

1 167

1 946

Programområde stasjoner og knutepunkter, inkl. publikumsinformasjon

761

896

1 656

Programområde sikkerhet

490

969

1 459

Sum

9 563

14 920

41 008

I svar på spørsmål nr. 2 og 3 fra transport- og kommunikasjonskomitéen i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2009 ble det gitt en oversikt over prosjekter med reduserte statlige bevilgninger i perioden 2006–2009 i forhold til det som er lagt til grunn i Statens vegvesen handlingsprogram for denne perioden. En oppdatering av denne oversikten slik at den omfatter prosjekter som nå er prioritert innenfor post 30 eller post 31 i St.meld. nr. 16 (2008–2009), gir følgende gjenstående statlige bevilgninger på korridornivå:

Mill. 2009-kr

Korridor

Avvik

1. Oslo – Svinesund/Kornsjø

- 450

2. Oslo – Ørje/Magnor

- 70

3. Oslo – Grenland – Kristiansand – Stavanger

- 310

4. Stavanger – Bergen – Ålesund – Trondheim

- 360

5. Oslo – Bergen/Haugesund med arm via Sogn til Florø

- 50

6. Oslo – Trondheim med arm til Ålesund, Kristiansund og Måløy

- 500

7. Trondheim – Bodø med armer til Sverige

- 60

8. Bodø – Narvik – Tromsø – Kirkenes med armer til Lofoten og mot Sverige, Finland og Russland

- 20

Sum

- 1 800

I denne oversikten er det ikke tatt hensyn til at enkelte andre prosjekter har fått høyere statlige bevilgninger enn forutsatt i Statens vegvesens handlingsprogram for perioden 2006–2009. Dette kan illustreres ved at samlede statlige bevilgninger til stamvegnettet innenfor post 30 og post 31 i perioden 2006–2009 er om lag 440 mill. kr høyere enn forutsatt i handlingsprogrammet.

Det er ikke fastsatt handlingsprogram for perioden 2010–2015. Prioriteringene i denne perioden var først og fremst ment som grunnlag for prioritering av planleggingsinnsatsen fram mot Nasjonal transportplan for perioden 2010–2019, jf. også svar på spørsmål nr. 3 og 5.

  • Finnes det slike prosjekter?

  • Hvis ja, bes det om fordeling på hhv. nytt riksveinett og nytt fylkesveinett med beskrivelse, beløp, finansiering og begrunnelse for at prosjektet ikke er videreført.

I Nasjonal transportplan 2006-2015 med påfølgende handlingsprogram/planleggingsprogram ble det lagt til grunn statlige midler til følgende stamvegprosjekter som ikke er prioritert med statlige midler i perioden 2010–2019:

E16 Steinsfjorden i Buskerud (korridor 5)

I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 24 (2003–2004) gikk Stortinget inn for en statlig bevilgning på 50 mill. kr til E16 Steinsfjordbrua.

Utredningsarbeidet for å bedre vannkvaliteten i Steinsfjorden startet tidlig på 1990-tallet. På bakgrunn av et forprosjekt anbefalte Statens vegvesen utskifting av eksisterende vegfyllinger med bruer for å øke gjennomstrømningen av vann mellom Tyrifjorden og Steinsfjorden. Det foreligger vedtatt reguleringsplan for en slik løsning, kostnadsberegnet til om lag 200 mill. kr. Vannkvaliteten i Steinsfjorden er imidlertid blitt vesentlig forbedret siden 1990-tallet, blant annet som følge av reduserte utslipp fra landbruket. Det stilles derfor spørsmål ved om nytten står i forhold til de høye kostnadene ved å skifte ut fyllingene med bruer.

Statens vegvesen har tatt initiativ til en ny vurdering av behovet for tiltak. I den forbindelse vil det også bli foretatt nye registreringer av vannkvaliteten. På grunn av bedret vannkvalitet og manglende avklaringer av behovet for tiltak, er det foreløpig ikke satt av midler til store tiltak i perioden 2010-2019.

E6 Jaktøya – Tonstad i Sør-Trøndelag (korridor 6)

I St.meld. nr. 24 (2003–2004) er det lagt til grunn statlige midler til utbygging av strekningen mellom Melhus og Tonstad i perioden 2010–2015, basert på at det blir tilslutning til et opplegg med delvis bompengefinansiering av prosjektet. Siden prosjektet var prioritert i siste seksårsperiode, ble det ikke tatt stilling til størrelsen på den statlige bevilgingen.

I St.meld. nr. 16 (2008–2009) er det lagt til grunn at prosjektene Jaktøya – Tonstad og Sluppen – Stavne blir gjennomført som en del av Miljøpakke Trondheim. Foreløpig er det lagt til grunn at prosjektet Jaktøya – Tonstad fullfinansieres med bompenger, med oppstart i første fireårsperiode og fullføring i siste seksårsperiode. Videre er det lagt til grunn statlige midler til prosjektet Sluppen – Stavne i siste seksårsperiode, forutsatt at det blir tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering av utbyggingen. Av kapittel 9.8.3, side 163, går det fram at det lagt til grunn 300 mill. kr i statlige midler til E6-utbyggingen i siste seksårsperiode.

Samferdselsdepartementet forutsetter at fordelingen mellom de to prosjektene blir nærmere vurdert i det videre arbeidet med Miljøpakke Trondheim.

Rv 4 Fossumdiagonalen i Oslo (korridor 6)

I St.meld. nr. 24 (2003–2004) blir det vurdert som aktuelt å starte utbygging av rv 4 Groruddalen/Fossumdiagonalen i perioden 2010–2015, forutsatt at det blir tilslutning til en ny ordning med brukerfinansiering i Oslo-området. Siden prosjektet var prioritert i siste seksårsperiode, ble det ikke tatt stilling til størrelsen på den statlige bevilgingen. I forbindelse med behandlingen av meldingen gikk Stortinget inn for å øke den statlige rammen til prosjektet med 200 mill. kr.

Som det framgår av Samferdselsdepartementets svar på spørsmål nr. 5, er det i St.meld. nr. 16 (2008–2009) foreløpig lagt til grunn 630 mill. kr i statlige midler på denne ruta som en oppfølging av Oslopakke 3. Dette er gjort med bakgrunn i at rv 4 Fossumdiagonalen er gitt høy prioritert i det lokale forslaget. Prosjektprioriteringene innenfor Oslopakke 3 skal imidlertid foretas med utgangspunkt i porteføljestyring. De skisserte prioriteringene for siste seksårsperiode skal derfor vurderes nærmere fram mot neste revisjon av Nasjonal transportplan.

Rv 4 Roa – Gran i Oppland (korridor 6)

I St.meld. nr. 24 (2003–2004) legges det opp til at prosjekt Roa – Jaren skal gjennomføres perioden 2010–2015, forutsatt at det blir tilslutning til at opplegg for delvis bompengefinansiering av prosjektet. Siden prosjektet var prioritert i siste seksårsperiode, ble det ikke tatt stilling til størrelsen på den statlige bevilgingen. I forbindelse med behandlingen av meldingen, gikk Stortinget inn for at utbygging forseres.

I St.meld. nr. 16 (2008–2009) vurderes det som aktuelt å prioritere 400 mill. kr i statlige midler til bygging av firefelts veg på strekningen Gran – Jaren i siste seksårsperiode, forutsatt at det blir tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering av prosjektet. Det foreligger ikke planavklaring for utbyggingen fra Roa til Gran. Samferdselsdepartementet forutsetter at planleggingen videreføres, slik at denne strekningen kan vurderes på nytt i forbindelse med neste revisjon av Nasjonal transportplan.

I St.meld. nr. 16 (2008–2009) er det ikke tatt stilling til prioriteringene på nytt fylkesvegnett i perioden 2010–2019. Som det framgår av sidene 68–70 i meldingen og Samferdselsdepartementet svar på spørsmål. nr. 3, legges det opp til å presentere de økonomiske rammene til fylkesvegnettet, inkl. den delen av øvrig riksvegnett som blir omklassifisert til fylkesveg, i kommuneproposisjonen for 2010. Fylkeskommunene vil deretter utarbeide sine handlingsprogram for perioden 2010–2019. Først når disse foreligger, vil prioriteringen av investeringsprosjekter på nytt fylkesvegnett være kjent.

  • Finnes det slike prosjekter?

  • Hvis ja, bes det om en beskrivelse, beløp, finansiering og begrunnelse for at prosjektet ikke er videreført.

Dobbeltsporprosjektet Haug-Onsøy på Østfoldbanen var prioritert i NTP 2006-2015 og inngår i JBVs handlingsprogram for denne perioden som en forlengelse av eksisterende dobbeltspor mellom Såstad og Haug. Begrunnelsen for prosjektet var behov for kapasitetsøkning og redusert kjøretid. I NTP 2006-2015 var det avsatt 903 mill. 2009-kr til prosjektet.

Dette prosjektet er ikke videreført i St. meld. Nr. 16 (2008-2009). Dette er begrunnet med at Moss kommune og Østfold fylkeskommune gikk sterkt inn for at dobbeltspor Sandbukta-Moss skulle prioriteres foran Haug-Onsøy. Dette er nærmere redegjort for i St.prp. nr. 1 (2005-2006), jf. side 156-161.

Sitat frå St.meld. nr. 16 (2008-2009) side 8: "Samla gir dette ei planramme på 321,9 mrd. kr i planperioden. Dette inkluderer midlane som vil inngå i rammetilskotet og rentekompensasjonsordninga til fylkeskommunane. Denne ordninga vil ha ei årleg ramme på 2 mrd. kr, som gir grunnlag for tilsvarande aktivitetsnivå. Fordeling av ramma er vist i tabell 1.1 under. Økonomiske rammer for fylkesvegnettet i NTP er planrammer slik de ville vere utan forvaltningsreforma. Endelig ramme, fordeling mellom stat og fylke og fordeling mellom fylka blir avklart i kommuneproposisjonen for 2010."

  • Hva menes med uttrykket: "Økonomiske rammer for fylkesvegnettet i NTP er planrammer slik de ville vere utan forvaltningsreforma."

  • Hvilket "fylkesvegnett" ligger i NTP?

De økonomiske rammene for NTP 2010-2019 har tatt utgangspunkt i dagens inndeling av vegnettet, dvs. skillet mellom stamveger og øvrig riksvegnett. Planrammen for fylkesvegnettet i NTP tilsvarer rammen til øvrige riksveger i saldert budsjett for 2009. Endelig ramme vil bli avklart i kommuneproposisjonen for 2010.

Fylkesvegnettet slik det er omtalt i St.meld. nr. 16 (2008-2009) er dagens øvrige riksvegnett med unntak av 1 350 km som regjeringen har besluttet fremdeles skal være riksveg etter 1.1.2010, jf omtale i kapittel 2.3.

  • Hvilken effekt har forslag til ny NTP 2010-2019 i forhold til inneværende NTP 2006-2015 i hhv intercity-triangelet på Østlandet og på hovedjernbaneforbindelsene mellom Oslo og andre deler av landet?

  • Ønsker en samlet fremstilling med prosjektspesifikasjon med opplysninger om effektinnhold av prosjektene (dobbeltspor, kryssingsspor, fartsfremmende tiltak).

Regjeringens NTP 2010-2019 styrker totalt sett satsingen på jernbanen både til investeringer i ny infrastruktur og til vedlikehold/fornyelse av det eksisterende jernbanenettet sammenlignet med NTP 2006-2015. I NTP 2010-2019 videreføres i all hovedsak de store prosjektene som også var prioritert i NTP 2006-2015, og styrker innsatsen, særlig på strekningen Oslo-Ski og Eidsvoll-Hamar. I tillegg er det prioritert en betydelig større satsing på tilrettelegging for godstransport på hovedstrekningene med ambisjon om tilnærmet doblet transportkapasitet innen 2019. For stasjoner er sikkerhetstiltak, tilgjengelighet og universell utforming høyt prioritert med mer midler enn i planen for 2006-2015.

Oslo-prosjektet er et nytt prosjekt som har som mål å forbedre driftsstabiliteten i Oslo-tunnelen og tilstøtende områder. Prosjektet er prioritert med 2 mrd. kroner i første fireårsperiode 2010-2013 over investeringsbudsjettet.

Nytt dobbeltspor Oslo-Ski på Østfoldbanen fullføres i planperioden, mens det i NTP 2006-2015 var lagt opp til fullføring av dobbeltspor Kolbotn-Ski og kun med oppstart dobbeltspor Oslo-Kolbotn.

I motsetning til NTP 2006-2015 er ikke dobbeltspor Haug-Onsøy på Østfoldbanen prioritert i planperioden 2010-2019. Dette er utsatt i tid til etter fullføringen av Sandbukta-Moss-Kleberget, jf. for øvrig svar på spørsmål nr. 10.

På Vestfoldbanen er lagt opp til videreføring av samme utbygging i NTP 2010-2019 som i NTP 2006-2015.

Det legges opp til en sammenhengende utbygging av dobbeltspor på Dovrebanen fra Langset til Kleverud og videre til Steinsrud i NTP 2010-2019, mens det i NTP 2006-2015 ble lagt opp til en begrenset dobbeltsporutbygging med 2-3 dobbeltsporbelter i form av lengre krysningsspor.

Nye prosjekter som påbegynnes i NTP 2010-2019, omfatter også et nytt felles europeisk signalsystem (ERTMS) for å legge til rette for økt interoperabilitet i internasjonal togtrafikk, og en systematisk oppgradering av "Trønderbanen" primært mellom Trondheim og Steinkjær for å legge til rette for redusert reisetid.

Følgende prosjektspesifikasjon viser prioriteringen av større investeringsprosjekter i NTP 2006-2015 sammenlignet med NTP 2010-2019: Effekten av alle planlagte dobbeltsporutbyggingene er økt kapasitet, redusert reisetid og økt driftsstabilitet både for person- og godstrafikk med jernbanen. Når det gjelder forventede effekter av planlagt jernbaneutbygging i NTP 2010-2019, vises det for øvrig til omtale i St.meld. Nr.16, jf pkt. 10.4.1.7 og korridoromtalen av de enkelte jernbaneprosjekter under pkt. 10.4.2. Antall kilometer bane/dobbeltspor er angitt der hvor det er avvik i de to planforslagene.

I inneværende NTP-periode er det gjennomført færre investeringsprosjekter enn planlagt. Årsakene er primært store kostnadsøkninger som skyldes vesentlig økte markedspriser, økte krav til jernbaneinfrastruktur og en underestimering av kostnadsanslag for prosjektene i NTP 2006-2015.

Forslag 2006-2015

Forslag 2010-2019

Ny bane, differanse (km)

Merknader:

Oslo-prosjektet

Fullføres

Kombinasjon fornyelse / investering

Lysaker stasjon

Fullføres

Fullføres

Lysaker-Sandvika

Fullføres

Fullføres

Sandvika-Asker

Fullført

Fullført

Kolbotn-Ski

Fullføres

Fullføres

Oslo-Kolbotn

Påbegynnes

Fullføres

11,0

Haug-Onsøy

Fullføres

-10,8

Sandbukta – Moss - Kleberget

Fullføres

Fullføres

Kleberget - Såstad

Fullføres

Fullføres

Barkåker-Tønsberg

Fullføres

Fullføres

Holm-Holmestrand

Fullføres

Fullføres

Holmestrand-Nykirke

Fullføres

Fullføres

Farriseide - Porsgrunn

Fullføres

Fullføres

Godsterminal Ganddal

Fullført

Fullført

Sandnes-Stavanger

Fullføres

Fullføres

Gevingåsen tunnel

Fullføres

Fullføres

Fjernstyring Grong-Mosjøen

Fullføres

Fullføres

Fjernstyring Mosjøen - Bodø

Fullføres

Fullføres

To togspor Bergen - Fløen

Fullføres

Fullføres

Ulriken tunnel

Fullføres

Fullføres

Nye dobbeltsporbelter Eidsvoll-Hamar, to parseller

Fullføres

-19

Ikke nøyaktig beskrevet i NTP 2006-15

Nye dobbeltsporbelter Eidsvoll-Hamar, Langset - Kleverud - Steinsrud

Fullføres

33

Ikke fullstendig finansiert

Alnabru godsterminal

Fullføres

Fullføres

Ringeriksbanen

Påbegynnes

Påbegynnes

GSM-R

Fullført

Fullført

Refusjon Nordre Avlastingsveg

Fullført

Fullført

ERTMS

Påbegynnes

Trønderbanen

Påbegynnes

i) Som følge av forvaltningsreformen vil det ikke være krav om KS1 på dagens øvrige riksveinett hvis det ikke legges opp til bompengefinansiering.

  • Det ønskes en nærmere begrunnelse for hvorfor.

Ordningen med ekstern kvalitetssikring er en statlig ordning, som primært er etablert for å styrke planleggingen av store statlige prosjekter. Utbyggingsprosjekter på fylkeskommunale eller kommunale veger har dermed i utgangspunktet ikke vært omfattet av kravet til ekstern kvalitetssikring, hva enten det gjelder KS1 eller KS2. Slik vil det også være etter at forvaltningsreformen trer i kraft ved årsskiftet 2009/2010, og ansvaret for det meste av dagens øvrige riksvegnett overføres fra staten til fylkeskommunene.

Dette hovedprinsippet fravikes, som det også går frem av komiteens spørsmål, for bompengeprosjekter. Årsaken er at bompengefinansiering innebærer tildeling av særbeskatningsmyndighet noe bare Stortinget kan beslutte. Det er Samferdselsdepartementet som må fremme forslag om slik myndighetstildeling i det enkelte tilfelle. Samferdselsdepartementet er i den forbindelse ansvarlig for at saken er tilstrekkelig opplyst og at de vurderinger som gjøres om bl.a. prosjektets kostnader og finansieringsplan er kvalifiserte og robuste. For dette formål anser departementet det nødvendig å kvalitetssikre prosjektene før bompengeproposisjon fremmes.

KS1 er særlig aktuelt for større utbyggingsprogram som omfatter tiltak både innenfor statlig og fylkeskommunalt/kommunalt ansvarsområde. Eksempel på dette er "bypakker" som vanligvis omfatter bompengefinansiering. For å få den nødvendige kvalitetssikringen av slike pakker vil det som hovedregel være krav om at det gjennomføres KS1. Det vil i tillegg være krav om KS2 for aktuelle enkeltprosjekter over gjeldende beløpsgrense.

For enkeltstående bompengeprosjekter, som ikke faller inn under større utbyggingsprogram/bypakker, vil det normalt være tilstrekkelig med KS2.

Det vil også i enkelte andre tilfeller være grenseflater mellom riks- og fylkesvegnettet. Når staten skal gjennomføre KS1 for riksvegnettet i slike tilfeller, vil det være naturlig at fylkesvegnettet, herunder tiltak som fylkeskommunene planlegger å gjennomføre, analysemessig inngår. Tilsvarende vil det være naturlig at riksvegnettet analysemessig inngår i fylkeskommunale utredninger og kvalitetssikringer.

Samferdselsdepartementet legger vekt på at ansvarsoverføringen i forbindelse med forvaltningsreformen skal være reell. Utover det som er nevnt over, må fylkeskommunene selv vurdere behovet for å få kvalitetssikret konseptvalg, kostnadsoverslag og styringsopplegg for utbyggingsprosjektene på det vegnettet de overtar ansvaret for. Slik kvalitetssikring vil måtte skje i regi av fylkeskommunene. Hvordan dette i tilfelle skal gjøres, kan ikke Samferdselsdepartementet gi bindende regler eller retningslinjer om.

ii) Det fremgår av meldingen at "beløpsgrensen for KS1 på 500 mill. kr innebærer at også relativt små prosjekter utløser KS1. Kriteriene for når KS1 skal kreves vil bli nærmere vurdert".

  • Når vil resultat av slik vurdering foreligge?

  • Vil beløpsgrensen bli betydelig hevet?

Finansdepartementets rammeavtale med eksterne konsulentmiljøer om kvalitetssikring utløper ved årsskiftet 2010/2011. Forut for utsendelsen av konkurransegrunnlag for ny avtaleperiode vil erfaringene med den nåværende ordningen bli vurdert. Gjeldende beløpsgrense vil naturlig inngå som element i denne vurderingen.

Et mandat for en vurdering av KS1-ordningen i samferdselssektoren vil bli utformet våren 2009. Det vil være naturlig at vurderingen er gjennomført slik at eventuelle konklusjoner kan tas hensyn til ved rulleringen av Finansdepartementets rammeavtale for kvalitetssikringsordningen.

Med henvisning til omtale av erfaringer med KS1 (jf. side 20 i meldingen):

  • Hva vil Regjeringen konkret gjøre for å redusere planleggingstid på store samferdselsprosjekt i planperioden?

Store statlige samferdselsprosjekter blir prioritert gjennom Stortingets behandling av Nasjonal transportplan og statsbudsjettet. I tillegg blir noen prosjekter prioritert gjennom Stortingets behandling av bompengeproposisjoner. Som grunnlag for prioriteringene blir det gjennomført stamnettutredninger, konseptvalgutredninger, KS1, bompengeutredninger, planlegging etter plan- og bygningsloven og KS2. I tillegg må det gjennomføres grunnerverv og utarbeides konkurransegrunnlag før prosjektene kan gjennomføres.

Planleggingsprosessene for samferdselsprosjekter er tidkrevende og kompliserte, og der forberedelsen av prosjekter handler om mange faktorer. KS1 utgjør i dette bildet en mindre del av planleggingstiden.

Generelt vil Samferdselsdepartementet fremholde at det er viktig å avsette tid til grundig planlegging. Godt gjennomarbeidede planer vil betale seg i form av riktigere og bedre gjennomførte prosjekter. Samtidig er det viktig å ha fokus på effektivitet.

For å oppnå mer effektive prosesser, er det nødvendig å vurdere effektiviseringsmulighetene i alle deler av plan- og forberedelsesprosessen. Dette vil bli sett nærmere på i den varslede vurderingen av KS1-ordningen i samferdselssektoren. I den forbindelse vises også til at vegmyndighetene vurderer slike effektiviseringsmuligheter løpende.

  • Hva er ajourførte tall for de beløpsmessige anslagene som fagetatene kom med som innspill til arbeidet med ny NTP; jf. etatenes Stamnettutredninger? Forutsetter tall ajourført til 2009 (med oppgitt indeksbruk) og faglig kvalitetssikret. Dette gjelder oppgitte behov for investeringer og vedlikehold

  • Hvordan er disse faglige innspillene fra transportetatene dekket opp i Regjeringens forslag til ny NTP 2010–2019?

Planforslaget fra etatene og Avinor ble lagt fram januar 2008. Forslaget ble utarbeidet på bakgrunn av retningslinjer fra Samferdselsdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet. Etatenes prioriteringer ble gjort innenfor en beregningsteknisk økonomisk ramme tilsvarende en videreføring av budsjettforslaget for 2007.

Som grunnlag for arbeidet med planforslaget la etatene og Avinor høsten 2006 fram stamnettutredninger og sektorplaner. Disse utredningene er gjort sektorvis og er knyttet til stamnettets utvikling i et 30-års perspektiv, dvs. fram mot 2040. Utredningene viser hvordan etatene ser på muligheten for den langsiktige utviklingen av infrastrukturen, og tar bl.a. opp spørsmål knyttet til hvilken standard stamnettene bør ha på lang sikt, behovet for ressurser og prioriteringsdilemmaer. I stamnettsutredningene blir det gjort en vurdering av behov, uten at disse er sett i forhold til økonomiske rammer.

Ved omregning av tall i stamnettutredningen og i planforslaget til 2009-priser er de samme faktorer som er lagt til grunn i de respektive statsbudsjett benyttet, jf. svar på spørsmål 7.

SVVs stamvegutredning viser at dersom stamvegnettet skal bygges ut til god standard i løpet av 30 år vil det være nødvendig med minst 230 mrd 2006-kr (eller 250 mrd 2009-kr.) I stamvegutredningen er bompengepotensialet anslått til 80 mrd 2006-kr (eller 87 mrd 2009-kr), slik at behovet for statlige midler vil utgjøre minst 150 mrd 2006-kr (eller 163 mrd 2009-kr). SVV opplyser at det med en videreføring av rammene i planforslaget ville tatt om lag 50 år å bygge ut riksvegnettet til ønsket standard, men at tiden vil halveres med den utbyggingstakten det legges opp til i NTP 2010–2019.

SVV viser i planforslaget til at vedlikeholdsbehovet i forbindelse med NTP 2006–2015 var betydelig undervurdert. Videre påpekes at forventet trafikkvekst og nye veganlegg vil medføre økte kostnader til drift og vedlikehold. Innenfor planrammen prioriterer derfor SVV en styrking av drift og vedlikehold på bekosting av investeringene. Regjeringen følger i NTP 2010–2019 opp SVVs satsing på drift og vedlikehold av riksveger. I tillegg øker regjeringen satsingen på investeringer betydelig.

Tabellen nedenfor viser SVVs prioriteringer innenfor beregningstekniske rammer i planforslaget og fordeling innenfor rammene i stortingsmeldingen om NTP 2010–2019. I tillegg vil midler til investeringer, drift og vedlikehold av det nye fylkesvegnettet og drift av fylkesvegferjer overføres til fylkene.

Økonomiske rammer til fylkesvegnettet i NTP er planrammer slik de ville være uten forvaltningsreformen. Endelig ramme, fordeling mellom stat og fylker og fordeling mellom fylkene avklares i kommuneproposisjonen for 2010.

Økonomiske rammer til Statens vegvesen. Årlig gjennomsnitt. Mill. 2009-kr.

Plan-forslaget

NTP 2010–2013

NTP 2014–2019

NTP 2010–2019

Post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m1

5 772

5 772

5 772

5 772

Post 29 Vederlag til OPS-prosjekter

427

427

427

427

Post 30 Riksveginvesteringer2

3 041

6 234

7 817

7 184

Store investeringsprosjekt

1 451

4 309

5 434

4 984

Programområder

1 398

1 733

2 191

2 008

Ikke rutefordelte midler

192

192

192

192

Post 31 Rassikring

192

1 000

1 000

1 000

Post 61 Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene

0

248

839

603

Post 72 Kjøp av riksvegferjetjenster1

375

412

412

412

Sum kap. 1320 SVV

9 807

14 093

16 267

15 398

1 Anslått beløp der det er lagt til grunn foreslått klassifisering som følge av forvaltningsreformen.

2 Post 30 Riksveginvesteringer inkluderer bidrag til Bjørvikaprosjektet over post 35, samt post 36 E16 over Filefjell og post 37 E6 vest for Alta.

JBVs stamnettsutredning beskriver et totalt investeringsbehov på mellom 80 og 105 mrd. 2006-kr fram mot 2040 for å skape en konkurransekraftig jernbanetransport. JBV opplyser i planforslaget at dersom stamnettutredningen skal følges opp kreves om lag 5 mrd. kr årlig til investeringer i planperioden. Endringer i kostnadsnivå de senere årene, herunder erfaringer fra igangsatte utbyggingsprosjekter, tilsier i følge JBV at kostnadene vil være vesentlig høyere i forhold til 2006-anslagene. Investeringsbehovet på mellom 80 og 105 mrd. kr vil derfor være for lavt. Det gjøres oppmerksom på at for mange av prosjektene som inngår i stamnettsutredningen foreligger kun grove anslag, og det foreligger heller ikke planunderlag.

JBV peker i planforslaget på at jernbanenettet står ovenfor et omfattende fornyelsesbehov dersom det ikke skal oppstå feil, og dermed dårlig regularitet og punktlighet i togtrafikken. Innenfor planrammen prioriterer derfor JBV en styrking av drift og vedlikehold på bekosting av investeringene. Regjeringen følger opp JBVs satsing på drift og vedlikehold. I tillegg økes jernbaneinvesteringene betydelig.

Tabellen nedenfor viser JBVs prioriteringer innenfor beregningstekniske rammer i planforslaget og fordeling innenfor rammene i stortingsmeldingen om NTP 2010–2019.

Økonomiske rammer til Jernbaneverket. Årlig gjennomsnitt. Mill. 2009-kr.

Plan-forslaget

NTP 2010–2013

NTP 2014–2019

NTP 2010–2019

Post 23 Drift og vedlikehold

4 181

4 181

4 181

4 181

Post 30 Investeringer1

1 736

4 602

5 320

5 033

Store investeringsprosjekt

904

3 620

4 280

4 016

Programområder

832

982

1 040

1 017

Sum kap. 1350 JBV

5 917

8 783

9 501

9 214

1 Post 30 Investeringer inkluderer post 31 Nytt dobbeltspor Oslo-Ski

Kystverkets stamnettutredning viser at det er et behov for 2062 mill. 2009-kr til farledstiltak. I arbeidet frem mot Stortingsmeldingen har imidlertid Kystverket gjort nye kostnadsoverslag og kartlagt nye flaskehalser i farledene. Behovet for bevilgninger til farledsutbedringer har derfor økt siden ferdigstillingen av stamnettutredningen. Videre fremgår det i planforslaget at det er et vedlikeholdsetterslep på om lag 1 mrd. 2006-kr. Gjennom etatens arbeid med NTP 2010–2019 har det fremkommet at dette er noe høyere, og blir i stortingsmeldingen anslått til 1,6 mrd 2009-kroner.

Videre blir det i planforslaget identifisert et behov for fornying av utstyr ved trafikksentralene.

Innenfor planrammen prioriterer Kystverket vedlikehold og fornying. Regjeringen følger opp dette i stortingsmeldingen. I planperioden legges det opp til å styrke Kystverkets budsjetter til navigasjonsinstallasjoner fra i underkant av 300 mill. kr til 342 mill. kr årlig. Dette vil opprettholde den høye driftssikkerheten, og være med på å redusere vedlikeholdsetterslepet. Videre vil trafikksentralene bli fornyet i henhold til Kystverkets anbefalinger, og etatens fartøy vil bli erstattet med nye og mer effektive multifunksjonelle fartøy.

Samtidig som det satses på vedlikehold og fornying har regjeringen lagt opp til bruke 2860 mill. kr på farledsutbedringer i planperioden og om lag 115 mill. kr årlig i gebyr- og avgiftsreduksjoner for å styrke sjøtransportens konkurranseevne.

Statlig ramme for Kystverket fordelt etter virksomhetsområder. Mill. 2009-kr

Planforslaget-

NTP 2010–2013

NTP 2014–2019

NTP 2010–2019

Fiskerihavner

122

131

158

147

Tilskudd fiskerihavner

33

47

56

52

Farleder

76

274

294

286

Navigasjonsinstallasjoner

191

300

370

342

Fartøy

-

54

54

54

Navigasjons- og meldingsystem

5

8

8

8

VTS (Trafikksentraler)

20

46

46

46

Transportplanlegging, kystforvaltning og adm.

103

150

150

150

Jf. s. 22 i meldingen om klimautfordringer: "Transportetatenes prioriteringer vil i liten grad påvirke klimagassutslippene. Med kraftige tiltak og virkemidler utenfor transportetatenes ansvarsområde, er det trolig mulig og nå målet om en reduksjon på 2,5-4 mill. tonn CO2-akvivalenter i 2020. Generelt økte transportkostnader vil imidlertid svekke norsk næringslivs konkurranseevne.

  • Hvilke "kraftige" tiltak er det snakk om?

  • Hvordan vil disse tiltakene påvirke næringslivets transportkostnader?

  • Hvordan er transportmidlene direkte og indirekte energibruk brukt i plandokumentets prioriteringer av statlige investeringer?"

  • Hvilke "kraftige" tiltak er det snakk om?

Omtalen på s. 22 refererer til transportmodellberegninger transportetatene gjennomførte i forbindelse med forslaget til Nasjonal transportplan 2010-2019.

Beregningene viser bl.a. effektene av en høyere drivstoffpris, økte satser i bomringene rundt de største byene, reduserte kollektivsatser og en mer restriktiv parkeringspolitikk

  • Hvordan vil disse tiltakene påvirke næringslivets transportkostnader?

Som en illustrasjon fikk etatene gjennomført beregninger med transportmodellene av effektene av en tredoblet drivstoffpris. I følge modellene vil det kunne medføre at transportkostnadene ved innenlands godstransport i Norge øker med i størrelsesorden 10 pst., men varierende etter varegruppe. Imidlertid er det stor usikkerhet knyttet til så store endringer i prisnivået.

Mer målrettede tiltak for å begrense biltrafikken, som køprising i de største byområdene, vil kunne ha betydelig effekt i forhold til å redusere biltrafikken og dermed klimagassutslippene. Også næringslivet vil få økte kostnader, men dette må vurderes opp mot reduserte køkostnader.

Jf. side 20 i meldingen.

  • Hvordan sikrer Regjeringen at bruk av KS1 ikke blir politisk styrende før prosjekter er politisk behandlet?

  • Hvordan vil Regjeringen sikre at utvalg av alternativ løsning og vurdering av alternativ konseptløsning ikke blir politisk styrt av fagetatene, men gjennom en uavhengig og åpen prosess?

Dokumentet som skal underlegges ekstern kvalitetssikring i samferdselssektoren, konseptvalgutredningen (KVU), skal som hovedregel utformes av Samferdselsdepartementets etater. Utredningene skal utarbeides gjennom en åpen prosess der vedkommende etat involverer berørte, brukere, interessegrupper, lokale myndigheter og andre myndigheter. En åpen prosess har vært ansett som helt sentralt for å oppnå en god drøfting lokalt og regionalt mht. spesielt det prosjektutløsende behovet, samtidig som en sikrer en god bredde i etatenes faglige tilnærming i saken.

KS1-ordningen forutsetter at etatene utarbeider KVUer som gir en balansert faglig framstilling av alle sentrale sider i saken. I kartleggingen av konseptuelle løsninger skal hele mulighetsrommet dekkes.

Det er videre et absolutt krav at firmaene som utfører kvalitetssikringen skal være uavhengige. Det innebærer blant annet at de tidligere ikke kan ha hatt oppdrag knyttet til det aktuelle prosjektet for andre oppdragsgivere, og at de også forplikter seg til å avstå fra slike oppdrag i fremtiden.

Samferdselsdepartementet følger i samråd med Finansdepartementet etatenes arbeid fortløpende for å sørge for at intensjonen med ordningen blir fulgt opp.

Jf. tabell 1.1. i meldingen som viser rammefordeling i årlig gjennomsnitt. Det er ønskelig å få splittet posten "Jernbaneverket" i følgende kategorier:

  • Drift

  • Administrasjon

  • Vedlikehold

  • Investeringer

I tabell 6.3 på side 70 i St. meld. nr. 16 (2008–2009) er den gjennomsnittlige årlige økonomiske rammen til Jernbaneverket fordelt på post 23 Drift og vedlikehold og post 30+31 Investeringer. I tabell 6.4 er den gjennomsnittlige årlige rammen til post 23 Drift og vedlikehold ytterligere fordelt på henholdsvis drift og vedlikehold. Jernbaneverket har ikke grunnlag for å skille ut administrasjon i en egen kategori. Dette gjøres heller ikke i de årlige statsbudsjetter for Jernbaneverket.

  • Det er ønskelig med en mer detaljert spesifisering av de samlede beløpene til riksveginvesteringer som er listet opp i tabell 1.2 i meldingen

Tabell 10.2, s.196-197 i meldingen, spesifiserer rammene til riksveg- og jernbaneinvesteringer (eksklusive rassikring) på vegruter og jernbaner i korridorene. Videre gis det i tabell 10.3, s.198-199, en oversikt over nye store riksveg-, jernbane- og farledsprosjekter (prosjekter over 200 mill kr) som startes opp i første fireårs periode fordelt på korridorene. 38 av i alt 49 prosjekter gjelder utbygging av riksveger (inkl to prosjekter med 100 pst. bompengefinansiering). I tillegg kommer fire store rassikringsprosjekter, se tabell 10.6 på side 206. De samlede rammene til rassikring er fordelt på vegruter i tabell 10.5 på s.206. Rammer til ulike programområder på riksvegnettet (tidligere benevnt mindre, målrettede tiltak) er fordelt på korridorer i tabell 10.4 på s.205.

  • Det er ønskelig med en fullstendig oversikt, brutt ned på enkeltprosjekt innenfor hver transportkorridor.

Det vises til svar på spørsmål 5 og 86.

I pkt 1.2.6 i meldingen er det listet opp samleposter for investeringstiltak i fire strekpunkter som kommer i tillegg til store investeringsprosjekter i tabell 1.2.

  • Det er ønskelig med en mer detaljert spesifisering av strekpunktene, og en oversikt som viser detaljene fordelt på transportkorridor og/eller fylke.

Første strekpunkt: Den årlige rassikringsrammen på 1 mrd kr fordeles med 500 millioner på riksveger og 500 millioner kroner til fylkesvegene. Angående fordelingen av de statlige rassikringsmidlene vises til svar på spørsmål 19 i).

Andre strekpunkt: Fordelingen av rammen til ulike programområder er gjengitt i tabell 6.7 på side 77 i meldingen. Angående fordeling på korridorer vises til svar på spørsmål 19 i). Detaljeringen av tiltakene vil bli foretatt gjennom Statens vegvesens utarbeidelse av handlingsprogrammet for første fireårs periode.

Tredje strekpunkt: Fordelingen av rammen til programområder er vist i tabell 6.5 på s.72 med en omtale av kapasitetsøkende tiltak og andre tiltak innenfor jernbanens programområder på s.73 og s.207 nederst. Det planlegges bygget eller forlenget i størrelsesorden 45 kryssingsspor spesielt for godstog i planperioden. Dette gjelder særlig følgende strekninger: Oslo – Bergen, Oslo – Kristiansand – Stavanger og Oslo – Trondheim – Bodø. Detaljeringen vil skje i forbindelse med Jernbaneverkets utarbeidelse av handlingsprogram for første fireårs periode.

Fjerde strekpunkt: I strekpunkt fire fremgår det at det i planperioden vil være en sterk økning i investeringene i farledene. Nedenfor følger en oversikt over de 42 farledstiltak som er planlagt i perioden. Midlene til disse farledstiltakene inngår i tabell 1.2.

Første del av planperioden 2010-2013

Prosjekt

Korridor

Fylke

Gisundet og Rystraumen

8

Troms

Sandnessundet

8

Troms

Finnsnesrenna

8

Troms

Harstadbotn

8

Troms

Salttønna

8

Nordland

Torgværleden

7

Nordland

Lepsøyrevet

4

Møre og Romsdal

Åramsundet

4

Møre og Romsdal

Måløysundet , Trollebøflua

4

Sogn og Fjordane

Måløysundet, under Måløybrua

4

Sogn og Fjordane

Skatestraumen/Hornellflua

4

Sogn og Fordane

Flora/Leiskjærgrunnen

4

Sogn og Fjordane

Vatlestraumen

4

Hordaland

Karmsundet, Husøy/Melandsflua (oppstart)

4

Rogaland

Karmsundet, nord om Karmsund bru

4

Rogaland

Karmsund ,Vestre Storesundflu

4

Rogaland

Borg havn, Røsvikrenna del 1)

1

Østfold

Andre del av planperioden 2014-2019

Prosjekt

Korridor

Fylke

Tana

8

Finnmark

Honningsvåg havn

8

Finnmark

Tjeldsundet nord

8

Troms

Grøtøyleia

8

Nordland

Raftsundet (oppstart)

8

Nordland

Olstokvær, Meløy

7

Nordland

Bodø havn (to prosjekter)

7

Nordland

Risværflua, Nærøy

7

Nord-Trøndelag

Haverskjærgr./Humulråsa, Vikna/Nærøy

7

Nord-Trøndelag

Leiskjærgrunnen, Bjugn

7

Sør-Trøndelag

Innseiling Ålesund

4

Møre og Romsdal

Djupflua, Giske

4

Møre og Romsdal

Ringholmen, Aure

4

Møre og Romsdal

Vaulane, Herøy

4

Møre og Romsdal

Ytre Steinsund, Solund

4

Sogn og Fjordane

Skatestraumen, Bremanger

4

Sogn og Fjordane

Stad skipstunnel (oppstart)

4

Sogn og Fjordane

Færøyfluene, Askøy

4

Hordaland

Karmsundet, Husøy/Melandsflua (ferdigstilling)

4

Rogaland

Stavanger havn/Risavika

3

Rogaland

Innseiling Farsund havn

3

Vest-Agder

Innseiling Grenland (oppstart)

3

Telemark

Innseiling Oslo, Gåsøyrenna

1

Akershus

Borg havn, del 2

1

Østfold

I pkt. 1.2.6 i meldingen beskrives en liste over hva innsatsen innen vegsektoren, jernbanesektoren og sjøtransporten bl.a. vil føre til. Det er ønskelig med en oversikt som for hver av de tre nevnte transportgrener viser:

  • Hva totalkostnaden for hvert enkelt av de angitte strekpunktene er (eksempelvis – at 350 km riksveg blir rusta opp slik at den får "gul midtstripe").

  • Hvor stor andel av resultatene angitt i hvert enkelt strekpunkt som vil bli fullført i første 4-årsperiode.

Ad. pkt.1.2.6, side 15, innsatsen i jernbanesektoren:

Det har her sneket seg inn en feil i sammendraget. Det skulle ha stått 45 nye eller forlengede kryssingsspor og ikke henvist til antall km. Som et ledd i strategien for å doble godskapasiteten på hovedstrekningene legges det opp til å bygge eller forlenge 34-49 kryssingsspor i hele planperioden 2010-2019.

  • Kostnadsrammen er satt til 4 850 mill. 2009-kr.

  • Dette vil resultere i anslagsvis 15-20 kryssingssportiltak i første og 19-29 kryssingssportiltak i andre del av planperioden.

  • investeringskostnader totalt i planperioden for nye enkelt- og dobbeltspor som ferdigstilles i 2010-2019, er om lag 34 250 mill. 2009-kr.

  • I første del av planperioden forutsettes ferdigstilt 37 km nytt dobbeltspor (Lysaker stasjon, Lysaker – Sandvika, Barkåker – Tønsberg, Holm – Holmestrand, Sandnes – Stavanger og Bergen stasjon – Fløen), og 5,7 km nytt enkeltspor (Gevingåsen tunnel).

  • Beregningen er basert på en totalvurdering av tiltakene i stortingsmeldingen, og er vanskelig å kostnadsberegne separat.

  • Mål for oppetid etter første del av planperioden er 99,2 pst.

  • Reisetidsreduksjonene i InterCity-området er i tabell 5.6, jf. side 55, oppgitt til:

    • Oslo-Skien: 42 minutter

    • Oslo-Halden: 18 minutter

    • Oslo-Lillehammer: 10 minutter.

Det største bidraget til kjøretidsreduksjonene er nye enkelt- og dobbeltsporprosjekter. Totale kostnader i planperioden for dem som ferdigstilles i InterCity-området, er om lag 31 950 mill. 2009-kr.

  • Dobbeltsporutbyggingen i Vestkorridoren, som sluttføres i første del av planperioden, gir 7 minutter redusert kjøretid for tog mellom Oslo og Asker. Sammen med sluttføring av dobbeltsporprosjektene Barkåker – Tønsberg og Holm – Holmestrand på Vestfoldbanen reduseres kjøretiden med om lag ett kvarter mellom Oslo og Skien i første del av planperioden. Øvrige prosjekter i InterCity-området sluttføres i henhold til planen i andre del av planperioden.

  • Nedenfor følger grove anslag for satsingen på ulike innsatsområder innenfor vegsektoren i perioden 2010-2019, jf. strekpunktene i kapittel 1.2.6. Siden prioriteringene innenfor blant annet programområdene først blir nærmere konkretisert gjennom Statens vegvesens arbeid med handlingsprogrammet, vil Samferdselsdepartementet understreke at det er knyttet stor usikkerhet til de oppgitte anslagene.

    • 350 km riksveg vil bli rustet opp slik at den får gul midtlinje

Det er lagt til grunn at breddeutvidelser som del av store prosjekter vil føre til at om lag 250 km riksveg får gul midtlinje i perioden 2010-2019. I tillegg er det lagt til grunn at mindre prosjekter innenfor programområdet mindre utbedringer vil føre til at om lag 100 km riksveg får gul midtlinje. De fleste av de store prosjektene som innebærer at en strekning får gul midtlinje, omfatter langt mer omfattende tiltak enn breddeutvidelse. Følgelig vil det være store kostnadsforskjeller fra prosjekt til prosjekt, eksempelvis fra en gjennomsnittskostnad på 3 500 kr pr. løpemeter for enkle breddeutvidelsestiltak til 40-80 000 kr pr. løpemeter for større prosjekter med vegbredde 8,5 m (jf. Samferdselsdepartementets svar på spørsmål nr. 57). Det er derfor nærmest umulig å anslå hvor stor del av rammen som er prioritert ut fra ønsket om å få gul midtlinje på riksvegnettet.

    • 230 km riksveg vil bli bygd ut til firefelts veg

Samlet økonomisk ramme til de prosjektene som fører til bygging av 230 km firefelts veg i perioden 2010-2019 er om lag 42 mrd. kr, hvorav om lag 15 mrd. kr i statlige midler. Beløpene er ekskl. forutsatte midler til E18 Bjørvikaprosjektet og rv 150 Ulvensplitten – Sinsen i Oslo, der det er firefelts veg i dag.

    • 80 km riksveg vil bli sikret mot ras

Det er lagt til grunn 5,2 mrd. kr til rassikring i perioden 2010-2019, hvorav 5 mrd. kr i statlige midler. 80 km utgjør lengden på de rassikringsprosjektene som har en viss utstrekning.

    • Om lag 500 km nye gang- og sykkelveger

500 km omfatter også merking av sykkelfelt i gater, noe som koster vesentlig mindre enn bygging av gang- og sykkelveger. Videre er det lagt til grunn at om lag 150 km bygges som del av større vegprosjekter. Det er forutsatt 2,9 mrd. kr til programområdet gang- og sykklveger i perioden 2010-2019. Dersom det legges til grunn en gjennomsnittskostnad på 15 000 kr pr. løpemeter for gang og sykkelveger som inngår i større prosjekter, vil det til sammen bli benyttet om lag 5 mrd. kr til dette formålet i perioden 2010-2019.

    • 750 km riksveg vil bli utbedret med midtrekkverk eller merket sperreområde/midtmarkering

Det er lagt til grunn etablering av om lag 250 km midtrekkverk og om lag 500 km merket sperreområde/midtmarkering på to- og trefelts veger i perioden 2010-2019. Dersom det legges til grunn en gjennomsnittskostnad på 17 000 kr pr. løpemeter for midtrekkverk og 3 500 kr pr. løpemeter for merket sperreområde/midtmarkering, vil det bli benyttet om lag 6 mrd. kr til disse formålene i perioden 2010-2019. Det er lagt til grunn at deler av dette finansieres som del av større vegprosjekter.

