Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, har merket seg at NTP-forslaget er forholdsvis ambisiøst, og dels også godt konkretisert, på universell uforming. Planen følger på en god måte opp hovedlinjene i den nye antidiskrimineringsloven og gjør viktige og riktige prioriteringer. Mange jernbanestasjoner skal utformes universelt i planperioden. Da blir det viktig at også rullende materiell og andre funksjoner i tilknytning til jernbanenettet, også er godt tilpasset de mange ulike behovene. Et eksempel er NSBs billettautomater som har vært gjenstand for en del kritikk knyttet til universell utforming.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, understreker betydningen av nasjonale og konkrete standarder på hvordan transporttilbudet og fysisk utforming knyttet til dette skal utformes. I utbyggingsprosjekter med publikumsareal er de funksjonshemmedes organisasjoner høringsinstans. Komiteen vil understreke at det er viktig at brukerorganisasjonene blir involvert tidlig i planprosessen for å unngå lite hensiktsmessige og fordyrende tilpasninger i ettertid.

Flertallet er oppmerksom på den utfordringen som ligger i at ulike aktører har ansvar for ulike deler av transporttilbudet. Dette stiller krav til et godt samarbeid mellom eksempelvis fylkeskommunene som er ansvarlige for lokal kollektivtransport og Statens vegvesen som har ansvar for at infrastrukturen i riksvegnettet er universelt utformet.

Flertallet vil særlig peke på behovet for å fjerne fysiske hindringer for personer som er avhengige av rullestol eller rullator, og på nødvendigheten av å gi tilstrekkelig og forståelig informasjon til alle brukere både om ordinært rutetilbud og ved avvik.

Flertallet legger vekt på at det i forbindelse med anbudsutsettelse av ferjesamband skal bli stilt krav om universell utforming. Flertallet vil peke på at det mange plasser er nødvendig å utbedre ferjekaiene for å gjøre det mulig å bruke moderne ferjer på sambandene. Dette igjen er en forutsetning for å oppnå universell utforming, fordi gamle ferjer stort sett er dårlig tilgjengelige for mange funksjonshemmede.

Flertallet registrerer at det er behov for systematisk arbeid for å utvikle standarder og retningslinjer for hvordan universelle løsninger kan sikres og intensiveres i årene som kommer. Flertallet vil også påpeke behovet for løpende å utvikle dokumentasjon på faktisk tilgjengelighet og effekt av de tiltakene som iverksettes for mer effektivt å kunne følge opp de overordnede målene og prioritere tilgjengelige ressurser på en god måte. Flertallet er opptatt av at transportetatene gjør en innsats i tråd med Regjeringens omtale av dette i Nasjonal transportplan.

Tilrettelagt transport, TT-ordningen, er et tilbud som fylkeskommunene gir til personer som ikke kan benytte ordinær kollektivtransport. Den gjennomgang som er foretatt av ordningen viser at tilbudet varierer mye fra fylke til fylke. Flertallet er enig i det målet Regjeringen har om å på den ene siden gjøre det ordinære kollektivtilbudet bedre tilgjengelig for flere og på den andre siden styrke tilbudet innen TT-ordningen for de brukerene som trenger det mest.

Flertallet vil ha vurdert nasjonale retningslinjer som sikrer at de brukerne som trenger det mest kan leve aktive liv gjennom ordningen.

Flertallet vil peke på det problemet blinde og svaksynte har med å få stoppet bussen og trikken og med å vite når de skal gå av. Flertallet forutsetter at de ulike aktørene tar dette problemet på alvor, og vil vise til et forsøk i Kristiansund som har hatt gode resultater.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er opptatt av at transporttilbudet skal være universelt utformet og dermed tilgjengelig for flest mulig mennesker uavhengig av funksjonsevne. Flertallet er derfor glad for at det i planperioden blir lagt opp til store forbedringer på dette feltet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det må være samfunnets ansvar å hindre diskriminering av en stor gruppe samfunnsborgere, som på grunn av manglende transporttilbud holdes utenfor deltakelse i samfunnet. Disse medlemmer støtter derfor Regjeringens målsetting. Disse medlemmer viser til at det ifølge St.meld. nr. 16 (2008–2009) er 60 000 holdeplasser i Norge som trenger oppgradering for å tilfredsstille kravene til universell utforming, og at det vil koste 2 mrd. kroner å ruste opp de 6 500 holdeplassene på riksveinettet til disse kravene. Disse medlemmer ønsker at krav om universell utforming ved nye holdeplasser skal innfris der dette er hensiktsmessig, men ønsker ikke å bruke flere titalls milliarder kroner av skattebetalernes penger til en generell opprustning av samtlige holdeplasser.

