13.1 Sammendrag
Regjeringen vil i planperioden øke ressursbruken betydelig for å legge til rette for universell utforming.
Det har tidligere vært for lite helhetlig tenkning om hvordan transportsystemet kan gjøres tilgjengelig. Utfordringene er derfor store. For å sikre tilgjengelighet og universell utforming må det etableres:
overordnede mål og prinsipper som det skal arbeides etter,
konkrete standarder for hvordan de aktuelle løsningene skal være (for eksempel plattformhøyde og innstigningshøyde på tog),
indikatorer som beskriver graden av tilgjengelighet i reisekjeden,
verktøy for å identifisere og prioritere de mest effektive tiltakene,
arenaer for samhandling mellom ulike aktører slik at nødvendige tiltak gjennomføres samordnet,
sanksjoner i de tilfeller der vedtatte regler ikke følges opp.
Regjeringen vil legge til rette for at transportsystemet er så langt som mulig brukbart for alle mennesker, uten behov for tilpassing eller spesiell tilrettelegging. Et universelt utformet transportsystem vil et stykke på veg kunne minske behovet for individuell tilrettelegging eller særløsninger, og samtidig bedre tilgjengeligheten til viktige fellesskapsarenaer. Universell utforming er derfor viktig for å oppnå likeverd og deltakelse i samfunnet, uavhengig av funksjonsevne.
Regjeringen la våren 2008 fram Ot.prp. nr. 44 (2007–2008) Om lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Loven trådte i kraft fra 1. januar 2009 og inkluderer krav til universell utforming av nye bygninger, inklusiv stasjoner og terminaler.
I loven er universell utforming definert som utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen slik at virksomheten kan benyttes av flest mulig. I praksis er det først og fremst de fysiske forholdene som vil være gjenstand for universell utforming. For eksempel vil den fysiske utformingen av selve transportmidlet være avgjørende for bruk av en transporttjeneste.
All ny infrastruktur skal utformes etter prinsippet om universell utforming. Det er i tillegg et omfattende behov for oppgradering av holdeplasser og knutepunkter.
Regjeringen vil gi arbeidet for et mer universelt utformet kollektivtransportsystem høy prioritet. Universell utforming er en integrert del av alle planer for oppgradering og bygging av infrastruktur som blir planlagt og bygd i Statens vegvesen, Avinor og Jernbaneverket sin regi. De store ressursene som er nødvendig for å få et fullt ut universelt utformet kollektivsystem gjør at utviklingen vil måtte skje gradvis.
Kollektivtransportsystemet skal bli mer universelt utformet i perioden. Både gjennom lov- og regelverk og gjennom fysiske tiltak finansiert over statsbudsjettet vil Regjeringen bidra til at kollektivtransportsystemet blir mer universelt utformet.
Om lag 1 500–2 000 av totalt 6 500 holdeplasser på riksvegnettet vil bli oppgradert til ønsket standard. De passasjertunge holdeplassene blir oppgradert først. Regjeringen tar sikte på at tilskottsordningen for mer tilgjengelig kollektivtransport i kommunesektoren ("BRA-midlene") blir videreført.
Regjeringens prioritering av programområdet Stasjoner og knutepunkt vil medvirke til å sikre tilgjengelighet for alle på svært mange stasjoner samt universell utforming av de mest trafikktunge knutepunktstasjonene. Tiltak knyttet til informasjonssystemene vil dels skje i sammenheng med den fysiske opprustingen av enkeltstasjoner.
I luftfarten er tilgjengeligheten god, men det er fremdeles utfordringer på flere lufthavner knyttet til de ulike elementene i reisekjeden fra en kommer til lufthavnen til plassering om bord i flyet. Avinor vil arbeide med å forbedre lufthavene ytterligere.
Ferjesambandene blir trafikkert av ferjer som har stor variasjon med hensyn til tilgjengelighet. Kravet om tilgjengelighet vil bli innført fortløpende etter hvert som de enkelte sambandene blir lyst ut på anbud.
Fylkeskommunene har ansvar for å tilby tilrettelagt transport for funksjonshemmede (TT-ordningen). Tilbudet gjelder for personer som ikke kan benytte ordinær kollektivtransport. I de fleste fylkeskommunene gjennomføres disse transportene med drosje.
Gjennomgangen av TT-ordningen viser at det er store variasjoner i fylkenes tilbud. Dette reflekterer ulike politiske prioriteringer, forskjeller i kollektivtilbud og ulike geografiske forhold. Regjeringen ønsker både å forbedre TT-ordningen og å gjøre den ordinære kollektivtransporten mer tilgjengelig for funksjonshemmede. Regjeringen har derfor så langt ikke funnet noen tilfredsstillende form for å innføre mer forpliktende retningslinjer. Regjeringen har styrket fylkenes økonomi og dermed muligheten til å bedre TT-ordningen og kollektivtransporten. Det satses mye på å gjøre hele transportsystemet mer tilgjengelig. Det er satt i verk forsøk for å sikre et bedre og mer fleksibelt kollektivtilbud i distriktene.