    • 1 500-2 000 bussholdeplasser på riksvegnett vil bli oppgradert til ønsket standard for universell utforming

Dersom det legges til grunn en gjennomsnittskostnad på 300 000 kr pr. holdeplass, vil det bli benyttet 450-600 mill. kroner til oppgradering av holdeplasser i perioden 2010-2019.

    • 80 km nye kollektivfelt på riksvegnettet

Dersom det legges til grunn en gjennomsnittskostnad på 10 000 kr pr. løpemeter, vil det bli benyttet om lag 800 mill. kroner til bygging av kollektivfelt i perioden 2010-2019.

    • Nær halvparten av reisetidsgevinstene i Statens vegvesens stamvegutredning vil bli realisert

De aller fleste av de store riksvegprosjektene bidrar til reisetidsgevinster, i større eller mindre grad. Som hovedregel er det imidlertid andre forhold enn reisetid som er hovedårsaken til at et prosjekt blir prioritert. Det er derfor nærmest umulig å anslå hvor stor del av rammen som er prioritert ut fra reisetidsgevinster.

De prosjektene som bidrar med reisetidsgevinster på mer enn 10 minutter, er E6 Ringebu – Otta, rv 7 Sokna – Ørgenvika, E134 Gvammen – Århus, E136 Tresfjordbrua, E6 Bru over Rombaken og E6 Indre Nordnes – Skardalen. Samlet økonomsk ramme til disse prosjektene i perioden 2010-2019 er om lag 10 mrd. kr, hvorav om lag 5 mrd. kr i statlige midler.

  • Statens vegvesen arbeider nå med handlingsprogrammet for perioden 2010-2019. I den forbindelse vil tiltakene innenfor de ulike programområdene bli nærmere konkretisert, spesielt for perioden 2010-2013. Et forslag til handlingsprogram skal etter planen foreligge rundt 15. mai 2009. Før dette foreligger, vil det ikke være mulig å anslå hva som kan oppnås i første fireårsperiode.

Innsatsen i sjøtransporten vil sikre sikkerhet og fremkommelighet for sjøtransporten gjennom 42 farledsprosjekter. Videre vil regjeringen styrke næringsaktiviteten langs kysten gjennom 20 fiskerihavnetiltak. Det er anslått at de 42 farledstiltakene vil koste 2 860 mill. kroner, mens fiskerihavnetiltakene er anslått til koste 1 470 mill. kroner.

17 farledstiltak er planlagt fullført i første 4-årsperiode. Videre vil ett prosjekt ha oppstart i første fireårsperiode og bli sluttført i siste seksårsperiode. 20 prosjekter vil starte opp og bli fullført i siste del av planperioden. Fire prosjekter vil bli startet opp i siste seksårsperiode, men bli sluttført etter 2019.

Åtte av fiskerihavneprosjektene er planlagt fullført i første 4-årsperiode. Ett tiltak vil starte opp i første fireårsperiode og bli fullført i siste del av perioden. 10 prosjekter vil bli startet opp og fullført i siste seksårsperiode. Ett tiltak vil startes opp i siste del av planperioden og bli fullført etter 2019.

Under pkt. 1.2.3 og 8.1 i meldingen står det at "Regjeringa legg opp til ei særleg satsing i distrikt med stor avstand til større marknader, nedgang i folketal eller omstruktureringar i nærings- og arbeidslivet."

Det bes om en redegjørelse for

  • Hvilke distrikter som omtales

  • Hvilke områder/distrikter/regioner Regjeringen vil nedprioritere for å få til en slik "særleg satsing" i distriktene omtalt i pkt. i).

Regjeringen mener at en kraftig satsing på investeringer og vedlikehold i infrastruktur er viktig for å utnytte mulighetene for økt verdiskapning som finnes over hele landet, og for å øke attraktiviteten ved å bo og arbeide i distriktene. Dette er en underliggende premiss ved prioritering av de enkelte prosjekter og ved den kraftige økningen av innsatsen til rassikring, snarere enn en avgrensning av enkelte geografiske områder.

Med de økonomiske rammene som er lagt til grunn i NTP vil det bli en kraftig økning i innsatsen i alle områder av landet.

NTP innebærer videre en differensiering av innsatsen mellom geografiske områder ved at det satses særlig på veg i distriktene og på gode kollektivløsninger og jernbane i byene med pendlingsomland.

Er det slik at Avinor (ref. krav om nedleggelse av Narvik lufthavn) på noen måte vil måtte bidra økonomisk til bygging av bru over Rombaken (omtalt under punkt 10.4.9.1), og ev. på hvilken måte og med hvor stort beløp?

Samferdselsdepartementet har i NTP lagt opp til å legge ned Narvik lufthavn, Framnes, når det blir bygget bru over Rombakfjorden. Nedlegging av lufthavnen i bytte mot bygging av bru over Rombakfjorden, er ønsket lokalt og forankret i vedtak i Narvik kommune. En nedlegging av lufthavnen er derfor i tråd med Soria Moria-erklæringen til regjeringen. Brua vil gi kortere kjøretid mellom Narvik og lufthavnen på Evenes, og en avvikling av Narvik lufthavn, Framnes, er satt som en forutsetning for finansieringspakken for den nye brua. Lufthavnen bør legges ned før store investeringer må gjennomføres og slik at nødvendige økonomiske bidrag til bygging av brua sikres. I NTP vises det videre til at en avvikling av Narvik lufthavn Framnes, vil styrke trafikkgrunnlaget på Harstad/Narvik lufthavn, Evenes, noe som kan gi grunnlag for flere ruter, høyere frekvens og lavere priser slik at det samlede transportilbudet i regionen styrkes.

En avvikling av lufthavn på Narvik vil gi besparelser for Avinor, som driver lufthavnen med underskudd, og for departementet som kjøper flyruter der (til og fra Bodø). Størrelsen på besparelsene og på hvilken måte de eventuelt kan tas ut og tilføres bruprosjektet er ikke klart på nåværende tidspunkt, jf. svar på spørsmål 24. Finansieringsbidrag fra Avinor har vært vurdert. Samferdselsdepartementet har kommet til at det ligger utenfor Avinors vedtektsfestede virkeområde å overføre midler direkte til utbygging av veganlegg som ikke ligger i tilknytning til luftfartsanlegg. Imidlertid vil det kunne være aktuelt å ta ut deler av Avinors besparelse som følge av lufthavnnedleggelsen, som utbytte til staten.

Tabell 10.45 beskriver at 1,48 mrd. kroner skal komme fra "annen finansiering".

  • Hva består denne finansieringen i?

I transportetatens forslag til Nasjonal transportplan 2010-2019 ble det lagt til grunn et kostnadsoverslag for prosjektet på om lag 1 700 mill. 2007-kroner. Ved en økning i den økonomiske rammen for etatenes planarbeid på 20 pst. ble det foreslått 500 mill. kroner i statlige midler til prosjektet i siste seksårsperiode. Restbehovet på 1 200 mill. kroner var foreløpig lagt til grunn finansiert med 700 mill. kroner i bompenger, 450 mill. kroner i tilskudd fra Avinor som kompensasjon for nedlegging av Narvik lufthavn, og 50 mill. kroner i tilskudd fra Narvik kommune.

I St.meld. nr. 16 (2008–2009) er det lagt til grunn et kostnadsoverslag på om lag 2 200 mill. 2009 mill. 2009-kroner, som er forutsatt finansiert med 720 mill. kroner i statlige midler og 1 480 mill. kroner i annen finansiering. Forslaget er basert på den foreløpige finansieringsplanen for prosjektet i transportetatens planforslag, og det er ikke foretatt noen nærmere vurdering av fordelingen mellom bompenger, tilskudd som følge av besparelser ved nedlegging av Narvik lufthavn, og tilskudd fra Narvik kommune, jf. også svar på spørsmål 23.

Som det går fram av St.meld. nr. 16 (2008–2009) har Narvik kommune gått inn for at det blir arbeidet videre med et opplegg for delvis bompengefinansiering av prosjektet.

Samferdselsdepartementet vil ta initiativ til en dialog med berørte parter med sikte på å komme fram til et omforent finansieringsopplegg for prosjektet.

I meldingen legges det opp til at Sunnhordland lufthann på Stord skal få en årlig statsgaranti for driften opp mot 12 mill. kroner.

  • Det er ønskelig med en nærmere presisering av hvilke typer kostnader flyplassen kan påregne å få dekket innenfor garantisummen.

  • Kan eksempelvis flyrutekjøp eller tilskudd til drift av flyselskap påregnes dekket innenfor garantien?

Departementets utgangspunkt er at det er Sunnhordland Lufthavn AS (SLAS) som skal motta kompensasjon for å inngå en avtale med staten der selskapet forplikter seg til å drive en lufthavn som ikke er kommersielt drivbar. Reglene om offentlig støtte krever at det gjøres klart at selskapet påtar seg å yte et bestemt sett av tjenester av såkalt "allmenn økonomisk betydning".

Departementet legger til grunn at det er adgang til, og kanskje også hensiktsmessig, å definere det å drive lufthavnen som sådan som tjeneste av allmenn økonomisk betydning. Spørsmålet er i neste omgang om, og i så fall i hvilken grad, det i tillegg er rettslig nødvendig å liste opp de enkelte deltjenestene i den avtalen som inngås.

Drift av eventuell virksomhet som ikke er en nødvendig del av det å drive en lufthavn i tråd med gjeldene luftfartslovgivning vil lett falle utenfor det som er naturlig å forstå som tjenester av allmenn økonomisk betydning. Videre kan det være naturlig at staten definerer krav til åpningstider og hvilke avgifter som skal tas for de tjenestene som ytes.

Ut over disse generelle utgangspunktene er det foreløpig vanskelig å si hvordan de tjenestene det vil bli gitt kompensasjon for bør avgrenses og spesifiseres. Til det har departementet foreløpig ikke tilstrekkelig informasjon om måten lufthavnen drives på og om økonomien til SLAS. Departementet vil ha en dialog med SLAS i prosessen.

Som det fremgår av Nasjonal transportplan punkt 10.1.3 er driften av de såkalte AFIS-tjenestene (flygeinformasjonstjenester) en type virksomhet som ikke har økonomisk formål. Av dette følger det at reglene om offentlig støtte ikke gjelder for disse tjenestene. Departementet har ikke tatt stilling til om støtte til drift av AFIS-tjenesten på Stord lufthavn bør reguleres i den avtalen det er vist til ovenfor, eller bestå som en del av den mer generelle støtteordningen som har vært praktisert til nå.

Fordi departementet tar sikte på å gi støtte til driften av selve lufthavnen, er det i utgangspunktet ikke meningen å gi støtte til drift av flyruter, og dermed til flyselskaper. Denne tilnærmingen skyldes blant annet at det er ulike regelsett som definerer hvordan og hvor mye støtte som kan gis til henholdsvis lufthavner og flyselskaper. I tillegg er det også slik at støtte som gis etter ett av disse regelsettene ikke kan kumuleres med støtte gitt til (i realiteten) samme formål etter et annet regelsett. Her ligger det flere avgrensningsspørsmål som vil måtte løses i dialog med lufthavnselskapet.

Statsråd Navarsete fremhevet på sin pressekonferanse viktige tiltak på Vossebanen. Banen er omtalt en rekke steder i NTP, mest konkret i punkt 10.4.6.3.

  • Det bes om en spesifisering av hvilke konkrete tiltak som vil bli gjennomført på Vossebanen, og i hvilken periode tiltakene vil bli gjennomført.

I NTP 2010-2019 legges det opp til å starte opp utbyggingen til dobbeltspor Bergen-Arna, medregnet Arna kryssingsspor i første fireårsperiode og fullføre prosjektet i siste seksårsperiode. I tillegg er det aktuelt med bygging/ forlengelse av 1-2 kryssingsspor vest for Voss. I hvilken periode disse tiltakene vil bli gjennomført, blir nærmere avklart i Jernbaneverkets arbeid med handlingsprogrammet. Mest sannsynlig vil disse komme i siste seksårsperiode. I tillegg er det aktuelt å bruke midler til en rekke tiltak knyttet til bl.a. rassikring, sikring av planoverganger og stasjoner, men omfang og fordeling på planperioder vil bli nærmere avklart i Jernbaneverkets handlingsprogram til NTP 2010-2019.

Hva er de siste tilgjengelige trafikktall på fjellovergangene på E16, rv 7, rv 52, rv 50 og rv 134? Det er ønskelig med tall for sommer- og vintertrafikk.

Trafikktallene framgår av tabellen under.

Fjellovergang

Døgntrafikk februar 2008 (kjt.)

Døgntrafikk juli 2008 (kjt.)

Årsdøgn-trafikk 2008 (kjt.)

Andel tunge biler 2008 (pst.)

E16 Filefjell

646

1 555*)

719

20,6

Rv 7 Hardangervidda

259

2 350

810

16,0

Rv 52 Hemsedalsfjell

852

1 861

978

31,4

Rv 50 Hol – Aurland

193

954

373

10,5

E134 Haukelifjell

782

3 236

1 356

21,8

*) Oppgitt døgntrafikk er fra juli 2007.

Under pkt. 7.4.1 skriver departementet at "avgifter og andre rammebetingelser skal bygge på et solidarisk prinsipp …"

Hva menes med dette i denne sammenhengen?

Begrepet "solidarisk prinsipp" er særlig knyttet til luftfarten og viser til at det i Avinor skjer en intern samfinansiering mellom de bedriftsøkonomisk lønnsomme lufthavnene og de lufthavnene som har for lavt trafikkgrunnlag til å sikre kostnadsdekning. Ordningen innebærer at de bedriftsøkonomisk ulønnsomme lufthavnene i dag tilføres over en milliard kroner årlig. De viktigste begrunnelsene for dagens system er regionalpolitiske og finansielle hensyn. Staten skal fremdeles ha det overordnede ansvaret for å tilby en landsomfattende infrastruktur gjennom eierskapet i Avinor AS.

Det kan i teksten under hele kap. 7.5 i meldingen synes som om arbeid med beredskap knyttet til kritisk infrastruktur er under utarbeidelse, eller at slikt arbeid vil finne sted en gang i fremtiden. Under pkt. 7.5.2 heter det f.eks. at "Det må innen alle nivåer i sektoren finnes beredskaps- og kriseplaner og gjennomføres øvelser og risiko- og sårbarhetsanalyser. Det arbeides allerede med dette i både departement, transportetater og virksomheter".

  • Kan departementet bekrefte at Regjeringen i dag er forberedt på og profesjonelt vil kunne håndtere eventuelle naturlige eller menneskeskapte kriser som rammer eller lammer kritisk infrastruktur i Norge?

Regjeringen har de siste årene arbeidet med oppfølging av NOU 2006:6 Når sikkerheten er viktigst, som omhandlet beskyttelse av kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner. I tillegg til rene fysiske sikringstiltak rundt kritisk infrastruktur, som den enkelte infrastruktureier og/eller operatør er ansvarlig for å gjennomføre, er det også gjort organisatoriske grep for å styrke den nasjonale krisehåndteringsevnen. De strategiske elementene Regjeringens kriseråd, Krisestøtteenheten og konseptet lederdepartement ble presentert i St.meld. nr. 37 (2004–2005) Flodbølgekatastrofen i Sør-Asia og sentral krisehåndtering, og vedtatt av Stortinget i 2005. Elementene har årlig blitt øvet, senest under Sivil nasjonal øvelse 2008, der scenarioet var knyttet til et massivt angrep på digital infrastruktur. Evalueringer etter øvelser, som etter Øvelse Oslo 2006, hvor et omfattende terrorscenario ble øvd, og nevnte Sivil nasjonale øvelse i 2007 og 2008, viser at Regjeringen er forberedt, og at det eksisterer en god grunnberedskap. Slike evalueringer er svært viktige ved at de avdekker forbedringspunkter de ulike sektorene kan arbeide videre med for å styrke sin krisehåndteringsevne.

Både redusert kapasitet i, eller totalt bortfall av en kritisk infrastruktur skaper utfordringer for myndighetene, i tillegg til at det er en belastning for brukere og andre berørte.

Regjeringen arbeider målrettet for å sikre kunnskap om risiko og sårbarhet knyttet til kritisk infrastruktur, og om egen krisehåndteringsevne. Det vil i perioden gjennomføres en rekke analyser, prosjekter, sektorinterne og nasjonale øvelser for ytterligere å styrke kompetansegrunnlaget. Gjennom økt kunnskap, blant annet om hvilke strekninger og objekter som utgjør kritisk infrastruktur i Norge og ulike scenarioer som kan ramme dem, kan departementene og sektoren som sådan bli bedre til å håndtere kriser. I den nasjonale beredskapsplanleggingen er det viktig å være forberedt på å kunne håndtere både naturlige og menneskeskapte kriser. Robusthet som bygges inn i kritisk infrastruktur forventes å kunne forebygge utilsiktede og tilsiktede hendelser.

Under kap. 6, kulepunkt 11 side 64, er det omtalt å avsette 5 126 mill. kroner per år til investeringer, drift og vedlikehold av fylkesvegnettet. Dette er tilsvarende budsjettet for 2009. For riksvegene, som staten fremdeles vil være eier av, beregnes det en jevn økning i totalsummene for investering, drift og vedlikehold i 10-års-perioden. Når fylkesvegene foreslås tildelt midler på 2009-nivå gjennom hele 10-års-perioden, vil det være svært vanskelig for fylkeskommunene å oppgradere fylkesvegene i takt med riksvegene i årene fremover. Regjeringen vil innføre en rentekompensasjonsordning for transporttiltak i fylkene på 2 mrd. kroner.

  • Hva er begrunnelsen for at det ikke heller foreslås å øke de årlige rammeoverføringene til fylkene?

  • Hvordan tenker Regjeringen seg at rentekompensasjonsordningen i praksis skal bidra til økt veistandard på fremtidige fylkesveier?

Statens fremtidige bevilgninger til fylkeskommunene ved overtakelse av det øvrige riksvegnettet skal skje gjennom rammetilskuddsordningen. De endelige rammene og fylkesfordelingen vil bli presentert i kommuneproposisjonen for 2010 som regjeringen legger frem våren 2009. I Nasjonal transportplan er det foreløpig lagt til grunn rammer som for øvrige riksveg i 2009-budsjettet.

Regjeringen har i Nasjonal transportplan i tillegg lagt opp til en rentekompensasjonsordning for transporttiltak i fylkene. Bakgrunnen for dette er at regjeringen mener dette er et kostnadseffektivt tiltak for å stimulere til, og legge grunnlaget for, en betydelig økt aktivitet på fylkesvegnettet.

Samferdselsdepartementet har lagt til grunn for beregningen av aktivitetsøkningen at fylkeskommunene velger å benytte ordningen fullt ut. Beregnede årlige utgifter med dette som utgangspunkt vil i gjennomsnitt for perioden 2010-2019 beløpe seg til om lag 600 mill. kr pr. år. Ordningen er knyttet til tiltak på fylkesvegnettet og kollektivtransporttiltak. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til Stortinget med en sak om videre operasjonalisering av ordningen.

Under pkt. 8.2 i meldingen, som omtaler forvaltningsreformen, heter det at "fylkeskommunene vil gjennom reformen få mulighet til å samordne og gjøre helhetlige prioriteringer mellom vegsektoren og andre sektorer og oppgaver".

  • Kan Regjeringen garantere at fylkeskommunene etter forvaltningsreformen til en hver tid vil motta tilstrekkelige statlige midler til at de vil kunne vedlikeholde og oppgradere fylkesveinettet slik at det holder en akseptabel standard?

  • Hvordan tenker Regjeringen seg at man vil få fylkeskommunen til å "bidra til å nå de nasjonale transportpolitiske målene", slik det omtales i NTP, dersom tilstrekkelige midler (ref. spm. i) ovenfor) ikke overføres fra staten?

  • Ser Regjeringen faren for at fylkeskommunene ved økonomisk trange tider, kan se seg nødt til å prioritere andre viktige oppgaver, og dermed bidra til å svekke standarden på viktige transportårer?

  • Mener Regjeringen at det er uproblematisk at "helhetlige prioriteringer" her omtales på fylkesplan, og at det vil kunne føre til at bilister som ferdes på fremtidige fylkesveier vil kunne oppleve dramatiske forskjeller i veistandard ved overgang fra et fylke til et annet?

Statens bevilgninger til fylkeskommunene ved overtakelse av det øvrige riksvegnettet skal skje gjennom rammetilskuddsordningen. Regjeringen vil legge frem det økonomiske opplegget for forvaltningsreformen i kommuneproposisjonen for 2010.

Regjeringen mener at reformen vil gi en styrking av det regionale nivået og slik sett legge til rette for en samlet sett mer effektiv bruk av midlene på det nye fylkesvegnettet. Det vil imidlertid være et statlig ansvar å sørge for ta fylkeskommunene har økonomiske ressurser til å holde en akseptabel standard på fylkesvegnettet. Vurderinger av fylkeskommunenes samlede inntekter vil bli gjort i forbindelse med arbeidet med de årlige kommuneproposisjonene.

Samferdselsdepartementet vil våren 2009 legge fram et forslag om ny lov om overføring av rettigheter og forpliktelser, samt lov om endringer i vegloven og vegtrafikkloven knyttet til gjennomføringen av forvaltningsreformen. For å ivareta hensynet til trafikantene og krav til et enhetlig vegnett, vil det kunne være aktuelt å gi nasjonale føringer på enkelte områder. Slike føringer må imidlertid balanseres mot hensynet til lokal handlefrihet.

Fylkeskommunen vil etter forvaltningsreformen være en vesentlig større aktør i samferdselssektoren. Regjeringen har tillit til at fylkeskommunene vil løse sine nye oppgaver på samferdselsområdet på en balansert måte i forhold til andre fylkeskommunale oppgaver, innenfor de til enhver tid tilgjengelige økonomiske rammer.

Jeg viser til svar under punktene ii) og iii). Regjeringen har tillit til at fylkeskommunene vil løse sine nye oppgaver på en tilfredsstillende måte, herunder også en mer helhetlig tenkning på tvers av fylkesgrensene.

En rekke steder i meldingen er det beskrevet tiltak som åpenbart medfører kostnader å gjennomføre, men som ikke uten videre kan gjenfinnes som spesifiserte beløp i tabeller i dokumentet. Eksempler på dette er:

Systematisk utbygging av tilrettelagte rasteplasser og døgnhvileplasser for tungtransporten. (7.2.4)

Alltid vinteråpen vei mellom øst og vest. (8.1.)

Nasjonale turistveger fullt utviklet som turistattraksjon (8.3.4)

  • I hvilken grad er kostnader til denne typen tiltak medtatt i utregningene som til sammen gir planrammen på 321,9 mrd. kroner?

Alle tiltak som forutsettes gjennomført i perioden 2010–2019, er ikke konkretisert i St.meld. nr. 16 (2008–2009). Dette gjelder blant annet prosjekter og tiltak innenfor de ulike programområdene på post 30. Tiltak innenfor disse områdene vil bli nærmere konkretisert gjennom Statens vegvesens arbeid med handlingsprogrammet for planperioden, på grunnlag av de føringer som gis i St.meld. nr. 16 (2008–2009) og gjennom Stortingets behandling av meldingen.

Til eksemplene i spørsmålet:

  • a) Tilrettelegging av raste- og hvileplasser for tungtrafikken vil i hovedsak bli finansiert innenfor programområdet miljø- og servicetiltak. Som det går fram av side 78 i meldingen, er rammen til dette programområdet økt for blant annet å kunne øke satsingen på denne typen tiltak. I tillegg kommer raste- og hvileplasser som inngår i større vegprosjekter. Over post 23 er det aktuelt å finansiere driftsstøtte til private aktører som vil bygge ut og drifte denne typen anlegg, jf. side 105 i meldingen.

Den største satsingen for å sikre vinteråpen veg mellom øst og vest vil være utbygging av E16 over Filefjell. Det er foreslått en ramme på 1 680 mill. kr til utbygging av E16 mellom Øye i Oppland og Borlaug Sogn og Fjordane i perioden 2010–2019. Dette vil sikre at én riksveg mellom Oslo og Bergen vil være tilnærmet garantert vinteråpen, jf. blant annet omtale på side 79 og sidene 235–238 i meldingen.

De gjenværende strekningene i turistvegprosjektet befinner seg i all hovedsak på den delen av det øvrige riksvegnettet som vil bli omklassifisert til fylkesveger fra 2010. Finansieringen vil derfor skje innenfor den økonomiske rammen til fylkesveger, jf. side 68 i meldingen. Planrammen på 321,9 mrd. kr er inkl. midler som vil inngå i rammetilskuddet til fylkeskommunene, jf. tabell 6.1 på side 67 i meldingen. Endelige rammer til fylkesveger vil imidlertid bli avklart i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2010.

I kapittel 10 i meldingen finnes en rekke tabeller med nøkkeltall og virkningsberegninger for diverse veistrekninger. Pkt. 5.4.1 beskriver noe av metodikken bak utregningene, og her hevdes det at "Det ikke er mulig å kvantifisere langsiktige effekter av strukturelle endringer som følge av bl.a. endringer i arealpolitikken"

  • Har internasjonalt anerkjente modeller for utregning av regionale, strategiske og dynamiske effekter knyttet til infrastruktur vært vurdert, og hva ble i tilfelle resultatet av denne vurderingen?

Det refereres i kapittel 5.4.1 til samfunnsøkonomiske analyser av prosjekter. En rekke forhold ligger bak en slik analyse, blant annet regionale befolkningsprognoser fra SSB, økonomiske framskrivninger fra Finansdepartementet og relevante prosjektdata.

Hvis en endring av arealpolitikken skulle trekkes inn i en slik analyse må først denne endringen beskrives og kvantifiseres, deretter må det beregnes hvordan og når endringen slår ut i fordeling av bosetning og næringsliv og i neste omgang hvordan dette igjen påvirker transportetterspørselen. Dette vil være en krevende regneøvelse hvor resultatene vil være meget usikre, i tillegg til at dette måtte basere seg på en konkret arealpolitikk.

Til spørsmålet (strekpunktet), vi vet ikke hvilke "internasjonalt anerkjente modeller" det refereres til. Det er gjort vurderinger av regional utvikling (jf. kapittel 8), men ingen spesifikke modellberegninger av dette. Det er de siste årene vært lagt ned betydelig ressursinnsats fra Samferdselsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, transportetatene og Avinor i et nasjonalt modellsystem som bygger på internasjonalt anerkjent teori knyttet til modeller for vurdering av effekter knyttet til transporttilbud. Transportetatene og da spesielt Statens vegvesen har lagt ned betydelige ressurser i utviklingen av metodikk for nyttekostnadsanalyser

I pkt. 7.2.3 i meldingen omtales Regjeringens forslag om å fjerne kystgebyret og årsavgiften for havnesikkerhet for å styrke sjøtransportens konkurranseevne, og at beregninger viser at dette for 2009 kan utgjøre en utgiftsreduksjon for skipsfarten på ca.115 mill. kroner. I tillegg vurderes innføring av farledsavgift og en betaling for lostjeneste som i større grad enn i dag er knyttet opp mot faktisk bruk av los.

  • Hvor omfattende endringer, f.eks. målt i mengde gods og antall passasjerer per år, mener departementet at man isolert sett vil få av å fjerne kystgebyret og årsavgiften, og å endre gebyrer for lostjenesten til å bli mer knyttet opp mot faktisk bruk, samtidig som man får en økning i bruk av farledsbevis, i favør skipsfarten?

  • I hvilke transportsektorer forventes disse ev. økningene i skipsfartenå komme fra?

I Soria Moria- erklæringen varsles en vurdering av gebyrer og avgifter for å likestille sjøtransportens konkurransevilkår med landtransporten. Sjøtransportnæringen har i lang tid fremhevet at gebyr- og avgiftsbelastningen gjør sjøtransporten mindre konkurransedyktig sammenliknet med veitransport. I gjennomgangen av de økonomiske rammebetingelsene for de enkelte transportformene som er gjennomført i Nasjonal transportplan 2010-2019 kommer det frem at spesielt innenlands sjøtransport kommer dårlig ut sammenliknet med vegtransporten. Regjeringen foreslår derfor å fjerne kystgebyret og årsavgift for havnesikring for å bedre sjøtransportens konkurransevilkår.

Kystverket arbeider med å videreutvikle modellapparatet for maritim transportplanlegging, men kan foreløpig ikke tallfeste de positive virkningene av å redusere sjøtransportens årlige utgifter med 115 mill. kroner. Det tillegges at effekten av en statlig gebyr og avgiftsreduksjon vil avhenge av at dette gjenspeiles i kostnadene til vareeiere og transportører, og at det i utgangspunktet er på strekninger over 50 mil hvor det er konkurranseflater mellom transportformene.

Det er også viktig å se gebyr- og avgiftsreduksjonen i sammenheng med den øvrige satsingen på sjøtransport som fremkommer av stortingsmeldingen om NTP 2010-2019. I denne sammenhengen legges det til grunn at en effektivisering av lostjenesten også vil kunne bidra til lavere kostnader for skipsfarten.

Dersom ulike gebyrer for skipsfarten reduseres betydelig, innebærer dette at Regjeringen nå ønsker å gjøre vesentlige endringer i modellen med selvfinansiering for skipsfarten?

Sjøtransportnæringen betaler store deler av infrastrukturen og tjenestene som legger til rette for sikker sjøtransport. I lys av Soria Moria-erklæringen har det vært arbeidet med en gjennomgang av Kystverkets gebyr- og avgiftsstruktur blant annet for å bedre konkurransevilkårene for sjøtransporten.

Kystverkets gebyrer og avgifter finansierer både etatens tjenesteproduksjon, slik som losgebyret, men delfinansierer også infrastruktur som kan karakteriseres som fellesgoder, slik som navigasjonsinstallasjonene langs kysten. Regjeringen mener at betalingen for fellesgoder bør være et offentlig ansvar. På denne bakgrunn foreslår regjeringen å avvikle Kystgebyret og Årsavgift for havnesikkerhet, og dermed redusere graden av brukerfinansiering av infrastruktur for sjøtransport.

Det foreligger ingen planer om å avvikle betaling for bruk av lostjenester. Det er likevel viktig at tjenestene som tilbys er så kostnadseffektive som mulig, og at dette gjenspeiles i gebyrsatsene, slik at sjøtransporten ikke påføres unødige kostnader. Det vises i denne sammenhengen til arbeidet med loseffektivisering som er omtalt i kapittel 7.2.3 i Nasjonal transportplan 2010-2019.

Det opplyses at arbeid med den første nasjonale varestrømsanalysen startet i 2008.

  • Når vil sluttresultatet foreligge, og hvordan vil dette arbeidet bli videreført og koordinert med rullering av NTP?

Varestrømsundersøkelsen gjennomføres av SSB (I meldingen er prosjektet kalt Varestrømsanalysen, SSB bruker navnet Varestrømsundersøkelsen som er det korrekte navnet). Prosjektet er finansiert av Samferdselsdepartementet og ved SSBs bruk av egne ressurser. I følge tidsplanen skal resultatene publiseres i 1. kvartal 2010. Med en slik publisering vil resultatene bli til nytte i arbeidet med kommende NTP-revisjon. Dette er den første norske varestrømsundersøkelse i en slik stor skala. En videre oppfølging vil bli vurdert etter at prosjektet er gjennomført og evaluert.

  • Gjennomføres det/er det planlagt forskning knyttet direkte og indirekte til energiforbruk, samt arbeid med energieffektivisering innen de ulike transportsektorer?

  • Vil det bli utarbeidet nasjonal statistikk som viser direkte og indirekte energiforbruk i de ulike transportsektorene?

  • I forbindelse med utarbeidelsen av NTP 2010-2019 har SSB, på oppdrag fra den tverretatlige styringsgruppen for NTP, laget en rapport om energi forbruk og utslipp til luft fra innenlandsk transport, jf. SSB Rapporter 2008/49. Rapporten beskriver og sammenlikner bl.a. energiforbruk og luftforurensing for ulike transportformer i Norge, med særskilt søkelys på utslipp av klimagasser. SSB har også tidligere utarbeidet tilsvarende rapporter, jf. SSB Rapporter 97/7 og 2001/16. Vi vil sørge for å oppdatere denne type informasjon ved behov. Rapporten dreier seg i hovedsak om direkte energibruk og utslipp. Det inkluderer forbruk av drivstoff til framdrift av kjøretøyene. For elektriske tog og sporveier inkluderer imidlertid energiforbruket tap i omformer og kontaktledning. Når det gjelder spørsmålet om indirekte energiforbruk, som inkluderer bl.a. produksjon og distribusjon av drivstoff, bygging og drift av infrastruktur, skal Statens vegvesen lage beregningsmodeller for utslipp fra vegbygging, drift og vedlikehold av vegene. Det er også satt i gang et arbeid for å se på hvordan denne typen beregningsmodeller også skal kunne inkludere jernbaneprosjekter. Når det gjelder forskning knyttet til energieffektivisering i transportsektoren er det i regi av Forskningsrådet satt i gang en rekke programmer og aktiviteter. For samferdselssektoren er det i hovedsak programmene MAROFF (bl.a. reduksjon av utslipp fra skip, renere skipsmotorer, nye framdriftssystemer mv.), RENERGI (bl.a. hydrogenveien Oslo-Stavanger, testanlegg for syntetisk biodiesel fra biogass, strategi for elektrifisering av transportsektoren)og SMARTRANS (bl.a. optimalisering/effektivisering av kjøreruter og miljøvennlig logistikk), at prosjekter om energieffektivisering pågår.

  • Som nevnt over vil departementet ved behov oppdatere informasjon om energiforbruk og utslipp fra transportsektorene. Rapporten fra SSB ble lagt fram i desember 2008. I tillegg vil det også bli utarbeidet beregningsmodeller for utslipp i forbindelse med anlegg, drift og vedlikehold av veg- og jernbaneprosjekter.

Sitatet i meldingen "Det må legges til rette for å redusere transportbehovet." ønskes tydeligere belyst; Hvilke tiltak skal iverksettes for å redusere transportbehovet for hhv. godstransport og persontransport lokalt, regionalt og globalt.

Det vises i denne forbindelse til økende internasjonalisering/globalisering av økonomien – og meldingens egen påpekning på side 36 om endring i logistikk og lagerhold; "lager på veien"/"just in time".

Sitatet på side 31 relaterer seg til det langsiktige arbeidet for å gjøre Norge til et lavutslippssamfunn og hvilke forskningsmessige temaer som er aktuelle i den forbindelse. Globaliseringsprosessen har i kombinasjon med strukturelle endringer innen logistikk og lagerhold vært viktige drivkrefter bak økningen av transportbehovet.

For regjeringen er det et mål at transportpolitikken skal bidra til å begrense miljøskadelige virkninger av transport. En av strategiene for å nå dette er å overføre gods fra veg til sjø og bane. Det vises i den sammenheng til regjeringens samlede godstransportstrategi, som er omtalt i kapittel 7.2. Forskning rettet mot mer effektiv og bærekraftig logistikk og transport er ett av elementene i strategien.

Når det gjelder persontransport, er det spesielt i byene det er behov og potensial for overgang fra personbil til kollektive transportmidler, sykkel og gange. Det viktigste virkemidlet for å dempe behovet for motorisert persontransport er arealplanlegging, som kommunene har ansvaret for. Regjeringen foreslår en tung satsing på jernbane i de største byområdene som statens viktigste tiltak for å overføre persontransport fra veg til bane. Samtidig legger regjeringen opp til at det skal stilles sterkere politiske krav, basert på faglig kunnskap, til helhetlige areal- og transportplaner og til sammensetningen av tiltakspakker, for å sikre framtidsrettede løsninger i byene. I tillegg foreslår regjeringen å styrke belønningsordningen, et tiltak som skal motivere fylkeskommuner og kommuner til å legge om areal- og transportpolitikken. Regjeringens forslag vil bidra til at stat, fylkeskommune og kommune drar i retning av en gradvis strukturell endring av byenes transportavvikling, med høyere andeler kollektivreisende, syklister og gående. For nærmere omtale av regjeringens forslag vises det til kapittel 9 Transportpolitikk i byområdene og kapittel 12 Miljø.

  • Det bes om en spesifikasjon av samfunnsøkonomisk nytte (inntekter og utgifter) som ligger inne i nettonytte. Legger til grunn at svar på dette spm. også viser sammenhengen mellom netto samfunnsøkonomiske nytte og de reduserte transportkostnadene som er fremvist i tabell 5.2.

  • Bruker Norge samme modellgrunnlag som Sverige, Finland og Danmark når det gjelder å beregne samfunnsøkonomisk nytte av investeringer i samferdsel?

  • Hva er Samferdselsdepartementets vurdering av beregningsmetodikken; hvilke svakheter finnes på hhv inntekts- og utgiftsiden?

Samfunnsøkonomiske analyser av transportprosjekter og tiltak gjøres i samsvar med veileder og rundskriv fra Finansdepartementet (Veileder i samfunnsøkonomiske analyser og rundskriv R-109/2005, september 2005). Det er likevel nødvendig å gjøre tilpasninger til transportsektoren og tilpasninger til de enkelte etatene og Avinor AS. Dette skyldes at det er forskjeller mellom transportsektorene som metodikken må avspeile. Det finnes offentlig tilgjengelige sektorhåndbøker som forklarer metodikken i detalj, hovedtrekkene er beskrevet i nevnte veileder fra Finansdepartementet.

  • I nettonytte inngår både privat-/bedriftsøkonomiske kostnader (blant annet investeringskostnad, vedlikehold, kostnader knyttet til bruk av transportmiddelet) og verdsatte virkninger hvor det ikke finnes brukbare markedspriser (blant annet tidsverdi, miljøeffekter, ulykker). For å kunne sammenlikne virkninger som kommer i ulike år gjøres dette om til nåverdi ved bruk av en kalkulasjonsrente (p.t. 4,5 pst). I tillegg til den kvantifiserte, verdsatte delen av analysen kan det gjøres en kvalitativ analyse av ikke verdsatte effekter.

  • Ja, i hovedsak samme metode.

  • Foruten den generelle usikkerheten som gjelder framtidig utvikling av størrelse som inngår i beregningene er det usikkerhet knyttet til verdsatte komponenter (blant annet tid, ulykker, miljøkostnader). Det pågår for tiden et større FoU-prosjekt for å oppdatere enhetspriser for slike komponenter. Prosjektet er finansiert av Samferdselsdepartementet, transportetatene og Avinor AS. Det er også en stor faglig utfordring å få med effekten av uforutsette hendelser som fører til forsinkelser. Kostnaden ved utbygging er krevende å anslå, blant annet fordi den i stor grad påvirkes av markedssituasjonen. Modellering av gang- og sykkeltrafikk er i dag mangelfullt utviklet og er en begrensning for behandling av denne transportformen i nytte- sammenheng. Vegdirektoratet arbeider med å videreutvikle denne delen av metoden.

Eneste målekriterie for veitrafikk er "Antall timer de viktigste vegrutene for godstransport er stengt".

  • Hva vil Samferdselsdepartementet gjøre for å ta i bruk flere målekriterier for å vise pålitelighet i veisystemer, knyttet til drift og vedlikehold av veinettet?

Regjeringen har formulert etappemål i NTP 2010-2019 som transportpolitikken skal innrettes mot. Målstrukturen inneholder fem etappemål knyttet til hovedmålet om bedre framkommelighet og reduserte avstandskostnader. Der etappemålene ikke kan måles direkte, er det utviklet indikatorer som sier hvor langt en kommer i oppfølgingen av målene. Til sammen er det etablert 6 måleindikatorer for etappemålet om å bedre transporttilbudet og påliteligheten.

Det er lagt vekt på ikke å gjøre mål- og resultatoppfølgingssystemet for komplekst, og i størst mulig grad unngå etappemål og indikatorer som overlapper hverandre. Det er også lagt vekt på å begrense antall indikatorer da både utviklingen av disse og de konkrete målinger/beregninger vil være ressurskrevende. I målstrukturen er det trukket fram områder som skal ha særlig fokus i planperioden. Det vil være en rekke parametre/kriterier transportetatene skal styres på, og som etatene anvender i sin virksomhetsstyring, som ikke framgår i målstrukturen for NTP 2010-2019.

Det er i prioriteringene i NTP 2010-2019 lagt stor vekt på å bidra til å styrke næringslivets konkurranseevne. Høy forutsigbarhet i transporten vil være viktig for næringslivet. Stengte veger gir økte direkte transportkostnader, og kan også gi verditap på varene.

Som redegjort for i NTP 2010-2019 forventes antall timer med stengte veger redusert i perioden. Dette skyldes i hovedsak økt innsats til drift og vedlikehold for å holde vegene åpne om vinteren, og gjøre dem mindre utsatte for uvær og flom.

Hvorfor er reisetidsgevinster i NTP 2010-2019 mindre enn reisetidsgevinster i Stamveg/Stamnettutredningene?

Etatenes stamnettutredninger er knyttet til stamnettes utvikling i et 30-års perspektiv, og det er for disse årene lagt til grunn langt høyere ressurser til investeringer enn i NTP 2010-2019, som er en 10-års plan, jf. svar på spørsmål 15.

Dette er bakgrunnen for at reisetidsgevinstene i NTP 2010-2019 er mindre enn i stamnettutredningene. Omlag halvparten av de reisetidsgevinstene som er beregnet i et 30-års perspektiv realiseres nå i løpet av 10 år.

Hva vil Samferdselsdepartementet gjøre for å få på plass en metodikk for tydeligere og mer omfattende mål- og resultatstyring av Statens vegvesen?

Som grunnlag for St.meld. nr. 16 (2008-2009)NTP 2010-2019 har departementet utarbeidet en tydeligere målstruktur for transportpolitikken enn i tidligere transportplaner. Her beskrives etappemål med tilhørende indikatorer, som inngår som en del av mål- og resultatstyringen blant annet av Statens vegvesen. Etatens arbeid med handlingsprogram vil gi grunnlag for rapportering på utviklingen i indikatorene og dermed etappemålene i de årlige budsjettene.

De årlige budsjettene følges opp med periodevis rapportering og fast oppfølging i etatsmøter som holdes fire ganger per år.

Det vises forøvrig til svar på spørsmål 40.

Hvor mye av den landsbaserte transporten av henholdsvis personer og gods til utlandet gikk gjennom Østfold over henholdsvis transportkorridor 1 og 2 i årene 2005, 2006, 2007 og 2008?

Biltrafikken er helt dominerende i begge korridorer. Fordelingen av landbasert persontransport basert på tall fra 2008 var:

Svinesund/Kornsjø:

bil 97,3 pst., tog 1,7 pst., buss 1,0 pst.

Ørje/Magnor:

bil 96,8 pst., tog 2,4 pst., buss 0,8 pst.

Det har vært svært små endringer i denne fordelingen i de fire siste årene.

Antall personer som reiste utav Norge over korridor 1 i 2008 er beregnet til 7 467 000 personer.

Antall personer som reiste utav Norge over korridor 2 i 2008 er beregnet til 2 673 000 personer.

Merk at dette er bare tall ut av Norge, for å få tilsvarende tall for begge veier må tallene dobles.

Beregnet antall personer ut av Norge i de to korridorene for 2005, 2006 og 2007 er oppgitt i tabellen under.

Korridor 1

Korridor 2

Bil

Tog

Buss

Bil

Tog

Buss

2005

7 411 000

64 000

2 187 000

16 000

2006

7 262 000

62 000

152 000

2 368 000

28 000

98 000

2007

7 220 000

74 000

60 000

2 473 000

85 000

38 000

Den sterke økningen i togtransporter i korridor 2 må sees i sammenheng med etableringen av et togtilbud mellom Oslo og Stockholm.

Tabellen under viser utviklingen for antall kjøretøy lengre enn 12,5 meter over grensen til og fra Norge etter grensepasseringssted for 2005, 2006 og 2008 (kilde: TØI-rapport 970/2008). Resten av grensepasseringsstedene utgjør om lag 15 pst. av totalen.

Tellepkt

2005

Andel

2006

Andel

2007

Andel

Eksport

Svinesund

224854

58,9 %

247867

59,6 %

277788

59,7 %

Ørje

91527

24,0 %

96876

23,3 %

104223

22,4 %

Morokulien

53072

13,9 %

56030

13,5 %

66912

14,4 %

Teveldal

12578

3,3 %

14869

3,6 %

16431

3,5 %

Sum

382031

100,0 %

415642

100,0 %

465354

100,0 %

Import

Svinesund

247777

63,3 %

254411

62,7 %

290914

62,7 %

Ørje

83857

21,4 %

88834

21,9 %

97446

21,0 %

Morokulien

49043

12,5 %

49821

12,3 %

61580

13,3 %

Teveldal

10965

2,8 %

12700

3,1 %

14005

3,0 %

Sum

391642

100,0 %

405766

100,0 %

463945

100,0 %

Sum

Svinesund

472631

61,1 %

502278

61,1 %

568702

61,2 %

Ørje

175384

22,7 %

185710

22,6 %

201669

21,7 %

Morokulien

102115

13,2 %

105851

12,9 %

128492

13,8 %

Teveldal

23543

3,0 %

27569

3,4 %

30436

3,3 %

Sum

773673

100,0 %

821408

100,0 %

929299

100,0 %

De reviderte grunnprognosene som Nasjonal transportplan 2010-2019 bygger på, omfatter prognoser for forventet trafikkvekst på fylkesnivå – ikke på korridornivå. Det meste av E6 mellom Svinesund og Oslo i korridor 1 ligger i Østfold. Prognoser for trafikkarbeidet i Østfold (sum lette og tunge kjøretøy) er vist i tabellen under med 2007 som basisår.

År

2007

2010

2014

2020

2030

Østfold

100

106,0

112,1

117,2

130,7

Prognosene innebærer at forventet trafikkvekst i NTP-perioden 2010-2019 blir på 9,8 pst. Erfaringsmessig er trafikkveksten på de mest trafikkerte stamvegene til dels betydelig høyere enn gjennomsnittet for alle vegene i et fylke. Det er ventet at dette også vil være tilfelle for E6 gjennom Østfold i neste tiårsperiode.