Disse medlemmer mener at ordningen med TT-kort er svært viktig, og viser til Dokument nr. 8:85 (2007–2008) om nasjonale retningslinjer for kvalitet og kvantitet i TT-ordningen, og en finansieringsordning som sikrer TT-transport i tråd med retningslinjene. Disse medlemmer mener det vil være hensiktsmessig at TT-ordningen legges til Nav i likhet med arbeids- og utdanningsreiser, samt grunnstønad til transport- og bilstønadsordningen. Med en samlet administrasjon av alle de ulike transportordningene vil man bedre kunne gjøre en samlet vurdering av hver enkelts transportbehov når det gjelder arbeid, utdanning og fritid, samtidig som den betydelige forskjellsbehandling som foregår i dag, kan unngås. Disse medlemmer vil for øvrig vise til at Oslo ifølge både Handicapnytt.no 5. desember 2008, og svarbrev fra samferdselsminister Liv Signe Navarsete av 20. mai 2008 på Dokument nr. 8:85 (2007–2008), har landets beste TT-tilbud.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen Stoltenberg II ønsker en forbedring av dagens TT-ordning. Det vises i den forbindelse til Regjeringens politiske plattform, Soria-Moria-erklæringen der det står at Regjeringen vil "gjennomgå og forbedre ordningen med tilrettelagt transport (TT-ordningen)".

Komitees medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det nå er på tide at Regjeringen tar nødvendige grep for å oppnå dette. Disse medlemmer mener videre at det må være samfunnets ansvar å hindre diskriminering av en stor gruppe samfunnsborgere, som på grunn av manglende transporttilbud holdes utenfor deltakelse i samfunnet. Disse medlemmer påpeker at det er ekstra viktig med en nasjonal ordning form dem med størst behov. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide nasjonale retningslinjer for kvalitet og kvantitet for TT-transporten, og foreslå en finansieringsordning som sikrer TT-transport i tråd med de nasjonale retningslinjene."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil for øvrig vise til bevilgningsforslag i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009, jf. St.prp. nr. 67 (2008–2009).

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre er opptatt av at transportsystemet blir utformet og tilrettelagt slik at alle er sikret best mulig mobilitet i tråd med visjonen om et universelt utformet samfunn. Prinsippet om universell utforming må innebære at samfunnet legger til rette for gode løsninger for alle, ikke bare for de fleste. Når nye løsninger og infrastruktur planlegges, skal det legges opp til Èn hovedløsning som er tilgjengelig for alle. Vi kan ikke ha én hovedløsning som passer for de fleste, for så å supplere med spesialløsninger for grupper med særskilte behov. Funksjonshemmede og bevegelseshemmede har rett til å delta i samfunnet på like fot med andre borgere. Alt for mange møter i dag hindringer i form av dårlig tilrettelegging, fysiske hindre og menneskeskapte barrierer. Disse medlemmer peker på at transportsektoren er en av sektorene som har spesielt store utfordringer på dette området. Dette skyldes at bevisstheten om universell utforming har vært for lav. Disse medlemmer mener krav om universell utforming og tilrettelegging for alle, må telle mer enn økonomiske hensyn og markedskrav.

Disse medlemmer mener det må stilles krav til transportmidler som gjør at alle grupper kan komme enkelt av og på, og funksjonshemmede passasjerer må sikres tilgang til assistanse gjennom reisen; spesielt ved knutepunkter når man skal videre med et annet transportmiddel. Informasjon må finnes i et format som er lesbart for alle, og betjeningspaneler skal kunne brukes av alle.

Disse medlemmer peker på at Regjeringen i kjøpsavtale med NSB bør stille mer spesifikke krav om tilgjengelighet ved innkjøp av nye tog og ved oppgradering av eksisterende materiell. Både departementet og NSB har et ansvar for å gjøre nytt og eksisterende materiell tilgjengelig for funksjonshemmede, og det er nettopp i slike avtaler om offentlig kjøp at konkrete og forpliktende krav om bedre tilgjengelighet for funksjonshemmede kan og bør stilles.