11.2 Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til det ambisiøse målet i NTP-forslaget om å redusere antall drepte og hardt skadde med om lag 1/3 i tiårsperioden, og de mange konkrete tiltakene som skal føre fram til målet. Den økonomiske rammen for programområdet trafikksikkerhet er økt med hele 159 pst. sammenliknet med inneværende NTP. Det gir en årlig ramme på 860 mill. kroner til trafikksikkerhet.
Flertallet er uroet over trafikksikkerhetssituasjonen, og spesielt over at ungdom er overrepresentert i statistikken. Det er derfor bra at Regjeringen vil sette i gang en rekke trafikksikkerhetstiltak, og at flere av disse tiltakene er spesielt rettet mot høyrisikogruppa ungdom mellom 15 og 24 år. Tiltakene spenner vidt, men det er gledelig mange nye tiltak rettet inn mot førerne, med kontroll, skjerpet lovverk og mer treffsikre straffereaksjoner. Når det gjelder vegutforming, ligger det vesentlige investeringer i planen, med spesielt fysisk skille mellom kjøreretningene som et av de viktigste tiltakene.
Flertallet vil peke på at selv om antallet motorsykler på vegene har økt formidabelt de siste årene, har tallet på drepte og skadde motorsyklister på norske veger vært stabilt. Norge ble i desember 2007 rangert som det minst farlige landet i Europa for førere av motorsykkel.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at trafikksikkerhet på vei er et samspill mellom fører, bil og vei.
Disse medlemmer viser til rapporten fra det svenske selskapet Folksam som slår fast at dårlige veier er den endelige årsak til 72 pst. av dødsulykkene. Disse medlemmer slår fast at Sverige har lykkes i trafikksikkerhetsarbeidet ved å satse på motorveier og andre veier med midtdelere. Disse medlemmer stiller seg undrende til at Regjeringen i St.meld. nr. 16 (2008–2009) mener at det er en målkonflikt mellom trafikksikkerhet og fremkommelighet knyttet til redusert fartsgrense på vei. Disse medlemmer mener tvert imot at bedre veier og økt fremkommelighet fører til bedre trafikksikkerhet, og at forslag redusert fartsgrense er unødvendig.
Disse medlemmer viser til at satsing på vei i Vestfold og i Akershus har redusert antall hardt skadde og drepte i trafikken. Veistrekninger som tidligere har vært omtalt som dødsveier, er i dag noen av de sikreste veiene i landet. I Soria Moria-erklæringen står det at "All transport i Norge skal være trygg. Regjeringen vil styrke arbeidet med nullvisjonen, som sier at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller livsvarig skadde i trafikken". Fakta er at antall dødsulykker i Norge økte med 10 pst. fra 2007 til 2008, mens Sverige i 2008 hadde det laveste antallet dødsulykker siden 1945. Svenske myndigheter har nemlig erkjent at dårlige veier er livsfarlige, og satset offensivt på midtdelere og flerfeltsveier. Disse medlemmer ønsker en tilsvarende satsing på trafikksikkerhet i Norge.
Disse medlemmer viser til sine forslag i Dokument nr. 8:145 (2007–2008) om avbøtende strakstiltak mot økningen i dødsulykker på veinettet. Til tross for at nullvisjonen skal ligge til grunn for samferdselspolitikken, viser udiskutable realiteter at inneværende år går mot å kunne bli et katastrofeår for trafikksikkerheten på veinettet i Norge. Disse medlemmer vil peke på at svært mange ulykkespunkter og -strekninger er godt kjent for veimyndighetene og ville kunne vært utbedret om midler til dette var stilt til rådighet. Dette gjelder bl.a. kryssløsninger, midtdelere, gang-/sykkelveier, kantsikring og overganger. Når utviklingen nå har vist seg å fortsette i samme negative trend, finner disse medlemmer det helt nødvendig å foreslå at det umiddelbart settes inn midler for å redusere den sterke økningen i dødsulykkene på veiene. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sette inn avbøtende strakstiltak mot økningen i dødsulykker på veinettet ved å gjennomføre sikring av ulykkespunkter og -strekninger hvor det er kartlagt høy ulykkesrisiko."