Alle bompengeselskapene skal i samsvar med bompengeavtalen sende regnskap med årsberetning og andre oppgaver til Statens vegvesen. Normalt rapporterer bompengeselskapene til Statens vegvesen i etterkant av at årsregnskapet er ferdig. Det foreligger derfor ikke en samlet oversikt over bompengeselskapenes gjeld pr. 1. januar 2009. En slik samlet oversikt vil normalt ikke foreligge før medio juni. Dette har bl.a. sammenheng med at bompengeselskapene i all hovedsak er aksjeselskaper, og at de derfor har regnskaps- og rapporteringsrutiner som gjelder for slike selskaper.

Gjelden for den enkelte transportkorridor som er gjengitt i tabellen under, er basert på gjeld pr. 1. januar 2008.

Korridor

Gjeld (i mill. kroner)

1

2 812

2

552

3

2321

4

1445

5

102

6

250

7

414

8

65

Det må presiseres at det i tillegg til gjelden er en del bompengeselskap (spesielt bompengepakker og bompengeringer) som har forhånds- og parallellinnkreving. Det foreligger dermed kontrakter og bindinger i bompengeselskapene som langt overstiger den samlede gjelden. Det største eksempelet på dette er bomringen i Oslo der det i Oslopakke 3 legges til grunn et bompengebidrag på omkring 45 mrd 2009-kroner.

Av de bompengeprosjektene som er startet opp er det også flere som vil øke gjelda si pga. at de er midt inne i en anleggsfase. For eksempel er E6 øst Trondheim - Stjørdal nettopp vedtatt. Det er ventet at dette prosjektet vil ha en gjeld på bortimot 2 mrd. kr på det meste.

46. Hva er provenyet på å utvide firefeltsveien E6 Oslo-Svinesund til henholdsvis 6-feltsvei og 8-feltsvei?

48. Hva er provenyet ved å bygge ut E18 Oslo-Ørje/Riksgrensen til henholdsvis smal firefeltsvei og fullstandard motorvei på hele strekningen?

50. Hva er provenyet på å bygge ny kortest mulig 2-felts riksvei med midtdeler på strekningen Fetsund-Bjørkelangen-Setten-Värmland/Riksgrensen?

51. Hva er provenyet på å utbedre hele rv 2 Kløfta-Kongsvinger-Mangnor/Riksgrensen til smal firefeltsvei?

52. Hva er provenyet på å utbedre rv 35 Hokksund-Hønefoss-Kløfta til smal firefeltsvei?

Begrepet proveny brukes ikke i Statens vegvesens metodikk for å beregne økonomiske konsekvenser av veginvesteringer. Det legges til grunn at proveny i denne sammenhengen er det samme som netto nytte av et prosjekt, dvs. differansen mellom neddiskontert nytte og kostnad for hele analyseperioden.

Beregning av netto nytte betinger at det foreligger et konkret plangrunnlag. I St.meld. nr. 16 (2008-2009) oppgis samfunnsøkonomisk nettonytte for store prosjekter som foreslås startet opp eller gjennomført i første fireårsperiode, der det foreligger tilstrekkelig plangrunnlag. Det foreligger ikke tilstrekkelig plangrunnlag og derfor heller ikke beregninger av netto nytte for de prosjektene som er tatt opp i spørsmålene nr. 46, 48, 50, 51 og 52.

Hva er provenyet på å bygge dobbeltsporet jernbane på hele strekningen Oslo-Halden?

Samferdselsdepartementet oppfatter at med proveny i denne sammenhengen menes samfunnsøkonomisk nettonytte.

Utbygging av dobbeltspor som inngår i NTP 2010-2019 på Østfoldbanen fra Oslo til Halden, omfatter nytt dobbeltspor Oslo-Ski som er kostnadsregnet til ca 11,7 mrd. kr, utbygging til dobbeltspor på strekningen Sandbukta-Moss -Kleberget som er kostnadsregnet til ca 2,8 mrd. kr og Kleberget-Såstad som er kostnadsregnet til ca 1,0 mrd. kr. Strekningen mellom Såstad og Haug er utbygget med dobbeltspor. Utbygging til dobbeltspor fra Haug til Halden (62 km) har Jernbaneverket grovt anslått til ca 15 mrd. kr. Det foreligger nyttekostnadsberegninger for Oslo-Ski og Sandbukta-Moss-Kleberget som forutsettes startet opp i første planperiode, hvor nettonytten er beregnet til hhv. ca -5,5 mrd. kr og ca - 2,9 mrd. kr, totalt ca -8,4 mrd. kr.

Tabellen viser antall drepte for hvert av årene 2000–2008 for E18 mellom Oslo og Ørje. På strekningen har det vært totalt 733 ulykker og 21 drepte i perioden 2000–2008.

År

Antall ulykker

Antall drepte

Østfold

138

7

Dette gjelder E18 gjennom Østfold fra grense Akershus til Ørje

2000

17

0

2001

13

0

2002

8

1

2003

20

2

2004

24

2

2005

12

0

2006

11

1

2007

14

0

2008

19

1

Akershus

595

14

Dette gjelder E18 gjennom Akershus fra grense Oslo til grense Østfold

2000

64

0

2001

66

7

2002

75

4

2003

83

0

2004

85

1

2005

49

0

2006

72

0

2007

62

0

2008

39

2

Hva er provenyet på å få utbedret terskelproblematikken i Ringdals-/Iddefjorden, jf. Dokument nr. 8:23 (2008–2009)?"

Industribedrifter i Haldenområdet ønsker å utdype tersklene i Ringdalsfjorden slik at det vil være mulig for større skip å seile inn mot Halden. Kystverket har gjennomført en omfattende planprosess med formål å klargjøre omfang og konsekvenser av en utdyping. Kystverket har fulgt de prosesskrav som følger av plan- og bygningslovens bestemmelser, og det ble i 2001 gjennomført en konsekvensutredning etter norsk lovgivning.

Kostnadene for det planlagte tiltaket er ca. 60 millioner NOK (2000-kroner). I konsekvensutredningen ble det beregnet at de to største industribedriftene i Halden ville kunne spare ca. 13 millioner NOK i transportkostnader per år hvis utdypingen ble gjennomført. Utdypingen ville medføre at bedriftene kunne ta inn skip med dypgående på ca. 10 meter. Største dypgående er i dag 7,3 meter.

En del av det planlagte tiltaket må gjennomføres på svensk side av grensen. Svenske myndigheter har hittil motsatt seg å gjennomføre tiltaket på grunn av miljøhensyn. Arbeidet med tiltaket er på bakgrunn av dette stilt i bero, og det er derfor ikke gjennomført nyere anslag av kostnader eller nytteberegninger av prosjektet.

Som Stortinget er kjent med har jeg nylig tatt kontakt med svenske myndigheter om mulige tiltak i dette farvannet, og foreslått at vi på norsk hold tar et nytt initiativ i saken ved at Kystverket tar kontakt med Naturvårdsverket.

Jeg viser til mitt svar på spørsmål nr. 1 fra Stortinget. Regjeringen vil i løpet av vårsesjonen fremme et konkret forslag til hvilke veger som skal nedklassifiseres til fylkeskommunal veg, i Oslo kommunal veg, som en følge av forvaltningsreformen.

nåsituasjonen

forventet situasjon etter første 4-årsperiode (i 2013) og

forventet situasjon etter 10-årsperioden (2019) med hensyn til:

  • 1. antall km to- og trefelts veg med midtrekkverk

  • 2. antall km veg med midtrekkverk totalt

  • 3. antall km to- og trefelts veg med merket sperreområde/midtmarkering

  • 4. antall km veger med registrert behov for midtrekkverk

  • 5. antall punktbaserte automatiske trafikkontroller (ATK)

  • 6. antall strekningsbaserte automatiske trafikkontroller (ATK)

  • 7. antall km stamveg type S1

  • 8. antall km stamveg type S2

  • 9. antall km stamveg type S3

  • 10. antall km stamveg type S4

  • 11. antall km stamveg type S5

  • 12. antall km stamveg type S6

  • 13. antall km stamveg type S7

  • 14. antall km stamveg type S8

  • 15. antall km stamveg type S9

  • 16. antall km andre hovedveger type H1

  • 17. antall km andre hovedveger type H2

  • 18. antall km gang-/sykkelveg

  • 19. antall km riksveg totalt

  • 20. antall km riksveg med fullgod standard (vegnormalstandard)

  • 21. antall km riksveg med brukbar standard

  • 22. antall km riksveg med ikke-brukbar standard

  • 23. antall km kollektivfelt

  • 24. antall riksvegferger totalt

  • 25. antall riksvegferger som ikke går på fossilt brennstoff

  • 26. antall km jernbane

  • 27. antall km dobbeltsporet jernbane

  • 28. antall kryssingsspor på jernbane

  • 29. antall planoverganger veg/jernbane

Omtalen av prioriteringene på veg i St.meld. nr. 16 (2008-2009) omfatter riksvegnettet. Som omtalt på side 68-70 i meldingen, legges det opp til å presentere de økonomiske rammene til fylkesvegnettet, inkl. den delen av øvrig riksvegnett som blir omklassifisert til fylkesveg, i kommune-proposisjonen for 2010. Det foreligger derfor ikke prioriteringer av prosjekter og tiltak på fylkevegnettet for perioden 2010-2019. Etterfølgende opplysninger er derfor i all hovedsak knyttet til det framtidige riksvegnettet.

Statens vegvesen arbeider nå med handlingsprogrammet for perioden 2010-19. I den forbindelse vil prosjekter og tiltak innenfor programområdene bli nærmere konkretisert. Før dette foreligger, vil det ikke være mulig å anslå hva som kan oppnås i første fireårsperiode, jf. punkt b) i spørsmålet.

Det foreligger i liten grad korridorvise eller fylkesvise oversikter på et slikt detaljeringsnivå som etterspørres i punktene i-xxix nedenfor. Etterfølgende opplysninger er derfor i all hovedsak på landsbasis.

1. Pr. 01.01.2010 vil det være om lag 140 km to- og trefelts riksveger med midtrekkverk. Det er lagt til grunn at det vil bli bygd om lag 250 km midtrekkverk på to- og trefelts riksveger i løpet av perioden 2010-2019, jf. Samferdselsdepartementets svar på spørsmål nr. 21. Dette vil gi om lag 390 km to- og trefelts riksveger med midtrekkverk pr. 01.01.2020.

2. Det foreligger ikke opplysninger om totalt antall km riksveg med midtrekkverk. Pr. 01.01.2010 vil det imidlertid være om lag 490 km firefelts riksveg, og disse vil i hovedsak ha tilfredsstillende skille mellom kjøreretningene. Sammen med om lag 140 km to- og trefelts riksveger med midtrekkverk gir dette om lag 630 km riksveg med tilfredsstillende skille mellom kjøreretningene. Det er planlagt bygd 230 km firefelts riksveg i løpet av perioden 2010-2019. Sammen med bygging av om lag 250 km midtrekkverk på to- og trefelts riksveger, vil dette gi om lag 1 110 km riksveg med tilfredsstillende skille mellom kjøreretningene pr. 01.01.2020.

3. Pr. 01.01.2010 vil det være om lag 280 km to- og trefelts riksveg med merket sperreområde/midtmarkering. Det er lagt til grunn at det vil bli etablert merket sperreområde/midtmarkering på om lag 500 km to- og trefelts riksveg i løpet av perioden 2010-2019, jf. Samferdselsdepartementets svar på spørsmål nr. 21. Dette vil gi om lag 780 km to- og trefelts riksveg med merket sperreområde/midtmarkering pr. 01.01.2020.

4. Forsommeren 2008 ble det gjennomført en registrering av behovet for midtrekkverk på to- og trefelts stamveger. Hovedkriteriet for behov var at forventet årsdøgntrafikk i 2020 vil være over 8000 kjøretøy og at dagens fartsgrense samtidig var 80 km/t eller høyere eller redusert fra 80 km/t til 70 km/t på grunn av ulykkessituasjonen. Strekninger der det i transportetatenes NTP-forslag var foreslått å starte utbygging til firefelts veg før 2014 og strekninger der bygging av midtrekkverk ble vurdert som uforholdsmessig dyrt (tunneler, svært bratt sideterreng m.m.), inngikk ikke i behovsregistreringene.

Basert på disse kriteriene ble det registrert et forventet behov pr. 01.01.2010 på i overkant av 450 km midtrekkverk på to- og trefelts veger på dagens stamvegnett. I tillegg kommer behov for midtrekkverk på enkelte strekninger på den delen av dagens øvrige riksvegnett som vil være riksveg også etter 01.01.2010, men her foreligger det ikke registreringer. Strekninger på dagens stamvegnett med behov for midtrekkverk er vist på figurene 11.3-11.7 i St.meld. nr. 16 (2008-2009).

5.–6. Etterfølgende tabell viser antall automatiske trafikkontroller i 2008, fordelt på fylker. Antallet er oppgitt som antall passeringer forbi ATK-punkter i den perioden punktet har vært i drift. Gjennomsnittlig driftstid for ATK-punktene ligger på rundt 17 pst. Med 127 mill. kontrollerte kjøretøy i driftstiden (jf. tabellen) gir dette totalt i størrelsesorden 750 mill. passeringer forbi ATK-punktene i 2008. Dette vil være det opplevde kontrollvolumet sett fra trafikantenes synsvinkel.

Antall kontrollerte kjøretøy i 2008

Østfold

17 048 000

Akershus

14 991 000

Oslo

4 829 000

Hedmark

1 980 000

Oppland

5 963 000

Buskerud

3 768 000

Vestfold

9 090 000

Telemark

2 125 000

Aust-Agder

2 019 000

Vest-Agder

3 797 000

Rogaland

15 847 000

Hordaland

21 977 000

Sogn og Fjordane

451 000

Møre og Romsdal

10 911 000

Sør-Trøndelag

2 371 000

Nord-Trøndelag

3 565 000

Nordland

2 399 000

Troms

2 892 000

Finnmark

946 000

Norge totalt

126 969 000

St.meld. nr. 16 (2008-2009) gir ingen føringer når det gjelder utvikling i omfanget av punktbasert ATK fram mot 2020. Dette har heller ikke vært tema arbeidet med transportetatenes forslag. I gjeldende plan for utvikling av ATK (datert november 2006) er det lagt til grunn at det bør settes et maksimalt tak på antall ATK-bokser i Norge på 400. Pr 01.01.2009 var det til sammenligning 374 ATK-bokser i Norge. ATK-bokser fjernes på en strekning når den er bygd ut til firefelts veg. Statens vegvesen og politiet vil i løpet av 2009 utarbeide et forslag til revidert strategi for videreutvikling av ATK som trafikksikkerhetstiltak.

Streknings-ATK er et nytt tiltak i Norge, og det vil være nødvendig å vurdere framtidig omfang med utgangspunkt i de erfaringer som gjøres. I første omgang vil det bli etablert streknings-ATK på E6 i Gudbrandsdalen, E18 i Telemark, rv 7 i Hallingdal og rv 3 i Østerdalen, jf. side 286 i meldingen. Det arbeides med sikte på å ha på plass kriterier for utvelgelse av strekninger med streknings-ATK i løpet av 2009. Disse vil gi et grunnlag for framtidig etablering av streknings-ATK.

7.–17. Dimensjoneringsklassene S1-S9 og H1-H2 ble innført i forbindelse med Statens vegvesens revisjon av normalene for veg- og gateutforming i 2008, og benyttes ved planlegging og prosjektering av veger og gater. Det foreligger derfor ikke registreringer av det eksisterende riksvegnettet etter disse dimensjoneringsklassene.

18. Pr. 01.01.2010 vil det være om lag 3 300 km gang- og sykkelveg langs dagens riksvegnett. Det er ikke kartlagt hvor stor del av dette som vil være langs riksvegnettet pr. 01.01.2010. I perioden 2010-2019 er det planlagt å bygge om lag 500 km gang- og sykkelveg langs riksvegnettet. Det er ikke avklart hvor mye som vil bli bygd langs fylkesvegnettet og kommunalt vegnett i Oslo.

19. Dagens stamvegnett utgjør om lag 8 850 km, mens dagens øvrige riksvegnett utgjør om lag 18 500 km. Som det går fram av St.meld. nr 16 (2009-2009) er det foreslått at om lag 1 350 km av det øvrige riksvegnettet fortsatt skal være statlig etter 01.01.2010. Pr. 01.01.2010 vil riksvegnettet dermed utgjøre om lag 10 200 km.

20.–22. Det er ikke gjennomført registreringer av riksvegnettet etter klassifiseringen fullgod standard, brukbar standard, ikke brukbar standard. En slik klassifisering er vanskelig fordi standardene endres over tid, og er ikke brukt i arbeidet med Statens vegvesens stamvegutredninger fra 2006 eller arbeidet med Nasjonal transportplan for perioden 2010-2019. I dette arbeidet er det fokusert på andel riksveg med gul midtlinje. Pr. 01.01.2010 vil om lag 1 240 km av dagens stamvegnett være uten gul midtlinje. Kartleggingen omfatter ikke den delen av dagens øvrige riksvegnett som vil være riksveg også etter 01.01.2010. Dette medfører at antall km riksveg uten gul midtlinje kan være noe høyere. Det er lagt til grunn at om lag 350 km riksveg vil få gul midtlinje i løpet av perioden 2010-2019.

23. Pr. 01.01.2010 vil det være om lag 140 km kollektivfelt i de store byområdene. I perioden 2010-2019 er det planlagt å bygge om lag 80 km kollektivfelt langs riksvegnettet. Det er ikke avklart hvor mye som vil bli bygd langs fylkesvegnettet og kommunalt vegnett i Oslo.

24. Pr. 01.01.2010 vil det være til sammen 33 ferjer på riksvegnettet, inkl. 3 suppleringsferjer, fordelt på 17 samband. Det foreligger ikke avklaringer som tilsier endringer i løpet av perioden 2010-2019. Ferjene fordeler seg som følger på transportkorridorene:

Korridor 3: 3 ferjer

Korridor 4: 16 ferjer

Korridor 5: 6 ferjer, inkl. 1 suppleringsferje

Korridor 8: 8 ferjer, inkl 2 suppleringsferjer

Som en følge av at byggingen av Hardangerbrua vil avløse sambandet Brimnes – Bruravik, vil antallet ferjer i korridor 5 reduseres med 2, inkludert 1 suppleringsferje. Hardangerbrua er forutsatt åpnet for trafikk i 2013.

Som en følge av at byggingen av Kvivsvegen på E39 vil avløse sambandet Volda – Folkestad, vil antallet ferjer i korridor 4 reduseres med 1. Kvivsvegen er forutsatt åpnet for trafikk i 2012.

25. Samtlige riksvegferjer går på fossilt drivstoff i dag. Det pågår et utredningsarbeid om et mulig prøveprosjekt med bruk av biodiesel på ett fartøy, men dette er ikke endelig avklart.

26.–29. Tabellen nedenfor viser en oversikt over antall km jernbane, antall km dobbeltspor, antall krysningsspor over 600 m og antall planoverganger på ulike tidspunkt. Nå-situasjonen tar utgangpunkt i situasjonen ved utgangen 2007, basert på jernbanestatistikken for 2007. Årsaken er at konsolidert statistikk for 2008 ennå ikke foreligger ikke. En del forhold med hensyn til omfang og tempo for enkelte prosjekter i NTP 2010-2019 er ikke avklart. Dette gjelder bl.a. ny bane Farriseidet - Porsgrunn som her er regnet som enkeltsporet. Arbeidet med prioritering og planlegging av nye og forlengede kryssingsspor har fokus på de første fire år av planperioden da antall tiltak og fordeling av disse ennå ikke er besluttet for siste del av planperioden. Det er valgt å oppgi antall krysningsspor over 600m da dette er viktig for økt godstransport på bane. Det gjøres også oppmerksom på at en del av de eksisterende krysningssporene forsvinner som følge av dobbeltsporutbygging.

Sikring og sanering av planoverganger er en løpende oppgave i Jernbaneverket og antall planoverganger er oppgitt kun for 2007. Antall planoverganger gir i utgangspunktet ikke et godt bilde av risikonivået da nedleggelse av planoverganger kun er ett av flere virkemidler for redusert risiko. Jernbaneverket utfører en rekke ulike tiltak for å redusere risikoen ved planoverganger. Anslagsvis nedlegges det omkring 100 planoverganger per år, i hovedsak planoverganger som er svært lite i bruk.

2007

2013

2019

antall km bane

herav antall km dobbeltspor

antall kryssingsspor over 600m

antall planoverganger

antall km bane

herav antall km dobbeltspor

antall kryssingsspor over 600m

antall km bane

herav antall km dobbeltspor

antall kryssingsspor over 600m

Korridor 1

225

64

9

177

225

64

11

247

96

12

Korridor 2

116

0

8

71

116

0

9

116

0

9

Korridor 3

861

75

18

388

868

111

24

856

117

28

Korridor 5

481

0

20

447

481

0

21

481

9

28

Korridor 6

1351

88

52

1350

1351

88

56

1351

120

62

Korridor 7

810

0

24

840

810

0

28

810

0

32

Korridor 8

43

0

1

7

43

0

2

43

0

3

Baner med regulær trafikk

3887

227

132

3280

3894

263

151

3904

342

174

Baner uten regulær trafikk

227

481

227

227

Totalt

4114

227

132

3761

4121

263

151

4131

365

174

nåsituasjon,

forventet situasjon etter første 4-årsperiode (i 2013) og

forventet situasjon etter 10-årsperioden (2019) med hensyn til:

  • antall omkomne i vegtrafikken årlig

  • antall hardt skadde i vegtrafikken årlig

  • antall omkomne i jernbanen årlig

  • antall omkomne i luftfarten årlig

  • antall omkomne innen sjøfarten årlig

  • de ulike transportmidlers årlige klimagassutslipp

Ulykkesstatistikken for årene 2005 – 2008 viser at det i gjennomsnitt har vært 1 180 drepte eller hardt skadde i vegtrafikken hvert år, fordelt med 240 drepte og 940 hardt skadde.

St.meld. nr 16 (2008-2009) NTP 2010-2019 angir som mål at vi i 2020 maksimalt skal ha 775 drepte eller hardt skadde i vegtrafikken. Det angis ikke noe delmål for hva som skal være oppnådd etter de første fire årene av planperioden, og det angis heller ikke noe eget mål for maksimalt antall drepte. Svaret på dette spørsmålet vil derfor være basert på Statens vegvesens foreløpige vurderinger av hvor langt vi må være kommet innen 2014 for å kunne si at vi er på rett kurs i forhold til trafikksikkerhetsmålet for 2020.

Det vil være mer krevende å redusere antall drepte eller hardt skadde jo nærmere oppnåelse av nullvisjonen vi kommer. Dette skyldes særlig to forhold:

  • Det vil være en tendens til at trafikksikkerhetstiltakene med best virkning pr brukt krone gjennomføres først.

  • Virkningen av tiltak som gjennomføres sent i planperioden vil være påvirket av andre allerede gjennomførte tiltak.

St.meld. nr. 16 legger til grunn at det skal brukes et høyere kronebeløp pr. år til målrettede trafikksikkerhetsinvesteringer på riksvegnettet i siste 6-årsperiode enn i planperioden 2010-2013. Imidlertid vil det på andre områder trolig være naturlig å legge til grunn at virkningen kommer tidlig i 10-årsperioden (for eksempel opptrapping av ressursinnsatsen til trafikksikkerhetsrettede trafikant- og kjøretøytiltak).

En samlet vurdering tilsier at det bør legges til grunn en årlig reduksjon i antall drepte eller hardt skadde som er størst de første årene av planperioden, og gradvis avtakende fram mot 2020. Dersom antall drepte eller hardt skadde i 2014 ikke overstiger 950 vil utviklingen kunne ansees å være på rett kurs i forhold til en målsetting om maksimalt 775 drepte eller hardt skadde i 2020. Det vil derfor være naturlig å ha som ambisjon at det maksimalt skal være 950 drepte eller hardt skadde i vegtrafikken i 2014.

I tabellen nedenfor har vi lagt til grunn en utvikling der den prosentvise fordelingen mellom drepte og hardt skadde videreføres som i perioden 2005-2008.

Gjennomsnitt

2005-2008

Ambisjonsnivå for 2014

Mål for maks antall i 2020

Antall drepte

240

190

155

Antall hardt skadde

940

760

620

Totalt antall drepte eller hardt skadde

1180

950

775

Ulykkesstatistikken for de fem siste år (2004-2008) viser at det i gjennomsnitt har omkommet to personer per år som følge av togtrafikken. To mennesker mistet livet i 2007 og ett menneske i 2008. På veien mot nullvisjonen er målet å redusere gjennomsnittlig antall drepte de siste 20 år med 3,5 % pr. år med referanse i 2005, hvor gjennomsnittet over de siste 20 år var 8,1. (ref. Jernbaneverkets Årsrapport 2008, 10. mars 2009).

Flysikkerhetsutviklingen i norsk luftfart fra 60-tallet og fram til i dag viser at signifikante forbedringer har funnet sted. Antall ulykker totalt, fatale ulykker, og antall omkomne for 70-tallet og 80-tallet er markant høyere enn siste tiårsperiode (1999-2008). Denne store tapsreduksjonen har funnet sted til tross for at aktiviteten er mangedoblet i samme tidsperiode.

Innenfor kommersiell luftfart er i dag nullvisjonen på lang veg nådd. Det har i de siste årene blitt foretatt betydelige investeringer knyttet til å bedre flysikkerheten og ytterligere investeringer vil gjøres i løpet av planperioden. I planperioden forventes det årlige antallet omkomne i kommersiell flytrafikk og allmennflyging å ligge på om lag tre personer. Et normalår forventes ikke å omfatte fatale ulykker innenfor rute-, charter- eller offshoreflyging. Det høye sikkerhetsnivået skal opprettholdes og videreutvikles.

I perioden 2005-2008 omkom i gjennomsnitt 5 personer i sjøtransport per år. I 2008 omkom to personer. Hittil i 2009 er tallet åtte omkomne. Regjeringen vil opprettholde et fortsatt høyt sikkerhetsnivå innen sjøfart, og det legges i planperioden 2010-2019 opp til en styrking av sjøsikkerheten. For ytterligere redegjørelse for konkrete tiltak, viser vi til kapittel 11.4 i St. meld. 16 (2008-2009).

I 2007 var utslippene fra vegsektoren 10,3 mill tonn CO2-ekvivalenter, fra luftfart 1,1 mill tonn og kystfart 2,6 mill tonn. I grunnprognosene for NTP er det beregnet en utslippsvekst for transportsektoren på 10-20 pst, jf omtale under kap 12.1.1. Veksten er ikke fordelt på transportgrener

Stamveg type S1-S9, spesifisert individuelt

Andre hovedveger type H1 og H2, spesifisert individuelt gang-/sykkelveg

Statens vegvesens årlige kostnadsanalyser er basert på vegbredder. Nedenfor angis kostnadsspenn for bygging av veg med ulike vegbredder, basert på disse analysene. Vanligste dimensjoneringsklasse ved ulike vegbredder er oppgitt i parentes.

Statens vegvesen understreker at det vil være store variasjoner i kostnadene fra prosjekt til prosjekt. I grunnlagsmaterialet for kostnadsanalysene inngår dessuten både nyanlegg og utbedringsprosjekter. Som hovedregel vil løpemeterprisene være vesentlig lavere ved utbedring av eksisterende veg enn ved nyanlegg.

Vegbredde 6,5 m (H1)

20-50 000 kr/lm

Vegbredde 7,5 m (H2)

30-60 000 kr/lm

Vegbredde 8,5 m (S1-S3)

40-80 000 kr/lm

Vegbredde 10 m (S4)

50-100 000 kr/lm

Vegbredde 12,5 m (S5)

70-110 000 kr/lm

Vegbredde 16 m (S6)

90-120 000 kr/lm

Vegbredde 19-22 m (S7-S9)

100-160 000 kr/lm

Gang- og sykkelveger (vegbredde 3 m): 5-25 000 kr/lm

I forskrift om anlegg av offentlig veg, fastsatt av Samferdselsdepartementet 29. mars 2007, heter det blant annet:

"Ved planlegging og utbygging av vegnettet skal arealbruk og vegfunksjoner vurderes i et 20 års perspektiv etter vegåpning. Forventet trafikkutvikling skal kartlegges for alle trafikantgrupper."

Når det bygges veger, tas det stilling til en rekke forhold som vegbredde, linjeføring, kryssløsninger, gang- og sykkelløsninger osv. Et veganlegg skal fungere i mange år. Det er god økonomi å bygge en veg som kan håndtere framtidig utvikling, slik at man slipper å komme tilbake med hyppige utvidelser. Samtidig er det ikke fornuftig å legge til grunn et svært langt tidsperspektiv. Viktige grunner til dette er at framtidsanslag er usikre, at andre løsninger kan framstå som bedre i fremtiden og at ressursene som kan benyttes til veginvesteringer i dag er begrenset.

Internasjonalt er 20 år etter vegåpning mye brukt som dimensjoneringsperiode. Problemstillingen er relativt bredt drøftet i diverse rapporter fra AASHTO (American Association of State Highway and Transportation Officials). Et eksakt svar finnes imidlertid ikke. For elementer som lett kan utvikles over tid, for eksempel veglys og annet vegutstyr, brukes ofte et kortere tidsperspektiv enn for andre elementer.

Spørsmålet om dimensjonering i forhold til framtidig utvikling har mange sider. Ut fra et miljøståsted kan det være motforestillinger mot å dimensjonere for en biltrafikk som er langt høyere enn dagens, fordi slike veger i seg selv kan virke trafikkgenererende og dermed føre til at prognosene blir selvoppfyllende. I byer er det blitt mer vanlig å dimensjonere etter det som kalles balansert kapasitet, ikke etter prognoser. Dette kobles med strategier for å håndtere framtidig trafikkvekst med kollektivtrafikktiltak, tiltak for gående og syklende og tiltak som regulerer etterspørselen.

Levetid kan forstås på forskjellige måter. Mulige tolkninger av begrepet er funksjonell, teknisk og økonomisk levetid.

Funksjonell levetid er alderen som vegen, eller de enkelte vegobjektene (for eksempel et vegdekke eller drensystem), vil ha når de ikke lenger oppfyller sin tiltenkte funksjon. Dette kan skyldes at linjeføring, vegbredde, trafikkøkning, bæreevne etc. tilsier at en ombygging eller utskifting er påkrevd. Den funksjonelle levetiden er avhengig av bl.a. vegtype og trafikkvekst. Generelt vurderes den funksjonelle levetiden til mellom 40 og 60 år, forutsatt normalt vedlikehold.

Teknisk levetid er alderen som vegen, eller de enkelte vegobjektene, vil ha når de er så skadet at de karakteriseres som uakseptable i forhold til definerte tekniske parametere. Den tekniske levetiden varierer sterkt for ulike vegobjekter. En bru skal normalt prosjekteres for 100 års teknisk levetid selv om visse komponenter må skiftes ut i løpet av denne tiden. Tunneler inneholder ofte en rekke elektrotekniske anlegg som har en levetid på mellom 10 og 40 år. Et veganlegg i dagen dimensjoneres styrkemessig for å tåle trafikkveksten i 20 år, men holder normalt i vesentlig lengre tid dersom asfaltdekkene vedlikeholdes og fornyes når dette kreves. I praksis ligger den tekniske levetiden for asfaltdekkene på mellom 3 og 20 år avhengig av trafikken, grunnforholdene og klimapåkjenningene.

Økonomisk levetid er alderen som vegen, eller de enkelte vegobjektene, vil ha når det økonomisk sett er mest fordelaktig å erstatte de. Slike vurderinger må bygge på samfunnsøkonomiske vurderinger.

Med en optimal vedlikeholdsstrategi vil levetiden på en veg eller et vegobjekt bli lengre enn om vegen tillates å forfalle. Med en slik strategi vil det gå lang tid før det trengs en "totalrenovering". Utsettelse av vedlikeholdet kan derimot føre til raskt forfall av vegen og behov for en renovering som koster mer både for vegforvalteren og samfunnet. Avveiningen mellom vedlikehold og renovering må bygge på samfunnsøkonomiske vurderinger.

Mange av riksvegene har vegkonstruksjoner som delvis er bygget for 50 – 100 år siden og dermed med lavere materialkvalitet og med svakere styrkemessig dimensjonering enn det som kreves i dag. Det er først og fremst på denne delen av vegnettet de tunge og kostbare utbedringstiltakene vil komme.

E16 over Filefjell og E6 vest for Alta er gitt egne poster i budsjettsammenheng. Det omtales bl.a. i kap. 10.4.6 at dette gjøres for å "sikre en mest mulig effektiv samlet utbygging".

Hva gjør at et prosjekt med egen budsjettpost sikres mer effektiv samlet utbygging enn et prosjekt uten egen budsjettpost?

Hva er begrunnelsen for at nettopp disse to prosjektene er valgt ut til å ha egne budsjettposter, mens andre prosjekter budsjetteres under samleposten 30 Riksveginvesteringer?

Har Regjeringen vurdert å gi alle større riksvegutbygginger egne budsjettposter?

Egen budsjettpost vil synliggjøre anslått bevilgningsbehov for hvert enkelt år ved at Stortinget må gjøre et eget bevilgningsvedtak på det aktuelle prosjektet i utbyggingsperioden. Vedtak om en årlig bevilgning til et enkelt investeringsprosjekt kan dermed bidra til å sikre en mer effektiv utbygging ved at hele strekningen i større grad kan ses i sammenheng.

De to prosjektene har spesielle begrunnelser, som gjør at det er ønskelig at bevilgningen til prosjektene tas på egne poster, jf at utbygging av E16 Filefjell er viktig for å få en vintersikker veg mellom Oslo og Bergen, og at E6 vest for Alta er en viktig del av Regjeringens Nordområdestrategi.

Statens vegvesen har en stor investeringsportefølje. Som hovedregel bør denne prosjektporteføljen bevilges over en felles post, samtidig som prosjekt av en viss størrelse blir gitt en nærmere omtale i de årlige statsbudsjettene. Det er viktig at Statens vegvesen har en viss frihet i gjennomføringen av prosjektporteføljen. Denne friheten vil være mindre når det foretas bevilgningsvedtak for enkeltprosjekter. Egne poster for enkeltprosjekter innenfor Statens vegvesens investeringsportefølje bør derfor bare brukes unntaksvis. Det vil være naturlig å evaluere om bevilgning og egne poster faktisk bidrar til en mest mulig effektiv samlet utbygging.

I følge departementet, jf. side 128 i meldingen, viser beregninger at det vil bli kostbart å opprette helikopterruter mellom Bodø og øyene i ytre Helgeland. Departementet foreslår derfor ikke å ta disse rutene inn under ordningen med statlige kjøp av flyrutetjenester. Kostnadene, og hva som ligger til grunn for beregningene fremgår ikke av meldingen.

  • Hva vil kostnadene være ved å opprette en helikopterrute mellom Bodø og ytre Helgeland?

Kostnadene for etablering av helikopterruter til ytre Helgeland ble beregnet med utgangspunkt i kostnadene for statlig kjøp av flyrutetjenester på helikopterruten Værøy-Bodø v.v. Fratrukket trafikkinntekter er det beregnet et forventet støttebehov for ruter til Træna og Lovund flydd i kombinasjon med Værøy på mellom 16 og 19 mill. kr årlig. I tillegg til tilskuddene til rutedrift kommer kostnader knyttet til utbygging av nødvendig infrastruktur som vil kunne ligge på mellom 25 og 30 mill. kr for hver helikopterlandingsplass. En senere inkludering av Rødøy ville gi ytterligere kostnader knyttet til drift og infrastruktur. Det eksisterer i dag ikke luftfartsanlegg på noen av de aktuelle destinasjonene. Driftsunderskuddet ved Værøy helikopterlandingsplass var i 2006 på om lag 5 mill. kr. Tilsvarende underskudd må forventes ved tilsvarende anlegg på øyene i ytre Helgeland.

Veksten i tilskuddene til statlige kjøp av flyrutetjenester har i de siste årene vært betydelig. Anbudet for ruten Værøy-Bodø v.v. for perioden 1. august 2008 – 31. juli 2011 ble nær 50 pst dyrere enn anbudet i perioden før og i tilknytning til anbudet på regionale ruteflygninger med oppstart 1. april 2009 ble det behov for en tilleggsbevilgning på om lag 90 mill. kr. Dette har redusert handlingsrommet for nysatsinger.

Hva er årsaken til at utbedringer for å lette trafikken på toglinja gjennom Drangsdalen ikke er prioritert?

Det er i de senere år utført sikrings- og varslingstiltak som bedrer sikkerheten på strekningen gjennom Drangsdalen. Ny raskartlegging er foretatt og ytterligere sikringstiltak er planlagt gjennomført i planperioden 2010-19. For øvrig ivaretas sikkerheten gjennom det løpende vedlikeholdet.

Det ble på 1990-tallet utarbeidet planer for en lengre linjeomlegging på strekningen Moi-Heskestad. Den planlagte linjeomleggingen var ment både å skulle øke sikkerheten og samtidig redusere reisetiden på strekningen. Andre prosjekter ble prioritert høyere enn linjeomlegging gjennom Drangsdalen og det var ikke rom for å prioritere linjeomlegging på strekningen Moi-Heskestad i perioden.

Jf. side 17 i meldingen der det er omtale av høykonjunktur og kostnadsvekst i perioden 2006-2009 og omtale på side 64 første kulepunkt om økning på 45 pst. forhold til vedtatt planramme for NTP 2006-2009.

Det vises til at vedtatt ramme for NTP 2006-2015 ble økt med 22 mrd. kroner av et flertall på Stortinget i forhold til det regjeringen Bondevik II i sitt fremlagte planforslag mente var økonomisk forsvarlig i 2004.

  • Er det konjunkturomslag alene som gjør at Regjeringen legger inn den omtalte økningen eller er det også andre forhold som nå gjør det økonomisk "mulig" å øke de økonomiske rammene for NTP 2010-2019?

I forbindelse med Stortingets behandling av NTP 2006-2015, som ble lagt fram av Regjeringen Bondevik II, ble det vedtatt å øke rammen til samferdselsformål med 22 mrd kr i perioden 2006-2015 i forhold til St.meld. nr. 24 (2003-2004). Regjeringens planramme i NTP 2010-2019 ligger 100 mrd kr, eller 45 pst over den vedtatte planrammen for NTP 2006-2015.

Regjeringenes sterke satsing på samferdsel - både gjennom oppfølgingen av NTP 2006-2015 og gjennom det løftet som gjøres i NTP 2010-2019 - reflekterer den høye prioriteringen av dette området. Som vist til i NTP har handlingsrommet i budsjettpolitikken medregnet saldert budsjett 2009 grovt sett vært den samme under denne regjeringen som under Regjeringen Bondevik II. Likevel har det under denne regjeringen, medregnet saldert budsjett 2009 blitt bevilget om lag 10,6 mrd kr mer til samferdsel enn under Regjeringen Bondevik II.

NTP er en langtidsplan, med en planhorisont på 10 år. Den sterke økningen av midler til samferdsel i NTP uttrykker regjeringens vilje til å utvikle et effektivt transportsystem, der infrastrukturen er tilpasset stadig økende utfordringer og behov. Det er ikke naturlig å bruke en langtidsplan til å drive motkonjunkturpolitikk.

Regjeringen vil fase inn satsingen på samferdsel så raskt som mulig innenfor de samlede budsjettrammene som handlingsregelen setter, der det også tas hensyn til den økonomiske situasjonen.

Jf. side 64 i meldingen, kulepunkt (nr. 6) der det heter:

"Legge opp til differensiert transportpolitikk ved å innrette den statlige økonomiske innsatsen slik at jernbanesatsingen blir størst i byområdene, mens veksten i vegsatsingen blir størst i de øvrige delene av landet."

Det er også gjennomført en økende differensiering i finansieringen av transportpolitikken; jernbanesatsingen er 100 pst. statlig finansiert, mens vegsatsing er finansiert med gjennomsnittlig minst 50 pst. bompenger.

  • Det ønskes en nærmere begrunnelse for hvorfor Regjeringen viderefører og forsterker ovennevnte differensiering som også kan anses som en diskriminering i forhold til bilbrukerne og vegbrukerne i hele landet?

Regjeringen er opptatt av å sikre en framtidsrettet transportinfrastruktur i hele landet. Dette er en viktig forutsetning for å utvikle et konkurransedyktig næringsliv og levedyktige lokalsamfunn i alle deler av landet. Regjeringen mener derfor at det er nødvendig å innrette prioriteringene av investeringsprosjekter på veg i planperioden slik at større deler av de statlige investeringsmidlene vil gå til viktige prosjekt i de deler av landet der grunnlaget for bompengefinansiering i liten grad er til stede.

Regjeringen mener videre at bompengefinansiering av investeringsprosjekter på veg er et supplement til statlige bevilgninger som legger til rette for en forsert utbygging. Dette sikrer at det raskere kan gjennomføres en vesentlig standardbedring på deler av de mest trafikkerte og ulykkesutsatte vegene i mer befolkningstette områder. Utbyggingen av E6 mellom Gardermoen og Kolomoen og E18 gjennom Østfold og Vestfold, samt rv 2 Kongsvinger – Nybakk er gode eksempler på dette. Bompengeinnkreving vil fortsatt være betinget av lokal tilslutning og Stortingets godkjenning.

Det kan pekes på at et av de første tiltakene fra denne regjering og fra denne samferdselsministeren var å stoppe tiltak og forberedelser til tiltak for å øke konkurransen; jf. jernbane og post. Når det gjelder overføring av hele 78 av 95 riksveiferjestrekninger til fylkeskommunene sier Regjeringen i planen (side 65; kulepunkt):

"Bedre tilbudet i ferjedriften. Det settes av totalt 1 776 mill. kr årlig, hvorav 1 364 til fylkesvegferjer. Med forventede gevinster gjennom konkurranseutsetting vil dette nivået gi rom for kapasitetsøkning og modernisering av ferjedriften i tråd med påregnet trafikkvekst."

  • I forhold til varslet overført beløp på 1 364 mill. kroner til fremtidig ferjedrift – hvor mye av dette i kroner regner Regjeringen med at konkurranseutsetting vil gi til kapasitetsøkning og modernisering av ferjedriften?

Denne regjeringen har vært opptatt av å få oversikt over alle konsekvensene av konkurranseutsetting. Ved siden av eventuelle innsparinger på offentlige budsjetter, vil det også være virkninger for de ansatte i sektoren og for brukerne av tjenesten. Andre virkemidler for å oppnå effektiviseringsgevinster kan derfor være vel så tjenlig for samfunnet totalt sett.

Gjennom forordningen om maritim kabotasje er vi forøvrig underlagt EØS-regler som pålegger oss å konkurranseutsette ferjesambandene.

Det er noe usikkerhet knyttet til størrelsen på eventuelle innsparinger en kan oppnå gjennom konkurranseutsetting av riksvegferjedrifta – noe som avhenger av blant annet markedsforhold, utforming av anbudspakker og så videre. Vegdirektoratet har lagt til grunn en effektiviseringsgevinst av ferjerammen på ca 6 pst. i planperioden. Dette tilsvarer ca 80 mill. kr årlig i forhold til beløpet som blir overført til fylkeskommunene. Anslaget bygger bl.a. på Statens vegvesens erfaring fra konkurranseutsetting av drift og vedlikehold der det ble oppnådd en gevinst på 10 pst., og et anslått effektiviseringspotensial i ferjesektoren fra Møreforskning Molde på 15-20 pst.

Jf. side 65 (kulepunkt):

"Det skal vurderes nærmere om fylkesvegferjene skal innlemmes i inntektssystemet eller om midlene skal øremerkes på Samferdselsdepartementets budsjett. Etter planen vil rammer til fylkesvegferjene avklares i kommuneproposisjonen for 2010."

  • Hvilke forhold gjør at regjeringen vurderer øremerking av midler til riksvegferjer som skal overføres til fylkeskommunene gjennom forvaltningsreformen?

  • Hvilke andre forhold gjør at en slik vurdering ikke gjøres når det gjelder overføring av riksveger til fylkeskommunene?

Det har vist seg vanskelig å lage en god kostnadsnøkkel for de båt- og ferjeruter i inntektssystemet som fylkeskommunene i dag har ansvaret for. Det kan således ta noe tid før en ev. kommer fram til en ny kostnadsnøkkel, som tar hensyn til fylkeskommunenes utgifter til de riksvegferjene, som fylkeskommunene skal overta ansvaret for. Dette er årsaken til at regjeringen vurderer øremerking av midler til riksvegferjer, som skal overføres fylkeskommunene gjennom forvaltningsreformen.

Når det gjelder overføring av riksveger til fylkeskommunene, regner en med at det vil bli lettere å lage en ny kostnadsnøkkel. En regner derfor med at det raskere vil kunne etableres en ny kostnadsnøkkel for det faste riksvegnettet, som tar hensyn til fylkeskommunenes utgifter til de riksvegene, som fylkeskommunene skal overta ansvaret for.

Jf. side 65 (kulepunkt), omtale av Avinor, det heter:

"Avinor har anslått et samlet investeringsbehov i planperioden 2010-2019 på 20-25 mrd. kr i utvidet kapasitet, bedre sikkerhet og mer tidsmessige og attraktive terminaler. Samferdselsdepartementet vil sikre at Avinor har rammevilkår som gjør selskapet i stand til å løse oppgavene selskapet er satt til å ivareta. Avinor må arbeide videre med å effektivisere driften av selskapet."

  • Med henvisning til at Avinor opplever betydelig trafikkreduksjon pga økonomiske nedgangstider; hvilke tiltak vil Regjeringen gjennomføre for å sikre Avinors rammevilkår?

Utgangspunktet for Regjeringens politikk overfor Avinor er at selskapet i størst mulig grad skal finansiere virksomheten gjennom egne inntekter og gjennom intern samfinansiering mellom bedriftsøkonomisk lønnsomme og bedriftsøkonomisk ulønnsomme enheter i selskapet.

Hele luftfartsnæringen er nå inne i en krevende periode med nedgang i trafikken og fall i inntektene. Etter flere gode år er dette noe som også får konsekvenser for Avinor. Samferdselsdepartementet legger til grunn at selskapet i denne sitasjonen vil prioritere samfunnsoppdraget sitt, som er å drive et landsomfattende nett av lufthavner og en samlet flysikringstjeneste. Samferdselsdepartementet vil i denne sammenheng spesielt understreke at Avinor ikke forbigående kan stenge en lufthavn eller redusere åpningstidene vesentlig uten å ta dette opp med departementet.

