11.1 Sammendrag
Regjeringen har som hovedmål at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i transportsektoren. Nullvisjonen som grunnlaget for Regjeringens arbeid for sikrere transport videreføres i planperioden.
Nullvisjonen gjelder hele transportsektoren og på tvers av transportformer. Utfordringer og behov for tiltak er imidlertid ulike innenfor de ulike sektorene.
Trafikksikkerhetsinnsatsen må trappes opp hos en rekke aktører. Det vil være avgjørende at målene blir oppfattet forpliktende for alle sentrale aktører i trafikksikkerhetsarbeidet. Dette omfatter Statens vegvesen, politiet, skoleverket, helsestyresmaktene, lokale og regionale styresmakter, Trygg Trafikk og andre frivillige aktører.
Trafikksikkerhetsmålet blir reflektert i en offensiv satsing på målrettede trafikksikkerhetstiltak over hele landet og nær 50 pst. økning i lengden på firefelts veg i område med høy trafikk. I tillegg vil innsatsen til trafikant- og kjøretøyrettede tiltak og drift og vedlikehold bli økt. Tiltak rettet mot møteulykker, som midtrekkverk, bredt sperreområde eller midtmarkering, blir lagt størst vekt på i tillegg til siderekkverk og andre tiltak mot utforkjøringsulykker. Disse tiltakene er ventet å gi et betydelig bidrag for å nå etappemålet om trafikksikkerhet.
Innen drift og vedlikehold vil oppgaver som ivaretar trafikksikkerhet bli prioritert. Strekninger med mange og alvorlige ulykker vil bli fulgt særlig opp. Vinterdriften som omfatter brøyting, salting og strøing er spesielt viktig for trafikktryggsikkerheten.
Regjeringen vil videre styrke trafikantrettede tiltak overfor høyrisikogrupper og risikoadferd, gjennom opplæring, informasjon og mer effektiviserte og målrettede kontroller.
Det ligger et betydelig trafikksikkerhetspotensial i ny teknologi (ITS). Regjeringen vil legge til rette for at dette potensialet kan utnyttes.
Antallet alvorlige hendelser og mindre ulykker i luftfarten er i dag svært lavt og skal reduseres ytterligere, selv om trafikken øker. Målet er at flysikkerheten i Norge fremdeles skal ligge i verdenstoppen og på nivå med vesteeuropeisk luftfart ellers. Det må fortsatt være stor oppmerksomhet om risikoen for mulige terrorhandlinger mot luftfarten.
Sikkerheten i jernbanetransport er høy og det er et mål å opprettholde og ytterlige forbedre den høye sikkerheten i planperioden.
Tiltak mot planovergangsulykker, ras og sammenstøt mellom tog vil bli prioritert i perioden 2010–2019.
For å legge til rette for sjøtransport som en moderne, miljøvennlig og effektiv transportform, vil Regjeringen i planperioden styrke sjøsikkerheten. En viktig del av dette arbeidet vil være å følge opp internasjonalt regelverk på området. Sentralt i dette arbeidet står regelverket utarbeidet av FNs sjøfartsorganisasjon IMO og EU.
Det grunnleggende element i Regjeringens arbeid med forebyggende sjøsikkerhet på infrastruktursiden er kombinasjonen av hensiktsmessig infrastruktur og tjenester som legger til rette for sikker sjøtransport og god fremkommelighet i norske farvann. Virkemidlene i dette arbeidet er utbygging og drift av navigasjonsinnretninger og elektroniske navigasjonshjelpemidler, utbedring av farleder, fastsetting av regler om bruk av farvann (trafikkregulerende tiltak som seilingsregler og seilingsleder), slepeberedskap, lostjeneste, maritime trafikksentraler for overvåking og kontroll med sjøtrafikken og iverksetting av tiltak ved avvik eller hendelser.