Disse medlemmer viser til sitt representantforslag Dokument nr. 8:144 (2007–2008) om en egen stortingsmelding om transportsikkerhet. Disse medlemmer mener at verken tiltak for å bedre sikkerheten på norske veier eller spørsmål knyttet til sikkerhet, sårbarhet og beredskap i transportsektoren, får nødvendig oppmerksomhet i forbindelse med behandling av Nasjonal transportplan. Disse medlemmer mener at det derfor bør utarbeides en egen stortingsmelding om transportsikkerhet med en samlet vurdering og en samlet strategi for sikkerhet for hele transportsektoren i Norge. Disse medlemmer mener at en slik vurdering må omfatte vei, jernbane, sjøtransport og luftfart, og videre egne problemstillinger for "myke" trafikanter (syklende og gående), samt tiltak knyttet til sikkerhet, sårbarhet og beredskap.
Disse medlemmer mener også at en stortingsmelding om transportsikkerhet bør omfatte evaluering av gjennomførte tiltak og gjeldende strategi, samt vurdering av behov for endring i lovverk, tiltak og finansiering. Disse medlemmer peker på at siden veisektoren er særlig utsatt for dødsulykker og ulykker med personskade, er det viktig med en særlig grundig behandling av denne sektoren. Disse medlemmer peker på følgende områder som det bør ses spesielt på:
Etablering av et frittstående transporttilsyn.
Kjørekortopplæring med tiltak til forbedring, herunder bl.a. bruk av simulator.
Nye førerkortbestemmelser og oppfølgingstiltak for de yngste og for de eldste bilførerne.
Privatisering av dagens trafikkstasjoner for å effektivisere tjenestene.
Etablering av et system med klassifisering av veinett med periodisk godkjenning.
Disse medlemmer viser til at staten er indirekte medskyldig til at liv går tapt på norske veier siden dagens system oppmuntrer folk til å bruke gamle og usikre biler. Disse medlemmer viser til at personbiler som ble vraket mot vrakpant i Norge i 2007 var i snitt 19,4 år gamle, og gjennomsnittsalderen på en bensindreven personbil var samme år 11,5 år. Disse medlemmer viser til at to seniorforskere ved SINTEF i 2006 slo fast at 250 menneskeliv kunne spares frem til 2020 ved å forsere utskiftningen av bilparken med 5 år, og at dette skyldes at nye biler er sikrer enn eldre biler. Disse medlemmer viser til at de 250 sparte livene i analysen kun var knyttet til passasjerer og fører, og at det sannsynligvis er en tilleggsgevinst knyttet til at nye biler også er mer skånsomme mot fotgjengere. Disse medlemmer mener derfor at det er viktig å redusere bilavgiftene slik at folk flest har mulighet til å skaffe seg nye trygge biler, og viser til at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2009 inneholdt forslag om å redusere engangsavgiften med 10 pst.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen stortingsmelding om transportsikkerhet."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag
"Stortinget ber Regjeringen legge frem en samlet oversikt over avgifter og gebyrer innenfor transportsektoren med forslag til fremtidig strategi for bruk av avgifter og gebyrer i arbeidet for å nå nasjonale transportpolitiske mål."
Komiteen vil understreke at barn er trafikanter med spesielle behov. Barn på de laveste trinnene i grunnskolen er impulsive og spontane og lar seg lett distrahere. De har problemer med å se over hekker, parkerte biler og andre sikthindringer, og kan være vanskelig å oppdage for andre trafikanter. De fleste blir fulgt til skolen de første årene. Etter hvert som barna blir eldre skal de gradvis bli selvstendige trafikanter. For at barn skal kunne lære å ferdes i trafikken, kunne bruke sitt eget nærmiljø, aktivt og få trafikkopplæring trenger de trygge omgivelser i boligområder og rundt skoler.