Som eier har staten et ansvar for å sikre at Avinor får rammevilkår som gjør at selskapet kan oppfylle de oppgavene selskapet er satt til å ivareta. Samtidig har Avinor et ansvar for å drive sin virksomhet mest mulig effektivt innenfor de rammene som gjelder for selskapet.

Staten har bedret rammevilkårene vesentlig for Avinor de siste årene ved at det har blitt åpnet for avgiftsfritt salg ved ankomst fra utlandet og ved at luftfartens infrastruktur har blitt tatt inn i opplegget for merverdiavgiftssystemet.

Samferdselsdepartementet har varslet en stortingsmelding om virksomheten i Avinor i vår. Den siste utviklingen gjør det nødvendig å foreta en grundig gjennomgang av rammevilkårene til Avinor sett opp mot de oppgavene selskapet skal løse. Dette arbeidet er departementet nå i gang med.

Jf. side 68, kapittel 6.2, tabell 6.2 i meldingen.

Det er ingen økning i ny NTP i flg. tabell 6.2 i forhold til saldert budsjett for 2009 i midler som skal følge riksveier og riksveiferjer som overføres til fylkeskommunene gjennom forvaltningsreformen.

  • Hvordan kan Regjeringen dokumentere i hvilken grad anført beløp for vei dekker behovet for investeringer, drift og vedlikehold for de riksveier det gjelder? (om ferje vises til eget spm. tidligere).

Det økonomiske opplegget for forvaltningsreformen skal presenteres i kommuneproposisjonen for 2010 som regjeringen legger fram våren 2009. Dette inkluderer også statens bevilgninger til fylkeskommunene ved overtakelse av det vesentligste av dagens øvrige riksvegnett.

Som en følge av dette arbeidet ikke var ferdigstilt ved tidspunktet for fremleggelsen av NTP, er de økonomiske planrammene for fylkesvegnettet kun en videreføring av 2009-budsjettets rammer, samt en rentekompensasjonsordning tilsvarende et aktivitetsnivå på 2 mrd. kr årlig.

Endelig ramme til fylkene, herunder fordeling mellom fylkene vil avklares i kommuneproposisjonen for 2010.

Jf. side 70 i meldingen der det heter:

"De gjenværende strekningene i turistvegprosjektet befinner seg i all hovedsak på den delen av riksvegnettet som vil bli overført til fylkene etter 01.01.2010. Finansieringen av turistvegprosjektet vil skje innenfor fylkenes rammer. Videreføringen av turistvegprosjektet etter forvaltningsreformen forutsetter god dialog mellom Statens vegvesen og de aktuelle fylkeskommunene."

Hvordan vil Regjeringen sikre midler nødvendige midler for å nå målet i turistvegprosjektet?

Regjeringens forslag til økonomisk oppgjør i forbindelse med overføringen av det øvrige riksvegnettet til fylkene etter 1.1.2010 som en følge av forvaltningsreformen er presentert i St.prp. nr. 68 (2008-2009) Kommuneproposisjonen 2010. Regjeringen har her lagt til grunn at det nasjonale turistvegprosjektet allikevel skal finansieres over Samferdselsdepartementets budsjett. Årlige kostnader til turistvegprosjektet er anslått til om lag 100 mill. kr pr år i perioden 2010-2013.

I forbindelse med arbeidet med handlingsprogram for perioden 2010-2013 vil Statens vegvesen konkretisere nærmere prioriteringen av de foreslåtte midlene til turistvegprosjektet i perioden.

Jf. kapittel 6.3.1, side 70 i melding – Drift og vedlikehold. Det bes om å få post 23 Drift og vedlikehold spesifisert på hhv korrektivt vedlikehold, forebyggende vedlikehold og fornyelse av anlegg målt mot oppdaterte behovsanalyser.

Nærmere fordeling mellom korrektivt vedlikehold, forebyggende vedlikehold og fornyelse innenfor post 23 i regjeringens NTP-forslag målt opp mot foreliggende behovsanalyser, vil bli foretatt gjennom Jernbaneverkets arbeid med handlingsprogrammet for NTP 2010-2019 etter at meldingen er behandlet i Stortinget.

Som vist i tabell 6.4 i St.meld. nr 16 (2008-2009) NTP 2010-2019 er det lagt opp til at gjennomsnittlig 1 895 mill. kr av den samlede årlige gjennomsnittlige rammen på 4 181 mill. kr på post 23, skal benyttes til årlig vedlikehold. I tillegg kommer ytterligere samlet 2000 mill. kr til fornyelse i Oslo-prosjektet i første del av planperioden som er satt av innenfor investeringsrammen på post 30. Den endelige prioriteringen vil på vanlig måte bli gjort i forbindelse med de årlige budsjettene, men Samferdselsdepartementet legger i utgangspunktet opp til at mye av økningen i rammen til vedlikeholdet av jernbanenettet vil bli disponert til fornyelse av det eksisterende jernbanenettet. Prioriteringen vil skje ut fra oppdaterte analyser av hva som er behov for å nå målsatte krav til JBVs tjenester.

Jf. side 75, kapittel 6.3.2 i meldingen der det heter:

"Samferdselsdepartementet erkjenner at dagens beregning av vedlikeholdsetterslep har klare begrensninger. Samferdselsdepartementet mener det er hensiktsmessig med en ny vurdering av beregningsmetodikken for vedlikeholdsetterslepet i vegsektoren, og har derfor tatt initiativ til en egen utredning knyttet til dette."

  • Hvordan vil Stortinget bli informert om resultatet av dette arbeidet?

  • Det bes om å få oppgitt dagens tilgjengelige og ajourførte oversikt over vedlikeholdsetterslep på de oppgitte kategoriene Veidekke, Bruer, Vegutstyr og Tunneler. Ønskelig med spesifikasjon for gjenværende riksveier og riksveier som overføres til fylkeskommunene gjennom forvaltningsreformen.

Stortinget vil bli informert etter at Samferdselsdepartementet har gått gjennom resultatene fra utredningsarbeidet. Det mest naturlige er at dette skjer i tilknytning til en budsjettproposisjon. Arbeidet vil være omfattende og faglig komplisert og det vil derfor ta tid før resultater foreligger. Stortinget vil bli informert om videre prosess når utredningsarbeidet har kommet i gang.

Det vedlikeholdsrelaterte etterslepet på det statlige vegnettet ble definert og beregnet i prosjektet Vegkapital i 2003. Siden den gang er det ikke gjennomført detaljerte beregninger etter samme metodikk som ble benyttet i Vegkapitalprosjektet. Etter 2003 har Statens vegvesen gjort overordnete vurderinger på vegnettsnivå av utviklingen til etterslepet. Dette er basert på sammenligning av behovsvurderinger for vegobjekter/prosesser som er relevante i forhold til forfallet, og faktisk tildelte/brukte midler på de samme vegobjektene/prosessene.

Ved den siste overordnete vurderingen ble vedlikeholdsetterslepet på riksvegnettet pr. 1.1.2009 anslått å være om lag 18,3 mrd. 2008-kr. Av dette er det anslått at 6,6 mrd. kr er på dagens stamvegnett, mens 11,7 mrd. kr er knyttet til dagens øvrige riksveger. Det fordeler seg slik på ulike vegobjekter:

Vegobjekt

Stamveger

(mrd 2008-kr)

Øvrige riksveger

(mrd 2008-kr)

Vegfundament og –dekke

1,9

5,0

Drenssystem

0,4

0,9

Bru

1,1

1,8

Tunnel

1,6

1,0

Vegutstyr

1,4

2,3

Kai

0,1

0,6

G/S-veg (vegfund. og dekke)

0,1

0,1

Totalt

6,6

11,7

Vedlikeholdsetterslepet er ikke beregnet for hver enkelt veg, men på overordnet vegnettsnivå. Når om lag 1350 km av dagens øvrige riksveger skal forbli statlige veger etter 1.1.2010, vil det innebære at anslått vedlikeholdsetterslep på fremtidig statlig vegnett er om lag 7,4 mrd. kr ved inngangen til 2009, mens det er om lag 10,9 mrd. kr på den delen av riksvegnettet som overføres til fylkeskommunene gjennom forvaltningsreformen.

Jf. kapittel 6.3.2.3 i meldingen, Post 30 Riksveginvesteringer, store investeringsprosjekt der det heter:

  • "Innfor rammen til store investeringsprosjekt er det satt av totalt 1 680 mill. kr i planperioden til E16 over Filefjell på egen post 36, samt totalt 1 040 mill. kr i planperioden til E6 vest for Alta på egen post 37. Dette synliggjør anslått bevilgningsnivå, og kan bidra til en mer helhetlig utbygging av strekningene ved at de ulike parsellene ses i sammenheng, jf. kapittel 6.4."

  • Hvorfor er denne løsningen valgt bare for 2 prosjekter?

  • Er dette å betrakte som en forsøksordning med prosjektfinansiering?

  • Har Regjeringen endret syn i forhold til St.prp. nr. 1 2006–2007 side 102? – der det heter

    • "Regjeringen finner at investeringer i veg og jernbane fortsatt bør bevilges etter gjeldende budsjetteringsprinsipper, og at det således ikke etableres en ordning med lånefinansiering. Som nevnt ovenfor under omtalen av et mulig skille mellom drift og langsiktige investeringer i statens budsjettpolitikk, kan lånefinansiering av investeringer vanskelig begrunnes ut fra økonomiske rasjonelle hensyn. Intensjonen med prosjektfinansiering, uttrykt som en metode for å sikre prosjektene en rasjonell utforming og framdrift, kan nås innenfor gjeldende budsjettprinsipper."

  • Hvilken bevilgningsmessig og budsjettmessige konsekvenser konkret har ordningen med opprettelse av egne poster for spesielle prosjekter innenfor rammen av kap. 1320 Statens vegvesen?

Når det gjelder hvorfor det er valgt egne poster for de to vegprosjektene, vises det til svar på spørsmål 60. Det vises også til at Regjeringen Bondevik II foreslo egen post for bevilgningen til den statlige finansieringen av riksvegomleggingen i forbindelse med utbyggingen av Bjørvika.

I St.prp. nr. 1 (2006-2007) gis en orientering om spørsmålet om prosjektfinansiering av samferdselsprosjekter, hvor det skisseres ulike varianter, bl.a. lånefinansiering, som kan tenkes benyttet under paraplybegrepet prosjektfinansiering. Som det er vist til i sitatet i spørsmålet, peker Regjeringen på at intensjonen med prosjektfinansiering, uttrykt som en metode for å sikre rasjonell utforming og framdrift, kan nås innenfor gjeldende budsjettprinsipper. Bruk av egen post for enkeltprosjekter er en metode innenfor gjeldende budsjettprinsipper. Når det gjelder spørsmålet om dette er å betrakte som en forsøksordning med prosjektfinansiering, er som nevnt egen post for enkeltprosjekt også benyttet tidligere.

Bruk av egne poster for spesielle prosjekter innebærer at Stortinget som for øvrige bevilgningsvedtak, må gjøre årlige bevilgningsvedtak for hvert enkelt prosjekt, og at eventuelle behov for budsjettendringer i løpet av året må legges fram for Stortinget. Den bevilgningsmessige oppfølging av prosjektene vil være avhengig av Regjeringens og Stortingets evne og vilje til å følge opp prosjektene i de årlige budsjettene.

Jf. kapittel 6.3.2.4 Rassikring, side 79 i meldingen.

  • Hva er ajourført oversikt over behov for rassikringstiltak ved utgangen av 2009 per fylke basert på Statens vegvesens beregninger, og hvordan stemmer disse beregningene med de som er gjort av Nasjonal rassikringsgruppe? Fordeling per fylke må spesifisere fremtidige riksveier og fremtidige fylkesveier.

  • Jf. side 79 i meldingen der det heter:

"Midlene benyttes både på riks- og fylkesveger med 50 pst til hver. Det vises til kapittel 10 for nærmere omtale av viktige rassikringsprosjekt på riksvegnettet. Midlene til rassikringstiltak på fylkesvegnettet vil bli bevilget årlig over statsbudsjettet som tilskudd til fylkeskommunene. Dette kommer i tillegg til fylkenes prioritering av rassikringstiltak over eget budsjett. Det vil bli utarbeidet fireårige handlingsplaner for rassikring på fylkesvegnettet."

  • Det ønskes følgende klargjøring: hvordan fordeles totalbeløpet på 1 000 mill. kroner til hhv. riksveger og fremtidige fylkesveger?

  • Statens vegvesen har utarbeidet regionvise rassikringsplaner, i første omgang som grunnlag for prioritering av tiltak i perioden 2010-2013. Planene er ikke utarbeidet med sikte på å framskaffe en oversikt over samlet behov for rassikringstiltak i de ulike fylker. For mange tiltak er dessuten kostnadsanslagene svært usikre, evt. ikke utarbeidet. I Samferdselsdepartementets svar på spørsmål nr. 90 er det imidlertid gitt en oversikt over den regionvise fordelingen av de rasutsatte punktene som inngår i de regionvise prioriteringslistene.

Etter det Samferdselsdepartementet kjenner til, har ikke Nasjonal rassikringsgruppe foretatt egne beregninger av rassikringsbehovet.

  • Som det går fram av St.meld. nr. 16(2008-2009), side 204, er det foreslått 5 mrd. kr til rassikringstiltak på riksvegnettet i perioden 2010-2019, hvorav 2 mrd. kr i første fireårsperiode. Den rutevise fordelingen av rammen framgår av tabell 10.5 på side 206. Nye prosjekter i første fireårsperiode med kostnadsoverslag over 200 mill. kr er nærmere spesifisert i tabell 10.6 på side 206. For nærmere omtale av prioriteringene vises det til de rutevise omtalene i kapittel 10.4.2-10.4.9.

Som det går fram av St.meld. nr. 16 (2008-2009), side 79, vil de statlige midlene til rassikringstiltak på det framtidige fylkesvegnettet bli bevilget årlig over statsbudsjettet som tilskudd til fylkeskommunene. For å sikre mest mulig forutsigbarhet, blant annet i forhold til planlegging av aktuelle tiltak, er det lagt til grunn at det skal utarbeides fireårige handlingsplaner for denne delen av den statlige rassikringsinnsatsen. Samferdselsdepartementet legger til grunn at de fylkesvise prioriteringene skjer i nær dialog med fylkeskommunene. Departementet har bedt Statens vegvesen utarbeide et forslag til prosess og innhold knyttet til dette arbeidet. Følgelig er det ikke utarbeidet forslag til fordeling av denne delen av rassikringsrammen ennå. Forslag til fordeling vil imidlertid bli lagt fram for Stortinget så snart det foreligger.

Jf. kapittel 6.3.2.7 side 79 Post 61 Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene, der det heter:

"Regjeringen vil innføre en rentekompensasjonsordning for transporttiltak i fylkene. Ordningen er knyttet til tiltak på fylkesvegnettet og kollektivtransporttiltak, bl.a. bybaner."

  • Hva innebærer "tiltak" når det gjelder "Bybaner", og vil det kunne gjelde drift av Bybanen i Bergen?

  • Gjelder det både investering og drift?

  • Er denne tiltakspakken ment å dekke inn etterslep i vedlikehold på eksisterende og nye fylkesveier? Begge disse veiene har et betydelig vedlikeholdsetterslep (jf. separat spørsmål) – hvorfor er det ikke lagt inn større ramme til slike fylkesvise tiltak når fylkene får tilført hele 16 150 km riksvei. Fylkesveinettet øker derved med 60 pst.

Regjeringen har i NTP varslet at regjeringen vil innføre en ordning med rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene basert på en årlig ramme på 2 mrd. kr. Utgangspunktet for det videre arbeidet med ordningen er dagens ordning med rentekompensasjon for skole og svømmeanlegg og kirkebygg. Felles for de eksisterende ordningene er at kommunene fritt kan velge om finansieringen av investerings/rehabiliteringskostnadene skal skje med låneopptak, og hvilken låneinstitusjon som skal benyttes.

Samferdselsdepartementet er i en innledende fase med å utforme ordningen og det er derfor ikke nå grunnlag for å si noe mer konkret om hvilke tiltak som vil bli omfattet. Ordningen er i utgangspunktet ikke tenkt å omfatte driftsutgifter, jf. tilsvarende ordning for skoleanlegg.

  • 1. Hvilke tiltak eller investeringer i infrastruktur må til for å redusere reisetiden fra Oslo til endepunktene i Intercity-triangelet (Lillehammer, Halden, Skien) til å bli maksimalt 80 minutter innen år 2020, og hvilke av disse tiltakene er en del av Regjeringens forslag og hvilke er ikke en del av Regjeringens forslag.

  • 2. Det bes om en oversikt over kostnadsramme og virkning på trafikksikkerhet og klimagassutslipp for de ulike investeringstiltakene.

  • 3. Hvilke strakstiltak for å forbedre punktligheten innenfor Intercity-triangelet følger av Regjeringens forslag?

1. I Jernbaneverkets stamnettutredning, som har tidshorisont 2040, utredes investeringstiltak mellom Oslo og Lillehammer/Halden/Skien med sikte på å kunne oppnå reisetider for raskeste tog på henholdsvis om lag 75 minutter (Oslo-Lillehammer), 55 minutter (Oslo-Halden) og 80 minutter (Oslo-Skien). For å oppnå disse reisetidene er det behov for å bygge Eidanger-forbindelsen på Vestfoldbanen og dobbeltspor i resten av InterCity-området.

Regjeringens forslag til Nasjonal transportplan 2010-2019 omfatter bygging av dobbeltsporparseller på samtlige strekninger i InterCity-området:

mellom Oslo og Halden: Oslo – Ski, Sandbukta – Moss – Kleberget og Kleberget - Såstad, mellom Oslo og Lillehammer: Langset – Kleverud (- Steinsrud), og mellom Oslo og Skien: Fullføring av Vestkorridoren, Barkåker – Tønsberg, Holm – Holmestrand – Nykirke og Eidangerforbindelsen.

Reisetidene i 2020 mellom Oslo og Lillehammer / Halden / Skien vil for raskeste tog etter gjennomføring av regjeringens forslag, bli henholdsvis om lag 107, 85 og 120 minutter.

2. Etterfølgende tabell viser en oversikt over kostnadsramme og virkning på klimagassutslipp og trafikksikkerhet for de ulike investeringstiltakene, hentet fra Jernbaneverkets lønnsomhetsberegninger.

Totalt for prosjekter som avsluttes i plan-perioden 2010-2019

Programområdet kapasitet/gods

Oslo - Ski

Sandbukta - Moss - Kleberget

Barkåker – Tønsberg

Holm - Holmestrand

Eidangerforbindelsen

Lysaker - Sandvika

Sandnes - Stavanger

Bergen st. - Fløen

Vossebanen Ulriken og Arna

(Eidsvoll - Hamar) Langset - Kleverud og Kleverud - Steinsrud

Gevingåsen tunnel

Mosjøen - Bodø

Kleberget –Moss - Såstad

Holmestrand - Nykirke

Kostnadsanslag (mill. 2009-kr)

45 063

4850

11600

2831

1490

2214

3691

3027

2215

294

1500

6919

635

620

1040

2137

Reduksjon CO2-utslipp (sammenliknet med forventet situasjon uten tiltaket) (tonn)

121 302

85975

5947

666

1720

2179

1076

6716

853

1226

731

8564

1676

1744

660

1569

Reduksjon i antall drepte og hardt skadde

28

3. Største strakstiltak for å forbedre punktligheten i InterCity-området er Oslo-prosjektet. For 2 mrd. kr over investeringsbudsjettet og ytterligere innsats over vedlikeholdsbudsjettet skal infrastrukturen mellom Etterstad og Lysaker rustes opp i første del av planperioden. For øvrig vil samtlige investeringstiltak i InterCity-området bidra til økt punktlighet og regularitet.

Legger Regjeringen opp til endringer i måten drift og vedlikehold på jernbanen i dag gjennomføres?

Nei, i NTP legges det ikke opp til større endringer i måten Jernbaneverket gjennomfører drift og vedlikehold på. Jernbaneverket arbeider kontinuerlig med å utvikle rammeverket for hvordan det skal følge opp produktivitetskrav. Samferdselsdepartementet har for øvrig en tett dialog med Jernbaneverket for å sikre seg at virksomheten drives mest mulig kostnadseffektivt. For å sikre dette legger Jernbaneverket bl.a. opp til å gjennomføre benchmarking av prosjekter innen forebyggende vedlikehold og fornyelse. Hensikten er bl.a. å sikre at Jernbaneverkets driftsapparat til en hver tid har riktig størrelse/kapasitet. I sin styringsdialog med Jernbaneverket legges det stor vekt på at økte bevilgninger til drift og vedlikehold innebærer minst like store forventninger til rasjonell og produktiv drift.

  • 1. Hvilke tiltak eller investeringer i infrastruktur kreves for å forkorte reisetidene på tog som følger: Oslo-Bergen, maksimum 4 timer, Oslo-Trondheim maksimum 4 timer, Oslo-Kristiansand maksimum 3 timer innen 2020?

  • 2. Det bes om en oversikt over kostnadsramme og virkning på trafikksikkerhet og klimagassutslipp for de ulike investeringene i infrastruktur.

  • 3. Det bes også om en vurdering av når de ulike tiltakene kan igangsettes.

Det framgår av NTP-meldingen at Samferdselsdepartementet har bedt Jernbaneverket om arbeide videre med å vurdere hvordan mulige konsept for utbygging og drift av høyhastighetsbane kan tilpasses norske forhold, jf. kap. 10.1.2, underpunktene 10.1.2.3 og 10.1.2.4. Som en del av dette arbeidet vil det også framkomme hvilke reisetider som er mulige å oppnå mellom de største byene i landet gjennom utvikling av de eksisterende baner sammenliknet med ulike alternativer for etablering av separate høyhastighetsbaner.

Som del av Jernbaneverkets Stamnettsutredning "Mer på skinner fram mot 2040" ble det beregnet kjøretider for de aktuelle strekningene med utgangspunkt i en utbygging av dobbeltspor i Østlandsområdet som hovedelement.

Banestrekning

Kjøretid nå

Kjøretid "stamnett"

Tiltak

Oslo-Bergen

6:28

5:10

Ringeriksbanen

Dobbeltspor Ulriken

Moderniseringstiltak Voss-Arna

Krysningsspor, linjeomlegginger, energiforsyning med mer.

Oslo-Trondheim

6:30

5:30

Dobbeltspor Eidsvoll-Lillehammer

Krysningsspor, linjeomlegginger, energiforsyning med mer.

Oslo-Kristiansand

4:25

2:55 direkte tog

Dobbeltspor Drammen-Larvik

Linjeomlegging Larvik-Porsgrunn

Grenlandsbanen

Krysningsspor, energiforsyning med mer.

Tiltakene er ikke tilstrekkelige for å nå en kjøretid på 4 timer fra Oslo til Bergen eller Trondheim. Mulige ytterligere tiltak for redusert reisetid vil bli utredet i arbeidet beskrevet over.

Deler av tiltakene er kostnadsberegnet og inngår i NTP 2010-2019 (Ringeriksbanen, dobbeltspor Ulriken, deler av dobbeltspor Eidsvoll-Lillehammer og deler av dobbeltspor på Vestfoldbanen), samt bygging av nye krysningsspor. Kostnadsanslag for andre tiltak er svært usikre da det ikke foreligger tilstrekkelig planunderlag.

Det er følgelig heller ikke beregnet virkninger på trafikksikkerhet eller klimagassutslipp. Som del av utredningene om høyhastighetstog ble det utført beregninger av endringer av klimagassutslipp. Der ble det beregnet en utslippsreduksjon (tonn CO2 pr. år) på henholdsvis 30.000 tonn på strekningen Oslo-Kristiansand og omkring 80.000 tonn til Bergen og Trondheim (referanse: Jernbaneverket, Høyhastighetstog i Norge, en mulighetsstudie). Med kjøretid på 4 timer istedenfor 2:30 til 2:45 vil utslippsreduksjonen bli mindre under ellers like betingelser. Det er i disse beregningene ikke tatt hensyn til CO2-utslipp som følge av utbyggingen av prosjektene.

De tiltakene som inngår i NTP 2010-2019 og oppstartstidspunkt, er beskrevet der, jf. korridoromtaler under kap. 10.4. Dette omfatter:

  • Dobbeltsporparsell Barkåker-Tønsberg på Vestfoldbanen er startet (byggestart mars 2009).

  • I perioden 2010-2013 startes dobbeltsporparsell Holm-Holmestrand og innkorting av jernbanestrekningen Farriseidet-Porsgrunn på Vestfoldbanen, dobbeltspor Ulriken på Bergensbanen og dobbeltspor Langset-Kleiverud på Dovrebanen.

  • I perioden 2014-2019 foreslås byggestart for Holmestrand-Nykirke på Vestfoldbanen og Ringeriksbanen på Bergensbanen.

Av hvilken grunn er Ringeriksbanen prioritert mot slutten av planperioden?

Ringeriksbanen kan bidra til å redusere kjøretiden mellom Oslo og Bergen med nærmere 1 time og samtidig legge til rette for å trekke Hønefoss-/Ringerike-/Hallingdalsområdet nærmere Oslo. Prosjektet er både i tidligere planer og i inneværende NTP 2010- 2019 prioritert etter viktige dobbeltsporprosjekter på IC-strekningene mellom Oslo og Skien, Halden, Lillehammer. Denne prioriteringen er i hovedsak opprettholdt i regjeringens forslag til NTP 2010-2019. Samtidig er det vist til at det kan bli aktuelt å tilpasse løsninger for Ringeriksbanen i forbindelse med ev. tilrettelegging for mulig framtidig høyhastighetsbane mellom Oslo og Bergen. Samferdselsdepartementet ser det som viktig at Jernbaneverket prioriterer arbeidet med slike avklaringer før bygging av Ringeriksbanen kan startes.

Dersom OPS-kontrakter ikke tas i bruk, hvilke andre virkemidler planlegges brukt for å korte ned byggetid og få større forutsigbarhet i byggeprosjekter?

Samferdselsdepartementet er opptatt av at byggeprosjekter kan gjennomføres på en mest mulig rasjonell måte. Departementet legger derfor økt vekt på sammenhengende utbygging av lengre strekninger. En slik strategi vil sammen med et forutsigbart og vesentlig høyere investeringsnivå enn tidligere, bidra til en samlet sett mer rasjonell gjennomføring av byggeprosjektene.

Departementet vil også prøve ut ulike modeller for gjennomføring av samferdselsprosjekter, blant annet gjennom bruk av nye kontraktsformer og egne poster på statsbudsjettet for utvalgte investeringsprosjekter. Egne poster er foreslått for bygging av nytt dobbeltspor Oslo – Ski, utbygging av E16 over Filefjell og utbygging av E6 vest for Alta, jf. også svar på spørsmålene 60 og 72.

  • 1. Gitt at det tas i bruk statlig reguleringsplan i forbindelse med byggingen av nytt dobbeltspor Oslo-Ski, når kan dette prosjektet tidligst startes opp?

  • 2. Basert på erfaringene ved bruk av OPS-kontrakter innen veibyggging, hvor raskt, etter departementets vurdering, kunne utbygging av nytt dobbeltspor Oslo-Ski gjennomføres dersom slik prosjektorganisering ble tatt i bruk?

1. Etter Jernbaneverkets vurdering vil bruk av statlig reguleringsplan for Oslo-Ski -prosjektet neppe gi vesentlige tidsbesparelser i forhold til å bruke den ordinære planprosessen hvor berørte kommuner er planmyndighet. Dette er selvfølgelig under forutsetning av at plansamarbeidet med kommunene går greit og at det ikke ender opp med innsigelse mot planen.

Per i dag har Jernbaneverket et meget godt samarbeid med de tre berørte kommunene. De berørte kommunene har uttrykt et sterkt ønske om at det kjøres en ordinær planprosess for nytt dobbeltspor Oslo – Ski med kommunene som planmyndighet, men er også klar over at kommunene må bidra til å tenke helhetlig og overordnet ved behandling av både kommunedelplan og reguleringsplan. Samferdselsdepartementet mener at prosjektet er best tjent med at det gode samarbeidet med kommunene videreføres, og at det legges opp til en ordinær planprosess i tråd med det som er hovedprinsippet i henhold til plan- og bygningsloven.

Det skal i samarbeid med de tre kommunene utarbeides planprogram. Allerede her legger Jernbaneverket opp til en viss grad av siling av alternativer. Gjennom den etterfølgende hovedplan, konsekvensutredning og kommunedelplanprosessen legges det opp til en ytterligere siling av alternativer/varianter. Målsettingen er å sitte igjen med kun ett omforent alternativ som det utarbeides detaljplan og reguleringsplan for.

Planprogrammet, konsekvensutredningen og tekniske planene som danner grunnlag for de offentlige planene (kommunedelplan og reguleringsplan) må uansett utarbeides. Erfaringer viser at utarbeidelse av disse planene tar omtrent like lang tid som gjennomføring av den offentlige planprosessen. Det legges ned mye kvalitetssikringsarbeid ved utarbeidelse av de tekniske planene i nært samarbeid med berørte kommuner og interessenter. Dette arbeidet bidrar til større forutsigbarhet ved gjennomføring av anleggsarbeidene når man kommer så langt. Her finnes det "ingen snarveier".

Det som eventuelt kan være tidsbesparende dersom det velges statlig plan, er at man "hopper over" kommunedelplanfasen. Jernbaneverket har anslått at man kanskje totalt sett kan spare opp mot ett år, men at dette er usikkert. For øvrig vil en påtvunget statlig reguleringsplan lett bli oppfattet som brudd på viktige lokaldemokratiske prinsipper som er nedfelt i Plan og bygningsloven.

2. Jernbaneverket har vurdert «optimal» anleggstid for Nytt dobbeltspor Oslo – Ski til ca 6 år. Med byggestart i 2013 vil hele prosjektet kunne ferdigstilles i 2018/19. Det er ikke grunn til å tro at noen del av prosjektet kan gjennomføres raskere med en annen organisering enn den Jernbaneverket normalt benytter for gjennomføring av slike store utbyggingsprosjekter.

Regjeringen vil doble belønningsordningen for kollektivtrafikken i løpet av planperioden.

  • Hva er det årlige kommunale eller fylkeskommunale tilskuddet til kollektivtrafikken i de byområdene som vil bli omfattet av ordningen?

Det er Oslo kommune/fylkeksommunene som har ansvaret for den lokale kollektivtransporten, og som gir tilskudd til kollektivtransporten i henholdsvis Oslo og det aktuelle fylket. Offisiell statistikk for offentlige tilskudd til lokal kollektivtrafikk finnes derfor bare på fylkesnivå, og for Oslo kommune. Tallene nedenfor for de lokale (fylkeskommunale) tilskuddene til kollektivtrafikken er oppgitt av Oslo kommune/fylkeskommune i forbindelse søknadene om midler fra belønningsordningen for 2009, og gjelder 2008:

Oslo 1200 mill. kr, Bergen 215 mill. kr, Trondheim 96 mill. kr, Stavanger 246 mill. kr, Kristiansand 96 mill. kr, Tromsø 31 mill. kr, Drammen 113 mill. kr, Sarpsborg/Fredrikstad 121 mill. kr og Skien/Porsgrunn 67 mill. kr.

Fylkene står relativt fritt til å definere hvor stor del av omlandet til den aktuelle bykommunen som inkluderes i belønningsordningen. Midlene kan også benyttes til å bedre kollektivtilbudet ut og inn av dette området. Dette betyr at tilskuddstallene som er oppgitt av søkerne kan være beregnet på ulik måte. Tallene gir dermed ikke et fullgodt grunnlag for å sammenlikne mellom byområdene.

Hva er erfaringene med konkurranse innenfor godstrafikken på jernbanen siden det i sin tid ble åpnet for det og til i dag?

Godstrafikken på jernbane i Norge ble i mars 2003 åpnet for konkurranse for internasjonal transport som en konsekvens av implementeringen av EUs jernbanepakke 1. Allerede før den tid, hadde CargoNet AS (del av NSB konsernet) endret sin strategi til å fokusere på å tilby pendeltog-løsninger tilrettelagt for transport av intermodale lastebærere (containere og semihengere*). Denne satsingen på intermodale pendeltog har vært ,og er en suksess for CargoNet og den norske jernbanen. CargoNets satsing på det intermodale segmentet har også åpnet for muligheter for andre aktører til å etablere konkurransedyktige transporttilbud i andre segmenter.

Da det ble åpnet for konkurranse, var det kun tilrettelagt for konkurranse ved internasjonal godstrafikk og kabotasje. Først fra 1.1 2007 ble det åpnet for full konkurranse i godstrafikken på det norske jernbanenettet. Denne mellomfasen har ført til at CargoNet fortsatt er den dominerende nasjonale aktøren. At de store nasjonale godstrafikkselskapene er dominerende i sine hjemland, er også trenden ellers i Europa. En annen europeisk trend som vi også finner i Norden, er at det er i den grensepasserende trafikken at konkurransen er relativt størst.

Siden det ble åpnet for konkurranse på det norske jernbanenettet, har det blitt etablert flere nye selskaper og i dag er det 13 togselskaper som trafikkerer det nasjonale nettet og av disse er 7 nyetableringer innen godstrafikk. De nye aktørene finner ofte sitt etableringsgrunnlag i internasjonale transporter for så å utvide til nasjonal tilbud på begge sider av grensen. For eksempel kan det nevnes at CargoNet ikke er størst på trafikk mellom Norge og Sverige (også når en ser bort fra Malmtrafikken over Narvik havn). Den konkurransen som har funnet sted, er åpenbart en drivkraft til å gjøre godstransporttilbudet på jernbanen konkurransedyktig og de aktørene som har etablert seg, synes å være dyktige til å utnytte jernbanenes komparative fortrinn. Særlig innenfor intermodale transporter ser vi at jernbanen vinner markedsandeler, og det totale godstransportarbeidet på jernbanen har i perioden etter at det ble åpnet for konkurranse, vært økende. Tabellen under gir et utsnitt av utviklingen av godstransport på jernbanen i perioden 2004-2007 (statistikk fra 2008 er ikke klar).

2004

2005

2006

2007

Transportvolum i 1000-tonn

23 168

24 858

24 802

25 116

Transportvolum i 1000-TEU*

380

405

493

516

Transportarbeid i mill.-tonnkm

2 845

3 149

3 351

3 455

*) transportvolum måles i TEU – Twenty-foot Equivalent Unit – lasteenhetene omregnes til tilsvarende 20-fots std. Skipscontainere.

I meldingen vises det til at anbudet på Gjøvikbanen har vært vellykket. Det vises blant annet til at rutetilbudet gir de aller fleste reisende et langt bedre tilbud med om lag 40 pst. flere avganger, stivere ruter og kortere reisetid sammenliknet med før NSB Gjøvikbanen AS overtok. Det har blitt bedre koordinering mellom buss og tog på flere sentrale knutepunkter. Antall reisende har økt jevnt siden åpningen av tilbudet i juni 2006.

  • 1. Planlegger Regjeringen å lyse ut anbud på flere strekninger, slik det ble gjort på Gjøvikbanen?

  • 2. Det bes også om departementets vurdering av hvilke banestrekninger som er egnet for konkurranse gjennom anbud, slik det ble gjennomført på Gjøvikbanen.

  • 1. Regjeringen planlegger ikke å konkurranseutsette flere avtaler om kjøp av persontrafikk med tog.

  • 2. Siden regjeringen ikke har lagt opp til å konkurranseutsette flere avtaler om kjøp av persontrafikk med tog, har ikke departementet vurdert hvilke banestrekninger som er egnet for konkurranse.

Hva var det gjennomsnittlige utslippet fra nye solgte personbiler i 2008 og hvilke tiltak, etter departementets vurdering, må iverksettes for å nå et mål om at det gjennomsnittlige utslippet fra nye personbiler skal være på under 120 g/km innen 2012?

I følge Opplysningsrådet for vegtrafikken var CO2-utslippene fra nye biler 158 gram pr km i 2008 (rett tall, i meldingen står det 159). Dette er en nedgang på 19 gram siden 2006, før engangsavgiften ble lagt om. Engangsavgiften er ytterligere justert fra 2009, for ytterligere å premiere lavutslippsbiler og gjøre det dyrere å kjøpe biler med ekstra høye utslipp. Hittil i år har nye biler et gjennomsnittlig utslipp på 153 gram/km, dvs en nedgang på 5 gram fra gjennomsnittet i 2008. Det er for tidlig å si om dette skyldes omlegging av avgiften alene.

Utvalget av bilmodeller med utslipp under 120 gram er kraftig forbedret, fra 4 modeller i 2002 til 30 modeller i dag. Det er nå flere mellomstore biler tilgjengelige med utslipp på 120 gram eller lavere. I meldingen er det skissert flere tiltak for å få utslippene ytterligere ned, bl.a. avgiftspolitikken og tiltak for elektrifisering av transportsektoren, jf. omtale under kapittel 12.1.1.

Regjeringen har uttalt at Regjeringen vil slutte seg til EUs fornybardirektiv. Direktivet stiller krav om bruk av fornybar energi i medlemslandene. Direktivet inneholder et krav om et nasjonalt mål om fornybarandel ved samlet energibruk. Transportmålet sier at 10 pst. av energibruken skal komme fra fornybare energikilder i 2020.

  • Hvordan vil Regjeringen gjennom nasjonal transportplan og allerede vedtatte tiltak nå et mål i en slik størrelsesorden?

Regjeringen legger til grunn at Fornybardirektivet er EØS-relevant, og vil nå starte samtaler med EU om norsk tilpasning til Fornybardirektivet.

Norge er i en helt annen situasjon enn alle andre europeiske land når det gjelder andelen fornybar energi. Vi har allerede i dag en fornybarandel (60 pst.) som er om lag tre ganger så høy som EUs mål for 2020 (20 pst).

I boks 2.2 i NTP er det en omtale av virkemidler og tiltak som vil øke fornybarandelen i transportsektoren fram mot 2020. Norge har blant annet svært kraftige virkemidler for å stimulere til bruk av elektriske biler, og i NTP satses det kraftig på jernbanen. Biodrivstoff vil bli faset inn gradvis. Miljøverndepartementet arbeider med omsetningskrav for biodrivstoff.

Når vilkårene for norsk tilpasning er klarlagt, vil Regjeringen ta endelig stilling til hvordan Fornybardirektivet skal følges opp.

Hvilke prosjekter innenfor planrammen er ikke enkeltvis spesifisert i hver periode 2010-2013 og 2013-2019?

Det bes om spesifikk kostnadsramme pr. strekning/prosjekt eller hvilken størrelse de ulike sekkepostene har.

Vedlegget gir en samlet oversikt over hvordan jernbaneprosjektene er spesifisert og fordelt for periodene 2010-2013 og 2014-2019, og samlet for planperioden. Tabellen inneholder også opplysninger om i hvilke del av planperioden prosjektene igangsettes/avsluttes. Mindre prosjekter /tiltak som inngår i programområdene "Kapasitetsøkende tiltak", "Stasjoner og knutepunkter" og "Sikkerhet" vil bli nærmere spesifisert i arbeidet med Jernbaneverkets handlingsprogram for 2010-2019.

I Samferdselsdepartementets svar på spørsmål nr. 5 er det gitt en oversikt over samtlige riksvegprosjekter som er omtalt i St.meld. nr. 16 (2008–2009) og som er spesifisert i grunnlaget for meldingen. Prosjekter og tiltak innenfor de ulike programområdene på post 30 er ikke nærmere spesifisert i meldingen eller grunnlaget for denne. Mindre rassikringstiltak på post 31 er heller ikke spesifisert.

I St.meld. nr. 16 (2008–2009) er det gitt rutevise rammer til tiltak innenfor programområdene, jf. tabell 10.6 på side 205 i meldingen. I tillegg er det lagt til grunn rutevise rammer til mindre rassikringstiltak. Disse er vist i tabell 2 i vedlegget.

Fordelingen av de rutevise rammene til programområdene mellom ulike tiltakstyper og mellom prosjekter og tiltak innenfor de ulike tiltakstypene, vil bli nærmere avklart gjennom Statens vegvesens arbeid med handlingsprogrammet for perioden 2010-2019. Handlingsprogrammet forutsettes utarbeidet innenfor de føringer som gis i St.meld. nr 16 (2008-2009) og gjennom Stortingets behandling av meldingen. Tabell 6.7 på side 77 i meldingen viser hvordan den samlede rammen til programområdene forutsettes fordelt på ulike tiltakstyper. Detaljeringen gjennom arbeidet med handlingsprogrammet kan føre til endringer, men hovedprioriteringene forutsettes å stå fast.

Et forslag til handlingsprogram skal etter planen foreligge rundt 15. mai 2009. Før dette foreligger, vil det ikke være mulig å spesifisere prioriteringene innenfor de rutevise rammene til programområdene nærmere.

Farledsprosjekter første del av planperioden 2010-2013

Prosjekt

Korridor

Fylke

Mill.2009-kr

Gisundet og Rystraumen

8

Troms

75

Sandnessundet

8

Troms

99

Finnsnesrenna

8

Troms

35

Harstadbotn

8

Troms

30

Saltønna

8

Nordland

11

Torgværleden

7

Nordland

55

Lepsøyrevet

4

Møre og Romsdal

259

Åramsundet

4

Møre ogRomsdal

27

Måløysundet (Trollebøflua)

4

Sogn og Fjordane

20

Måløysundet (under Måløybrua)

4

Sogn og Fjordane

26

Skatestraumen/Hornellflua

4

Sogn og Fordane

8

Flora/Leiskjærgrunnen

4

Sogn og Fjordane

20

Vatlestraumen

4

Hordaland

93

Karmsundet, Husøy/Melandsflua

4

Rogaland (oppstart)

59

Karmsundet, nord om Karmsund bru

4

Rogaland

9

Karmsund (Vestre Storesundflu)

4

Rogaland

22

Borg havn, Røsvikrenna, del 1

4

Østfold

247

Prosjektet Karmsundet, Husøy/Melandsflua er anslått å ha en totalkostnad på 102 mill. kroner. Tiltaket vil bli startet opp i første del av planperioden, og bli fullført i andre del av planperioden.

Farledsprosjekter andre del av planperioden 2014-2019

Prosjekt

Korridor

Fylke

Mill 2009-kr

Tana

8

Finnmark

28

Honningsvåg havn

8

Finnmark

17

Tjeldsundet nord

8

Troms

126

Grøtøyleia

8

Nordland

55

Raftsundet (oppstart)

8

Nordland

170 (125)

Olstokvær, Meløy

7

Nordland

110

Bodø havn (to prosjekter)

7

Nordland

137

Risværflua, Nærøy

7

Nord-Trøndelag

13

Haverskjærgr/-umulråsa, Vikna/Nærøy

7

Nord-Trøndelag

126

Leiskjærgrunnen Bjugn

7

Sør-Trøndelag

28

Innseiling Ålesund

4

Møre og Romsdal

101

Djupflua, Giske

4

Møre og Romsdal

27

Ringholmen, Aure

4

Møre og Romsdal

22

Vaulane, Herøy

4

Møre og Romsdal

44

Ytre Steinsund, Solund

4

Sogn og Fjordane

13

Skatestraumen, Bremanger

4

Sogn og Fjordane

17

Stad skipstunnel (oppstart)

4

Sogn og Fjordane

200

Færøyfluene, Askøy

4

Hordaland

22

Karmsundet, Husøy/Melandsflua

4

Rogaland

43

Stavanger havn-/Risavika (oppstart)

3

Rogaland

33 (11)

Innseiling Farsund havn

3

Vest-Agder

36

Innseiling Grenland (oppstart)

3

Telemark (oppstart)

121 (65)

Innseiling Oslo (Gåsøyrenna)

1

Akershus

88

Borg havn, del 2

1

Østfold

308

Fire av prosjektene vil bli fullført etter 2019. Tallet i parentes viser anslått beløp i siste del av planperioden, mens det første tallet viser totalkostnaden ved prosjektet.

Fiskerihavneprosjekter første del av planperioden 2010-2013

Prosjekt

Fylke

Kostnad

Havøysund

Finnmark

19

Honningsvåg

Finnmark

22

Gryllefjord

Troms

131

Træna

Nordland

(oppstart) 22

Andenes

Nordland

33

Stamsund

Nordland

127

Ramstadlandet

Nord-Trøndelag

14

Fosnavåg

Møre og Romsdal

49

Utgårdskilden

Østfold

40

Prosjektene i Havøysund, Gryllefjord, Andenes og Stamsund er startet opp før 2010. Beløpet viser resterende kostnad.

Fiskerihavneprosjekter 2014-2019

Honningsvåg (molo)

Finnmark

44

Båtsfjord

Finnmark

41

Berlevåg

Finnmark

12

Årviksand

Troms

25

Træna

Nordland

(ferdigstilling) 212

Napp

Nordland

7

Hovden

Nordland

11

Myre

Nordland (oppstart)

231 (89)

Gjersvika

Møre og Romsdal

119

Roald

Møre og Romsdal

33

Rindarøy

Møre og Romsdal

32

Rabben-Salthella

Hordaland

220

Prosjektet i Myre er anslått å ha en totalkostnad på 231 mill. kroner. I andre del av planperioden er det anslått en oppstartsbevilgning på 89 mill. kroner til prosjektet. Den resterende delen av prosjektet vil bli fullført etter 2019.

Ved en inkurie ble ikke tiltaket i innseilingen til Ålesund og fiskerihavnetiltaket i Honningsvåg (molo) i andre del av planperioden beskrevet nærmere i stortingsmeldingen. Tiltaket i innseilingen til Ålesund ble imidlertid merket av på kartet på s. 209, og tiltaket i Honningsvåg er med på listen over tiltak på s. 124. Omtalene som falt ut er disse:

Tiltaket går ut på å forlenge den eksisterende Klubbskjærmoloen. Sammen med mudring i indre havn som foreslått i regjerningens tiltakspakke, vil det gi bedre tilrettelegging for den omfattende trafikken i indre Honningsvåg havn. Ved forlenging av moloen og større dybde kan en tilby flere og gode liggeplasser for fremmedflåten.

I innseilingen til Ålesund er det planlagt flere tiltak. Utdypingen i Aspevågen, med en viktig fiskerihavn, vil ha betydning for sikkerheten til større fiskebåter. Utenfor ny containerhavn på Flatholmen vil det også foretas utdyping.

Hvilke spesifikke strekninger på stamvegnettet (riksvegnett) og riksvegnettet (fylkesvegnettet) får midtrekkverk eller annen fysisk midtdeler i hver periode 2010-2013 og 2013-2019?