De største sikkerhetsmessige utfordringene er i vegsektoren, der antall omkomne og hardt skadde pr. år er klart størst. Risikoen for å omkomme eller bli skadd er betydelig høyere pr. transportert km i vegtrafikken enn for luftfart og bane. En ambisiøs satsing på å redusere antall alvorlige ulykker i vegtrafikken blir derfor en naturlig konsekvens av nullvisjonen.
Norge har i internasjonal målestokk kommet langt på trafikksikkerhetsområdet. I europeisk sammenheng er Norge blant de fire landene med færrest omkomne, på samme nivå som Sverige, Nederland og Storbritannia.
Antall drepte i vegtrafikken er redusert med om lag 35 pst. i løpet av de siste 20 årene, i samme periode er trafikken økt med om lag 45 pst. Risikoen for å bli drept i vegtrafikken er med andre ord mer enn halvert siden 1987.
Utviklingen viser at innsatsen innenfor trafikksikkerhetsarbeidet har kompensert for trafikkveksten i tillegg til å gi en merkbar reduksjon i ulykkesomfang. Dette viser at målrettet trafikksikkerhetsarbeid gir resultater. Selv om antall drepte og hardt skadde er redusert de siste 20 årene, har det vært perioder med både kraftig økning og kraftig reduksjon i antall drepte. Langtidstrenden er imidlertid nedadgående. De siste årene har vegtrafikken krevd i størrelsesorden 250 liv hvert år, mens om lag 1 000 mennesker har blitt hardt skadet.
Regjeringen vil i planperioden:
Redusere antall drepte og hardt skadde i vegtrafikken med minst en tredel innen 2020.
Gjennomføre en offensiv satsing på målrettede investeringstiltak samt drift og vedlikehold av betydning for trafikksikkerheten.
Forebygge møteulykker, utforkjøringsulykker og ulykker med påkjørsel av myke trafikanter.
Styrke innsatsen overfor høyrisikogrupper i trafikken som unge, eldre, motorsyklister, ruspåvirkede sjåfører og enkelte innvandringsgrupper.
Styrke innsatsen spesielt overfor unge sjåfører, blant annet gjennom utarbeidelse av en dedikert strategi mot ungdomsulykker, endringer og justeringer i føreropplæringen, strengere prikkbelastning av førere med førerkort på prøve, samt vurdering av andre krav i prøveperioden, som f.eks. kjøring med p-skilt.
Øke innsatsen for trafikksikkerhet som en del av HMS-arbeidet i arbeidslivet.
Styrke innsatsen overfor manglende bilbeltebruk, kjøring i ruspåvirket tilstand og høy fart.
Foreslå å skjerpe vegtrafikklovgivningen i forhold til ruspåvirket kjøring.
Trappe opp innsatsen av strekningsvis automatisk trafikkontroll.
Tilrettelegge for utnyttelse av trafikksikkerhetspotensialet i ny teknologi.
Tilpasse organiseringen av trafikksikkerhetsarbeidet.
Forbedre statistikkgrunnlaget over skadede i vegtrafikken.
Regjeringen ser følgende hovedutfordringer for trafikksikkerhetsarbeidet i perioden 2010–2019:
Ulykkesanalysene viser at høy fart, ruspåvirkning og manglende bruk av bilbelte er blant de alvorligste typer risikoatferd. I tillegg viser analysene at trøtte førere ser ut til å utgjøre et økende problem i vegtrafikken.
Ungdom i aldersgruppen 15–24 år er overrepresentert i ulykkesstatistikken. Til tross for at aldersgruppen 15–24 år bare utgjør 14 pst. av befolkningen, er gruppen involvert i hele 30 pst. av alle ulykkene.
Den demografiske utviklingen fører til at folk lever lenger og at det blir flere eldre trafikanter. Ulykkesrisikoen øker vesentlig fra 75-års alder.
Motorsyklister har 8 til 15 ganger høyere risiko for å bli skadd i trafikken sammenliknet med bilførere. Motorsykkelulykker utgjør rundt ti pst. av alle dødsulykkene. Det har vært en reduksjon i antall alvorlige ulykker for denne trafikantgruppen i de siste år, men fortsatt er ulykkesomfanget stort.