Komiteen vil påpeke at det å bygge ut gang- og sykkelveinettet, eller tilrettelegge for sykling på andre måter, vil komme alle befolkningsgrupper til gode. For eldre er det å oppleve trygghet ved ferdsel som myke trafikanter i eget nærmiljø en viktig faktor i forhold til mobilitet, helse og trivsel.
Komiteent vil vise til at 138 000 barn i grunnskolen har skoleskyss, og en undersøkelse gjennomført av Sintef viser at rundt 12 000 barn daglig må stå på bussen. I løpet av et skoleår blir ca. 7 000 barn skadet på bussen, slik at de må være borte fra skolen.
Komiteen mener at også et påbud om setebelte for skolebarn i skoleskyss med buss må vurderes.
Komiteen vil vise til atde fleste skadene skjer ved trafikkuhell som bråstopp eller utforkjøring. Risikoen for ulykker med buss er relativt liten, men dersom det er skjer en ulykke med en skolebuss vil konsekvensene kunne bli katastrofale.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser i denne forbindelse til Stortingets vedtak i Innst. S. nr. 149 (2007–2008) hvor det heter:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere muligheten for å innføre påbud om sitteplass for skolebarn i skoleskyss med buss. Arbeidet starter etter at rapporten om "Sikkerhet knyttet til transport av skolebarn i buss" er lagt fram for Samferdselsdepartementet."
Flertallet vil vise til at de alvorligste ulykkene i Norge på skolevei har skjedd når barn har krysset veien ved avstigning av skolebussen. Holdeplasser som benyttes av skolebuss må tilrettelegges for trygg avstigning og kryssing av vei.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at ved behandlingen av Innst. S. nr. 149 (2007–2008), jf. Dokument nr. 8:28 (2007–2008) om sikring av skolebarn i buss, ble følgende forslag nedstemt av flertallet:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere å innføre en overgangsordning, hvor det legges opp til å benytte positive virkemidler for å fremskynde utskiftingstakten av busser som i dag ikke har setebelter, og som benyttes til offentlig transport."
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at det stilles bedre krav til uniformering av skolebusser, og at man som et minimum påser at Kjøretøyforskriften følges."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser også til at følgende forslag fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ble nedstemt:
"Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige forslag til endringer i vegtrafikkloven, slik at det blir forbud mot å transportere skolebarn og ungdom stående i skolebuss. Merkostnadene dette vil påføre dem som har ansvaret for transporten, innarbeides i statsbudsjettet."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er svært viktig å utvikle et transportsystem som ivaretar hensynet til barn og unge på en tilstrekkelig og god måte. Trygg oppvekst krever at barnas behov veger tungt når fremtidens transportløsninger utformes. Disse medlemmer mener en i langt større grad må se trafikkutfordringene med barnas øyne. Disse medlemmer vil derfor at det utarbeides en egen "Barnas transportplan". Denne planen bør innarbeides i senere rulleringer av NTP som en integrert del av planen. Det trengs en bred gjennomgang av utfordringene, og konkrete forslag til tiltak som kan gjøre hverdagen tryggere og sikrere for barn og unge som ferdes i trafikken.
Disse medlemmer mener alle skal ha rett til en trygg skoleveg. Plikten til å gå på skole må følges av en rett til å komme trygt til og fra. Slik situasjonen er i dag, ferdes barn, syklister, rullestolbrukere og barnevogner mange steder i samme kjørefelt som tungtrafikk, biler og traktorer. Det er helt uakseptabelt.
Det må satses langt mer på utbygging av trygge skoleveger, gang- og sykkelveger. Det trengs mer planleggingsressurser og mer penger til investeringer.
Disse medlemmer mener Barnas transportplan må inneholde følgende satsinger:
Kraftig satsing på utbygging av trygge skoleveger, gang-, og sykkelveger. Ulykker som involverer myke trafikanter øker i antall. Utbedring og bygging av gang- og sykkelveger langs skolevegene er viktig for barnas sikkerhet, og kommer også den øvrige befolkningen til gode.