Bygging av midtrekkverk på riksvegnettet blir i hovedsak finansiert innenfor programområdet trafikksikkerhetstiltak. Prioriteringene innenfor de ulike programområdene vil bli nærmere konkretisert gjennom Statens vegvesens arbeid med handlingsprogrammet for planperioden, på grunnlag av de føringer som gis i St.meld. nr. 16 (2008-2009) og gjennom Stortingets behandling av meldingen. Et forslag til handlingsprogram skal etter planen foreligge rundt 15. mai 2009. Det vil da være mulig å legge fram en nærmere spesifisering av hvilke strekninger på riksvegnettet som vil få midtrekkverk i perioden 2010-2013.

Prioriteringene i St.meld. nr. 16 (2008-2009) for siste seksårsperiode er først og fremst ment som et grunnlag for prioritering av planleggingsinnsatsen fram mot neste revisjon av Nasjonal transportplan (Nasjonal transportplan 2014-2023). Det legges derfor ikke opp til å konkretisere aktuelle tiltak i perioden 2014-2019 i like stort omfang som for perioden 2010-2013.

Som det går fram av St.meld. nr. 16 (2008-2009), side 68-70, legges det opp til å presentere de økonomiske rammene til fylkesvegnettet, inkl. den delen av øvrig riksvegnett som blir omklassifisert til fylkesveg, i kommuneproposisjonen for 2010. Det foreligger derfor ikke prioriteringer av prosjekter og tiltak på fylkevegnettet for perioden 2010-2019.

Har departementet vurdert grunnlaget for å ta i bruk brukerbetaling innenfor godstrafikken på jernbanen, og ev. i hvor stor utstrekning er det grunnlag for å ta i bruk slike virkemidler for investering i kapasitetsøkende tiltak innenfor godstrafikken?

Kjørevegsavgift er den form for brukerbetaling som har blitt praktisert på det norske jernbanenettet overfor godstrafikken. For å stimulere til økt godstransport med jernbane ble kjørevegsavgiften for godstog med tillatt aksellast til og med 25 tonn fjernet fra og med 2007, jf. St. prp. nr. 69/Innst S. nr. 274 (2006-2007), som en prøveordning. For tiden er det kun godstog med tillatt aksellast over 25 tonn som betaler kjørevegsavgift og som reelt omfatter malmtrafikken på Ofotbanen.

Trafikkutøverne har i dag anledning til å bruke to muligheter for direkte å framskynde/påvirke prioriteringen av investeringstiltak i infrastrukturen, enten 1) forskuttering (for tiltak som ønskes framprioritert ift. Jernbaneverkets planer) eller 2) anleggsbidrag (for tiltak som Jernbaneverket ikke prioriterer). Per i dag er det bare LKAB/MTAS som har benyttet disse mulighetene i noen utstrekning.

I NTP 2010-2019 er det gitt en omfattende redegjørelse for regjeringens strategi for å få overført mer godstrafikk fra veg til bane, jf. pkt. 7.2.2 og 10.1.2. Brukerbetaling for jernbane er omtalt i kapittel 6.6.1.2.

Det bes om en mer detaljert oversikt over hvordan investeringsprosjektene er fordelt på periodene 2010-2013 og 2014-2019, inkludert beløp for de prosjektene som planlegges startet i perioden 2014-2019?

Jeg viser til mine svar på spørsmål nr. 5 og spørsmål nr. 86, med mer detaljert informasjon om investeringsprosjektene på henholdsvis veg, jernbane og sjø.

Ras/ skred er et omfattende begrep som omfatter både snøskred, sørpeskred, jordskred, leir- og kvikkleireskred, steinskred og nedfall av større stein. Det omfatter også nedfall av stein i tunneler.

Antall ras varierer mye fra år til år og er avhengig av værsituasjonen, og spesielt nedbørssituasjonen. Eksempelvis er det på stamvegnettet i Region vest registrert fra 57 til 206 ras utenom tunneler, mens det i tunneler varierer fra 1 til 33 de siste 10 år. I gjennomsnitt registreres det i overkant av 1 000 hendelser på riksvegnettet pr år. De siste årene er det dessuten registrert ras på flere steder der det tidligere ikke er registrert ras.

Statens vegvesen opplyser at registrering av mindre hendelser er mangelfull. Nedfall som ikke er til vesentlig hinder for trafikken blir ordnet på stedet av entreprenøren, ofte uten at det blir laget en rapport om det.

Antall rasutsatte punkt utenfor tunneler på prioriteringslister i Statens vegvesens regionvise rassikringsplaner er om lag 2 200. Utstrekningen av punktene kan være fra noen titalls meter til kilometer, slik at en samlet lengde ikke er mulig å oppgi. I rassikringsplanene opereres det med prioriteringsklassene høy, middels og lav

Tabellen under viser den regionvise fordelingen av de rasutsatte punktene som inngår i de regionvise prioriteringslistene. Oversikten omfatter både riks- og fylkesvegnettet, men de fleste punktene ligger på dagens riksvegnett.

Høy

Middels

Lav

SUM

Reg øst

11

17

9

37

Reg sør

8

86

169

263

Reg vest

64

312

470

846

Reg midt

8

105

113

226

Reg nord

132

363

346

841

Sum

223

883

1 107

2 213

Jf. side 80 "Standard for ferjedriften" tabell 6.8, Riksveg:

  • Gjelder dette bare for gjenværende riksveier etter at forvaltningsreformen er gjennomført?

  • Hvis ja; betyr det at riksvegferjer på øvrige riksveier i 2009 som fra 2010 får status fylkesvei, også får lavere standard; jf. tabell 6.8?

  • Ferjesambandene som i tabell 6.8 er omtalt under kategorien "Riksveg" tilhører dagens stamvegnett. Sambandene som er omtalt under kategorien "Fylkesveg" tilhører dagens øvrige riksvegnett. Den langsiktige standarden for ferjedriften som er definert i NTP gjelder bare for riksvegferjene etter at forvaltningsreformen er gjennomført. For sambandene som skal overføres til fylkeskommunene vil fylkene få økt frihet til å velge frekvens, åpningstider, størrelse på fartøyene, samt behov for reserveferjer og eventuelle takstendringer. Regjeringen tar sikte på å overføre finansielle midler til fylkeskommunene som gjør det mulig å nå de langsiktige standardmålene som er satt i NTP.

  • I forbindelse med utlysning av nye kontrakter på riksvegferjesambandene legger Samferdselsdepartementet opp til at ingen samband skal få lavere standard enn de har i dag.

Jf. side 80, oppgitt standard tabell 6.8.

  • Hva vil det koste å oppgradere riksvegferjer <2500 pbe Ådt til samme standard som>2500 PBE ÅDT?

  • Hva vil det koste å øke standard på fylkesveiferjer >2500 PBE ÅDT og 1000-2500 PBE ÅDT til oppgitt riksvegferjestandard?

I de følgende anslag over oppgraderingskostnader for de spesifiserte kategorier ferjesamband, er det tatt utgangspunkt i standarder for ferjedriften som gis av St.meld. nr. 16 (2008-2009) side 80, tabell 6.8. I stortingsmeldingen er kostnader for å oppnå den foreslåtte ferjestandarden ved reutlysning av sambandene lagt til grunn og inkludert i planforslaget. De videre kostnadsanslag er basert på årlige kostnader knyttet til standardheving ut over opprinnelig planforslag.

I henhold til ovennevnte stortingsmelding kan det gjøres egne vurderinger for samband med store sesongsvingninger, for lange samband eller dersom andre særlige grunner tilsier det. For riksvegferjesambandene Bodø-Værøy-Røst-Moskenes, Bognes-Lødingen, Bognes-Skarberget, Drag-Kjøpsvik og Hjelmeland-Nesvik har det vært behov for å foreta særskilte vurderinger. For disse sambandene er det allerede besluttet at det skal være en høyere standard enn det trafikktallene isolert skulle tilsi. Det foreligger derfor ingen kostnadsberegninger for heving fra laveste til høyeste riksvegstandard for disse enkeltsambandene.

Videre vil sambandene Volda-Folkestad og Brimnes-Bruravik bli avløst av fast vegforbindelse i 2012 og 2013. Legger en til grunn standardheving først ved reutlysningstidspunktet, vil kostnaden for disse sambandene for å heve riksvegferjer < 2500 PBE ÅDT til samme standard som >2500 PBE ÅDT falle bort.

For de resterende riksvegsamband er kostnaden per år for å heve riksvegferjer < 2500 PBE ÅDT til samme standard som >2500 PBE ÅDT anslått til om lag 8,6 mill. kroner.

Samband inkludert i kostnadsanslaget:

Samband

Tidspunkt for reutlysning

Anda – Lote

2019

Lauvvik – Oanes

2016

Halsa – Kanestraum

2020

Kostnaden for å heve standard for fylkesvegferjer >2500 PBE ÅDT til tilsvarende standard for riksvegferjer er anslått til om lag 4,6 mill. kroner per år

Samband inkludert i kostnadsanslaget:

Samband

Tidspunkt for reutlysning

Flakk – Rørvik

2019

Aursnes – Magerholm

2019

Hareid – Sulesund

2014

Kostnaden for å heve standard for fylkesvegferjer 1000-2500 PBE ÅDT til tilsvarende standard for riksvegferjer er anslått til om lag 28,2 mill. kroner per år.

Samband inkludert i kostnadsanslaget:

Samband

Tidspunkt for reutlysning

Aukra – Hollingsholm

2020

Sølsnes – Åfarnes

2014

Eidsdal – Linge

2020

Hatvik – Venjaneset

2019

Stavanger – Tau

2016

Hella – Vangsnes – Dragsvik

2016

Kvanndal – Utne – Kinsarvik

2020

Ferjesambandet Krokeide-Hufthamar er ikke kostnadsberegnet da rutetilbudet i dette sambandet er fastslått i St.prp. nr. 30 (2004-2005).

Det presiseres at overslagene gitt ovenfor er årlige kostnader knyttet til standardheving ut over planforslaget. I St.meld. nr. 16 (2008-2009), side 80, heter det:

"Samferdselsdepartementet legger opp til en gradvis innfasing av det nye tilbudet i takt med nye utlysninger av anbud i disse sambandene."

Dersom dette skal legges til grunn også for kostnadsberegningen av ovennevnte standardhevingen, vil den årlige kostnadsøkningen først slå inn ved reutlysning av sambandene og således først gjøre seg gjeldende mot slutten av NTP-perioden.

Jf. side 86, Alternativ finansiering av infrastruktur.

I meldingen heter det: "Selv om det kan være ønskelig å redusere brukerbetalingen ut fra et effektivitetssynspunkt, vil dette skape store finansielle problemer. De samfunnsmessige virkningene av et lavere nivå på investering og drift av infrastruktur, vil etter regjeringens syn være lite ønskelig."

  • Hvilke finansielle problemer skapes dersom staten hurtigere enn foreslått og med full statlig finansiering, gjennomfører foreslått veiutbygging i NTP 2010-2019?

  • I hvilken grad mener Samferdselsdepartementet at finansiering av investeringer som varer i 50-100 år bevilget på et eget investeringsbudsjett fremfor finansiering av veibygging som årlige utgifter på statsbudsjettet, kan gjøre det mulig med full statlig finansiering av veiinvesteringer?

Regjeringen legger handlingsregelen til grunn for budsjettpolitikken. I tillegg til statlige midler, er det i planperioden regnet med en finansiering ved bruk av bompenger på om lag 60 milliarder kroner på riksvegnettet. Dersom denne finansieringen skal erstattes av statlige bevilgninger, vil det innenfor de rammene handlingsregelen setter innebære mindre rom for satsinger på andre prioriterte områder.

Statens bevilgningssystem bygger bl.a. på fullstendighetsprinsippet og kontantprinsippet. Dette innebærer at statlige investeringer som utgangspunkt skal være en del av statsbudsjettet og at investeringsutgiftene i sin helhet belastes budsjettene i anleggsperioden. Den statlige finansieringen av riksveginvesteringer skjer i tråd med dette ved årlige bevilgninger over statsbudsjettet. Bevilgningen innpasses innenfor de samlede budsjettrammene som handlingsregelen setter, der det også tas hensyn til den økonomiske situasjonen. Spørsmålet om bevilgninger til nye veginvesteringer på statsbudsjettet vil således bero på hvor prioriterte investeringene er i forhold til andre formål på budsjettet.

I St.prp. nr. 1 (2006-2007) vurderte regjeringen om gjeldende budsjettpolitikk bør legges om slik at langsiktige investeringer i realkapital prioriteres framfor utgifter til drift og andre tiltak på statsbudsjettet, bl.a. hvorvidt en slik prioritering kan skje ved at langsiktige investeringer lånefinansieres utenfor budsjettrammene i de årlige statsbudsjettene. Etter en samlet vurdering kom regjeringen til at det i hovedsak ikke er ønskelig å innføre nye særlige budsjettordninger for statlige investeringer.

Jf. side 86 Brukerbetaling 6.6.1.1Veg, der det heter:

"Regjeringen mener dagens utfordringer knyttet til bompengefinansiering i større grad er knyttet til en utflytende praktisering av retningslinjene, enn til det konkrete innholdet i retningslinjene i seg selv. Det er imidlertid likevel viktig at retningslinjene innholdsmessig ikke er så rigide at de hindrer gjennomføring av prioriterte prosjekter, bl.a. i mer trafikksvake områder. For å sikre også en god skjønnsmessig vurdering av prioriterte prosjekter mener Regjeringen at det vil være lite hensiktsmessig å formalisere retningslinjene i form av en forskrift, jf. omtalen i Nasjonal transportplan 2006–2015."

Samferdselsministeren har i svar på spørsmål i spørretimen og skriftlige spørsmål, samt på annen måte opplyst at forskrifter ville komme i NTP 2010–2019. Årlig tilsyn med bompengeselskapene utført av Vegdirektoratet viser fortsatt mange brudd på gjeldende retningslinjer for bruk av bompenger.

Det vises til Dokument nr. 15 (2008–2009), spørsmål nr. 522, datert 13. januar 2009 fra Arne Sortevik (FrP) til samferdselsministeren, besvart 26. januar 2009 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete (Sp).

"Spørsmål:

Statens vegvesen har som oppgave å følge opp bompengeselskapene for å sikre at driften er i henhold til krav og retningslinjer i bompengeavtalen mellom Staten og selskapene. Også i 2007 har SVV generelle bemerkninger knyttet til høy lønn, høye styrehonorarer og et høyt antall styremedlemmer. Det er også gitt spesielle påpekninger i fire tilfeller. Med hvilke virkemidler følger SVV opp at merknader fører til nødvendig endring i bompengeselskapene?"

Dokument nr. 15 (2007–2008), spørsmål nr. 1278, datert 12. juni 2008, fra Arne Sortevik (FrP) til samferdselsministeren, besvart 19. juni 2008 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete (Sp)

"Svar:

Arbeidet med retningslinjer for bompengefinansiering pågår fortsatt i Samferdselsdepartementet. Jeg tar sikte på å legge fram en sak for Stortinget i forbindelse med Nasjonal transportplan 2010–2019."

Innbetaling av bompenger har økt med 30 pst. i perioden 2006–2009. I ny NTP foreslås det omfattende bompengefinansiering med minst 75 mrd. kroner. På denne bakgrunn:

  • Hvorfor vil ikke Samferdselsdepartementet innføre forskrift for bruk av bompenger?

Prinsipper for bompengefinansiering er omtalt i Nasjonal Transportplan 2010–2019. Av hensyn til muligheten for en skjønnsmessig vurdering av prioriterte bompengeprosjekt, har Samferdselsdepartementet funnet det mer hensiktsmessig å omtale prinsippene for bompengefinansiering i NTP og dermed få disse behandlet av Stortinget, framfor å utarbeide et regelverk i form av forskrift.

Jf. side 87, Sammenheng mellom betaling og nytte.

Bomstasjon på sideveg.

Både gjennom bomringer i byer og bompenger knyttet til enkeltprosjekt skjer det at enkelte grender "mures inne" av bomstasjoner – slik at innbyggerne for å komme til og fra eget boområde og for å komme fra eget boområde til offentlig myndighet og til skole må passere bomstasjon.

  • Hvordan vil Samferdselsdepartementet sikre at gjeldende retningslinjer på en god måte skal sikre fritak fra betaling av bompenger i slike tilfeller?

Prinsippet om sammenheng mellom betaling og nytte ved bompengeinnkreving, gjelder også i bomringer/bypakker. Dette hensynet tilstrebes og vektlegges ved vurderingen av plassering av bomstasjoner. Samtidig skal andre hensyn som for eksempel forventet passering i stasjonene, avvisningseffekt, lekkasje og merbelastning på alternative veger, effekt av rabatt- og fritaksordninger også vektlegges. Dette kan medføre at plasseringen av bompengestasjonene ikke alltid vil oppleves som rimelig av brukerne.

Departementet legger til grunn at det av hensyn til formålet med bompengeinnkrevingen er viktig å begrense antall fritaksordninger ved bruk av bompengefinansiering, ved det enkelte prosjekt vil det være rom for å komme opp med fleksible løsninger.

Jf. side 87 – Sammenheng mellom betaling og nytte.

  • Hvordan vil samferdselsdepartementet sikre at utenlandske bilister (vogntog, busser og personbiler) må betale i norske bomstasjoner på linje med brukere bosatt i Norge?

I utgangspunktet skal alle som passerer bompengestasjoner betale.

Statens vegvesen har inngått en rammeavtale med selskapet Europe parking Collection (EPC) om innkreving av passeringsavgifter og tilleggsavgifter av utenlandske trafikanter. Denne avtalen kan bompengeselskapene knytte seg på.

Det er mulig å kreve inn bompengeavgifter og tilleggsavgifter fra de fleste europeiske land. I enkelte land er imidlertid kostnaden ved å få opplyst kjøretøyets eier så høy at innkreving ikke er lønnsomt. I enkelte land er det ikke inngått avtale om å få oppgitt kjøretøyets eier slik at innkreving av bompengeavgifter og tilleggsavgifter ikke er mulig.

Det er under arbeid å få til en samordning av kravene fra de ulike bompengeselskapenes side. Det vil medføre at om en utenlandsk trafikant passerer i flere ulike bompengeprosjekter innenfor en begrenset tidsperiode, så vil han/hun motta en faktura samlet på alle passeringsavgiftene og eventuelle tilleggsavgifter. På denne måten vil utgifter til innkreving av passeringsavgifter og tilleggsavgifter bli redusert.

Når det gjelder utenlandske trafikanter streber Statens vegvesen hele tiden etter å finne den løsningen som er mest hensiktsmessig, økonomisk lønnsom og som gir nevnte trafikanter et insentiv til å betale. I løpet av våren 2009 vil det for eksempel bli lansert en såkalt turistløsning, hvor utenlandske trafikanter kan registrere seg på Statens vegvesen sine nettsider for betaling av bompengeavgift.

Jf . side 88 Eurovignettdirektivet

Tilpasningstekst til Direktiv 2006/38/EF om rabattsatser.

  • Hva er status på dialogene med Kommisjonen på dette punktet?

Eurovignettdirektiv 2006/38/EF hadde implementeringsfrist 10.06.08. Norge har ikke implementert direktivet. Rabattgrensen direktivet setter på 13 pst., er problematisk for Norge og det er derfor bedt om en tilpasningstekst der alle norske bompengeanlegg, både eksisterende og fremtidige, unntas fra rabattgrensen. Kommisjonens første tilbakemelding var at de ikke kan akseptere en slik unntaksordning for Norges del. Det er blitt arbeidet videre for å fremme norske interesser i denne saken, og samferdselsministeren hadde i november 2008 et møte med EU- kommissæren for transportsaker, Antonio Tajani. Dette møte ble etterfulgt av et brev fra samferdselsministeren til Tajani der det ble gjort rede for den norske bompengeordningen og skissert en løsning hvor rabattsatsen bare gjøres gjeldende for den høytrafikkerte delen av TEN-vegnettet med vesentlig innslag av internasjonal trafikk, særlig i Sør-øst Norge, og hvor det legges opp til innkrevingssystem med mange antennepunkter. Departementet har mottatt svar fra Tajanis som bekrefter EU`s skepsis til varige unntak for Norge, men som inviterer til dialog om mulige overgangsordninger. Samferdselsdepartementet følger nå opp saken videre overfor EU med sikte på å finne en best mulig løsning i forhold til norske interesser.

Jf. Side 88 Eurovignettdirektivet.

Forslag fra Kommisjonen av 8. juli 2008 om revisjon av Eurovignettdirektivet; rett til å hensynta også eksterne kostnader i forbindelse med avgiftslegging av tyngre kjøretøy;

"Eksterne kostnader vil bestå av to elementer; forurensning og trafikkopphopning."

"Regjeringen er prinsipielt sett positiv til EU’s forslag om internalisering av eksterne kostnader. Norge går imidlertid mot at det skal være obligatorisk å inkludere prising av eksterne kostnader i vegbruksavgifter, da eksterne kostnader like gjerne kan prises gjennom andre virkemidler, herunder særavgifter. Beslutningen om internalisering av eksterne kostnader bør derfor være et nasjonalt anliggende. Norge er også på prinsipielt grunnlag negativ til at EU skal regulere øremerking av avgiftsinntektene, Norge arbeider på denne bakgrunn aktivt for å oppnå løsninger og fortolkninger av revisjonsforslaget som i størst mulig grad gir rom for å videreføre norsk bompengepolitikk og norsk avgiftspolitikk."

  • Hvordan vil Samferdselsdepartementet beregne kostnader for hhv. forurensning og trafikkopphopning i forbindelse med bompengefinansierte prosjekter og bomringer?

  • Hvilket omfang antar Samferdselsdepartementet at slike kostnader skal ha i forhold til de årlige skatter og avgifter som bilistene i dag betaler for kjøp og bruk av bil?

  • Hvilket omfang antar Samferdselsdepartementet slike kostnader skal ha i forhold til kostnadene for de prosjekter som finansieres gjennom bompenger eller bomring?

Forslaget fra Kommisjonen av 8. juli 2008 om revisjon av Eurovignettdirektivet, herunder rett til å hensynta også eksterne kostnader i forbindelse med avgiftslegging av tyngre kjøretøy, er ikke vedtatt i EU. Det tsjekkiske formannskapet har ikke lyktes i å få medlemslandene til å enes om forslaget. Forslaget vil derfor være gjenstand for videre behandling i Rådet under det svenske formannskapet høsten 2008 samt det spanske formannskapet våren 2010. Det er høyst uvisst når og om forslaget vil gå igjennom i Rådet.

Samferdselsdepartementet har hittil vært opptatt av de mer prinsipielle sidene ved forslaget som er viktig for å sikre Norge fortsatt handlefrihet i utformingen av bompengepolitikken og avgiftspolitikken, jf. utdraget fra NTP i spørsmålet. En nærmere vurdering av hvordan eksterne kostnader skal beregnes og evt. internaliseres/prises overfor trafikantene vil bli foretatt når forslaget er avklart i EU.

Jf. side 91 Nye kontraktsformer.

  • Når vil det foreligge konklusjoner om mulige nye kontraktsformer, og hvordan vil Stortinget bli informert om dette?

Statens vegvesen arbeider med å utvikle en standard for kontrakter som kombinerer drift, vedlikehold og utvikling av vegstandarden gjennom investeringstiltak. I den forbindelse ble det i 2008 inngått en femårig funksjonskontrakt for Sør-Helgeland i Nordland som også omfatter planlagte forsterkningstiltak og dekkelegging på fylkesveger i området. Det arbeides også med å velge ut andre områder som kan være aktuelle for å prøve ut nye kontraktsformer.

Stortinget vil bli informert om erfaringene fra utprøvingen i Nordland så snart disse er tilstrekkelig dokumentert.

Jf. side 92 "Tiltak for overføring av transport fra veg til bane og sjø og tilrettelegging for intermodale/kombinerte transporter.", ref også kapittel 7.2.2 Overføring av godstransport fra veg til jernbane.

Ref. kapittel 7.2.3. Tiltak for å forsterke sjøtransportens stilling i markedet; "Som et ledd i arbeidet for økt sjøtransport må det legges til rette for gode koblinger mellom transportnettverkene. Dette er avgjørende for at sjøtransporten kan spille en rolle i nasjonal og internasjonal transport."

  • Hva gjør regjeringen for å utvikle mulig intermodalt transportknutepunkt ved Flesland flyplass utenfor Bergen (Norges nest største flyplass) med utvidelse av jernbanen fra Bergen sentrum og kobling til mulig ny godshavn for Bergensområdet?

For å bidra til en mer bærekraftig transportutvikling, ønsker regjeringen at en størst mulig del av veksten i de lange godstransportene skal skje med bane eller skip. Dette krever effektive intermodale knutepunkter/terminaler med gode landverts tilknytninger. I NTP foreslås en rekke tiltak og investeringer i terminaler, farleder, kryssingsspor, og bedre vegtilknytninger til havner og jernbaneterminaler som vil bidra til en overføring av transport fra veg til bane og sjø.

Bergen havn har på sikt behov for større arealer. Dagens beliggenhet i Bergen sentrum gir liten mulighet for ekspansjon. Hordaland fylkeskommune har derfor startet opp et fylkesdelplanarbeid med sikte å definere en framtidig lokalisering av Bergen havn. Prosessen er fortsatt i en tidlig fase med vurdering av ulike lokaliseringer, herunder Flesland. Kystverket og Jernbaneverket deltar i aktivt i dette arbeidet.

Samferdselsdepartementet har nylig igangsatt et arbeid med konseptvalgutredning (KVU) for Bergensregionen (Regionpakke Bergen). Det er naturlig å se fylkesdelplanarbeidet knyttet til framtidig havnelokalisering i sammenheng med KVU/KS1 for Regionpakke Bergen.

Det vises for øvrig til svar på spørsmål 107, 109, 111, 114 og 128.

Jf. side 93: "Norge har høyere transport- og logistikkostnader enn land det er naturlig å sammenligne oss med. Transportkostnadene kan være nesten dobbelt så høye som gjennomsnittet i Europa."

"Det er ikke mulig å fullstendig eliminere avstandsforskjellene mellom Norge og konkurrenter i land tettere på markedene, men regjeringen vil legge forholdene til rette for å utjevne kostnadsforskjellene slik at man fortsatt kan ha et livskraftig næringsliv over hele landet."

Næringslivets samlede godstransportkostnader (eks. frakt av olje og gass) var i 2006 114 mrd. kroner. Hele 55 pst gjelder vegtransport inklusive riksveiferjene.

  • Hvordan henger denne strategien sammen med 30 pst økning i bompengeinnbetalingene i perioden 2006-2009 og forutsetning om bruk av minst 60 mrd. kroner (med tillegg av innkrevings- og finansieringskostnader) på nye vegprosjekt i forslag til NTP 2010-2019?

Selv om det ikke foreligger analyser av bompengenes betydning for næringslivets transportkostnader, er det grunn til å tro at bompengene utgjør en marginal andel av næringslivets samlede godstransportkostnader.

I 2007 ble det betalt i alt 4 mrd kr i bompenger. Vegdirektoratet har ikke fordelingen av dette beløpet mellom tunge og lette kjøretøyer, men fordelingen av antall passeringer mellom lette og tunge kjøretøyer gir en indikasjon. I 2007 utgjorde lastebiler og andre tunge kjøretøyer 7,7 pst av alle passeringer i bomstasjonene, mens personbiler og andre lette kjøretøyer stod for 92,3 pst av passeringene. Selv om man korriger for en høyere gjennomsnittspris for tunge kjøretøyer, er det likevel grunn til å anta at de tunge kjøretøyene står for en liten andel av de samlede bompengeinntektene.

Regjeringen ønsker å bruke bompenger i tillegg til det kraftige løftet i statlige bevilgninger slik at flere prosjekter kan gjennomføres i planperioden. Det er all grunn til å anta at de positive virkningene av en slik utbyggingsstrategi for næringslivets lønnsomhet, langt overstiger de merkostnader bompengene medfører.

Jf. side 103 Tabell 7.2 Trafikkdata fjelloverganger mellom Østlandet og Vestlandet.

  • Ber om å få spesifisert årlige tall for angitt periode 1995-2005 supplert med tall for hhv. 2006, 2007 og for 2008

Vedlagt følger spesifisert oversikt over antall timer de ulike fjelloverganger mellom Østlandet og Vestlandet (jf. Tabell 7.2) har vært stengt eller hatt kolonnekjøring for årene 1995 til og med 2008.

Vedlegg: Tabell 7.2

Ref. Tabell 7.2 Trafikkdata fjelloverganger mellom Østlandet og Vestlandet i NTP 2010-2019

År

Vinteresong

E16 Filefjell

Rv. 52 Hemsedal

Rv. 7 Hardangervidda

E134 Haukelifjell

Vinterstengt pr år (timer)

1994/95

6:45:00

27:30:00

154:00:00

1995

1995/96

2:00:00

7:30:00

24:00:00

1996

1996/97

8:05:00

20:00:00

180:00:00

1997

1997/98

0:30:00

4:45:00

156:00:00

1998

1998/99

1:55:00

49:00:00

93:00:00

1999

1999/2000

8:10:00

21:15:00

824:30:00

116:00:00

2000

2000/01

0:40:00

34:20:00

87:00:00

08:30:00

2001

2001/02

16:55:00

29:45:00

258:30:00

60:00:00

2002

2002/03

8:25:00

39:13:00

319:03:00

Sikre data finnes ikke

2003

2003/04

3:00:00

50:40:00

154:23:00

04:00:00

2004

2004/05

12:40:00

35:55:00

517:52:00

44:00:00

2005

2005/06

8:40:00

12:35:00

140:59:00

06:30:00

2006

2006/07

33:10:00

91:20:00

1059:00:00

127:00:00

2007

2007/08

122:33:00

168:15:00

582:45:00

186:30:00

2008

2008/09

15:05:00

23:05:00

406:45:00

70:30:00

Kolonnekjøring pr år (timer)

1994/95

46:45:00

231:35:00

622:00:00

1995

1995/96

0:00:00

11:40:00

126:00:00

1996

1996/97

53:30:00

265:40:00

516:00:00

1997

1997/98

1:55:00

63:30:00

492:00:00

1998

1998/99

33:10:00

63:45:00

478:00:00

1999

1999/2000

53:55:00

272:15:00

844:00:00

582:00:00

2000

2000/01

25:55:00

70:30:00

497:30:00

356:00:00

2001

2001/02

27:30:00

96:40:00

661:00:00

434:00:00

2002

2002/03

19:45:00

52:25:00

920:24:00

Sikre data finnes ikke

2003

2003/04

0:00:00

59:24:00

452:07:00

234:00:00

2004

2004/05

33:45:00

206:40:00

445:56:00

374:00:00

2005

2005/06

00:00:00

54:20:00

277:23:00

133:30:00

2006

2006/07

30:45:00

306:35:00

779:15:00

500:00:00

2007

2007/08

96:05:00

263:53:00

654:50:00

527:00:00

2008

2008/09

25:25:00

295:09:00

874:17:00

506:30:00

Tabell 7.2 Trafikkdata fjelloverganger mellom Østlandet og Vestlandet

Filefjell

Hemsedal

Hardangervidda

Haukeli

ÅDT tungbiler 2004

125

220

120

250

Lengde fjellovergang (km)

20

34

43

46

Total stigningshøyde (m)

5064

4876

5376

6614

Høyeste punkt (m.o.h.)

1013

1137

1250

1085

Vinterstengt snitt pr. år1 (timer)

6

29

362

70

Kolonnekjøring snitt per år1 (timer)

26

106

575

379

1 Snitt for perioden 1995-2005.

Kilde: Strategisk utredning øst-vest forbindelsene, Statens vegvesen 2006

Jf. side 105 – Flere raste- og hvileplasser: "I planperioden vil ordningen bli videreført og utviklet, slik at eksisterende plasser får utvidet kapasitet og bedre fasiliteter. I tillegg vil det bli etablert nye plasser som private kan bygge og drive. Noen nye plasser vil også bli bygget av Statens vegvesen."

  • Hva er hhv. status for raste- og hvileplasser i 2009, og tilsvarende mål for 2019?

Hovedtyngden av eksisterende hvileplasser er private, primært i tilknytning til kroer, bensinstasjoner, havner og industriområder. Enkelte steder er det bygget større plasser for tungtrafikken i forbindelse med veganlegg, nær private serviceanlegg. Langs vegnettet er det bygget rasteplasser med turister og vegfarende generelt som hovedmålgruppe. Disse har også en del plasser for tunge biler, men ofte med dårlige fasiliteter, særlig på vinteren. Noen steder er det også muligheter for å hvile ved vektstasjoner og på annet areal langs vegene der det er plass. I deler av landet er behovet dekket, men langs hovedvegnettet nær byer og langs veger med særlig lite trafikk er tilbudet mangelfullt. Det er ikke utarbeidet en samlet oversikt over eksisterende hvileplasser for tungtrafikken.

Økende godstrafikk og strengere kjøre- og hviletidsregler har bidratt til at behovet for hvileplasser øker. I planperioden ønsker Regjeringen å ta et større ansvar for at sjåførene kan avvikle de lovpålagte pausene på anstendig vis. En del av denne satsingen er å utvikle et system for hvileplasser. Det vil bli satt minstekrav til fasiliteter og sikkerhet for at en plass skal være egnet for døgnhvile. Statens vegvesen vil om kort tid ferdigstille arbeidet med en håndbok som vil sette krav til standard for døgnhvileplasser. Slike plasser vil bli skiltet og registrert som godkjente hvileplasser. Når dette er på plass, blir det mulig å registrere omfanget av godkjente plasser og sette konkrete mål for den videre utviklingen av hvileplasser.

En del av behovet vil bli dekket gjennom bygging av nye hvileplasser i offentlig regi. Kostnaden ved å etablere hvileplasser vil imidlertid variere sterkt, avhengig av antall oppstillingsplasser og beliggenhet. I transportetatenes planforslag var det anslått etablering eller oppgradering av 35 hvileplasser i planperioden 2010–2019. Satsingen i første fireårsperiode forutsettes nærmere konkretisert gjennom arbeidet med handlingsprogrammet. Regjeringens strategi for samarbeid med private for å utvikle hvileplasser vil dessuten muliggjøre etablering av flere plasser, men i dag foreligger det ikke erfaringsgrunnlag for å beregne antallet. Det vil bli gjennomført tilbudskonkurranser, slik at bruken av offentlige midler blir mest mulig effektiv.

Jf. Side 121 8.3.5 Jernbanen; "Togtilbudet på Gjøvikbanen er et godt eksempel på resultatet av en vellykket samordning. ".."Antall reisende har økt jevnt siden åpningen av tilbudet i juni 2006."

Driften på Gjøvikbanen er konkurranseutsatt.

  • Hva vil Regjeringen gjøre for at de gode resultatene for de reisende med dette tiltaket videreføres gjennom tilsvarende konkurranseutsetting på andre jernbanestrekninger i Norge.

Regjeringen mener de reisendes behov bedre ivaretas av et stort transportkonsern som kan utnytte stordriftsfordeler forutsatt at konsernet til enhver tid bestreber seg på å forbedre sine leveranser og effektivisere sin drift. Regjeringen planlegger ikke å konkurranseutsette flere avtaler om kjøp av persontrafikk med tog og det legges derfor ikke opp til "tilsvarende konkurranseutsetting på andre jernbanestrekninger i Norge". Regjeringen har gjennom inneværende trafikkavtale mellom staten ved Samferdselsdepartementet og NSB avtalefestet flere bestemmelser som skal bidra til vellykket samordning mellom NSB og andre transportører som vil komme de reisende til gode.

Jf. kapittel 8.4.2 Særskilt innsats som oppfølging av nordområdestrategien, og side 133 der behov for tiltak for henholdsvis Kirkenes og Hammerfest lufthavner omtales; "Det er ikke satt av midler til tiltakene på disse to lufthavnene i Avinors investeringsplaner".

  • Vil Samferdselsdepartementet vurdere direkte statlig investering i disse to lufthavnprosjektene for å sikre nødvendig utbygging?

  • Hva er tidsmessig ramme for nordområdestrategien?

Som det fremgår av stortingsmeldingen vil regjeringen komme tilbake til spørsmålet om tiltak på Kirkenes lufthavn, Høybuktmoen, når et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag foreligger. Samferdselsdepartementet kan først vurdere spørsmålet om lokalisering av ny lufthavn i Hammerfest når resultatene fra værmålingene foreligger. Det blir i dag ikke satt av midler på statsbudsjettet til tilskudd til Avinor. Det er for tidlig å uttale seg om konkrete tiltak når det gjelder de nevnte lufthavnene.

Regjeringen har pekt ut nordområdene som Norges viktigste strategiske satsingsområde. I mars i år presenterte regjeringen publikasjonen "Nye byggesteiner i nord. Neste trinn i Regjeringens nordområdestrategi". Som det fremgår av forordet krever varige resultater på viktige strategiske satsingsområder målrettet innsats over flere stortingsperioder.

Jf. side 136;

"Regjeringen mener derfor at det i forlengelsen av Nasjonal transportplan 2010–2019 er behov for en særskilt gjennomgang av transportinfrastrukturen i nordområdene. En slik studie skal omfatte alle transportformene og ha et tidsperspektiv som strekker seg utover 2020. Dette er nødvendig for å kunne fange opp og vurdere effekter av en utvikling i nordområdene som det er knyttet stor usikkerhet til. Det er behov for en bedre koordinering av fremtidige planer for større infrastrukturinvesteringer i de berørte landene, og en samlet vurdering av lokale initiativ til transportløsninger sammenholdt med trafikkgrunnlaget.

  • Skal fylkene i Nordområdene få en særskilt langsiktig planlegging eller vil Regjeringen også utarbeide en særskilt gjennomgang av transportinfrastrukturen for resten av landet i et tidsperspektiv som strekker seg utover 2020 – slik de øvrige nordiske land for øvrige alle har gjort med tidshorisont fram mot 2030/2040?

Både Jernbaneverket, Statens vegvesen og Avinor AS har lagt fram utredninger av stamnettet i et 30-årsperspektiv som et ledd i arbeidet med Nasjonal transportplan 2010-2019.

Som det fremgår at sitatet fra stortingsmeldingen, skal det gjøres en særskilt gjennomgang av nordområdene. Som det også fremgår, gjelder ikke dette bare de norske fylkene, men det er ønskelig også å trekke inn våre naboland i nord, det vil si både Sverige, Finland og Russland. Dette er spesielt viktig i arbeidet med å finne gode forbindelser for godstransport i denne regionen. Det er blant annet tatt flere initiativ på lokalt hold til jernbaneløsninger i nord som er basert på industriutvikling i våre naboland. Det er derfor en viktig oppgave for nasjonale myndigheter i Norge å få vurdert disse forslagene i sammenheng og i forhold til eksisterende og forventede transportstrømmer.

Det skal i hele landet fortsatt gjennomføres ordinære nasjonale planprosesser.

Jf. kapittel 9. Transportpolitikk i byområdene, side 138;

"Etablere og videreutvikle samarbeidsarenaer mellom forvaltningsnivåene og bruke avtaler for å få en mer rasjonell transportpolitikk i byene".

  • Hva vil Samferdselsdepartementet gjøre for å etablere en samarbeidsarena for samordning av kollektivsatsing i Bergen, jernbanesatsing i Bergen og bygging av ny havn i Bergensregionen?

Samferdselsdepartementet har nylig tatt initiativ til en konseptvalgutredning (KVU) for Bergensregionen (Regionpakke Bergen), som grunnlag for ekstern kvalitetssikring av konseptvalg i tidlig planfase (KS1). Departementet har bedt Statens vegvesen om å lede dette arbeidet som skal skje i nært samarbeid med blant annet andre transportetater, Bergen kommune, andre kommuner i regionen og Hordaland fylkeskommune. Dette arbeidet blir en arena for å diskutere overordnede konseptvalg og en samordnet utvikling av transportsystemet for hele Bergensregionen.

Jf. side 143; "selv om alle storbyregionene har satt seg ambisiøse mål for areal- og transportpolitikken, må det langt sterkere virkemiddelbruk til enn foreslått dersom målene om å dempe veksten i personbilbruken og overføre mer av transporten til kollektivtransport, sykkel og gange skal nås."

  • Har Samferdselsdepartementet vurdert etablering av "belønningsordning" for bedrifter som lokaliserer seg ut fra sentrumsområdene i de største byene for å dempe behovet for arbeidsreiser til eller gjennom sentrumsnære områder?

Lokalisering av næringsvirksomhet er en del av arealpolitikken. Arealpolitikken er en del av ansvarsområdet for fylkeskommunene og kommunene. Gjennom arealplaner som behandles lokalpolitisk legges føringer for hvilke arealer som skal bygges ut hvor, og hva slags virksomhet som kan etableres på de ulike arealene. I retningslinjene for belønningsordningen er det uttrykt en klar forventning om at arealpolitikken og transportpolitikken skal ses i sammenheng, og at Samferdselsdepartementet forventer at samordnet areal- og transportplanlegging er synlig i de lokale plandokumentene. Samferdselsdepartementet mener derfor at det riktigere er å belønne fylkeskommunene og kommunene, som plan- og reguleringsmyndighet, for en godt samordnet areal- og transportpolitikk enn enkeltbedrifter, slik belønningsordningen legger opp til. I tillegg er det i Ot.prp. nr. 15 (2007-2008) slått fast at "Etablering av bompengepakker i eit byområde må skje på grunnlag av planar som ser arealbruk og transportsystem for det berørte området i samanheng."

Jf. side 145; "Øke kollektivandelen på tilbringertjenesten til lufthavner i de store byområdene." … "Målet er å øke andelene på Flesland og Sola til rundt 30 pst i 2020."

  • Hvordan vil Samferdselsdepartementet støtte NSBs prosjekt om etablering av lokaljernbane til Flesland flyplass gjennom utvidelse av eksisterende jernbanenett i Bergen?

Stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan innholder regjeringens planer for utbygging av jernbanenettet de neste ti årene. En eventuell lokaljernbane til Flesland inngår ikke i disse planene. Samferdselsdepartementet og Jernbaneverket er tidligere orientert om NSBs skisse til mulig lokaljernbane til Flesland, men forslaget har ikke vært gjenstand for noen formell behandling i departementet.

I arbeidet med Nasjonal transportplan har fokus vært på å utarbeide nødvendige planer for opprusting og gjennomføring av kapasitetsøkende tiltak på Bergensbanen og Vossebanen.

Bergen kommune har planer for skinnegående kollektivbane til Flesland. Bybanen ferdigstilles i løpet av 2010 til Nesttun og det pågår reguleringsplanarbeid for strekningen videre til Flesland.

Det er naturlig å avvente resultatet bl.a. av ev. videre bybaneutbygging og utredning omkring lokalisering av ny havn og godsterminal for jernbane, jf. at det nå er igangsatt arbeid med KVU/KS1 (konseptvalgutredning og ekstern kvalitetssikring i tidlig fase) for Regionpakke Bergen, før det vurderes et eventuelt videre arbeid med jernbanetilknytning til Flesland.

Jeg viser for øvrig også til mitt svar til Stortinget av 6. februar 2009 på skriftlig spørsmål nr. 606 (2008-2009) fra stortingsrepr. Arne Sortevik.

Jf. side 146, kapittel 9.4.2 Køprising:

"Evalueringen av forsøket med trengselsskatt kombinert med forbedret kollektivtilbud i Stockholm viste blant annet at tiltakene ga store, raske og kostnadseffektive resultater sammenlignet med andre typer tiltak. Biltrafikken over betalingssnittet ble redusert med 22 pst., framkommeligheten økte og reisetidene ble redusert i store deler av byen. Den omfattende opprustningen av kollektivtransporten kom på plass først, men effektene var nesten totalt fraværende før avgiften på bilkjøring ble innført".

  • Ber om å få oppgitt hvilken evaluering dette baseres på, og om det foreligger evaluering av trafikkutviklingen for 2008 og i de neste 10 år som kan underbygge at påståtte effekter vil vedvare. (Sveriges plan for nasjonale transportsystem gjelder perioden 2010–2021).

Miljöavgiftskanseliet i Stockholm fikk i oppdrag fra regjeringen å planlegge, samordne, informere om og evaluere Stockholmsforsøket. Miljöavgiftskanseliet utarbeidet et omfattende evalueringsprogram i samarbeid med blant annet Vägverket, Landstingets regionplane- och trafikkontor, Storstockholms Lokaltrafik (SL), samt ulike forskingsinstitusjoner og konsulentfirma. Evalueringen som det henvises til i St.meld. nr. 16 (2008–2009), er oppsummeringsrapporten "Fakta och resultat från Stockholmsförsöket. Andra versionen - augusti 2006". Oppsummeringsrapporten finnes på http://www.stockholmsforsoket.se/templates/page.aspx?id=8432. Noen hovedresultater fra evalueringen er presentert i en faktaboks på side 112 i transportetatenes NTP-forslag.

Jonas Eliasson, professor i transportsystemanalyse ved Kungliga tekniska högskolan, har i en nylig publisert artikkel oppsummert virkningene på trafikk, reisetider og trafikkmønster (J. Eliasson (2009 a): Lessons from the Stockholm congestion charging trial. Transport Policy 15 (395–404)). Eliasson designet i sin tid køprisingsopplegget, og han var leder av ekspertgruppen som evaluerte forsøket. Av artikkelen går det fram at trafikken har økt jevnt fra køprisingen ble gjeninnført i august 2007 og fram til oktober 2008. Trafikken har trolig økt som følge av befolkningsvekst, økt bilhold, en stadig økende grad av miljøbiler som ikke blir avgiftsbelagt (andelen har økt fra 2 pst. under forsøket til 11 pst. i oktober 2008) og at inflasjonen har ført til at gjennomsnittstaksten reelt sett er blitt redusert.

Samferdselsdepartementet kjenner ikke trafikkprognosene for Stockholmsområdet. Langtidseffektene av køprising kan imidlertid være forskjellige fra korttidseffektene. Langtidseffektene kan bli mindre enn korttidseffektene på grunn av at bilistene blir vant til å betale avgiften og vil tillegge den mindre vekt. Videre kan økt kapasitet som følge av køprisingen føre til nyskapt trafikk. Langtidseffektene kan imidlertid også bli større enn korttidseffektene som følge av at det tar tid å endre valg av arbeidsplass, bilhold, bosted etc. Trafikkutviklingen vil blant annet være avhengig av befolkningsvekst, endringer i bilhold, inflasjonsutvikling og evt. endringer i avgiftssatsene.

