Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er opptatt av at utvikling og innføring av alternative drivstoff og ny klimavennlig kjøretøyteknologi holder høyt tempo. 2. generasjon biodrivstoff og EL-biler er eksempler på teknologier hvor Norge har gode forutsetninger for å lykkes. Stortingsflertallets vedtak om å opprette TRANSNOVA er viktig for å gjøre raske framskritt med innfasing av nye teknologier og drivstoff.

Flertallet viser også til Regjeringens satsing på elbiler med 50 mill. kroner til ladestasjoner i tiltakspakka.

Samtidig vil flertallet understreke at flere avgiftsomlegginger i grønn retning er blant de viktigste tiltakene som skal virkeliggjøre Regjeringens og Stortingets høye målsettinger for reduksjoner i klimautslipp fra transportsektoren.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil i den forbindelse vise til sine merknader i Innst. S. nr. 145 (2007–2008) til Klimameldingen St.meld. nr. 34 (2006–2007). Disse medlemmer mener man må gjennomføre 3 parallelle løp i klimapolitikken. For å innfri Kyoto-avtalens forpliktelser innen 2012, er internasjonale tiltak beste tilnærming. Kostnader og tidshorisont gjør at det ikke vil være mulig å få særlig resultat i Norge de neste 5 år. Disse medlemmer vil samtidig iverksette fornuftige, nasjonale tiltak, som vil gi resultater på lenger sikt – spesielt tiltak innen energi og samferdsel. Disse medlemmer er i utgangspunktet enige i målsettingen å begrense klimagassutslipp i tråd med Norges internasjonale forpliktelser, blant annet ved å bygge nye og miljøvennlige veier (jf. SINTEF-rapporten "Miljømessige konsekvenser av bedre veier"), men er skeptiske til hvordan en slik målsetting fortolkes. Disse medlemmer mener lavere avgifter som stimulerer til rask utskiftning av bilparken i kombinasjon med høyere vrakpant er blant de aller mest effektive miljøtiltakene, fordi nye biler forurenset i langt mindre grad enn eldre biler. Disse medlemmer viser til Dokument nr. 8:97 (2006–2007) for en omfattende beskrivelse av Fremskrittspartiets politiske standpunkt og praktiske tilnærming, både hva gjelder den vitenskaplige debatten, Kyoto-avtalen og Fremskrittspartiets argumentasjon på Stortinget.

Disse medlemmer viser til sitt forslag i Dokument nr. 8:46 (2008–2009) om vrakpant på 22 000 kroner for biler som er 20 år eller eldre, og at forslaget vil ha den effekt at flere eldre, forurensende og trafikkfarlige biler forsvinner fra veiene.

Klimapolitikk

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er en stor og krevende utfordring å snu de økende klimautslippene fra transportsektoren til nedgang. Det krever sterke virkemidler og en helhetlig politikk.

Flertallet vil peke på behovet for at gode og klimavennlige virkemidler gis en varighet som skaper forutsigbarhet for næringsliv og befolkning, også om det skjer regjeringsskifter. For å nå nasjonale mål og innfri internasjonale forpliktelser er det også nødvendig å justere og forsterke gode virkemidler.

Flertallet støtter anbefalingene fra Lavutslippsutvalget (NOU 2006:18) og Stern-rapportens om å komme i gang tidlig med klimaomstillingen. Det kan ta lang tid å oppnå store effekter at nye politiske virkemidler. Flertallet støtter Regjeringens styrking av transportplanleggingen med CO2-analyser av store samferdselsprosjekter og planprosesser som ivaretar klima og miljø på en god måte (karbonbudsjett).

Flertallet mener det må utvikles gode kollektivalternativer og klimavennlige pakkeløsninger når infrastrukturen skal bygges ut i trafikksterke korridorer og byområder. Det bør også utvikles etappemål som viser hvordan ulike virkemidler kan fases inn og forsterkes slik at både retningen og farten er tilstrekkelig i det langsiktige arbeidet mot lavutslippssamfunnet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen i forslaget til Nasjonal transportplan foreslår kraftige økninger til jernbane og miljøvennlige transportløsninger de neste ti årene. Dette inkluderer også nærmere utredning av mulige konsepter for høyhastighetsbaner som kan redusere utslipp fra flytrafikk og langdistanse vegtrafikk. Den økte statlige satsingen på kollektivtrafikk kombinert med restriktive tiltak for biltrafikk vil gi viktige bidrag til å snu utviklingen. Regjeringen foreslår også satsinger innenfor programområder som gang og sykkel, kollektivtiltak og miljøtiltak samt økt satsing på sjøtransport som vil bidra til klimaomstillingen. Regjeringen satser både på langsiktige arealpolitiske virkemidler for å redusere transportbehov og nye teknologiske løsninger og klimavennlige drivstoff for å kombinere høy mobilitet med reduserte utslipp.

Dette flertallet viser til at Regjeringen i klimameldingen har satt konkrete mål for reduserte utslipp på 2,5–4 mill. tonn CO2 innen 2020 sammenliknet med en referansebane uten nye tiltak. I klimaavtalen mellom partiene på Stortinget ble målsettingen skjerpet. Det ble satt et nasjonalt mål om å gjøre Norge karbonnøytralt i 2030. Gjennom klimaavtalen ble det oppnådd enighet om flere tiltak på transportområdet. Disse er fulgt opp og til dels overoppfylt av Regjeringen.