Gang- og sykkelveger må planlegges og bygges parallelt med nye veganlegg.
Drift og vedlikehold av fortau, sykkel- og gangveger, også vinterstid, må prioriteres på linje med vedlikeholdet av det øvrige vegnettet.
Flere trygge kryssingspunkter: Utbygging av over- og underganger må prioriteres der dette er nødvendig for å sikre trygg ferdsel.
Det må satses langt mer på lysregulering av farlige kryss.
Det må opprettes sikre soner rundt skolene (fartsgrenser på 30 km/t) Ved å etablere trygge soner for elevene rundt skoler vil nærmiljøene bli tryggere for alle andre myke trafikanter. Det vil si barn på veg til fritidsaktiviteter, syklister eller eldre fotgjengere som er spesielt utsatt for alvorlige skader.
Kontroll av bilbeltebruk og riktig sikring av barn i bil må intensiveres.
Alle foreldre må få informasjon om riktig sikring av barn i bil. Informasjonen bør finnes på flere språk.
Innkjøpere av transporttjenester må stille krav til at belter blir brukt – for eksempel ved skoletransport og transport av funksjonshemmede. Innkjøpere av transporttjenester må stille krav om kjøretøy med høy sikkerhet.
Krav om alkolås på buss.
Lovpålagt krav om sitteplass for alle barn i buss, samt påbud om setebelte. Hver dag reiser nærmere 200 000 barn med buss til skolen. Mens reglene for sikring av barn i bil er skjerpet, er det fortsatt tillatt med offentlig skoletransport med ståplasser og seter uten belter. Det må stilles strenge sikkerhetskrav til skoleskyssen. Det er urimelig at barn må stå og sitte usikret i bussen på veg til skolen.
Sikring av bussholdeplasser: Mange ulykker skjer ved av- og påstigning av bussen. For å forebygge slike ulykker, må holdeplasser og avkjøringssteder sikres spesielt. Det kan bety spesielle fysiske tiltak, som ledegjerder, rundkjøringer eller lignende, samtidig som det må innarbeides gode rutiner som følges opp.
Holdeplasser og parkeringsområder for henting og bringing av barn til skole, skolefritidsordning og barnehager skal ha en trafikksikker utforming og lokalisering. Holdeplassene for skoletransport må utformes slik at elevene i størst mulig grad slipper å krysse vegen eller slik at de har planfri gangveg.
Busser som kjører skoletransport bør merkes med egne skilt.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en egen Barnas transportplan. Denne planen innarbeides i senere rulleringer av Nasjonal transportplan som en integrert del av NTP. Barnas transportplan skal inneholde en bred gjennomgang av utfordringer, samt konkrete forslag til tiltak som vil gjøre hverdagen tryggere og sikrere for barn og unge som ferdes i trafikken."
Komiteen ber Regjeringen komme med en egen plan for opptrapping av slepebåtkapasitet i Sør-Norge, spesielt i forhold til behov for oljevernberedskap.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, registrerer at NMCU og motorsyklistene er fornøyd med at det nå satses mer på veivedlikehold, som jo er livsviktig for tohjulinger, bokstavelig talt. Flertallet vil peke på at selv om antallet motorsykler på veiene har økt formidabelt de siste årene, har det til tross for dette, vært en positiv nedgang i dødsulykker og skadede på norske veier. Flertallet er opptatt av å få belyst de menneskelige faktorene i ulykker med MC involvert, og ber Regjeringen komme tilbake til et opplegg for forskning på dette.
Flertallet er kjent med at rv 32 mellom Skien og Siljan er verdens aller første "Nullvisjonsvei for MC", og ser positivt på at det utvikles liknende strekninger i alle de fem regionene.
Flertallet har merket seg at på rv 32 i Telemark er det montert en ekstra skinne i underkant av det ordinære rekkverket i de skarpeste ytterkurvene, for å hindre at en mc-fører som har falt av sykkelen skal skli inn i og treffe rekkverkstolpene. Dette tiltaket er også beskrevet i Statens vegvesen sin håndbok 245. Flertallet er kjent med at det er utviklet godkjente underskinner i Norge og at Statens vegvesen har gjort tester og utarbeidet kriterier for bruk. Flertallet ber Regjeringen vurdere å starte montering av slike mc-vennlige underskinner etter en opptrappingsplan.