Erfaringer fra London viser at langtidseffektene av køprising har vært nesten de samme som korttidseffektene, jf. J. Eliasson 2009 b: A cost-benefit analysis of the Stockholm congestion charging system. Transportation Research Part A 43 (pp 468–480).

Jf. side 147, kapittel 9.5. Tiltak for effektiv og bærekraftig godstransport i byene.

  • Hva har Samferdselsdepartementet tenkt å gjøre for å sikre direkte overgang mellom sjøtransport og jernbanetransport i hhv. Stavanger, Bergen og Trondheim?

Det foreligger per i dag ikke planer om jernbanetilknytning til aktuell havn i Stavanger (Risavika). Til det er utvekslingen av gods mellom sjø og bane for liten. Transportetatene følger imidlertid utviklingen, og dersom utviklingen peker i retning av at det vil bli utveksling av gods mellom sjø og bane i slike mengder at det kan forsvare en baneutbygging, er Jernbaneverket åpen for å vurdere dette.

For Bergen er bildet per i dag med hensyn til godsutveksling mellom sjø og bane det samme som for Stavanger. For Bergen er det startet opp et utredningsarbeid for lokalisering av framtidig havn, og en viktig del av denne utredningen vil være å vurdere behov for jernbanetilknytning. Jernbaneverket og Kystverket deltar aktivt i dette arbeidet.

I Trondheim er det i dag mulighet for direkte overgang mellom sjøtransport og jernbanetransport på Brattøra, men utvekslingen av gods mellom sjø og bane er likevel liten. Samferdselsdepartementet har nylig bedt Jernbaneverket igangsette et arbeid med KVU/KS1 (konseptvalgutredning og ekstern kvalitetssikring i tidlig fase) for en eventuell flytting av jernbanens godsterminal på Brattøra. I dette arbeidet vil også spørsmålet om havnetilknytning være tema.

Jf. side 151 Lokale bybaner og side 152 kapittel 9.3. Fremtidens byer

  • Har Samferdselsdepartementet vurdert bygging av T-baneringer i henhold til jernbaneloven med forskrifter etter mønster fra Oslo – eller rene jernbanekonsept for lokaltransport av passasjerer – i andre store norske byer som alternativ til "bybaner" ("light rail")?

  • Mener Samferdselsdepartementet det er rasjonelt å operere med flere ulike og ikke samvirkende konsept for skinnegående transport i Norge?

Lokal kollektivtransport unntatt jernbane er i utgangspunktet lokale og regionale myndigheter sitt ansvar. De ulike byområdene har ulike forutsetninger som er avgjørende for hvilke transportsystemer som er best egnet, enten det er buss- eller banebaserte systemer. Utvikling av teknologi for baneløsninger har ført til at det mange steder i Europa bygges banebaserte løsninger. Det er i utgangspunktet ikke noe hinder for å ha ulike teknologier i samme byområde, det er først og fremst områdets viktigste kjennetegn som tetthet, eksisterende infrastruktur, befolkningsmengde osv. som avgjør hva som er beste kollektivtransportløsning. Jernbanekonsepter er i utgangspunktet bedre egnet for større transportbehov over noe lengre strekninger enn innenfor mellomstore og mindre byområder. Jernbanen spiller likevel en viktig rolle i flere norske byområder. Det er også utredet kombibaneløsninger der nye lokale baneløsninger bruker deler av jernbanens infrastruktur.

Samferdselsdepartementet har ikke vurdert T-baneringer eller light-rail-konsepter. Hvorvidt det er rasjonelt å operere med flere ulike og ikke samvirkende konsepter, må bero på omstendighetene og departementet har ikke vurdert dette særskilt.

Jf. kapittel 9.8.2. Bergensregionen, Bergensprogrammet, side 159

"Det er ikke rom for å finansiere andre etappe av Ringveg vest og Bybanen innenfor gjeldende innkrevingsordning."

  • Hva er kostnadene for bygging av Skansentunnelen (som er en del av Bergensprogrammet) og for 2. og 3. etappe for hhv. Ringveg vest og Bybanen?

  • Hva er statlig planlagte finansieringsbidrag til disse prosjektene?

Forslag til kommunedelplan for Skansentunnelen er ikke behandlet av Bergen bystyre. Det foreligger to alternativer, jf. St.prp. nr. 75 (2004-2005). Omregnet til 2009-prisnivå er kostnadene for alternativet "Bytunnel" foreløpig anslått til om lag 470 mill. kr, mens alternativet med tunnel mellom Christies gate og Bontelabo foreløpig er anslått til om lag 550 mill. kr. Det er ikke utarbeidet nye kostnadsoverslag etter at St.prp. nr. 75 (2004-2005) ble lagt fram. Følgelig er det knyttet stor usikkerhet til kostnadsanslagene.

Statens vegvesens forslag til styringsramme for andre etappe av Ringveg vest er 1 550 mill. kr i 2008-prisnivå. Det skal gjennomføres ekstern kvalitetssikring av prosjektet (KS2). Styrings- og kostnadsrammer for prosjektet vil bli fastsatt etter at den eksterne kvalitetssikringen er avsluttet.

Kostnadsoverslaget for andre etappe av Bybanen er i størrelsesorden 1 300 mill. kr. Prosessen med fastsettelse av styrings- og kostnadsrammer for prosjektet pågår i regi av Bergen kommune, men er ennå ikke sluttført.

Det foreligger ikke avklaringer av kostnader for tredje etappe av Ringveg vest og Bybanen.

Som følge av forvaltningsreformen vil statlige midler til øvrig riksvegnett bli tildelt fylkeskommunene gjennom rammetilskuddsordningen fra 2010. Det vil følgelig være opp til Hordaland fylkeskommune å prioritere offentlige midler til videre utbygging av Ringveg vest og Bybanen.

Jf. side 161; "Ny vegtunnel mellom Arna og Bergen vil bli inkludert i en ny KS1 som skal se på løsninger i transportsystemet for hele Bergensregionen, den såkalte regionpakke Bergen."

  • Når vil en ny KS1 for regionpakke Bergen foreligge?

  • Hvilken tidsplan har Samferdselsdepartementet for en samlet utbygging av et moderne, effektivt, sikkert og miljøvennlig transportnett i Bergensregionen, og hvordan vil staten koordinere dette arbeidet for å oppnå raskere gjennomføring?

Statens vegvesen opplyser at første fase i arbeidet med konseptvalgutredning (KVU) for Regionpakke Bergen, med organisering av arbeidet og vurdering av ressursbehov, innhold og framdrift, er kommet godt i gang. Det arbeides med sikte på at ferdig KVU skal foreligge før sommeren 2010, slik at den eksterne kvalitetssikringen (KS1) kan gjennomføres i løpet av høsten 2010. KVUen med etterfølgende KS1 vil være et viktig grunnlag for videreutvikling av en plan for samordnet utvikling av transportsystemet i Bergensregionen, jf. også departementets svar på spørsmål nr. 107.

Uavhengig av dette arbeidet legges det i St.meld. nr. 16 (2008-2009) opp til å starte utbyggingen av E39 på strekningen Svegatjørn – Rådal i perioden 2010-2013. I tillegg legges det opp til å starte byggingen av dobbeltspor for jernbanen gjennom Ulrikstunnelen. Dette vil være viktige bidrag til utviklingen av et helhetlig transportsystem for Bergensregionen.

Jf. kapittel 9.8.3. Trondheimsregionen, side 163;

"Miljøpakken har en kostnadsramme på 5,8 mrd. 2008-kr som foreslås finansiert ved statlige midler, bompengeinnkreving på riksvegnettet og innføring av finansieringstilskudd på omsetning av drivstoff."

  • Er det utarbeidet KS1 eller vil det bli utarbeidet KS1 for den "Miljøpakken for transport" som Trondheim kommune har utarbeidet?

  • Hvilken tidsplan har Samferdselsdepartementet for en samlet utbygging av et moderne, effektivt, sikkert og miljøvennlig transportnett i Trondheimsregionen, og hvordan vil staten koordinere dette arbeidet for å oppnå raskere gjennomføring?

  • Hva er statlige bidrag til finansieringen av Miljøpakken for Transport i Trondheim?

  • Hva er slik Samferdselsdepartementet ser det, nødvendige vegprosjekt på nåværende riksveier i et regionperspektiv for Trondheim, hva er investeringskostnader og hva er planlagt statlig andel av finansieringen?

I det lokale forslaget til miljøpakke for transport i Trondheim inngår to store vegprosjekter på E6; Sluppen – Stavne og Jaktøya – Tonstad. Det er gjennomført KS1 for prosjektet Sluppen – Stavne, mens prosjektet Jaktøya – Tonstad er unntatt fra kravet om KS1. Som omtalt i St.meld. nr. 16 (2008-2009) er det lagt opp til å gjennomføre KS1 for miljøpakken som helhet før det blir tatt stilling til trinn 2 av pakken.

I det lokale forslaget til miljøpakke for transport i Trondheim er det lagt til grunn at det skal etableres et hovedvegnett i Trondheimsområdet som kan bidra til å avlaste sentrale byområder for biltrafikk. I dette avlastende hovedvegnettet inngår prosjekter på E6, men også noen lokale vegforbindelser. I tillegg inngår en rekke tiltak innenfor programområdene som forutsettes å bidra til utviklingen av et helhetlig transportnett i Trondheimsområdet. Tidsrammen for miljøpakken er 15 år fra og med 2010. Som en oppfølging av NTP tar Samferdselsdepartementet sikte på å fremme en stortingsproposisjon om trinn 1 av pakken i løpet av vårsesjonen 2009. Før trinn 2 legges fram, vil det bli gjennomført nødvendige tilleggsutredninger, som grunnlag for ekstern kvalitetssikring (KS1) av det samlede opplegget for utvikling av transportnettet i Trondheimsområdet. Utredningsarbeidet vil bli gitt høy prioritet.

Som det går fram av St.meld. nr. 16 (2008-2009), side 163, er det lagt til grunn et statlig bidrag til Miljøpakke Trondheim på til sammen om lag 700 mill. kr i perioden 2010-2019. Det er lagt til grunn 300 mill. kr i statlige midler til utbyggingen av E6 i siste seksårsperiode. Videre er det lagt til grunn at det skal benyttes om lag 400 mill. kr i statlige midler til tiltak innenfor programområdene, hvorav om lag 200 mill. kr i første fireårsperiode.

I tillegg til riksvegprosjektene som inngår i Miljøpakke Trondheim, starter utbyggingen av E6 på strekningen Nidelv bru – Grillstad i 2009, og prosjektet E6 Nordre avlastningsveg i ferdigstilles i løpet av 2010. E6 sørover fra Melhus til Oppland grense er også en viktig riksvegstrekning for Trondheimsregionen. I St.meld. nr. 16 (2008-2009) er det lagt til grunn statlige midler til prosjektet E6 Vindalsliene – Korporals bru i Soknedalen i første fireårsperiode, med fullføring i siste seksårsperiode. I siste seksårsperiode er det også vurdert som aktuelt med statlige midler til videre utbygging av E6 i Soknedalen. Lokale myndigheter har gått inn for prinsippet om delvis bompengefinansiert utbygging av E6 mellom Oppland grense og Trondheim. Omfanget av utbyggingen er derfor avhengig av om det blir tilslutning til et slikt bompengeopplegg. Dersom dette blir vedtatt, mener Samferdselsdepartementet at man i løpet av planperioden 2010-2019 vil være kommet langt i utbyggingen av riksvegnettet i Trondheimsregionen.

Samferdselsdepartementet er kjent med at det arbeides med ulike planer for utbygging av dagens øvrige riksvegnett rundt Trondheim, blant annet på Fosen og rv 714 i Snillfjord, Hitra og Frøya. Utbygging av denne delen av vegnettet er også viktig ut fra et regionalt helhetsperspektiv for Trondheimsregionen. På grunn av omklassifisering til fylkesveg fra 2010 vil det være opp til Sør-Trøndelag fylkeskommune å prioritere tiltak på denne delen av vegnettet.

Jf. kapittel 9.8.4 Stavangerregionen, side 163;

"Nord-Jærenpakken

Bompengeinnkreving for delvis bompengefinansiering av prosjekter og tiltak på Nord-Jæren startet i 2001, i utgangspunktet for en 10-årsperiode." ."Videre prioriteringer, inklusiv forlengelse av innkrevingsperioden ut over 10 år, vurderes nærmere fram mot handlingsprogrammet for perioden 2010-2019."

  • Hvor lang tid er det aktuelt å forlenge innkrevingsperioden for bompenger?

  • Hva er de samlede planlagte investeringskostnader i vegtiltak i regionen på nåværende riksveier, og hva planlagt statlig andel av finansieringen?

I St.prp. nr. 14 (1998-99) er det i utgangspunktet lagt til grunn en bompengeperiode på 10 år med mulighet til å forlenge innkrevingen med inntil 5 år. Innkrevingen startet våren 2001. I St.prp. nr. 58 (2008-2009) Nord-Jærenpakka – fullføring er det lagt til grunn innkreving til utløpet av 2011. Som omtalt i både St.meld. nr. 16 (2008-2009) og St.prp. nr. 58 (2008-2009), arbeides det lokalt med et opplegg for videre utbygging av transportsystemet i regionen gjennom en Jærenpakke 2. Lengden på innkrevingsperioden for en eventuell Jærenpakke 2 er imidlertid ikke avklart. Saken vil bli lagt fram for Stortinget når tilstrekkelige avklaringer forligger.

I vedlegg til Samferdselsdepartementets svar på spørsmål nr. 5 er det gitt en oversikt over samtlige større riksvegprosjekter som er omtalt i St.meld. nr. 16 (2008-2009) og de investeringsbeløp (statlige midler og annen finansiering) som ligger til grunn for prioriteringene. Dersom utbygging av E39 nordover fra Ålgård inkluderes i Stavangerregionen, er det lagt opp til å investere om lag 3,7 mrd. kr i større riksvegprosjekter i perioden 2010-2019, fordelt med om lag 1,8 mrd. kr i statlige midler og om lag 1,9 mrd. kr i bompenger. Oversikten omfatter ikke forutsatte bompenger til fullføring av prosjektet rv 550 Solasplitten som er foreslått beholdt som riksveg også etter at forvaltningsreformen trer i kraft 1. januar 2010 (om lag 400 mill. kr).

I tillegg kommer statlige midler og evt. bompenger til tiltak innenfor de ulike programområdene. Fordelingen av de rutevise rammene til slike tiltak vil først bli nærmere avklart gjennom Statens vegvesens handlingsprogram for planperioden. Videre vil det komme statlige midler til fylkesvegnettet gjennom rammetilskuddsordningen. Fylkeskommunale midler samt bompenger til tiltak på fylkesvegnettet i Stavangerregionen vil bli nærmere avklart gjennom fylkeskommunens planer for denne delen av vegnettet.

"Jf. Side 82 Navigasjonsinstallasjoner.

Oppgitt vedlikeholdsetterslep er 1,6 mrd. kroner.

  • Er dette àjourført anslag fra 2008 eller 2009 angitt i 2009-kroner?

  • Kan det på samme måte som for vedlikehold av jernbane spesifiseres på noen få hovedområder?

  • Med økt innsats omtalt i NTP, hva vil etterslep være ved utløpet av 2019?"

Anslaget på vedlikeholdsetterslepet på navigasjonsinstallasjoner er fra 2008 og angitt i 2009 kroner.

Vedlikeholdsetterslepet kan i hovedsak spesifiseres på noen områder. Disse områdene er nærmere beskrevet i tabellen under.

I NTP 2010-2019 legges det opp til å øke planrammen med 13 million kroner pr. år i den første fireårsperioden. I de neste 6 årene legges det opp til å øke planrammen med ytterligere 70 millioner kroner pr. år. Vedlikeholdsetterslep vil reduseres tilsvarende, til om lag 1 050 millioner kroner i 2019.

Økt produktivitet som følge av fornyelse av båter/redskaper i Kystverket rederi er ikke tatt med i overslaget. Dette fordi fornyelsen vil skje over hele planperioden, og først vil få full effekt mot slutten av perioden.

Kostnaden for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet vil også kunne bli påvirket av i hvilken grad systemet av navigasjonsinnretninger skal opprettholdes uendret i planperioden. Større eller mindre endringer kan være påkrevd, og det er usikkert på hvilken måte dette vil påvirke kostnadene.

Område

Forklaring

Nautisk

Skjerming og kontroll

Forutsettes utført hvert sjuende år.

Elektroteknisk

Fornying av elektro-teknisk materiell på innretninger som sender lyssignal eller annet signal

(Fyr, fyrlykter, lanterner etc.)

Lyskilder, batteri, solceller, elektronikk komponenter med mer har begrenset levetid, dvs. 10 - 20 år. Gjennom hele 1980-tallet foregikk det en elektrifisering som ble videreført i større skala fra begynnelsen av 1990-tallet. Bortsett fra et mindre antall anlegg hvor energiforsyningen kommer fra vind eller generator er innretningene enten drevet med energi fra nett eller solcelle. I begge tilfelle nyttes vanligvis batterier for lagring av energi.

Det har til nå vært foretatt en begrenset fornying av elektroteknisk materiell, som del av den løpende virksomheten.

Radarsvarere (racon)

Jf. pkt. over.

Det er om lag 75 radarsvarere, hvorav over 50 får en alder på mer enn 20 år i planperioden 2010-2014.

For brukerne er radarsvarere en viktig del av navigasjons-veiledningen som gis på kysten.

Byggteknisk

Fyrlykter i støpejern

(malmlykter)

Det er om lag 1500 – 1600 såkalte malmlykter. Disse er i utgangspunktet robuste, men har ulemper ved at de krever jevnlig overflatevedlikehold etc. Lyssignalet blir også hindret av sprosser mellom rutene på disse lyktene. Dette er et større problem med dagens punktformede lyskilder enn det var med tidligere "parafinlampe."

Særlig kan underbygninger utgjøre en risiko ved at vinkeljern og andre konstruksjonsdetaljer er korrodert, betongoverdekning smuldret bort etc.

For å kunne opprettholde den navigasjonsveiledningen disse innretningene gir er det nødvendig med en løpende fornyelse. Det kan for eksempel være aktuelt å benytte et tradisjonelt lyktehus i moderne utførelse, eller mer kompakte sektorlysinnretninger som gir tilsvarende eller bedre ytelse.

Faste merker

(varder, båker, stenger etc.)

De faste merkene er i varierende tilstand. Mange varder er utsatt for sjøpågang, frostsprengning etc. og får skader som følge av dette. Stenger blir bøyd eller borte. Det legges opp til at disse innretningene opprettholdes i om lag det samme antallet som nå, og dette krever løpende vedlikehold og fornyelse. Retablering av vardene skjer normalt på en måte i samsvar med opprinnelig byggeskikk. Det er videre aktuelt å erstatte stålstenger med stenger laget av komposittmaterialer.

Fyrstasjoner

Kystverkets 105 fyrstasjoner, hvorav om lag 80 % har status som vernet, har alle et større eller mindre vedlikeholds-etterslep. Bygningsmassen som for en stor del består av trehus, krever maling, utskifting av vinduer, taktekking/-renovering, asbestsanering, VVS oppgradering, brannsikring etc. Fyrstasjonene har ofte vanskelig tilkomst, og befinner seg normalt i et ekstremt miljø og har etter avbemanning vært gjenstand for varierende tilsyn.

"Jf. Side 82 Fartøy. Kystverkets fartøy oppgis til 12 skip i 2009 og gjennomsnittlig alder på flåten til 31 år.

  • Hva er Kystverkets mål for antall operative fartøy (i egen drift eller gjennom leie)?

  • Hva vil gjennomsnittlig alder være på fartøyer som utfører oppgaver fra fartøy på oppdrag fra Kystverket med den årlige ressursinnsatsen som er omtalt i saken?"

Kystverkets fartøysplan har som målsetning å gå fra eksisterende 10 hovedfartøy og 2 hjelpefartøy, til 6 kombinerte hovedarbeids- og oljevernfartøy.

Regjeringen legger til grunn at det første nye hovedarbeids- og oljevernfartøy blir levert innen 2011, og at det videre bygges og leveres et nytt fartøy hvert annet år etter dette. Dette vil gi følgende gjennomsnittelige alder for hovedfartøyene:

2009:

Gjennomsnittsalder = 31, eldste fartøy lik 36 år

2011:

Gjennomsnittsalder = 29, eldste fartøy lik 38 år

2013:

Gjennomsnittsalder = 27, eldste fartøy lik 36 år

2015:

Gjennomsnittsalder = 24, eldste fartøy lik 38 år

2017:

Gjennomsnittsalder = 21, eldste fartøy lik 40 år

2019:

Gjennomsnittsalder = 13, eldste fartøy lik 39 år

2021:

Kun nye fartøyer med gjennomsnittsalder på ca 5 år.

De to eksisterende hjelpefartøyene er blant de eldste, og er ikke tatt med i beregningene. Disse hjelpefartøyene vil etter utskiftningsplanen beskrevet ovenfor kunne fases ut.

"Jf. side 90 – Fjerning av gebyrer og avgifter på Kystverkets område;

"I et mer langsiktig perspektiv vil regjeringen vurdere om det er hensiktsmessig å redusere også andre gebyr- og avgiftselementer. Konkret endringsforlag må behandles gjennom de årlige budsjettprosessene."

Av de 680 mill. kroner i gebyrer og avgifter i 2009 på Kystverkets budsjettramme for 2009 fjerner Regjeringen i forslaget til NTP 115 mill. kroner.

  • Hva er "langsiktig perspektiv" i forhold til NTPs planrammer for 2010-2019?

  • Hva er Regjeringens konkrete mål for å fjerne de 565 mill. kroner i gebyr- og avgift på sjøtransport som gjenstår. Ber om spesifikasjon på gjenstående gebyrinntekt."

Regjeringen vurderer fortløpende sjøtransportens rammevilkår, og har som mål å gi sjøtransporten bedre konkurranseforhold gjennom bl.a. lettelser i gebyr- og avgiftsnivået.

I første omgang vil regjeringen stimulere til økt sjøtransport gjennom å fjerne kystgebyret og årsavgiften for havnesikkerhet. Sett i forhold til budsjettet for 2009 vil dette innebære en reduksjon i gebyrer og avgifter for maritim transport på om lag 115 mill. kr. Det har imidlertid aldri vært varslet, og det er heller ikke gitt det er hensiktsmessig, at all brukerbetaling knyttet til sjøtransport skal avvikles.

Videre er det i Nasjonal transportplan 2010-2019 redegjort for arbeidene med en gjennomgang av lostjenesten og forslag til endringer i Kystverkets gebyrstruktur. Hensikten er å redusere utgiftene for sjøtransporten, samtidig som sikkerheten ivaretas. Regjeringen vil komme tilbake til konsekvensene av endringsforslag i forbindelse med at disse sakene skal sendes på høring i 2009.

Eventuelt andre endringer i gebyr og avgifter vil regjeringen komme tilbake til ved rulleringen av Nasjonal transportplan eller i de årlige budsjettproposisjoner. Det vises i denne sammenheng til svar på spørsmål 34 og 35, der det ble redegjort for regjeringens politikk knyttet til gebyrer og avgifter for sjøtransporten.

I St. prp. nr. 1 (2008-2009) for Fiskeri- og kystdepartementet er Kystverkets gebyrinntekter budsjettert med 655 mill. kr, der følgende komponenter inngår: kystgebyr, sikkerhetsgebyr og losgebyrene (losgebyr/losberedskapsgebyr).

I tillegg kommer Årsavgift havnesikkerhet som er budsjettert med 14,7 mill. kroner i 2009.

Kystgebyret skal dekke en andel av kostnadene til navigasjonsinfrastruktur. Sikkerhetsgebyrene skal dekke driften av trafikksentralene, mens losgebyrene skal dekke alle kostnadene til lostjenesten. For å nå disse inntjeningskrav er det nødvendig å kompensere for forventet pris- og lønnsvekst. Videre påvirkes inntektene av endringer i den gebyrpliktige trafikken. Dette innebærer at de faktiske inntekter kan avvike fra budsjettet. På denne bakgrunn har Kystverket merinntektsfullmakter for å kunne dekke eventuelle merkostnader.

"Jf. side 98, Havnestruktur og havnesamarbeid;

"En særlig utpekt havn vil bl.a få krav om å utarbeide en plan for utvikling av havna. Videre kan det stilles vilkår om organisering og eierskap, krav til samarbeid med andre havner og krav til representasjon fra brukerne i havna eller andre interessenter i de styrende organer. I tillegg vil behov i utpekte havner bli vektlagt i forbindelse med prioriteringer av infrastrukturprosjekter på vei, sjø og bane. Regjeringen mener at utpekte havner sammen med stamnetthavner som knyttes til sjøverts og landverts stamnett vil utgjøre en havnestruktur som legger til rette for intermodalitet og økt andel sjøtransport."

  • Hvilke havner er/vil inngå i opplegget med stamnetthavner og upekte havner i perioden 2010-2019, og hvordan er behovet i utpekte havner vektlagt i forbindelse med prioriteringer av infrastrukturprosjekter på vei, sjø og bane?

For oversikt over stamnetthavner vises det til St.meld. nr. 16 (2008-2009) kapittel 10.1.4.

Det er foreløpig ingen havner som har blitt definert som særlig utpekte havner. Dette har sammenheng med at hjemmelen til å peke ut slike havner er gitt i den nye havne- og farvannslov, som etter planen skal tre i kraft 1.1. 2010.

I Nasjonal transportplan 2010-2019 pekes det imidlertid på fire havner som er sentrale intermodale knutepunkt for gods- og passasjertransport til og fra Norge, og som det derfor kan bli aktuelt å bruke bestemmelsen på. Dette gjelder Oslo, Kristiansand, Stavanger og Bergen. For disse havnene er det planlagt ny adkomst til Sydhavna i Oslo i første del av planperioden, og bedret adkomst til vestre havn i Kristiansand i forbindelse med utbygging av E39 vestover i andre del av planperioden. Det er også satt av midler til utbedring av farleden inn til havneanlegget i Risavika (Stavanger) i siste del av planperioden. Når det gjelder Bergen havn pågår det en prosess knyttet til relokalisering av havnen, og det er derfor ikke hensiktsmessig å prioritere prosjekter i direkte tilknytning til havnen før lokaliseringsspørsmålet er avklart. Utdyping av farleden ved Færøyfluene er imidlertid et prosjekt av betydning for trafikk inn til Bergen havn.

Det gjentas for ordens skyld at det ikke er besluttet hvilke havner som vil bli særlig utpekt etter havne- og farvannsloven.

"Spørsmål om statlig engasjement i havnene; " Transportetatene har anbefalt at det sees nærmere på ulike regimer for statlig økonomisk engasjement i havnene for å bidra til at disse utvikles til mer moderne og effektive logistikknutepunkt. Etatene foreslår at det bør vurderes å utforme ordninger for tilskudd, lån, og/ eller lånegarantier for ulike investeringsformål. Det har også vært foreslått at Norge bør opprette en tilsvarende ordning som i EU der også havner er berettiget til støtte fra infrastrukturmidlene knyttet til TEN-T (Trans-European Transport Network), jf. kapittel 10.2.3. Regjeringen vil se nærmere på disse problemstillingene."

  • Hva er tidsrammen å se nærmere på ulike regimer for statlig økonomisk engasjement i havnene, og hvordan vil Stortinget bli orientert om resultatene av dette arbeidet?

Eierskapet i norske havner er kommunalt og/ eller privat, med unntak av statlige fiskerihavner. Derfor er det slik at staten i utgangspunktet ikke har satt av midler til direkte investeringer i havner. Staten har imidlertid ansvar for infrastrukturen som knytter stamnetthavnene til landverts og sjøverts transportnett.

Regjeringen sier i Nasjonal transportplan 2010-2019 at den vil se nærmere på problemstillinger knyttet til eventuelt statlig økonomisk engasjement i havnene. I først omgang kan det være aktuelt å vurdere endringer i retningslinjene for de statlige midlene som pr. i dag er forbeholdt tiltak i fiskerihavner. EU har varslet at det vil legges frem retningslinjer for statsstøtte til havner i løpet av 2009, og disse retningslinjene vil blant annet ligge til grunn for en slik vurdering.

Departementet har ikke definert en tidsramme for vurdering av denne saken, men arbeidet vil være en oppfølging av Nasjonal transportplan 2010-2019. Hvis det blir aktuelt med endringer før neste nasjonal transportplan legges frem, vil Stortinget bli orientert på egnet måte.

"Jf. side 124, kapittel 8.3.7. Maritim infrastruktur og fiskerihavner tabell 8.2.

  • For de omtalte av fiskerihavnprosjektene bes spesifisert investeringsbeløp, statlig investeringsomfang og når statlig finansiering påregnes i planperioden.

  • Har Regjeringen vurdert statlig låneordning ved statlig delfinansiering?"

Kostnadene for de ulike fiskerihavneprosjektene er spesifisert i tabellen under. Alle disse prosjektene skal fullfinansieres med statlige midler. Når det gjelder oppstartstidspunkt for prosjektene har departementet i sin prioritering definert hvorvidt prosjektene skal starte opp i første fireårsperioden (2010-2013) eller siste seksårsperiode (2014-2019). Kystverket skal på bakgrunn av Nasjonal transportplan 2010-2019, og Stortingets behandling av denne, utforme et handlingsprogram som mer detaljert vil fastsette oppstartstidspunkt for de forskjellige prosjektene. Oppstart og gjennomføring av prosjektene vil imidlertid avhengig av tildeling av midler gjennom de årlige budsjettprosessene.

Fiskerihavneprosjekter første del av planperioden 2010-2013

Prosjekt

Fylke

Kostnad (mill. 2009-kr)

Havøysund

Finnmark

19

Honningsvåg

Finnmark

22

Gryllefjord

Troms

131

Træna

Nordland

(oppstart) 22

Andenes

Nordland

33

Stamsund

Nordland

127

Ramstadlandet

Nord-Trøndelag

14

Fosnavåg

Møre og Romsdal

49

Utgårdskilden

Østfold

40

Prosjektene i Havøysund, Gryllefjord, Andenes og Stamsund er startet opp før 2010. Beløpet viser resterende kostnad.

Fiskerihavneprosjekter 2014-2019

Honningsvåg (molo)

Finnmark

44

Båtsfjord

Finnmark

41

Berlevåg

Finnmark

12

Årviksand

Troms

25

Træna

Nordland

(ferdigstilling) 212

Napp

Nordland

7

Hovden

Nordland

11

Myre

Nordland (oppstart)

231 (89)

Gjersvika

Møre og Romsdal

119

Roald

Møre og Romsdal

33

Rindarøy

Møre og Romsdal

32

Rabben-Salthella

Hordaland

220

Prosjektet i Myre har en anslått totalkostnad på 231 mill. kr. I andre del av planperioden er det satt av en oppstartsbevilgning på 89 mill. kr til prosjektet. Den resterende delen av prosjektet vil bli fullført etter 2019.

I planrammen for Nasjonal transportplan 2010-2019 er det også satt av en gjennomsnittlig sum på 56 mill. årlig til tilskudd til kommunale fiskerihavner. Gjennom disse midlene bidrar staten til at kommuner kan gjennomføre tiltak i fiskerihavner uten å måtte bære hele kostnaden alene. Staten kan yte tilskudd på inntil 50 pst. av kostnadene. Regjeringen har ikke vurdert å etablere en låneordning slik at kommunene kan låne penger til sin egenandel i slike prosjekter.

"Jf. side 134 Sjøtransport;

"Det er viktig at Norge kan tilby havner og havnetjenester i Finnmark som både dekker beredskapsbehov og behovet for servicehavner for eventuelt økt maritim aktivitet. Norske havner i nord bør posisjonere seg og utvikle hensiktsmessige samarbeid for å tiltrekke seg aktivitet. Fiskeri- og kystdepartementet har derfor bedt Kystverket koordinere et samarbeid mellom havner nord i Norge. Dette arbeidet må blant annet innebære en kartlegging av hvilket potensial de forskjellige havnene har, herunder strategisk beliggenhet, dybdeforhold og eksisterende infrastruktur. Koordineringsarbeidet vil innebære å legge til rette foren dialog mellom havnene, og å sette felles utfordringer og mulige løsninger på dagsorden."

  • I hvilken grad er Regjeringen innstilt på å gå inn med direkte statlige investeringsmidler her? Jf. spørsmål 122."

Regjeringen har ikke satt av midler til direkte investeringer i havner i nord på det nåværende tidspunkt. Jeg viser i denne sammenheng til mine svar på spørsmålene 121 og 122 fra Stortinget.

Jeg mener imidlertid at Kystverkets koordinering av samarbeid mellom havner i nord og Kystverkets kompetanse knyttet til trafikksentralen i Vardø vil være et viktig bidrag til en utvikling av havnene i området.

I sitt svar på skriftlig spørsmål Dokument nr. 15:877 (2008–2009) benytter statsråden et tall på 500 mill. kroner som kan disponeres i 2013 til utbygging av El8 Langangen – Dørdal. I NTP 2010–2019 står det ingenting om dette, og prosjektet er kun nevnt i en opplisting av prosjekter som det kan være aktuelt å prioritere midler til i siste seksårsperiode uten noen slags form for proveny eller bevilgningsforslag.

  • Det bes derfor om Regjeringens bevilgningsplaner for samtlige ikke-tallfestede prosjekter opplistet i NTP 2010–2019 av den typen som det "kan være aktuelt å bevilge penger til".

I mitt svar på spørsmål nr. 5 er det vedlagt en oversikt over regjeringens forslag til prioriteringer av vegprosjekter i tiårsperioden. Listen inneholder også forslag til bevilgninger til prosjekt i siste seksårsperiode. Tilsvarende liste for jernbaneprosjekter er lagt ved mitt svar på spørsmål nr. 86.

  • 1. Hvordan har kostnaden knyttet til drift og vedlikehold og investeringer i veg og jernbane utviklet seg de siste 12 årene?

Det bes om en oversikt i tabellform hvor kostnadsutviklingen fremgår over en 12-årsperiode.

  • 2. Hvilken forventet kostnadsutvikling innenfor drift, vedlikehold og investeringer i veg og jernbane opererer Regjeringen med i planperioden?

Offisiell årlig prisstigning fra SSB for henholdsvis, generell prisutvikling (konsumprisindeksen), samt investeringer og drift/vedlikehold for veginfrastruktur de siste 12 årene er gjengitt i tabell 1 under. SSBs indekser for investeringer og drift/vedlikehold av veg måler prisendring i sentrale kostnadskomponenter for veganlegg, men tar ikke opp i seg endringer i entreprenørenes effektivitet eller markedstilpasning. Tilsvarende indeks finnes ikke for jernbaneinfrastruktur, men det antas at prisutviklingen i stor grad er tilsvarende som på veg. Sammensettingen av ulike kostnadskomponenter og innsatsfaktorer varierer imidlertid noe mellom veg og bane, for eksempel asfalt vs stål. Siden 1995 har konsumprisindeksen økt med totalt ca. 31 pst., mens indeksen for drift og vedlikehold av veg har økt med ca. 61 pst. og indeksen for veginvesteringer har økt med ca. 60 pst.

Begge etatene (VD og JBV) arbeider aktivt med å tilpasse utlysing av oppdrag til konjunktur- og markedsutviklingen, både med hensyn til tidspunkt for utlysing, og sammensetting/oppdeling av entrepriser og kontrakter. Begge etatene har også en utstrakt markedskontakt i forkant av kontraktsutlysninger for å oppnå best mulig konkurranse om oppdrag. Det er også et løpende arbeid i begge etater med hensyn til å vurdere kontraktsstrategier og konkurranseformer i forhold til de enkelte prosjektene.

Fra 2008 og fram til i dag har Statens vegvesen og Jernbaneverket observert en langt høyere faktisk prisstigning enn den prisstigning som framkommer av indeksene fra SSB. Dette har vært særlig tydelig for funksjonskontraktene innen drift og vedlikehold på veg. For de kontraktene som ble lyst ut i 2008, og som erstattet kontraktene fra 2003, ble det registrert en prisstigning på 41 prosent ut over indeksene fra SSB i samme periode.

År

KPI

Drift- og vedlikehold

Investeringer

1996

1,2

1,6

1,7

1997

2,6

1,6

1,6

1998

2,3

1,5

2,1

1999

2,3

3,2

3,0

2000

3,1

5,6

4,8

2001

3,0

3,0

3,1

2002

1,3

2,0

2,2

2003

2,5

3,8

3,3

2004

0,4

2,9

3,7

2005

1,6

4,3

4,0

2006

2,3

4,6

4,2

2007

0,8

5,6

6,3

2008

3,8

8,9

8,2

Tabell 1 – Konsumprisindeks og byggekostnadsindekser for veganlegg og for drift- og vedlikehold av veger. (Kilde SSB)

Verken Samferdselsdepartementet eller transportetatene har i forbindelse med arbeidet med NTP 2010-2019 gjort særskilte vurderinger av konjunktur- og markedsutviklingen i perioden. Antakelser om fremtidig konjunktur- og markedsutvikling vil uansett være beheftet med stor usikkerhet. Departementet og etatene følger imidlertid nøye med på utviklingen i anleggsmarkedet, og arbeider kontinuerlig med tiltak for å bedre konkurransesituasjonen i anleggsmarkedet.

  • Hvilke tiltak og investeringer må gjennomføres på linjen Trondheim-Steinkjer for å redusere reisetiden til én time. Det bes om en oversikt og kostnadsramme over investeringer ut over det som Regjeringen har foreslått i NTP?

For noen år siden ble det i et visjonsarbeid fra fylkeskommunene i Nord- og Sør-Trøndelag gjennomført et prosjektarbeid med målsetting om framtidig reisetid med tog mellom Steinkjer og Trondheim på 1 time. For å nå dette målet ble det både forutsatt redusert kjørelengde og økt gjennomsnittshastighet til om lag 115 km/t. Videre ble det lagt til grunn etablering av en høystandard bane inkludert utbygging til dobbeltspor Trondheim-Værnes, ny bane Stjørdal-Skogn inkludert Forbordfjellet tunnel og omfattende modernisering av resterende banestrekning. I tillegg ble det forutsatt elektrifisering av hele banestrekningen, anvendelse av nytt moderne materiell og nytt stoppmønster.

Jernbaneverket har ikke foretatt noen detaljert analyse av hvilke tiltak som er nødvendig for å redusere reisetiden til én time. Som omtalt i St.meld. nr. 16 har Jernbaneverket i samarbeid med lokale myndigheter utarbeidet en utviklingsplan for Trønderbanen hvor det beskrives en trinnvis utvikling av banestrekningen for å oppnå en kjøretid Trondheim – Steinkjer på ca. 1 time og 10 minutter. I tillegg til de tiltakene som ligger inne i St.meld. nr. 16 (Gevingåsen tunnel, div. kryssingsspor, ny bru over Stjørdalselva og sporomlegging på Hell) er det nødvendig med følgende tiltak for å oppnå en kjøretid på ca. 1 time og 10 minutter:

  • Elektrifisering av banen

  • Forbordsfjellet tunnel (11,3 km)

  • Dobbeltspor Trondheim-Stjørdal

  • Færre stopp

  • Eventuelt et tunnelløp nr. 2 gjennom Gevingåsen (avhengig av driftsopplegg på togene)

Samlet anslår Jernbaneverket en kostnad for disse tiltakene (ut over det som ligger inne i Nasjonal transportplan) til å være i størrelsesorden 4 til 6 mrd. kr, blant annet avhengig av om det bygges et tunnelløp nr. 2 gjennom Gevingåsen. For å redusere reisetiden Trondheim-Steinkjer ytterligere ned til én time, antas følgende tiltak å være aktuelle:

  • Kurveutrettinger for å korte inn trasé og øke hastigheten

  • Eventuelt ytterligere kapasitetstiltak Stjørdal-Steinkjer

  • Ytterligere reduksjon i antall stopp.

Hvilke tiltak må etter departementets vurdering på plass for å legge til rette for økt bruk av Rørosbanen for fremføring av godstrafikk? Det bes om en oversikt og kostnadsramme over investeringer ut over det som Regjeringen har foreslått i NTP.

Samferdselsdepartementet oppfatter at det med spørsmålet siktes til å legge til rette for økt godstrafikk fra Trøndelag/Nord-Norge mot Østlandet og eventuelt videre til Sverige. Dersom Rørosbanen skal utvikles til en godstrafikkbane som en avlastning for Dovrebanen, er det naturlig å ta trafikken videre over Solørbanen til Kongsvingerbanen og derfra mot Alnabru eller til Sverige. Disse banestrekningene bør derfor ses i sammenheng.

Det er ikke utarbeidet en helhetlig plan for en videre utvikling av Rørosbanen og Solørbanen for å legge til rette for økt godstrafikk som avlastningsbaner for Dovrebanen. Dersom disse to banestrekningene skal utvikles til mer robuste godstrafikkbaner, mener Jernbaneverket at det bl.a. vil være behov for følgende investeringstiltak:

  • fjernstyring på strekningen Røros-Støren og Solørbanen,

  • bygging av nye og forlengelse av eksisterende krysningsspor på begge banene,

  • elektrifisering av Rørosbanen og Solørbanen.

Det foreligger ikke kostnadsrammer for nødvendige investeringstiltak, men Jernbaneverket regner med at det vil være snakk om kostnader i størrelsesorden mellom 2-3 mrd. kroner.

I forhold til dagens trafikk mener Jernbaneverket at Rørosbanen og Solørbanen har god kapasitet til å ta mer godstrafikk. For å legge til rette for økt tømmertransport arbeider Jernbaneverket for øvrig med planer for å forbedre aktuelle tømmerterminaler på strekningene.

Jf. side 171 pkt 10.1.2.1 Godstransport: Per i dag pågår det planleggingsarbeid for å effektivisere flere av terminalene, eksempelvis i Oslo, Bergen, Trondheim, Bodø og Narvik. Det er et mål å bedre vegtilknytningene til viktige jernbaneterminaler."

Jernbanens godsterminal i Bergen ligger plassert midt i det sentrale bystrøk med de trafikkproblemer dette medfører. Kapasiteten er sprengt. I forbindelse med frigjøring av eiendommer fra forsvaret (Skifte eiendom) skal overføringer mellom ikke-kommersielle statlige etater kunne skje uten vederlag. Ved Flesland flyplass foreligger det areal til ny godsterminal, avklart også mot fremtidig rullebane 2 på Flesland flyplass. Flesland er også det mest aktuelle området for lokalisering av ny godshavn i Bergensregionen.

  • Hva gjør Samferdselsdepartementet for å bruke denne muligheten til å få lokalisert ny godsterminal for jernbanen i Bergen i felles knutepunkt med Flesland flyplass og mulig ny godshavn i Bergensregionen?

Kapasiteten på Bergen godsterminal er per i dag ikke fullt utnyttet. Arealene for godshåndtering på Nygårdstangen og på Minde har imidlertid begge begrensninger i arealer, og hovedterminalen på Nygårdstangen er under press fra Bergen kommune for omdisponering til byutvikling. Jernbaneverket ser likevel for seg at Nygårdstangen vil kunne fungere som hovedterminal for Bergen de neste 15-20 årene, selv med den økningen i godsmengdene som forventes. Uavhengig av havneutredningen planlegger derfor Jernbaneverket og optimalisere Nygårdstangen for å kunne håndtere godsmengder opp mot det tredobbelte av dagens godsmengde.

Hordaland fylkeskommune har startet opp et fylkesdelplanarbeid med sikte å definere en framtidig lokalisering av Bergen havn. Prosessen er fortsatt i en tidlig fase med vurdering av ulike lokaliseringer, herunder Flesland. Kystverket og Jernbaneverket deltar i aktivt i dette arbeidet.

Lokalisering av ny havn i Bergensområdet, er en omfattende og komplisert problemstilling, der eventuell framføring av jernbane bare er ett av mange elementer som inngår. Samtidig har Samferdselsdepartementet igangsatt et arbeid med konseptvalgutredning (KVU) for Bergensregionen (Regionpakke Bergen). Dette arbeidet blir en arena for å diskutere overordnede konseptvalg og en samordnet utvikling av transportsystemet for hele Bergensregionen. Samferdselsdepartementet er derfor opptatt av at arbeidet med KVU Regionpakke Bergen i nødvendig grad ses i sammenheng med den pågående havneutredningen i regi av Hordaland fylkeskommune.

Det vises for øvrig til svar på spørsmål 100, 107, 109, 111 og 114.

Jf. side 171:"Regjeringen mener det kan være gevinster knyttet til å gi godstransport en noe høyere framføringsprioritet. Det åpnes derfor for at Jernbaneverket kan foreslå endringer i sportilgangsregelverket, dersom dette kan føre til en mer rasjonell framføring av godstog."

  • Hvilken kapasitetsøkning kan gi økt prioritet for godstransport på jernbane?

  • Hva blir negativ effekt for passasjertrafikk på hovedstrekningene Oslo-Bergen, Oslo-Trondheim, Oslo-Stavanger og for rushtrafikk i og rundt de store byene?

  • Hvordan vil Stortinget bli orientert om resultat og konsekvenser av dette tiltaket?

Jernbaneverket vurderer løpende tiltak der kapasiteten er begrensende for ønsket om økt togtrafikk. I Nasjonal transportplan 2010–2019 er kryssingskapasitet for godstog på fjernstrekninger samt terminaltiltak høyt prioritert. Når det gjelder de formelle kravene for rutetildeling i fordelingsforskriften og håndtering av avvik, er dette nærmere omtalt nedenfor.

Prioritering mellom tog skjer i kapasitetsfordelingsprosessen, dvs. på det tidspunkt Jernbaneverket fordeler ruteleier mellom de togselskapene som har søkt om det. Alle søknader om kapasitet skal imøtekommes så langt dette er mulig, og Jernbaneverket skal ta en aktiv rolle for å få dette til. Dersom det ikke er mulig å imøtekomme alle søknader, skal Jernbaneverket erklære vedkommende strekning for overbelastet. Iht. prioriteringskriteriene viker da godstog prioritet for offentlig kjøpt persontrafikk og Flytoget, men går foran annen persontrafikk.

Dagens regelverk har en unntaksregel som gir infrastrukturforvalteren mulighet til å fravike ovennevnte prioritetsrekkefølge i den utstrekning fraviket vil føre til en høyere samlet utnyttelse av den totale infrastrukturkapasiteten. Som en oppfølging av Nasjonal transportplan vil departementet be Jernbaneverket vurdere om det er behov for endringer i forskriftens ordlyd eller i praktiseringen av retningslinjene slik at det i større utstrekning kan tas hensyn til samfunnsnytten av godstog i forhold til offentlig kjøpt persontrafikk. Ved forsinkelser (avvik) er hovedregelen at tog i rute har prioritet foran forsinkede tog. Her gjøres operasjonelle vurderinger for de enkelte tilfeller, for å sikre at ikke konsekvensene blir urimelige for eksempelvis godstrafikken.

Rushtrafikk med tog i og rundt de store byene er offentlig kjøpt trafikk, mens fjerntrafikken på hovedstrekningene Oslo-Bergen, Oslo-Trondheim og Oslo-Stavanger ikke er offentlig kjøpt trafikk. Det er ikke mulig nå å si konkret hvilke konsekvenser en ev. endring av framføringsprioriteten for godstog vil medføre. Det er imidlertid lite sannsynlig at eksempelvis tog med mange reisende i rushtiden vil bli nedprioritert.

Fastsettelse av forskrifter eller forskriftsendringer blir vanligvis ikke forelagt Stortinget til behandling. Viktige saker av politisk og prinsipiell karakter blir det vanligvis orientert om i forbindelse med de årlige budsjettproposisjoner eller i samleproposisjoner som fremmes i løpet av året. Samferdselsdepartementet vil orientere Stortinget om resultatene av dette arbeidet på egnet måte.

Jf. side 172: "Strekningen Lysaker-Oslo S-Etterstad, inkl. Oslotunnelen, blir fornyet i første del av planperioden. Det vil fortsatt kun være to spor mellom Lysaker og Oslo S, noe som vil legge kapasitetsbegrensninger for antall tog som kan kjøre vest for Oslo S. I løpet av planperioden vil det være behov for å vurdere nærmere hvilke langsiktige grep - både i forhold til infrastruktur og framtidig rutemønster- som vil være nødvendig for å sikre framtidig kapasitet og robusthet i togtrafikken."

  • Hvilket tidsperspektiv har Samferdselsdepartementet på dette viktige arbeidet for å sikre kapasitet og robusthet i togtrafikken? Hvordan vil Stortinget bli orientert om dette viktige arbeidet?"

I NTP 2010-2019 er det for planperioden 2010-2013 under investeringer lagt opp til at det gjennomføres fornyingstiltak for totalt 2 mrd. kr på strekningen mellom Lysaker-Oslo S-Etterstad. Dette innebærer at strekningen vil bli totalt fornyet med en fullgod standard. I tillegg er det er det i NTP 2010-2019 under drift og vedlikehold, satt av om lag 1 mrd. kr til fornyelsesvedlikehold av de tilstøtende innerstrekningene mellom Asker (det gamle dobbeltsporet)-Ski-Lillestrøm.

Jernbaneverket har satt i gang et planarbeid som grunnlag for å vurdere hvordan kapasiteten kan økes på strekningen mellom Lysaker-Oslo S-Etterstad. Foreløpige analyser tyder på at kapasiteten kan økes med om lag 20 prosent ved bygging av vendespor i Vestkorridoren, ved optimalisering av sporplan, ved å endre på signalplasseringer og operative prosesser og ved å gjennomføre sportiltak på Skøyen stasjon. I tillegg vil det bli analysert om innføring av signalsystemet ERTMS kan gi kapasitetsøkninger. Når alle disse tiltakene er gjennomført, mener Jernbaneverket at både kapasiteten og standarden på stekningen vil sikre et velfungerende jernbanetilbud.

Å øke kapasiteten ut over dette, må i tilfelle løses med betydelig større og selvstendige tiltak skilt fra dagens infrastruktur. Dette vil kreve et vesentlig mer omfangsrikt analyse- og utredningsarbeid. Jernbaneverket legger opp til å kunne gjennomføre et slikt analysearbeid i løpet av planperioden 2010-2013 som grunnlag for å vurdere behovet på nytt i forbindelse med rulleringen av NTP 2010-2019 for neste planperiode.

Jf. side 172: "I InterCity-triangelet vil regjeringen prioritere utbygging av dobbeltspor på de deler av jernbanenettet hvor kapasitetsbehovet er størst." (…) "Regjeringen mener det framtidige jernbanenettet uansett må planlegges med utstrakt bruk av dobbeltspor for å sikre robusthet i toggangen."

  • Hvor stor del av jernbanenettet vil være dobbeltsporet ved utgangen av planperioden 2010–2019?

På side 15 i meldingen er det opplyst at innsatsen i banesektoren i planperioden vil gi 144 km ny bane, hvorav 116 km dobbeltspor. Av disse 116 km nye dobbeltspor planlegges 94 km bygget i InterCity-området, og de resterende 22 km ved Bergen og Stavanger. Andel dobbeltspor på baner med ordinær drift vil ved utgangen av planperioden være 9 pst. (Tilsvarende tall for hele banenettet vil være 8 pst.). Andel dobbeltspor på baner med ordinær drift er per i dag på i underkant av 6 pst.

Jf. Jernbaneverkets stamnettutredning på side 29: "Mulighetene for å betjene Torp og Værnes flyplasser med jernbane og et flytogtilbud bør vurderes nærmere. Tilsvarende gjelder for Rygge flyplass dersom denne får et omfattende flytilbud med stort regionalt nedslagsfelt. Sterk trafikkvekst og en eventuell tredje rullebane på Gardermoen vil også kunne medføre behov for å utvide flytogtilbudet i forhold til i dag."

  • Hvordan vil utbyggingen av jernbanenettet i InterCity-triangelet også sikre god persontransport av reisende som skal til/fra de to regionale flyplassene Torp v/Sandefjord og Rygge v/Moss og til landets hovedflyplass Gardermoen?

Byggingen av nye dobbeltsporparseller i InterCity-området vil komme de reisende til Torp, Rygge og Gardermoen til gode i form av blant annet reduserte reisetider, økt punktlighet og mulighet for økte frekvenser. Hvor store gevinstene blir, vil avhenge av flyplassens influensområde.

For de reisende til Rygge er det utbyggingen til fire spor på strekningen Oslo – Ski som vil gi størst gevinst. I tillegg bidrar bygging av dobbeltsporparsellene Sandbukta – Moss – Kleberget og Kleberget – Såstad. Når det gjelder Torp bidrar fullføring av prosjektene i Vestkorridoren og dobbeltsporparsellene Holm – Holmestrand, Holmestrand – Nykirke og Barkåker – Tønsberg til bedring for reisende til/fra Oslo, Akershus, Buskerud og Vestfold, mens Eidangerforbindelsen bedrer tilbringerreisene sørfra / sørover, spesielt fra Grenlandsområdet. Hva angår Gardermoen vil tilbudet for de reisende nordfra / nordover bedres som følge av bygging av dobbeltsporparseller mellom Eidsvoll og Hamar. Flyplassen har reisende fra hele Østlandsområdet og alle prosjektene i InterCity-området vil i større eller mindre grad bidra til bedret tilbringertilbud.

Jf. kapittel 10.1.2.5 Utbygging av ERTMS:

"Jernbaneverket har utarbeidet en strategisk plan for utrulling av ERTMS på det norske jernbanenettet. Hele ERTMS-utbyggingen er foreløpig kostnadsregnet til om lag 15 mrd. koner (inkl. ombordutrustning i tog). Det planlegges med sikte på utbygging av Østfoldbanens østre linje som erfaringsstrekning med anslått driftsstart i 2014. Driftsstart på den første ordinære strekningen vil sannsynlig vis utløse et investeringsbehov for ombordutrustning i tog for om lag 70-80 prosent av materiellparken. Dette vil få økonomiske konsekvenser for togselskapene og for statens kjøp av persontransporttjenester med tog. Samferdselsdepartementet legger opp til å gjennomføre ekstern kvalitetssikring (KS1) av ERTMS-prosjektet i 2009. Resultatene av kvalitetssikringen vil bl.a. danne grunnlag for å ta stilling til i hvilket tempo og i hvilken rekkefølge systemet skal bygges ut på banestrekninger i Norge. Innenfor planrammen i nasjonal transportplan er det foreløpig satt av 1,2 mrd. kroner til implementering."

  • Vil utbygging av ERTMS (Europeisk standardisert løsning for signalering og trafikkstyring) bli framlag for Stortinget som egen sak med egen finansiering?

Jernbaneverket arbeider nå med en konseptvalgutredning (KVU) for ERTMS som skal underlegges ekstern kvalitetssikring (KS1). KVUen vil behandle hvordan utbyggingen av ERTMS på det norske jernbanenettet skal prioriteres med hensyn til rekkefølge, tempo og omfang av utbyggingen, herunder behovet for samordning mellom investeringer i infrastruktur vs investeringer i tilhørende utrustning i togmateriell. På grunnlag av gjennomført kvalitetssikring (KS1) vil regjeringen ta stilling til den videre behandlingen av prosjektet. Med utgangspunktet i regjeringens beslutning vil Jernbaneverket utarbeide mer detaljerte planer som bl.a. gir grunnlag ekstern kvalitetssikring av endelig kostnadsgrunnlag (KS2). Prosjektet vil bli lagt fram for Stortinget på vanlig måte når det blir foreslått tatt opp til bevilgning.

Jf. kapittel 10.1.3.3. Lufthavner utenfor Avinor, side 179:

"Ut fra Stord lufthavns trafikale betydning er departementet innstilt på å sikre framtidig grunnlag for videre drift med årlig statlig tilskudd opp mot 12 mill. kroner for å kompensere tilnærmet differansen mellom årlige driftsinntekter og driftsutgifter inkl. avskrivninger etter nærmere avtale mellom staten og lufthavnselskapet. Avtalen må være i samsvar med reglene om offentlig støtte i EØS-avtalen, og må bl.a. spesifisere de tjenestene som skal ytes."

  • Når vil en avtale om årlige tilskudd være opprettet?

  • Vil en slik ordning virke fom. budsjettåret 2010?

  • Hvor lang varighet legges til grunn for en slik avtale?

Samferdselsdepartementet ser for seg å kunne inngå avtale med Sunnhordland Lufthavn AS om drift av Stord lufthavn, Sørstokken, i løpet av sommeren/høsten 2009.

Departementet legger opp til at avtalen omtales sammen med bevilgningsforslag i forbindelse med statsbudsjettet for 2010.

Hvor lang varighet avtalen skal ha er foreløpig ikke vurdert. Eksempelvis inngås kontraktene med flyselskapene om anbudsruter for tre år om gangen. Departementet legger til grunn at det inngås en flerårig rammeavtale, antydningsvis for fire år, supplert med årlige avtaler hvor driftsforutsetningene det enkelte år blir nærmere avtalt med utgangspunkt i budsjettframlegg fra lufthavnselskapets side. Under utarbeidingen av avtalene vil det være viktig å drøfte hva som er å anse som vesentlige eller uforutsette endringer i driftsforutsetningene, og som således gir grunnlag for reforhandling. Det må fra departementets side tas forbehold om at Stortinget gjennom de årlige budsjettbehandlinger stiller de nødvendige midler til disposisjon til dekning av foreslått tilskudd.

Jf. side 181 kapittel 10.2.2 Utenlandskorridorer.

  • 1. Hva er regjeringens planer for å ruste opp U1, U4, U5 og U6 på norsk side for å modernisere korridorene?

  • 2. Foreligger det egne planer/programmer for utenlandskorridorene, spesielt de som omfatter veg og jernbane?

  • 3. Hva er status på kapasitet og standard på norsk side ved oppstart av perioden 2010 i forhold til kapasitet på andre siden av grensen, og hva er målet for kapasitet og standard ved periodeslutt 2020?

  • 4. Hvordan er NTP avklart med foreliggende planer i Sverige, Finland og Russland?

Utenlandskorridor U1 er en hovedkorridor for gods- og persontransport mellom Norge og store deler av Europa. Det viktigste moderniseringstiltaket på vegsiden er utbyggingen av E6 til firefelts motorveg fra Oslo til riksgrensen ved Svinesund, som blir fullført i år. På svensk side regner man med at utbyggingen til fire kjørefelt vil være klar i 2013. Det vil da være firefelts veg fra Oslo til København. Standarden i denne utenlandskorridoren vil bli ytterligere forbedret ved utbygging av en fast veg- og jernbaneforbindelse over Fehmarn Belt (Rødby/Danmark – Puttgarten/Tyskland) som etter planen skal stå ferdig i 2018.

Selv om tiltakene på jernbanesiden i NTP 2010-2019 ikke er særskilt begrunnet i utenlandstrafikken, vil likevel mange av de planlagte tiltakene komme utenlandskorridorene til gode. Spesielt vil kvaliteten i U1 i planperioden bedres som følge av de store investeringer på Østfoldbanen med nytt dobbeltspor mellom Oslo og Ski, dobbeltsporparseller Sandbukta – Moss – Kleberget og Kleberget Såstad, samt kryssingssportiltak på Østfoldbanen med sikte på en tilnærmet dobling av godskapasiteten. Framtidig hastighetsstandard sør for Råde/Rygge vil bli vurdert nærmere fram mot neste rullering av NTP, bl.a. i lys av diskusjon om evt. utbygging til høyhastighetsstandard på utvalgte fjernstrekninger.

U4 er en viktig utenlands landtransportkorridor særlig mot Stockholm-området, men også videre mot Finland og Baltikum. NTP 2010–2019 legger bl.a. opp til en forsering av utbyggingen av E18 i Østfold mot riksgrensen ved Ørje. Pågående og planlagt utbygging av vegen omfatter dels firefelts motorveg og dels tofeltsveg. En strekning mellom Ørje og riksgrensen vil gjenstå etter planperioden. På svensk side planlegges bl.a. tiltak for møteseparering, samt et utbyggingsprosjekt på E18 vest for Karlstad i Värmland.

Rv 2 Kløfta – riksgrensen ved Magnor vil bli modernisert dels gjennom sammenhengende utbygging av lengre strekninger, dels vil det bli brukt betydelige midler til mindre, målrettede tiltak.

Kongsvingerbanen er en viktig godsbane mot Sverige og for godstog mot Narvik (ARE-toget). Det planlegges mindre tiltak rettet mot lokal- og gods transporten. Forlengelse av kryssingsspor og fornyelse av kontaktledningsnettet inngår i moderniseringstiltakene.

U5 omfatter gods og persontransport i hovedsak mellom Midt-Norge og Midt-Sverige med forbindelse til Finland. Denne utenlandskorridoren er knyttet opp mot transportkorridor 7 mellom Trondheim og Bodø med grener mot svenskegrensen. E6 og Nordlandsbanen er hovedårene i korridor 7, mens Meråkerbanen, E14 mellom Stjørdal og Storlien og E12 mellom Mo i Rana og Umbukta er viktige grener mot riksgrensen. Hovedtrekkene i den planlagte opprustningen av korridoren, som vil ha stor betydning både for nord-sør og øst-vest trafikk, er omtalt på s. 255-259 i St.meld.16 (2008-2009). En rekke mindre, målrettede vegtiltak vil bli konkretisert gjennom etatens handlingsprogram.

Meråkerbanen er oppgradert til 22,5 tonns aksellast for godstog med sikte på grensekryssende transport for skognæringen. Trafikken på Meråkerbanen vil dra nytte av tiltakene på Nordlandsbanen, i første rekke Gjevingåsen tunnel. Jernbaneverkets utviklingsplan legger opp til primært å utvikle Meråkerbanen ut fra godstrafikkens behov. Bl.a. fjernstyring og hastighetsøkende tiltak inngår i utviklingsprogrammet.

U6 består av flere funksjonelt og geografisk atskilte utenlandsforbindelser knyttet opp mot transportkorridor 8 Bodø – Narvik – Tromsø - Kirkenes med grener til Lofoten og til riksgrensen mot Sverige, Finland og Russland. De grensekryssende øst-vest forbindelsene omfatter bl.a. E10 fra Lofoten mot riksgrensen og Ofotbanen fra Narvik til riksgrensen mot Sverige på Bjørnfjell, E8 mellom Tromsø og riksgrensen mot Finland, og E105 fra Kirkenes mot riksgrensen mot Russland på Storskog. Øst-vestforbindelsene er knyttet opp mot E6 som er hovedåren nord-syd.

Regjeringen foreslår en kraftig økning av vegbevilgningene til dette vegnettet sammenlignet med NTP 2006–2015, bl.a. som en del av regjeringens Nordområde-strategi. Oppgraderingen vil bedre framkommeligheten for folk flest, styrke nord-norsk næringslivs vekstkraft og stimulere til økt samhandel og grensekryssende samarbeid. De viktigste investeringene er omtalt i St.meld nr 16 på s.259 – 266.

På Ofotbanen skal det foretas mindre utbedringer i form av fornyelse av skinner, sviller og snøoverbygg, forlengelse av krysningsspor og kapasitetsøkning i containerterminalen i Narvik. Utviklingsplanen legger opp til en trinnvis utbygging.

Se svar på 1.

På oppdrag fra Samferdselsdepartementet la Statens vegvesen og Jernbaneverket i februar 2008 fram en rapport om grensekryssende infrastruktur mellom Sverige og Norge. Tilsvarende rapport ble utarbeidet av Vägverket og Banverket i Sverige. Rapporten redegjør for standard, trafikk og investeringer i de studerte strekninger. I rapporten heter det at generelt er standarden på infrastrukturen høyere på svensk side, men utredningen viser også at det ikke er større forskjeller i vegstandarden på norsk og svensk side i de studerte stamvegkorridorene. Forskjellene er større på jernbanen.

I ovennevnte utredning pekes det på at det ikke planlegges store prosjekter som kan kreve grensekryssende samarbeid. En eventuell etablering av E16 i ny strekning fra Oslo til Gävle i Sverige via Kongsvinger og Torsby (Jf St.meld nr 16, side 239) kan imidlertid medføre behov for viss mindre standardheving på både svensk og norsk side. Det kan også være aktuelt med noen mindre tiltak på andre grensekryssende strekninger og samarbeid innenfor drift og vedlikehold. Det siste er først og fremst knyttet til vinterdrift og kolonnekjøring over grensen vinterstid i nord. Samarbeidet mellom Sverige og Norge fungerer godt på dette og andre områder innenfor vegsektoren.

I utredningene om høyhastighetstog i Jernbaneverkets regi, har det vært samarbeid og gjensidig informasjon om utredningsarbeidet mellom Jernbaneverket og det svenske Banverket. Prinsipielt har det vært de nasjonale markeder og behov som har vært bestemmende for prioriteringene, først og fremst fordi markedene er størst fra grenseområdene til de respektive nasjonale storbyregionene. Den grensekryssende transporten spesielt for persontrafikken er lav. For godstrafikken er bildet annerledes, derfor er også strekningene i større grad harmonisert mht standard der det er betydelig godstrafikk. Dette gjelder spesielt Ofotbanen. Her er hele banen, både på norsk og svensk side å betrakte som en helhetlig strekning.

I Nordområdene er det lang tradisjon for samarbeid over landegrensene. Det har lenge vært et nært samarbeid mellom vegmyndighetene i Finland, Norge og Sverige. De siste årene har det også vart en sterk økning av kontaktene med russiske myndigheter i Murmanskregionen. Det påpågår et samarbeid om bl.a. trafikksikkerhet, vegmeldingstjeneste og utredninger om vegbehov i grenseområdet.

Som omtalt i NTP (jf. kapittel 8.4.4) vil det bli foretatt en særskilt gjennomgang av transportinfrastrukturen i nordområdene med et tidsperspektiv som strekker seg utover 2020. Det er bl.a. behov for en bedre koordinering av fremtidige planer for større infrastrukturinvesteringer i de berørte landene. I utredningsarbeidet vil det være naturlig å bygge videre på den etablerte norsk-russiske arbeidsgruppen, og styrke samarbeidet med svenske og finske myndigheter. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til innretning og organisering av utredningsarbeidet, men legger til grunn at det skal igangsettes i 2010.

Det veletablerte samarbeidet på transportområdet i Barentsområdet gjennom Barents Euro Arctic Transport Area (BEATA) vil bli videreutviklet. BEATA vil være en bidragsyter til det planlagte partnerskapet for transport og logistikk som nå er under etablering mellom Russland, Island, Norge og EU (ND TLP). Dette partnerskapet skal fokusere på samordning av planlegging og gjennomføring av prioriterte mellomstatlige infrastrukturprosjekter. Barents Link/NEW-korridoren er blant prosjektene som inngår fra norsk side. ND TLP planlegges å være operativt fra 2010.

Utover dette er det et betydelig grensekryssende samarbeid mellom regionale og lokale myndigheter, bl.a. gjennom deltakelse i EUs såkalte Interreg-program for regionalt samarbeid og utvikling. Disse samarbeidsprosjektene leverer bl.a. viktig informasjon og forslag som kommer til anvendelse i det grensekryssende samarbeidet på nasjonalt nivå.

Se svar på spørsmål 3.

Jf. kapittel 11 Transportsikkerhet – kapittel 11.1 Hovedmål, side 268:

"Regjeringen vil i planperioden bygge videre på eksisterende strukturer og vurdere mekanismer som styrker sikkerheten i et tverrsektorielt perspektiv. En viktig del av arbeidet vil være å utvikle bedre forståelsesrammer og kunnskap om omfanget av ulike typer utilsiktet overføring av risiko og trafikk mellom transportgrenene og konkrete verktøy på dette feltet. Med kunnskap som plattform for utvikling av et sikkert transportsystem skal det fortsatt gjennomføres risikovurderinger og kostnadsberegninger som gjør det lettere å sammenlikne ulike tiltak på tvers av sektorer."

  • Ber om en konkretisering av dette med eksempler på "mekanismer".

Som det framgår av Nasjonal transportplan 2010–2019, inngår person- og godstransport i stadig større grad som del av transportkjeder bestående av flere transportmidler. Økende mobilitet skaper større avhengighet av et velfungerende, sammenkoblet og sikkert transportsystem på tvers av transportgrenene. Et sammenkoblet transportnett gjør at ulykker, tiltak mot ulykker og hendelser i én transportgren kan få ringvirkninger for andre transportgrener enten ved overføring av trafikk eller ved at risiko flyttes.

Eksempler på dette er at det ut fra et trafikksikkerhetsperspektiv, er ønskelig at en større andel av tungtransporten utføres på sjø og bane i stedet for på veg. Sjøtransporten og jernbanetrafikken er gjennomregulerte systemer med strenge og presise krav til transportutøverne og systemets totale sikkerhetsnivå, mens tilsvarende krav ikke finnes i vegsystemet. Sterke sikkerhetskrav innenfor sjøfarten eller jernbanen kan i praksis føre til at transport overføres fra sjø og bane til veg. Et eksempel er regelverket for transport av sprengstoff, hvor blant annet krav til beredskapsplaner og lagring i havn, fører til at transportører i mange tilfeller velger å frakte godset på vegnettet. Dermed kjøres sprengstoff på lastebil gjennom tunneler og byer i stedet for på sjøen.

Dette er effekter som krever bedre sektorovergripende rutiner for å sikre helhetlig sikkerhet på tvers av transportgrenene. En god kontakt mellom sektorer og nivåer kan bidra til å unngå utilsiktede og uønskede effekter av egne sikkerhetstiltak. For å oppnå dette satses det blant annet videre på sikkerhetsforskningen der alle sektorer og etater deltar, nettopp fordi som det refereres til i spørsmålet, vil være sentralt å utvikle bedre forståelsesrammer, kunnskap og konkrete verktøy på dette området. Samferdselsdepartementet arbeider med mulighetene for å videreføre forskningsprogrammet Risiko og sikkerhet i transportsektoren (RISIT) fra 2010. Det er i den forbindelse viktig å diskutere hvordan en ev. videreføring kan være en av flere strategiske arenaer for tettere samarbeid og økt læring mellom transportformene. Det vil derfor være viktig å bygge videre på eksisterende møteplasser og arenaene der representanter for de ulike transportgrenene møtes i dag, samt vurdere behov for nye kontaktflater.

Jf. kapittel 1.2 Sikkerhet i luftfart, side 268:

"Samferdselsdepartementet vil vurdere om det er formålstjenelig at politiet overtar vandelskontrollen av personer som trenger tilgang til sikkerhetsavgrensede områder på lufthavnene. Departementet vil også vurdere om tilsynsmyndighet på enkeltvise områder kan delegeres til en kompetent ikke-statlig organisasjon."

  • Ber om å få opplyst hva dette konkret dreier seg om; hvilke enkeltvise områder gjelder dette og hva er "kompetent ikke-statlig organisasjon"?

Luftfartstilsynet foretar vandelskontroll av personer som gjennom sitt ansettelsesforhold skal ha adgang til flyside på norske lufthavner. Vurderingen gjøres på bakgrunn av personens uttømmende politiattest. Formålet med vandelskontrollen er å forebygge anslag mot luftfarten. Regjeringen vil vurdere om det er mer formålstjenlig at politiet foretar denne vandelskontrollen.

Ved lov nr. 35/2004 ble det gitt hjemmel i § 15-3 i lov 11.6.1993 nr. 101 om luftfart til å delegere kompetanse til å fatte enkeltvedtak etter bestemmelser i eller gitt i medhold luftfartsloven til luftfartsforeninger, selskaper som direkte er eller indirekte heleid av staten, samt private sakkyndige. Bakgrunnen for denne bestemmelsen var bl.a. kompetansemessige og kapasitetsmessige hensyn gjorde det aktuelt å delegere til enkelte rettssubjekter utenfor den ordinære luftfartsforvaltningen. Det ble lagt til grunn at fagmiljøene som befinner seg nærmest den praktiske anvendelsen av regelverket ofte vil ha bedre forutsetninger for å forvalte regelverket enn den ordinære tilsynsmyndighet.

Saken dreier seg om å vurdere delegering av myndighet til å utstede kompetansebevis til å føre seilfly, mikrofly, hanglider og paraglider, m.a.o. kompetansebevis innen ulike luftsportsaktiviteter. Videre kan det være delegasjon av myndighet til å utstede "godkjenningsbevis" etter besiktigelse av amatørbygde fly. Med kompetent ikke-statlig organisasjon menes i denne sammenheng Norsk Luftsportsforbund (NLF) som tidligere het Norsk Aero Klubb (NAK).

Jf. kapittel 11.5 Trafikksikkerhet på veg, side 272:

"Ulykkesrisikoen er svært lav i Norge sammenliknet med de fleste andre land, med fem omkomne per 100 000 innbyggere i 2007. I europeisk sammenheng er Norge blant de fire landene med færrest omkomne, på samme nivå som Sverige, Nederland og Storbritannia."

  • Ber om å få fremlagt statistikk som denne konklusjonen bygger på.

Konklusjonen det vises til bygger på statistikk fra IRTAD (International Road Traffic and Accident Database). Tabellen nedenfor viser tall for antall drepte i vegtrafikkulykker pr. 100 000 innbyggere i land det er naturlig å sammenlikne Norge med. Tall for 2005 og 2006 er endelige tall fra IRTAD. For 2007 foreligger tall for antall drepte i IRTAD, men det er foreløpig ikke lagt ut beregnede tall for antall drepte pr 100 000 innbyggere for dette året. Offisielle tall fra IRTAD for 2007 vil derfor kunne vise enkelte mindre avvik sammenliknet med tallene i tabellen.

Tabell - Antall drepte pr. 100 000 innbyggere

2005

2006

2007

Nederland

4,6

4,5

4,3

Norge

4,9

5,2

5,0

Sverige

4,9

4,9

5,2

Storbritannia

5,6

5,4

5,2

Tyskland

6,5

6,2

6,0

Finland

7,2

6,4

7,2

Danmark

6,1

5,4

7,4

Frankrike

8,8

7,8

7,5

Irland

8,4

9,3

8,0

Østerrike

9,3

8,8

8,3

Spania

10,3

9,3

8,7

Luxembourg

11,1

10,9

9,0

Portugal

-

9,2

9,2

Belgia

-

10,2

10,2

Italia

9,7

9,4

-

Hellas

15,9

14,9

-

Japan

6,2

5,7

-

Australia

8,1

7,9

-

Canada

8,5

9,3

-

New Zealand

9,9

9,4

-

USA

14,4

14,7

-

Jf. kapittel 11.6.1, side 274: "Regjeringens offensive satsing på drift og vedlikehold, jf. kapittel 6, bidrar også til bedret trafikksikkerhet. Innen drift og vedlikehold vil oppgaver ..."

Ved utgangen av 2009 beregnes vedlikeholdsetterslepet på stam- og riksveger (før overføring av hele 17 150 km øvrig riksvei til status ny fylkesvei) til ca. 19 mrd. kroner.

    • Hvilket samlet mål og hvilken samlet plan har Regjeringen for å fjerne vedlikeholdsetterslepet på dagens riksvegnett i planperioden 2010–2019?

Statens vegvesen har med dagens beregningsmetodikk anslått vedlikeholdsetterslepet på dagens riksvegnett til om lag 19 mrd. kr. Av dette er det anslått at om lag 7 mrd. kr vil ligge på det kommende riksvegnettet etter forvaltningsreformen og om lag 12 mrd. kr på de delene av riksvegnettet som blir fylkeskommunalt. Det er i St.meld. nr. 16 (2008–2009) vist til at stor trafikkvekst, lengre vegnett og mer kompliserte vegnett gjør det nødvendig med økt innsats for å opprettholde kvaliteten på driften og vedlikeholdet av infrastrukturen. I tillegg vil Samferdselsdepartementet øke innsatsen til mindre utbedringer for å komme videre med å ta igjen etterslepet som har bygget seg opp over tid.

Dagens anslag for vedlikeholdsetterslepet er grovt anslåtte tall, og Samferdselsdepartementet har bedt Statens vegvesen om å sette i gang en utredning for å forbedre beregningsmetodikken. Utredningen vil gi bedre forutsetninger for å fastslå hvor store bevilgninger som er nødvendige for å opprettholde vegkapitalen og ta igjen etterslepet. Det legges opp til at resultatet av utredningen kan benyttes i forbindelse med neste rullering av Nasjonal transportplan.

Fra 2010 vil fylkeskommunene ha ansvaret for et utvidet fylkesvegnett. Statens bevilgninger til fylkeskommunene ved overtakelse av øvrig riksvegnett skal skje gjennom rammetilskuddsordningen. Dette skal presenteres i kommuneproposisjonen for 2010, som legges fram av regjeringen våren 2009. Det legges opp til at ovennevnte utredning også skal omfatte fylkesvegnettet.

Jf. kapittel 11.6.2 Tiltak for å redusere møteulykker - Kartoversikter side 276–280.

  • Ønsker oppstilling som viser:

    • 1. Antall km på gjeldende stam- og riksvegnett der det etter Statens vegvesens mening bør settes opp midtrekkverk for å forhindre møteulykker.

    • 2. Hvor mye av dette vil bli dekket inn med investering i ny veg med flere felt, og hvor mye vil bli dekket med fysisk oppsetting av midtdelere i planperioden 2010–2019?

Statens vegvesens regioner gjennomførte forsommeren 2008 en registrering av behov for midtrekkverk på to- og trefelts veger på dagens stamvegnett. Som utgangspunkt ble det lagt til grunn at det var behov for midtrekkverk på stamveger med en forventet årsdøgntrafikk på over 8 000 kjøretøy i 2020 og der dagens fartsgrense samtidig enten er 80 km/t eller høyere eller er redusert fra 80 km/t til 70 km/t på grunn av ulykkessituasjonen. Unntak ble gjort for strekninger der midtrekkverk ble ansett som en urealistisk løsning på grunn av særlig høye kostnader (for eksempel på strekninger med mange og lange tunneler). Videre ble det ikke registrert behov for etablering av midtrekkverk på to- og trefelts veger på strekninger hvor det i transportetatenes forslag til NTP var prioritert å starte opp utbygging til firefelts veg i løpet av første fireårsperiode (2010–2013).

Basert på disse kriteriene ble det registrert et forventet behov pr. 1/1-2010 på noe i overkant av 450 km midtrekkverk på to- og trefelts veger på stamvegnettet. Kartene på sidene 276–280 i stortingsmeldingen om NTP 2010–2019 er laget med utgangspunkt i disse registreringene.

Det er ikke gjennomført tilsvarende registreringer på det som i dag er klassifisert som øvrige riksveger. Grove betraktninger gjennomført som et ledd i arbeidet med transportetatenes forslag til NTP viser et behov for midtrekkverk på to- og trefelts veger på i størrelsesorden 200 km av dagens øvrige riksvegnett.

Det er planlagt bygd 230 km firefelts riksveg i løpet av planperioden 2010–2019. Deler av dette er strekninger der det var planlagt oppstart av ny firefelts veg i planperioden 2010–2013 i transportetatenes forslag til NTP, og som dermed ikke er regnet inn i det registrerte behovet for midtrekkverk på to- og trefelts veg. I tillegg vil det bli bygd ny firefelts veg på enkelte strekninger der det allerede er etablert midtrekkverk på to- eller trefelts veg. I underkant av 100 km med ny firefelts veg vil bli etablert på strekninger der det på kartene på sidene 276–280 i stortingsmeldingen om NTP 2010–2019 er registrert behov for midtrekkverk på to- og trefelts veg.

Bygging av midtrekkverk på riksvegnettet blir i hovedsak finansiert innenfor programområdet trafikksikkerhetstiltak. Prioriteringene innenfor de ulike programområdene vil bli nærmere konkretisert gjennom Statens vegvesens arbeid med handlingsprogrammet for planperioden. Når dette foreligger, vil det være mulig å legge fram en nærmere spesifisering av hvilke to- og trefelts strekninger på riksvegnettet som vil få midtrekkverk i perioden 2010–2013. Det legges ikke opp til å konkretisere aktuelle tiltak i perioden 2014–2019 i like stort omfang som for perioden 2010–2013. Det er ikke mulig på det nåværende tidspunkt å gi noe godt svar på hvor stort gjenstående behov for midtrekkverk vi vil ha pr. 1/1-2020.

Jf. punkt 11.7 Styrking av trafikkantrettede tiltak, side 282 tabell 11.1.

  • Hvem utarbeider "Nasjonal årsrapport" som det henvises til i tabellen?

  • Foreligger det sammenlignbare tall fra andre nordiske land, for eksempel Sverige?

  • Hvordan fremkommer klassifiseringen av årsak=faktor? Blir dette gjort av Statens vegvesen? Er det med andre ord slik at ansvarlig for vegen og vegholdet vurderer om årsak til ulykke er faktorer knyttet til veg og vegmiljø?

Det er Statens vegvesen som utarbeider "Nasjonal årsrapport", som det refereres til i tabell 11.1 på side 282 i St.meld. nr. 16 (2008–2009) NTP 2010-2019. Nasjonal årsrapport oppsummerer hovedresultatene fra arbeidet med dybdeanalyser av dødsulykkene i vegtrafikken, og i nevnte tabell vises sannsynlig medvirkende faktorer til dødsulykkene i 2005, 2006 og 2007, blant annet faktorer knyttet til veg og vegmiljø.

Det er opprettet ulykkesgrupper i alle Statens vegvesens distrikter. Disse samler inn opplysninger vedrørende dødsulykkene (konstaterer fakta). Som utgangspunkt for arbeidet foreligger en liste med en lang rekke mulige årsaksfaktorer innen trafikant, kjøretøy, veg og vegmiljø. I tillegg innhentes informasjon fra politiet ved at ulykkesanalysegruppen får tilgang til alle dokumentene i saken. De regionale ulykkesanalysegruppene gjennomfører deretter analyser basert på data fra ulykkesgruppene. I alle ulykkesgrupper og ulykkesanalysegrupper skal det være kompetanse innenfor hvert av områdene trafikant, kjøretøy og vegrelaterte forhold.

Statens vegvesen har utarbeidet retningslinjer, normaler og rundskriv som beskriver beste praksis for ulike fagområder og sikrer kvaliteten på det arbeidet som gjøres. I forbindelse med analysene samles det også inn informasjon om organisatoriske tiltak for å kunne si noe om hvorvidt Statens vegvesen har fulgt gjeldende retningslinjer og om disse eventuelt er gode nok.

Det finnes ikke direkte sammenliknbare tall fra andre nordiske land. Arbeidet med ulykkesanalyser i Sverige er organisert noe annerledes enn i Norge, og det foreligger ingen nasjonal årsrapport med den samme inndelingen av årsaksfaktorer som i tabell 11.1 i stortingsmeldingen om NTP.

Jf. side 283 Boks 11.1 Pilotprosjekt føreropplæring. Forsøk på 6 skoler med føreropplæring i tilknytning til VG-skoler skal avsluttes i juni 2009.

  • Blir evalueringsresultat lagt frem for Stortinget før prosjektet eventuelt utvides?

Prøveprosjektet der seks videregående skoler tilbyr føreropplæring i tilknytning til skolen, avsluttes i juni 2009. Pilotprosjektet blir evaluert av NTNU Voksne i Livslang Læring (ViLL) og evalueringen skal foreligge medio juni d.å. Evalueringsresultatene vil ikke bli lagt fram for Stortinget, men rapporten vil være offentlig og åpen for alle.

Jf. side 286 Streknings-ATK

  • Hvordan vil Stortinget få tilbakemelding om resultater av innføring av streknings-ATK?

Streknings-ATK etableres som trafikksikkerhetstiltak i Norge fra 2009. Statens vegvesen skal gjennomføre en evaluering av hvilken effekt som oppnås med hensyn til kjørefart og ulykker. Dette gjennomføres blant annet ved før- og etterregistreringer av fartsnivå og ulykkessituasjon.

Resultater knyttet til fartsutviklingen vil kunne foreligge relativt raskt, mens det for å få holdbare resultater knyttet til endringer i ulykkessituasjonen må påregnes et noe lenger tidsperspektiv (minst to år).

Stortinget vil underrettes om evalueringsresultatene på egnet måte når disse foreligger.

Jf. side 288 Tilsyn i vegsektoren. NOU 2009:3 På sikker veg er omtalt. Utvalgets flertall foreslår opprettelse av statlig vegtilsyn.

  • Når vil Regjeringen legge fram sak til Stortinget om opprettelse av vegtilsyn?"

Etablering av et tilsyn i vegsektoren er en stor sak som krever grundige vurderinger og en god prosess mot berørte aktører. Før Regjeringen tar stilling til saken vil derfor NOUen bli sendt på offentlig høring. Et framlegg for Stortinget kan ventes i 2010

Om kapittel 11 transportsikkerhet generelt.

  • Foreligger det tallmateriell og/eller innspill til kapittel 11 Transportsikkerhet fra Statens havarikommisjon for transport, fra Luftfartstilsynet og fra Jernbanetilsynet til dette kapitelet, og hva er hovedanbefalinger i slike eventuelle innspill.

Luftfartstilsynet og Jernbanetilsynet var representert i referansegruppen for arbeidet med transportetatenes forslag til NTP 2010-2019, og ble gjennom dette gitt anledning til å påvirke innholdet i transportetatenes forslag. I tillegg innhentet Samferdselsdepartementet innspill til stortingsmeldingen fra Jernbanetilsynet på lik linje med innspill fra Jernbaneverket. Omtalen av sikkerhet i luftfart bygger på "Strategi for norsk luftfart" fra juni 2008. Luftfartstilsynet bidro med innspill i utarbeidelsen av denne strategien.

Statens havarikommisjon for transport har ikke deltatt i referansegruppen for transportetatenes planforslag og det foreligger ikke innspill til kapittelet fra kommisjonen.

"Jf. kapittel 10.1.4 Havnestruktur og stamnett til sjøs: "Samtidig med innføringen av begrepet stamnetthavn fjernes nå begrepet "nasjonal havn". Dette betyr at havnestrukturen består av havner som med hjemmel i den nye havne- og farvannsloven betegnes som "utpekte havner" og "stamnetthavner". Alle andre havner betegnes som "øvrige havner", og disse vil primært ha som oppgave å betjene lokalsamfunn og stedlig næringsliv."

  • Hva er forskjellen på "utpekte havner" ihht, havneloven og "stamhetthavner"?

  • Hva er hensikten med å operere med to ulike begrep på havner som skal ha en nasjonal og/eller regional oppgave?"

Regjeringen har i Nasjonal transportplan utpekt 31 stamnetthavner. Gjennom denne utpekingen signaliserer regjeringen hvilke havner som anses å være de viktigste i regional og nasjonal sammenheng. Stamnetthavnene er, med unntak av dem som kun er sjø/sjø baserte, gjennom Nasjonal transportplan 2010-2019 gitt riksvegtilknytning. Dette innbærer at staten beholder ansvaret for disse vegene etter gjennomføringen av regionreformen, der ansvaret for store deler av vegnettet blir overført til fylkeskommunene. Videre er alle stamnetthavnene knyttet til stamnettet til sjøs. Dette innebærer at staten har ansvar for både sjøverts og landverts infrastruktur til/ fra stamnetthavnene. Status som stamnetthavn vil ha betydning for prioriteringen av infrastrukturtiltak i den grad det er behov for utbedring av havnas tilknytning til landbasert eller sjøverts infrastruktur. Utover dette er det ikke knyttet andre virkemidler til stamnetthavnene.

I den nye havne- og farvannslov skilles det mellom havner som har en særlig funksjon i det overordnede transportnettet, såkalte "utpekte havner", og havner som ikke har denne betydningen. Loven gir hjemmel til å stille krav og sette vilkår til de utpekte havnene. Det vil blant annet stilles krav om utforming av en strategisk plan for utvikling av havnen, og det kan stilles vilkår om organisering, eierskap og samarbeid med andre havner. Bestemmelsen er utformet for å gi staten mulighet til nærmere å regulere driften i de havnene som er av særskilt betydning for å gjennomføre den statlige transportpolitikken.

Det er foreløpig ikke definert noen utpekte havner da den nye havne- og farvannsloven ikke har trådt i kraft. I Nasjonal transportplan 2010-2019 pekes det imidlertid på fire havner som er sentrale intermodale knutepunkt for gods- og passasjertransport til og fra Norge, og som det derfor kan bli aktuelt å bruke bestemmelsen på. Dette gjelder Oslo, Kristiansand, Stavanger og Bergen. Regjeringen vil definere et mindre antall utpekte havner i forbindelse med havne- og farvannslovens ikrafttredelse.

"Jf. pkt 11.4 Sikkerhet i sjøtransport side 269-271. I kapittel 11.4.2. omtales en rekke satsingsområder; overvåkning av skipstrafikken, fornyelse av utstyr på trafikksentralene, seilingsleder og trafikkregulering, navigasjonsinstallasjoner, fornyelse av kystverkets fartøy, effektivisering av lostjenesten og statlig slepebåtberedskap.

  • Hvorfor er ikke oljevernberedskap behandlet?

  • Hva gjør Fiskeri- og kystdepartementet for å samordne planlegging, tiltak og administrasjon av samlet sikkerhet og beredskap knyttet til sjøtransport?"

Oljevernberedskapen er innrettet mot konsekvensreduserende tiltak ved eventuelle ulykker, og i liten grad mot å legge til rette for effektive transporter, og virksomhetsområdet faller derfor ikke naturlig inn under transportplanlegging. Som det fremgår under pkt. 6.3.3 i stortingsmeldingen er følgelig beredskap mot akutt forurensning ikke er del av den økonomiske planrammen i Nasjonal transportplan 2010-2019 og derfor ikke behandlet i stortingsmelding 16.

Det er imidlertid innenfor planrammen satt av midler til utskifting av Kystverkets fartøy. Det er lagt opp til at etaten i løpet av planperioden skal totalfornye sin flåte med effektive og multifunksjonelle fartøy som blant annet skal inngå i oljevernberedskapen.

For øvrig vises det til omtale av oljevernverberedskapen i St. meld. 14 (2005-2005) På den sikre siden – Sjøsikkerhet og oljevernberedskap, St.meld. nr. 8 (2005-2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan) og i St. meld. 37 (2008-2009)Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Norskehavet (forvaltningsplan).

Ansvaret for sikkerhet og beredskap knyttet til sjøtransport er delt mellom Nærings- og handelsdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet, og myndigheten på feltet utøves i stor grad av Sjøfartsdirektoratet og Kystverket som underliggende etater(se for øvrig side 269 i stortingsmeldningen). Kystverket har ansvar for maritim infrastruktur, mens Sjøfartsdirektoratet har myndighetsansvar overfor norskregistrerte skip og utenlandske skip som anløper norske havner. Ansvarsdelingen for sikkerhet og beredskap fungerer bra, og det er et godt samarbeid på områder der det er skjæringspunkter mellom de to etatene. Regjeringens vurdering er derfor at samordning av planlegging, tiltak og administrasjon knyttet til sikkerhet og beredskap innen sjøtransport er godt ivaretatt.

Jf. kapittel 12 Miljø, side 22:

"For miljø nås ikke alle målene fullt ut. Etatenes vurdering er at det først og fremst er teknologisk utvikling og virkemidler for å dempe veksten i biltrafikken som kan gi størst bidrag til reduserte klimagassutslipp fra transport. Klimautfordringene i transportsektoren løses derfor i liten grad ved bruk av sektorens investeringsmidler. Transportetatenes prioriteringer vil i liten grad påvirke klimagassutslippene. Med kraftige tiltak og virkemidler utenfor transportetatenes ansvarsområder, er det trolig mulig å nå målet om en reduksjon på 2,5-4 mill. tonn CO2-ekvivalenter i 2020. Generelt økte transportkostnader vil imidlertid svekke norsk næringslivs konkurranseevne."

Det foreligger nå rapport om klimatiltak i transportsektoren; ref. Klima og transport v/Vista Analyse, 2008, Nyhet, publisert 25.3 2009. Rapport om klimatiltak i transportsektoren; "Høyere pris for å redusere klimagassutslippene."

I rapportens sammendrag heter det:

"Kostnadseffektivitet på tvers tilsier mindre reduksjoner på transport." (...)

"Klimahandlingsplanens sektormål er et premiss for dette arbeidet. Vurdering av kostnadseffektivitet på tvers av sektorer inngår derfor ikke i mandatet for prosjektet. Vi vil likevel påpeke at våre beregninger og gjennomgangen av internasjonale studier indikerer at kostnadene ved å gjennomføre de målsatte utslippsreduksjonene på transportsektoren er høyere enn sannsynlige kostnader innenfor enkelte andre sektorer."

Hvilke konsekvenser får denne rapportens påpekning for omtalte klimatiltak utenfor transportetatenes ansvarsområder?