Flertallet viser til at motoriserte tohjulinger, bl.a. på grunn av størrelse, kan være et miljøbesparende alternativ til bruk av personbil i byområdene. Høyere skaderisiko er imidlertid en innvending mot moped og motorsykkel. Det bør derfor vurderes å igangsette et arbeid med en Nasjonal moped- og motorsykkelstrategi, der man gjennom en integrert tilnærming bl.a. søker å minimere risikoen ved moped- og motorsykkelkjøring.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til det arbeidet som Regjeringen har bidratt med for å bedre situasjonen for motorsyklistene, ikke minst økningen på veivedlikehold og forbudet mot nye wirerekkverk. Dette flertallet viser til at motorsyklistene fortsatt vil ha:
plass i kollektivfeltet
fri bompassering (selv om teknologien muliggjør registrering)
egne parkeringsplasser, og gjensidig tillatelse på elbilplasser
mulighet til "lane-splitting" (kjøre mellom kjørefelt hvor trafikken går i lav fart eller står).
Dette flertallet er også kjent med konklusjonene i OECDs sluttrapport fra det internasjonale seminaret på Lillehammer om trafikksikkerhet for motorsykler i juni 2008, og at statsrådens innlegg ble svært godt mottatt av de norske og internasjonale deltakerne. Det må anses som svært positivt at man i rapportens konklusjoner er kommet fram til omforente tiltak og konsensus på OECD-nivå om hvilke tiltak som bør prioriteres. Dette flertallet vil på denne bakgrunn be Regjeringen vurdere en oppfølging i egen sak om konklusjonene fra det vellykkede OECD seminaret.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til sitt fyldige kapittel om MC i sine generelle merknader i innstillingens kapittel 1.2.2.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, peker på at kollektivselskapene selv kan velge å installere alkolås, og bruke dette i konkurransen med andre selskaper ved å garantere at de leverer alkoholfri kjøring.
Flertallet mener forsøk med alkolås i busser eller annen kollektivtransport bør iverksettes.
Flertallet viser til at resultater fra forsøksordninger med alkolås er lovende. Flertallet viser til at en evaluering som Transportøkonomisk institutt har utført på oppdrag fra det svenske Vägverket, viser at den svenske forsøksordningen har ført til en langvarig effekt med mindre promillekjøring og trafikkulykker blant deltakerne.
Flertallet viser til at erfaringer med ordningen viser at den er samfunnsmessig lønnsom, jf. TØI-rapport 905/2007 "Forsøk med alkolås i Sverige. Evaluering av forsøksordning med betinget førerkortinndragning ved promillekjøring".
Flertallet mener et påbud om alkolås i offentlige transportmidler bør vurderes, og at det her er behov for ytterligere kunnskap og avgrensninger. Flertallet viser til at promillekjøring er en av de viktigste risikofaktorene i vegtrafikken her i landet. Omtrent en tredjedel av alle drepte bilførere har promille i blodet. Tradisjonelle tiltak mot promillekjøring som politikontroll og opplysningsvirksomhet er ikke nok alene. Flertallet mener derfor det er behov for flere virkemidler slik at omfanget av promillekjøring reduseres. Alkolås kan være en effektiv metode for å fjerne alkoholpåvirkede buss- og drosjesjåfører fra trafikken.
Flertallet mener kostnadene for alkolås bør holdes på et lavt nivå for bruker, slik at ordningen omfatter flest mulig. Flertallet mener Regjeringen bør vurdere muligheten for å innføre påbud om alkolås i private og offentlige transportmidler. Flertallet mener det her er behov for ytterligere kunnskap og avgrensninger, og ber derfor Regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte hva angår et eventuelt påbud av alkolås.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge fram egen sak om tiltak for økt bruk av alkolås."