Spørsmålet tar for seg den nasjonale klimapolitikken. St.meld.nr.16 (2008-2009) Nasjonal transportplan 2010-2019 behandler klimapolitikken på transportområdet.

Den nasjonale klimapolitikken vil bli fremmet for Stortinget i 2010. Som en del av forberedelsen blir ulike tiltak i alle sektorer gjennomgått i Klimakur 2020 for å få oppdatert kunnskap om kostnader og effekter av tiltak i alle sektorer, jf omtale i kapittel 12.1.1.

Det vises til departementets svar på spørsmålene 46, 48, 50, 51 og 52 der det ble bedt om proveny på ulike veistrekninger.

  • Det bes om anslått byggekostnad for hvert enkelt av de potensielle prosjektene i nevnte spørsmål.

Samferdselsdepartementet har i tidligere svar på spørsmål nr. 46, 48, 50, 51 og 52 meddelt at det ikke foreligger tilstrekkelig plangrunnlag og derfor heller ikke beregninger av netto nytte for de prosjektene som dette ønskes for i disse spørsmålene. Av samme grunn finnes det heller ikke kostnadsanslag for disse prosjektene.

Hva vil det normalt koste å bygge én km ny vei for hver enkelt veitype, under forutsetning av at dette inngår som en del av et større veibyggingsprosjekt slik at oppstarts-/avviklingskostnader ved anleggsarbeid ikke inngår i prisen.

Med veityper menes her samtlige gjeldende vegnormaler, 3-feltsvei (2+1) med midtdeler og 6-felts motorvei. Angi gjerne et konfidensintervall.

Som omtalt i Samferdselsdepartementets svar på spørsmål nr. 57, utfører Statens vegvesen årlig kostnadsanalyser basert på ulike vegbredder. I disse analysene inngår totale anleggskostnader knyttet til gjennomførte prosjekter. Det foreligger derfor ikke erfaringstall ekskl. oppstarts-/avviklingskostnader.

Nedenfor angis kostnadsspenn for bygging av to- og firefelts veg med ulike vegbredder, basert på disse analysene.

Tofelts veg – vegbredde 6,5 m

20-50 000 kr/lm

Tofelts veg – vegbredde 7,5 m

30-60 000 kr/lm

Tofelts veg – vegbredde 8,5 m

40-80 000 kr/lm

To felts veg – vegbredde 10 m – bred midtmarkering

50-100 000 kr/lm

Tofelts veg – vegbredde 12,5 m – midtdeler

70-110 000 kr/lm

Firefelts veg – vegbredde 16 m – midtdeler

90-120 000 kr/lm

Firefelts veg - vegbredde 19-22 m - midtdeler

100-160 000 kr/lm

Tabell 1 – kostnadsspenn vegbredder

Kostnadene ved bygging av trefelts veg med midtdeler antas å ligge i samme størrelsesorden som ved bygging av tofelts veg med midtdeler. Dette skyldes at ved bygging av tofelts veg med midtdeler, bygges det som hovedregel forbikjøringsfelt på vesentlige deler av strekningen.

Statens vegvesen opplyser at det ikke foreligger tilfredsstillende erfaringstall for kostnader ved bygging av seksfelts veg.

Som opplyst i svaret på spørsmål nr. 57 understreker Statens vegvesen at det vil være store variasjoner i kostnadene fra prosjekt til prosjekt. I grunnlagsmaterialet for kostnadsanalysene inngår dessuten både nyanlegg og utbedringsprosjekter. Som hovedregel vil løpemeterprisene være vesentlig lavere ved utbedring av eksisterende veg enn ved nyanlegg.

Hva vil det koste å bygge en ny 4-felts statlig fullfinansiert "Sarpsbru"?

I følge Statens vegvesen foreligger det en eldre utredning fra 2002 der ulike alternativer for ny bru på rv 118 over Sarpsfossen er vurdert. Kostnadsanslagene for de mest aktuelle alternativene ble i den forbindelse stipulert til 200-350 mill. kr, omregnet til dagens prisnivå.

I forbindelse med arbeidet med konseptvalgutredning (KVU) for Nedre Glommaregionen vurderes også alternative kryssinger av Sarpsfossen. Det er derfor ikke grunnlag for å angi kostnader for bygging av ny firefelts bru før planleggingen er kommet lenger. Rv 118 i Østfold er for øvrig foreslått omklassifisert til fylkesveg fra 2010.

Det bes om kostnadsanslag på følgende prosjekter:

1. Ny Blindernvei fra Ring 2 til Universitetskrysset (ring 3)

Ny tofelts 1,3 km tunnelstrekning fra eksisterende rundkjøring i Universitetskrysset på ring 3 (mellom Ullevål og Gaustad) og til nytt kryss på ring 2 ved Sognsveien.

2. 4-felts vei fra Grorud til Gjelleråsen (rv 4)

Utvidelse fra 2 til 4 felt på 4,8 km fra eksisterende toplanskryss ved Grorud og til rundkjøring ved Gjelleråsen. Nytt toplanskryss på rv 4 x Fossumveien

3. Ljabrudiagonalens 2. del fra Hauketo til Skullerud

Ny 2-felts tunnel for rv 155 fra eksisterende Ljabrudiagonal x Nedre Prinsdals vei og til eksisterende Skullerudkryss på E6, ca. 2,5 km.

4. 6-felt på E6 fra Ryen til Klemetsrud

Utvidelse fra 4 til 6 felt, 6,5 km fra Klemetsrudkrysset til Ryenkrysset. Inkluderer ny rampeløsning på Ryenkrysset med ramper mellom E6 og Svartdalsveien.

5. Bretvedtdiagonalen fra Trondheimsveien til Østre Aker vei

Ny 4-felts tunnelstrekning på 1,0 km med toplanskryss på rv 4 v/Røtvet til eksisterende toplanskryss på rv 163 Østre Aker vei v/Alfaset. Til erstatning for rv 191 Nedre Kalbakkvei.

6. Vestvendte ramper på Holmen/Vinderen på ring 3

Ramper for trafikk fra Holmenveien til Ring 3’s vestgående løp og for trafikk fra Ring 3’s østgående løp til Holmenveienv/Vinderen.

7. Østvendte ramper fra Ring 3 på Lysaker vest til E18

Ombygging av Lysaker vest-krysset. Ramper for trafikk fra E18s vestgående løp til Ring 3’s nordgående løp (Granfosslinjen) og for trafikk fra Ring 3’s sørgående løp til E18’s østgående løp på Lysaker

Det foreligger ikke tilstrekkelig plangrunnlag til å kunne angi kostnadene for de prosjektene som det bes om kostnadsoverslag for, med unntak av deler av prosjektet E6 fra Ryen til Klemetsrud (pkt. iv).

Det er utarbeidet et forprosjekt for strekningen E6 Klemetsrud – Ryen der nye felt på E6 er forutsatt forbeholdt kollektivtrafikken. Kostnadene for strekningen fra Klemetsrud – Abildsø er anslått til om lag 500 mill. 2008-kroner, inkl. ombygging/utbedring av Mortensrudkrysset og Skullerudkrysset. På grunn av manglende planavklaring er det imidlertid knyttet stor usikkerhet til anslaget. Strekningen Abildsø – Ryen må vurderes i lys av pågående planarbeid for Manglerudtunnelen. Det foreligger derfor ikke tilstrekkelig grunnlag for å anslå kostnadene for denne strekningen.

I forbindelse med Arbeiderpartiets landsmøte gikk partiet inn for at de nye fylkesvegene må ha en vekst i bevilgningene på nivå med stamvegene, og at denne veksten må finansieres gjennom rammeoverføringer til fylkeskommunene.

Hvilke konsekvenser får dette for behandlingen av Nasjonal transportplan?

Det vises til Stortingsmeldingen s. 69, der det heter: "Statens bevilgninger til fylkeskommunene ved overtakelse av øvrig riksvegnett skal skje gjennom rammetilskuddsordningen. Dette skal presenteres i kommuneproposisjonen for 2010, som legges fram av regjeringen våren 2009. Arbeidet med økonomi i tilknytning til reformen er imidlertid ikke ferdigstilt på tidspunktet for framlegging av Nasjonal transportplan. De økonomiske rammene i planen er derfor basert på 2009-budsjettets rammer samt en rentekompensasjonsordning tilsvarende et aktivitetsnivå på 2 mrd. kroner pr. år."

Det henvises på denne bakgrunn til kommende kommuneproposisjon.

Hvor stor andel av drift og vedlikeholdsarbeidet på jernbane er konkurranseutsatt, og hvor stor del av disse kontraktene utføres av jernbaneverket selv?

Jernbaneverket utfører i hovedsak snørydding av spor, feilretting, beredskap, kontroller av egne anlegg, øvrig forebyggende vedlikehold og mindre fornyelser i egen regi. Større fornyelser og investeringer samt det maskinelle sporvedlikehold(sporjustering og skinnesliping mm) konkurranseutsettes.

I 2008 konkurranseutsatte Jernbaneverket ca. 32 pst. av vedlikeholdet samlet sett, innen fornyelse var ca. 50 pst. konkurranseutsatt.

I 2009 vil en større andel av vedlikeholdet bli konkurranseutsatt, bl.a. som følge av økningen i vedlikehold i regjeringens tiltakspakke som i hovedsak omfatter økte fornyelser. Andelen av vedlikeholdsarbeidene i sum som vil bli konkurranseutsatt vil øke til 45-50 pst. Andelen av fornyelse som konkurranseutsettes, vil øke til omlag 70 pst.

Historisk sett har konkurranseutsetting av Jernbaneverkets investeringer ligget på rundt 90 pst. Ved økte bevilgninger vil andelen konkurranseutsetting øke. F.eks. vil økningen i bevilgningene i 2009 (om lag 50 pst.) medføre en konkurranseutsetting på om lag 92 pst.

  • 1. I svar på spørsmål 30 går det fram at låneordninga til fylka vil gje årlege utgifter for staten på om lag 600 mill. kroner. -Korleis fordeler dette seg på det einskilde året i tiårsperioden (under føresetnad om fullt låneopptak kvart år)?

  • 2. Kva er den prosentvise auken i rammene til stamvegar i NTP-framlegget samanlikna med noverande NTP?

  • 3. Kva er den prosentvise auken i rammene til øvrige riksvegar i NTP-framlegget samanlikna med noverande NTP, inkludert rentekompensasjon?

  • 4. Kva er den prosentvise auken i rammene til øvrige riksvegar i NTP-framlegget samanlikna med noverande NTP, eksklusive rentekompensasjon?

  • 5. Kva blir kostnadane dersom øvrige riksvegar skal ha den same prosentvise auken som stamvegane når rentekompenasjonen er inkludert?

  • 6. Kva blir kostnadane dersom øvrige riksvegar skal ha den same prosentvise auken som stamvegane når rentekompenasjonen er halde utanfor?

Om ein føreset fullt låneopptak kvart år i tiårsperioden, vil staten sine utgifter til rentekompensasjonsordninga fordele seg slik: i fyste NTP-periode (2010-2013) er gjennomsnittlege årlege utgifter 248 millionar 2009-kroner. I andre periode (2014-2019) ligg nivået for utgiftene på 839 millionar 2009-kroner i årlege gjennomsnitt.

Om ein ynskjer å sjå meir detaljert på tala, til dømes på dei einskilde åra:

2010: 62 millionar

2011: 186 millionar

2012: 310 millionar

2013: 434 millionar

2014: 558 millionar

2015: 680 millionar

2016: 796 millionar

2017: 903 millionar

2018: 1002 millionar

2019: 1093 millionar

Alle tal er i 2009-kroner. Her må ein merke seg at ein har rekna med ei rente på om lag 6 pst. Nivået på rentene har endra seg sidan berekninga vart gjort, og vil høgst truleg endra seg vidare òg.

Auken i rammene til stamvegane isolert sett er på 52,5 pst sett i høve til rammene i NTP-perioden 2006-2015. (Dette talet er for heile NTP-perioden (2010-2019), og føreset at dei økonomiske rammene til mellom anna rassikring og OPS vert vedteke av Stortinget slik dei ligg i NTP-framlegget).

Staten sine løyvingar til fylkeskommunane av øvrige riksvegar blir presentert i kommuneproposisjonen for 2010. I NTP er det lagt til grunn budsjettrammene for 2009 samt rentekompensasjonsordninga. Auken i rammene i NTP 2010-2019 til øvrige riksvegar isolert sett blir då 19,1 pst. sett i høve til rammene i NTP-perioden 2006-2015. Då er rentekompensasjon teke med i berekninga, og tala føreset mellom anna òg at rassikring blir lik det som ligg i NTP-framlegget. Kor stor den samla auken blir vert klart i kommuneproposisjonen.

Auken i rammene i NTP 2010-2019 til øvrige riksvegar isolert sett er på 9,6 pst sett i høve til rammene i NTP-perioden 2006-2015 når ein ser bort frå rentekompensasjonen, alt anna likt punkt iii) over. Kor stor den samla auken blir vert klart i kommuneproposisjonen.

Om ein skal ha lik vekst for øvrige riksvegar som for stamvegar i NTP 2010-2019, må ein ha ei økonomisk ramme på 9,73 milliardar 2009-kronar til desse vegane. Auken i rammene til øvrige riksvegar isolert sett må vera på 3,35 milliardar sett i høve til rammene i NTP-perioden 2006-2015, og 2,14 milliardar ytterlegare auke i høve til NTP 2010-2019 når ein tek omsyn til rentekompensasjonen. Då tala for "sams vegadministrasjon" ikkje er fastlagde, er dette halde utanom berekninga.

Om ein skal ha lik vekst for øvrige riksvegar som for stamvegar, må ein ha ei økonomisk ramme på 9,73 milliardar 2009-kronar til desse vegane. Auken i rammene til øvrige riksvegar isolert sett må vera på 3,35 milliardar sett i høve til rammene i NTP-perioden 2006-2015, og 2,74 milliardar ytterlegare auke i høve til NTP 2010-2019 når ein ikkje tek omsyn til rentekompensasjonen. Då tala for "sams vegadministrasjon" ikkje er fastlagde, er dette halde utanom berekninga.

i. Vil omklassifiseringa av 1 350 km øvrig riksveg til stamveg (framtidig riksveg) endre fordelinga av rammene samanlikna med det som er presentert i NTP-framlegget?

ii. I tilfelle ja, vil omklassifiseringa av 1 350 km øvrig riksveg til stamveg (framtidig riksveg) endre fordelinga av rammene både for drift- og vedlikehald og investeringar?

I St.meld. nr. 16 (2008-2009) er det orientert om at økonomiske rammer til fylkesvegnettet er planrammer slik dei ville vore utan forvaltningsreforma. Vidare skal statens løyvingar til fylkeskommunane ved overtaking av det øvrige riksvegnettet skje gjennom rammetilskotsordninga. Dette vart presentert i kommuneproposisjonen for 2010 som regjeringa la fram 15. mai, jf St.prp. nr. 68 (2008-2009) Kommuneproposisjonen 2010. Samferdselsdepartementet har samstundes lagt fram St.prp. 72 (2008-2009) om nokre saker på Samferdselsdepartementets område med ei eiga sak om omklassifisering av dagens øvrig riksvegnett som følgje av forvaltningsreforma.

Som basis for ein god standard på det nye fylkesvegnettet har regjeringa vidareført nivået i 2009-budsjettet. Det er utover dette lagt opp til ein auke i dei frie inntektene for fylkeskommunen på 1 mrd. kr (2010-kr) knytt til det overførte vegnettet. I kommuneproposisjonen er hovudlinjene i det endelege økonomiske oppgjeret i samband med forvaltningsreforma presentert.

Samla ramme til drift og vedlikehald, og fylkesfordelinga av midlar til drift og vedlikehald, er justert i høve til 1 350 km av dagens øvrig riksvegnett som framleis vil vere riksveg etter 1.1.2010. Når det gjeld løyvingar til investeringar, har ikkje Samferdselsdepartementet vurdert det naudsynt å redusere ramma som skal bli overført frå Samferdselsdepartementets budsjett i høve til dei 1 350 km som staten framleis skal vere ansvarleg for. Omklassifiseringa har likevel følgjer for fylkesfordelinga av midlane, og er difor innarbeida i fylkesfordelinga som er presentert i St.prp. 68 (2008-2009).

  • 1. I NTP-framlegget heiter det at veglengd, folketal og bindingar er dei tre parametrar som vil styre fordelinga mellom fylka av investeringsrammene til dei øvrige riksvegane. Kva verknad vil det ha på fordelinga dersom ein i tillegg tek inn trafikktal som ekstra parameter i fordelinga?

  • 2. Korleis blir utslaget av bindingane fordelt på kvart fylke og kva verknader vil det ha på fordelinga av rammene til øvrige riksvegar mellom fylka dersom bindingane ikkje er parameter i fordelinga?

  • 3. Representerer Hardangerbrua ei binding jf. fordelingsparametra i NTP-framlegget, og kva verknad vil dette prosjektet ha på investeringsramma og drifts- og vedlikehaldsramma for Hordaland

I St.prp. nr. 68 (2008-2009) Kommuneproposisjonen 2010 er det foreslått ei fylkesfordeling av investeringsmidlane for perioden 2010-2013 på grunnlag av bindingar knytt til alt vedtekne prosjekt, vegstandard, veglengde og folketal. Samferdselsdepartementet har også vurdert fordelingsmodellar der trafikkarbeidet på dagens øvrige riksvegnett inngjekk som parameter. Trafikkarbeid er eit uttrykk for total trafikkmengde på eit aktuelt vegnett og kan svært forenkla definerast som summen av utrekna ÅDT multiplisert med veglengde for dei delstrekningane som inngår i det aktuelle vegnettet. Dette inneber at både folketal og veglengde vil påverke storleiken på trafikkarbeidet. Eventuelle konsekvensar av å ta inn trafikkarbeid som ein ekstra parameter er dessutan avhengig av den innbyrdes vektinga mellom dei ulike parametrane. Det er derfor vanskeleg å seie noko generelt om konsekvensane av å ta inn trafikkarbeid som ein ekstra parameter i modellen for fylkesfordeling av investeringsmidlane.

Fordelinga av investeringsmidlane i kommuneproposisjonen, i alt 2 866 mill. kr, inkluderer òg ei skjønnsmessig fordeling av om lag 200 mill. kr. Desse midlane er fordelt for å justera fordelinga for særskilte høve som ikkje vert fanga opp av vegstandard, veglengde, befolkning og bindingar som kriterium for fordeling, jf òg brev 26. mai 2009 frå kommunal- og regionalministeren til kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget.

Grunnlaget for fordelinga av investeringsmidlane i kommuneproposisjonen har vore to fordelingsmodellar utarbeidd av Statens vegvesen, NTP-modellen og bindingsmodellen. I NTP-modellen blir den berekningsmessige ramma fordelt etter forfall på det aktuelle vegnettet. Deretter blir resterande midlar fordelt etter veglengd og folketal med lik vekt på kvar av desse parametrane. I bindingsmodellen blir ramma først fordelt etter føresette bindingar til alt igangsette prosjekt og refusjonsavtalar. Deretter blir resterande midlar fordelt etter veglengd og folketal slik som i NTP-modellen. I kommuneproposisjonen har Samferdselsdepartementet nytta eit vekta gjennomsnitt (50/50) av dei to modellane for fordeling av investeringsmidlane.

Vektinga av ulike parameter vil virke inn på fylkesfordelinga og det vil difor ikkje vere mogleg å si kva som er konsekvensar av dei ulike modellane. Departementet vil legge opp til ein prosess mot fylka for å ha ein full gjennomgang av kva for premiss som er lagt til grunn for fylkesfordelinga, fordelinga av ferjemidlar og kostnader knytt til sams vegadministrasjon.

Etterfølgjande tabell viser fylkesfordelinga av føresette bindingar i perioden 2010-2013 knytt til den delen av dagens øvrige riksvegnett som er foreslått omklassifisert til fylkesveg frå 2010. Bindingane omfattar føresette løyvingar til igangsette/vedtekne prosjekt, oppfølging av inngåtte refusjonsavtalar samt oppfølging av ordninga med alternativ bruk av ferjetilskot for dei prosjekta der overføringa frå post 72 Kjøp av riksvegferjetenester til post 30 Riksveginvesteringar er gjennomført før 2010.

Fylke

Bindingar 2010-2013 (mill. 2009-kr)

Østfold

30

Akershus

180

Oslo

190

Hedmark

20

Oppland

80

Buskerud

200

Vestfold

10

Telemark

60

Aust-Agder

70

Vest-Agder

20

Rogaland

370

Hordaland

550

Sogn og Fjordane

1 320

Møre og Romsdal

330

Sør-Trøndelag

160

Nord-Trøndelag

60

Nordland

820

Troms

40

Finnmark

40

Sum

4 550

Som det går fram av tabellen, er det store variasjonar mellom fylka. Samanlikna med dagens rammenivå til øvrig riksvegnett er bindingane særs store i Sogn og Fjordane og Nordland. Dersom bindingar ikkje skal inngå som parameter i fordelingsmodellen for perioden 2010-2013, vil det føre til ein vesentleg reduksjon av rammene til desse to fylka. For fylke med små bindingar vil ei slik endring føre til auka rammer.

Hardangerbrua vil inngå i fellesstrekninga for rv 13 og rv 7 mellom Bu og Granvin. Rv 13 på denne strekninga blir ein del av det framtidige riksvegnettet. Følgjeleg er det lagt til grunn at føresette statlege løyvingar til prosjektet etter 2009 skal dekkast innafor den statlege ramma til rv 13 Jøsendal – Voss for perioden 2010-2013, jf. også omtale i St.meld. nr. 16 (2008-2009), side 231, og vedlegg til Samferdselsdepartementet sitt svar på spørsmål nr. 5. Føresette statlege løyvingar til prosjektet er derfor ikkje rekna som ei binding på framtidig fylkesvegnett.

Drift- og vedlikeholdsmidlane til øvrige riksvegar skal fordelast etter Motiv-modellen, jf. NTP-framlegget.

  • Kan departementet gjere nærare greie for denne modellen og kva parameter som ligg til grunn for fordelinga som følgje av modellen?

Motiv er eit dataprogram og eit formelverk som nyttes til å berekne behovet for midlar til drift og vedlikehald av vegar og gater. I utgangspunktet er modellen meint nytta for riksvegane, men Statens vegvesen har dei siste åra også gjort berekningar òg for fylkesvegar. Disse har i nokre regionar vore nytta til fordeling mellom distrikt og mellom ulike tiltakstypar innafor eit fylke.

Motiv blir nytta av Vegdirektoratet til fordeling av drift- og vedlikehaldsmidlar til regionane. Verktøyet nyttes òg til berekning av drift og vedlikehaldskostnader på nyanlegg og til ulike analyser. Det er laget modeller for drift og vedlikehald av alle objekt Statens vegvesen har ansvaret for. Utskifting av tyngre utstyr som eksempelvis tunnelkvelv er investering og inngår ikkje i Motiv.

Kostnadsmodellen tar for seg alle drifts- og vedlikehaldsoppgåver. Berekningane blir gjort for einskilde vegar eller delar av ein veg dersom det er store sprang i trafikk, breidd eller andre parameter. Kostnadene summerast så opp til ynskt aggregeringsnivå.

Årlige gjennomsnittskostnader for kvar vedlikehaldsoppgåve blir berekna som produkt av mengde, einingspris og talet på tiltak, eller mengde og årspris for visse tiltak.

Mengdene blir henta frå Nasjonal Veg Data Bank (NVDB). For dei fleste objekt er det registrert mengder, for noen få blir mengd berekna ut frå andre registrerte data for vegnettet.

Einingsprisen har hovudsakeleg kome fram gjennom analysar av kontraktar, men for nokre objekt og arbeidsoppgåver er det gjort ein ressursberekning. Kostnader til arbeidsvarsling er inkludert i modellen. I dei tilfelle kor prisene utelukkande er henta frå funksjonskontraktane er det tatt mest omsyn til dei nyaste kontraktane.

Talet på tiltak tar utgangspunkt i Statens vegvesen håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold. I modellen blir det føresatt at standarden blir haldt, og det tas derfor ikkje omsyn til forfallet. For å ta omsyn til ulike klimaforhold blir informasjon om normalvèr (over 30 år) henta frå Meteorologisk Institutt sine klimastasjonar.

Legging av asfaltdekke i kjørebanen blir ikkje berekna i Motiv, men blir fordelt etter ein egen modell, HIPS. Grusvegar, samt legging av dekke utanfor kjørebanen inngår i Motiv.

Ang. NTP formuleringa "Løyvemyndighet for ekspressbussrutene er delegert til fylkeskommunene" (s. 129):

  • Gjeld dette også dei fylkeskryssande bussrutene, og kva er det som avgjer kva fylkeskommune som skal handsame den einskilde søknaden?

Med verknad frå 1. april 2006 vart løyvemyndigheiten for fylkesoverskridende ruter delegert frå Samferdselsdepartementet til fylkeskommunane, ved endring i Forskrift om yrkestransport innenlands med motorvogn og fartøy (yrkestransportforskriften) § 3. Regelen etter endringa lyder :

"§ 3 Løyvemyndighet

Den fylkeskommune hvor løyvesøker har sin forretningsadresse er løyvemyndighet. For løyvesøkere som skal drive behovsprøvd transport innen annet fylke, er vedkommende fylkeskommune løyvemyndighet. Vegdirektoratet er løyvemyndighet for riksvegferjer."

Delegasjonen omfatter i prinsippet alle fylkeskryssande ruter både med motorvogn og fartøy, jfr. likevel at slik at Vegdirektoratet er løyvemyndigheit for riksvegferjer. For kystruta Bergen-Kirkenes er Samferdselsdepartementet løyvemyndigheit.

Departementet har i Rundskriv N-3/2006 presisert at dersom ruta det gjeld er i eit anna fylke, skal den handsamast av den fylkeskommunen der ruta har sitt endepunkt eller der ein reknar med at ruta vil få hovuddelen av trafikkgrunnlaget frå.

I NTP-framlegget s. 232, står følgjande: "Videre prioriteres midler til mindre rassikringstiltak på E39 mellom Ålesund og Trondheim, blant annet på den rasfarlige strekninga Loteberget i Sogn og Fjordane."

  • Kva skal vere rett tekst i dette avsnittet?

Rett tekst skal vere: "Videre prioriteres midler til mindre rassikringstiltak på E39 mellom Bergen og Ålesund, blant annet på den rasfarlige strekningen Loteberget i Sogn og Fjordane."

Er det venta trafikkauke over Strynefjellet når Kvivsvegen opnar, og kva omfang ventar ein at den eventuelle trafikkauken vil ha?

I trafikkanalysen som vart utarbeidd som ein del av planlegginga av prosjektet E39 Kvivsvegen, er det rekna med at trafikken over rv 15 Strynefjellet vil auke noko. Den regionale transportmodellen som vart nytta i analysen, indikerer ein auke på om lag 50 køyretøy per døgn når Kvivsvegen opnar for trafikk. Kvivsvegen vil innebere eit ferjefritt vegsamband mellom Ytre Søre Sunnmøre og Austlandet. Stigningane i Eiksundtunnelen på rv 653 og over Strynefjellet er likevel ei ulempe for tungtrafikken, slik at vegval for denne trafikken er usikkert. Følgjeleg er det rekna med at ein stor del av trafikkauken vil vere personbiltrafikk. Det er imidlertid knytt stor uvisse til vurderingane.

Det bes om en oversikt over gjennomsnittlige totale kostnader pr. kilometer for bygging av:

  • a) merket sperreområde/midtmarkering (uten midtrekkverk)

  • b) midtrekkverk på eksisterende vei hvor utvidelse av vegbanen ikke er nødvendig

  • c) midtrekkverk på eksisterende vei hvor utvidelse av vegbanen er nødvendig

  • d) stamveg type S1

  • e) stamveg type S2

  • f) stamveg type S3

  • g) stamveg type S4

  • h) stamveg type S5

  • i) stamveg type S6

  • j) stamveg type S7

  • k) stamveg type S8

  • l) stamveg type S9

  • m) andre hovedveger type H1

  • n) andre hovedveger type H2

  • o) gang-/sykkelveg

  • p) Enkeltsporet jernbane

  • q) Dobbeltsporet jernbane

  • r) Krysningsspor på jernbanen

Dersom det eksisterer kostnadsmodeller for veg og/eller jernbane basert på strekninger med/uten broer/tunneler/stasjoner eller lignende, bes det om at de ulike variasjonene fremkommer av departementets svar.

Som omtalt i Samferdselsdepartementets svar på spørsmål nr. 55 ble dimensjoneringsklassene S1-S9 og H1-H2 innført i forbindelse med Statens vegvesens revisjon av normalene for veg- og gateutforming i 2008. Det foreligger derfor ikke erfaringstall for kostnader ved bygging av veg etter disse dimensjoneringsklassene. Nedenfor angis derfor kostnadsspenn for bygging av veg med ulike vegbredder, basert på Statens vegvesens årlige kostnadsanalyser. Vanligste dimensjoneringsklasse ved ulike vegbredder er oppgitt i parentes.

Som opplyst i svar på spørsmål nr. 57 og 150, understreker Statens vegvesen at det vil være store variasjoner i kostnadene fra prosjekt til prosjekt. I grunnlagsmaterialet for kostnadsanalysene inngår dessuten både nyanlegg og utbedringsprosjekter. Som hovedregel vil løpemeterprisene være vesentlig lavere ved utbedring av eksisterende veg enn ved nyanlegg.

Vegbredde 6,5 m (H1)

20-50 000 kr/lm

Vegbredde 7,5 m (H2)

30-60 000 kr/lm

Vegbredde 8,5 m (S1-S3)

40-80 000 kr/lm

Vegbredde 10 m (S4)

50-100 000 kr/lm

Vegbredde 12,5 m (S5)

70-110 000 kr/lm

Vegbredde 16 m (S6)

90-120 000 kr/lm

Vegbredde 19-22 m (S7-S9)

100-160 000 kr/lm

Gang- og sykkelveger (vegbredde 3 m)

5-25 000 kr/lm

Det foreligger ikke tilsvarende kostnadsanalyser for etablering av merket sperreområde/midtmarkering eller bygging av midtrekkverk. I arbeidet med Nasjonal transportplan 2010-2019 er det lagt til grunn en gjennomsnittskostnad på 3 500 kr/lm ved etablering av merket sperreområde/midtmarkering. Ved bygging av midtrekkverk på eksisterende veg er det lagt til grunn en kostnad på 15-20 000 kr/lm, basert på at det er nødvendig med en viss utvidelse av vegen. Dette skyldes at det er svært få strekninger som har tilstrekkelig vegbredde til at det kan bygges midtrekkverk uten en slik utvidelse.

Jernbaneverket har ikke oppdaterte nøkkeltall basert på de siste kontraktsinngåelsene. Anslagene under er derfor basert på tidligere erfaringstall, men noe justert i forhold til KS2-resultater (ekstern kvalitetssikring av styringsunderlag og kostnadsoverslag). Erfaringsgrunnlaget er begrenset, ettersom det gjennomføres relativt få investeringsprosjekter i jernbanesektoren.

Nøkkeltall:

Enkeltsporet fri linje:

80 000 kr/lm

Enkeltsporet tunnel/ brukonstruksjoner:

160 000 kr/lm

Nytt dobbeltspor,fri linje, inntil eksisterende enkeltspor:

130 000 kr/lm

Dobbeltsporet tunnel/ brukonstruksjoner:

260 000 kr/lm

Kryssingsspor (gjennomsnittspris):

70 mill. kr

(min-max: 50-140 mill. kr)

Som omtalt på side 226 i stortingsmeldingen har Samferdselsdepartementet bedt Jernbaneverket vurdere om det er mer hensiktsmessig å bygge hele eller deler av Eidangerforbindelsen som dobbeltspor som ledd i framtidige planer om å kople sammen Vestfold- og Sørlandsbanen. Jernbaneverket vurderer nå dette som en del av det videre planarbeidet for strekningen. Foreløpige beregninger fra Jernbaneverket antyder et kostnadsoverslag på i størrelsesorden 5,2 mrd. kr for dobbeltsporet bane, mot enkeltspor med kryssingsspor på ca. 3,7 mrd. kr (dvs. en differanse på om lag 40 pst). Samferdselsdepartementet understreker at dette er et foreløpig anslag.

Statens vegvesen opplyser at etatens Håndbok 017 Veg- og gateutforming er benyttet som grunnlag for planlegging og kostnadsberegning av prosjektet E6 Brenna – Brattås – Lien. Dimensjoneringsklasse S2, ÅDT 0-4000 kjøretøy og fartsgrense 80 km/t er lagt til grunn. Dette innebærer blant annet at vegen er planlagt bygd med 8,5 meter vegbredde.

  • 1. Det bes om å få oversendt dagens hastighetsprofil på linjene Oslo-Kristiansand, Oslo-Trondheim og Oslo-Bergen.

  • Med hastighetsprofil menes en fremstilling over linjen hvor den tillatte maksimalhastighet fremgår.

  • 2. I følge Jernbaneverkets stamnettutredning bygges nye spor i utgangspunktet for inntil 200 km/t for konvensjonelle tog.

    • Hvilken effekt ville en oppgradering av dagens linje på Dovrebanen, Bergensbanen og Sørlandsbanen til en makshastighet på inntil hhv. 160 km/t og 200 km/t for konvensjonelle tog ha for reisetiden mellom endestasjonene?

  • 3. Det bes om departementets vurdering av hvor store kostnader slik oppgradering vil medføre.

  • Dersom departementet ikke har et godt nok grunnlag å vurdere dette bes det om en vurdering basert på erfaringer ("best guess").

Dagens hastighetsprofil for ovennevnte (og øvrige) baner er gjengitt i Jernbaneverkets Network Statement 2010 som kan lastes ned via www.jernbaneverket.no, jf. lenke nedenfor.

http://www.comitato.com/V3/3-3-2-4.pdf

Hastighetsprofilet for hver av de etterspurte banene er beskrevet over flere sider:

  • Oslo-Kristiansand-Stavanger, side 9-10

  • Oslo-Trondheim (over Hovedbanen), side 3-4, (Oslo S-Gardermoen, side 5)

  • Oslo-Bergen (over Hønefoss), side 9+12-13, over Roa side 12-13

Det er ikke maksimalhastigheten som er avgjørende for reisetiden, men hvordan og hvor mye den reelle kjørehastigheten avviker fra maksimalhastigheten, jf. omtalen av hastighetsprofilene for dagens trasé i svaret på spørsmål i). For nybygde strekninger over lange avstander for eksempelvis høyhastighet, vil hastighetsprofilet være mye jevnere enn på eksisterende banestrekninger, med unntak av stopp ved stasjoner.

Jernbaneverket planlegger og bygger per i dag nye spor hovedsakelig for 200 km/t i InterCity-området og i nærtrafikkområdene til de største byene. For nyanlegg på fjernstrekningene prioriteres kapasitetsøkende tiltak, tilgjengelighetsøkende tiltak og sikkerhetsmessige tiltak. Her inngår også rassikring og rasvarsling. Alle disse prosjektene har noe innvirkning på hastigheten og dermed kjøretiden, uten at dette nødvendigvis har vært hovedbegrunnelsen for tiltaket.

Jevn hastighetsstandard på 160 og 200 km/t vil i praksis ikke kunne oppnås ved en oppgradering av dagens linjer. Traseene er bygd for å følge terrenget, og er dermed svært kurverike. Der hastigheten er lavere enn 130 km/t, er det i all hovedsak kurvaturen som er den begrensende faktor for hastigheten.

Dersom framføringshastigheten på fjernstrekningene skal heves er det to hovedalternativer. Ved oppgradering av dagens bane vil det sannsynligvis være mest aktuelt å heve hastighetsstandarden over noen partier, og akseptere lavere maksimalhastighet der oppgradering er svært komplisert og/eller kostnadskrevende. Et jevnere hastighetsprofil vil være energisparende, og det som gir mest effekt på gjennomsnittshastigheten er å heve hastigheten på de delstrekninger som har lavest hastighetsgrense i dag. Ved bygging av helt nye baner/-delstrekninger vil hastigheter over 200 km/t bli vurdert. Disse vurderingene vil bl.a. være en del av Jernbaneverket utredningsoppdrag som oppfølging av Nasjonal transportplan 2010-2019.

Nedenfor følger en forenklet beregning utført av Jernbaneverket av kjøretider for ny trasé med gjennomgående hastighetsstandard på 160 og 200 km/t:

Raskeste tog i 2009

Gjennomgående hastighet 160 km/t

Gjennomgående hastighet 200 km/t

Antall stopp Oslo - Bergen:

6

6

Oslo - Bergen kjøretid

06:29

03:40

03:11

Antall stopp Oslo - Kristiansand

8

8

Oslo - Kristiansand kjøretid

04:25

02:57

02:33

Antall stopp Oslo - Trondheim:

7

7

Oslo - Trondheim kjøretid

06:36

04:17

03:43

Det gjøres oppmerksom på at en oppgradering av dagens trasé til maksimalhastigheter på 160 og 200 km/t i praksis vil kreve bygging av helt ny bane på store deler av strekningene. En slik ombygging vil påvirke traseens lengde og dermed også de kilometeravstandene som ligger til grunn for ovenstående beregning. Antall stopp er i beregningene redusert i forhold til dagens stoppmønster. Tidstap inklusiv akselerasjon og retardasjon per stopp er i beregningene for 160 km/t forutsatt til ca. 4 minutter og for 200 km/t ca. 5 minutter per stopp.

Ved å bygge kun deler av strekningen med ny bane vil kjøretiden ligge i intervallet mellom dagens, og helt ny bane. En beregning av hva som vil være optimal kjøretid mht gevinster og kostnader for den enkelte banestrekning krever en langt mer omfattende analyse.

Det vises omtale på s. 175-176 i stortingsmeldingen. I meldingen omtales at regjeringen vil be Jernbaneverket arbeide videre med å vurdere hvordan mulige konsepter for utbygging og drift av høyhastighetsbaner eventuelt kan tilpasses norske forhold. Gjennom det videre utredningsarbeidet vil det framkomme hvilke reisetider som er mulig å oppnå mellom de største byene i landet gjennom utvikling av de eksisterende baner, sammenliknet med ulike alternativer for etablering av separate høyhastighetsbaner.

Det omtalte utredningsarbeidet planlegges igangsatt så snart Stortinget har behandlet regjeringens forslag til Nasjonal transportplan. Kostnader knyttet til en slik utvikling av eksisterende baner vil være en viktig del av utredningsarbeidet.

Nedenfor er kostnader oppgitt som meterkostnad for spesifiserte tiltakstyper basert på tidligere erfaringstall, jf. også departementets svar på spørsmål 162:

  • Nøkkeltall enkeltsporet fri linje: 80.000,- kr/m.

  • Nøkkeltall enkeltsporet tunnel/brukonstruksjoner: 160.000,- kr/m.

  • Nøkkeltall for nytt dobbeltspor, fri linje, inntil eksisterende enkeltspor: 130.000,- kr/m dobbeltspor.

  • Nøkkeltall dobbeltsporet tunnel/brukonstruksjoner: 260.000,- kr/m.

  • Nøkkeltall for kryssingsspor: Snittpris 70 millioner kroner (min-max: 50-140 mill. kr) Laveste er kort forlengelse av eksisterende kryssingsspor, høyeste er langt kryssingsspor med nytt sikringsanlegg og omlegging av eksisterende infrastruktur. Tillegg for ombygging av store stasjoner (må vurderes spesielt).

Hva er kostnadene knyttet til bygging av ny tunnel på jernbanestrekningen i Drangsdalen, hvor dagens hastighet ligger på om lag 20 km/t, og når kan prosjektet startes opp?

Det ble tidlig på 1990-tallet utarbeidet planer for en lengre linjeomlegging på strekningen Moi-Heskestad. Den planlagte linjeomleggingen var ment både å skulle øke sikkerheten og samtidig redusere reisetiden på strekningen. Andre prosjekter ble prioritert høyere enn linjeomlegging gjennom Drangsdalen, og prosjektet er også nå prioritert lavere enn tiltakene som er foreslått gjennomført i Nasjonal transportplan 2010-2019.

Omleggingen - med det anbefalte alternativ fra Jernbaneverket (den gang NSB) - ble ført frem til reguleringsplannivå, og ble kostnadsregnet til i størrelsesorden 500 mill. kroner. Siden den gang er kravene til tunneler skjerpet og kostnadene til jernbaneanlegg har økt. Det er derfor grunn til å tro at kostnadene med dette alternativet i dag vil være betydelig høyere.

Detaljering av tiltak innen programområdene blir nå gjort i Handlingsprogrammet 2010-2013. Den primære årsaken til å gjennomføre kartlegging og seinere tiltak for å redusere skredfaren i Drangsdalen, er å redusere risiko for ras og skred med ulykker som konsekvens. Jernbaneverket har et betydelig økt fokus på sikkerhet langs sporet, og det har derfor i lang tid vært nedsatt kjørehastighet på deler av strekningen gjennom Drangsdalen for å redusere konsekvensene ved eventuelle ras.

Foreløpig er det i arbeidet med Handlingsprogrammet foreslått prioritert sikrings- og varslingstiltak for ca. 35 mill. kr til denne strekningen i første del av planperioden. Dette er tiltak primært for å bedre sikkerheten og øke oppetiden. Jernbaneverket vil vurdere behovet for ytterligere mindre tiltak for å kunne reetablere normal linjehastighet på den aktuelle strekningen. Dette vil kunne gi en kjøretidsgevinst på 2-3 minutter i forhold til i dag. Til sammenlikning vil en større linjeomlegging kunne gi om lag 5 minutter redusert kjøretid.

Oppgraderingen som er planlagt gjennom Drangsdalen vil sammen med andre tiltak bidra til å styrke banens konkurransefortrinn både i forhold til person- og godstransport.

Hva koster det å elektrifisere gjenstående strekninger under benevnelsen "Trønderbanen" og videre hele Nordlandsbanen?

Strekningen på Nordlandsbanen fra Trondheim til Steinkjer og videre til Bodø er ikke elektrifisert. Meråkerbanen fra Hell til Storlien er heller ikke elektrifisert. Elektrifisering av Trønderbanen (strekningen Trondheim-Steinkjer)er vurdert i "Utviklingsplan for Trønderbanen", og kostnadene er der vurdert til å være i størrelsesorden 0,8 til 1,0 mrd. kroner for den 125 km lange strekningen. Kostnadsoverslaget gjelder kun elektrifisering, eventuelle øvrige moderniseringstiltak kommer i tillegg.

Elektrifisering videre fra Steinkjer til Bodø er ikke vurdert nærmere, men en kostnad i størrelsesorden 3 mrd. kroner kan antas for elektrifisering alene. I tillegg til selve elektrifiseringen vil det være behov for profilutvidelse og framføring av høyspent kraftforsyning fra det regionale høyspentnettet fram til omformerstasjonene. Det er dessuten naturlig å vurdere behovet for annen modernisering av banen i forbindelse med en så betydelig investering som elektrifisering innebærer. Disse forholdene er ikke med i kostnadsoverslaget over. Det er heller ikke tatt høyde for høyere driftkostnader og vedlikeholdskostnader som følge av en elektrifisering.

Sammen med Trønderbanen er det naturlig å vurdere elektrifisering av Meråkerbanen (75 km) som vil være en manglende lenke mellom det svenske og det norske jernbanenettet. Kostnadene for dette er i "Utviklingsplan for Meråkerbanen" anslått til å være i størrelsesorden 0,5 mrd. kroner, gitt at strekningen Trondheim-Steinkjer er elektrifisert. Også dette kostnadsoverslaget gjelder kun elektrifisering, slik at ev. fjernstyring eller andre moderniseringstiltak kommer i tillegg.

Kan det gis et anslag på hva det vil "koste" (som for eksempel kjøp av tjenester) ved utviding av togtilbudet til Rakkestad med henholdsvis én og to ekstra avganger per dag?

Kan departementet gi en vurdering av mulighet for å gjenåpne togtraseen Rakkestad-Sarpsborg på Østre linje, herunder hvilke investeringer som må gjøres, kostnader forbundet med dette og mulig framdriftsplan?

NSB har siden desember 2008 kjørt timesfrekvens på strekningen Skøyen–Mysen på hverdager. Dette innebærer en klar forbedring av tilbudet til de reisende på Østre linje sammenlignet med tidligere. Når det gjelder en forlengelse av rutetilbudet fra Mysen til Rakkestad, har NSB gjort vurderinger av dette bl.a. i forbindelse med arbeidet med Ruteplan 2012, men dette arbeidet er foreløpig på planleggingsstadiet.

NSBs grove og foreløpige beregninger antyder at en utvidelse av tilbudet til Rakkestad med 1–2 avganger per dag vil kunne medføre et økt offentlig kjøpsbehov på i størrelsesorden 0,5–1 mill. kroner per år. Beregningene forutsetter at det økte personell- og materiellbehovet kan løses innenfor dagens ressurssituasjon. Dersom det er behov for mer materiell eller personell, vil disse anslagene kunne øke betydelig.

Beregningene forutsetter videre at det med forlengelse menes å kjøre en eller to av avgangene som daglig går Skøyen–Mysen videre til Rakkestad, samt at forlengelsene skjer utenom rushtid. Inntektspotensialet ved en eventuell utvidelse av dette togtilbudet vurderes som lite og har derfor minimalt å si for det anslåtte kjøpsbehovet. Det understrekes at beregningene er beheftet med stor usikkerhet.

En gjenåpning av banen mellom Rakkestad og Sarpsborg for ordinær passasjertrafikk vil kreve noe oppgradering for å kunne tilby en god nok standard. Det er på strekningen en rekke usikrede planoverganger som har for dårlig sikt i forhold til linjehastigheten og det er derfor nedsatt hastighet i dag. Tidstapet i forhold til ordinær linjehastighet er på ca. 17 minutter. Gjennomføring av planovergangstiltak vil derfor være påkrevet. Like sør for Rakkestad er det en usikret kryssing med offentlig veg. Her må det iht. forskriftene bygges vegsikringsanlegg. Deler av banen er gjengrodd og det må foretas skogrydding. Videre må det gjøres noe med plattformkapasiteten på Sarpsborg stasjon der det i dag kun er to spor til plattform og ikke plass til tog fra/til Østre linje. Det kan bli behov for plattformtiltak på Ise stasjon dersom den skal tas i bruk igjen.

Jernbaneverket har ikke utredet omfang av og kostnader ved å gjenåpne strekningen Rakkestad–Sarpsborg for ordinær persontrafikk.