10.3.1 Korridor 1: Oslo–Svinesund/Kornsjø

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at korridoren er preget av at den er hovedtransportåren landverts til/fra utlandet og Svinesund handelsområde, med over 2/3 av den totale landbaserte transporten av gods og personer til/fra Norge. Dette gir en stor trafikkbelastning på alle transportformene i korridoren som er økende. Høsten 2008 ble siste parsell på firefelts veg på E6 fra Svinesund til Vinterbro åpnet. Utbyggingen er en del av Østfoldpakke fase 1. Dette har bidratt til en mer trafikksikker, effektiv og miljøvennlig trafikkavvikling på vegnettet. Samtidig har flertallet merket seg at det er personbilen som er dominerende på persontransport i korridoren, og at tross stor og sammensatt sjøtransport har det vært en sterk vekst i godstransporten på veg. Hovedårsaken er sterk vekst i importen av forbruksvarer over Gøteborg havn som går videre til Norge på veg. Dette gjør at vegtransportens andel av vareimporten over Svinesund nå er over dobbelt så stor som containerimporten over Oslo havn.

Flertallet vil peke på at det har lenge vært en målsetting å få mer av godstransporten på båt og bane. Sammenliknet med andre banestrekninger er Østfoldbanens andel av godstransporten lav. Samtidig oppgis det i meldingen at Østfoldbanen er blant de mest trafikkerte banestrekningene og en viktig baneforbindelse mellom byene i Østfold, mot Oslo og mot Sverige og kontinentet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener det ut ifra dette nå er en helt nødvendig prioritering slik Regjeringen foreslår, å rette hovedinnsatsen i korridoren mot videre utbygging av dobbeltspor på Østfoldbanen, for å dempe veksten i vegtrafikken og bidra til en mer bærekraftig transport. Forslaget om Oslo, Moss og Borg havner som stamnetthavner og utbedring av farledene og vegtilknytning til Sydhavna i Oslo er også viktige tiltak for å få dette til.

Flertallet viser til Regjeringens investeringsprogram for korridor 1 i perioden 2010–2019:

Riksveg-, jernbane-, farleds- og fiskerihavneprosjekter (mill. 2009-kroner)

Oppsummering

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til investeringsprogram, ramme til programområder og prioriteringer innenfor programområdene i korridoren.

Flertallet støtter også opprettelsen av egen post på statsbudsjettet for å sikre sammenhengende og effektiv utbygging av nytt dobbeltspor Oslo–Ski.

Flertallet viser til gjeldende praksis og bompengeretningslinjer. Når en bompengeproposisjon er vedtatt i Stortinget, har bompengeselskapet ev. mulighet til å ta opp lån og starte før statlige midler bevilges, og på den måten bidra til sammenhengende utbygging.

Flertallet viser til at en prioritering av et prosjekt i andre del av planperioden åpner for at etatene kan starte eller videreføre planleggingen av prosjektene.

Flertallet er svært tilfreds med at prosjektet skal vurderes for en hastighetsstandard på 250 km/t. Med en hastighet på minst 250 km/t kan den store investeringen også inngå i et eventuelt høyhastighetsnett.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til sine merknader under kapittel 1.2.3 Generelle merknader fra Høyre, og her omtalen av Høyres transportplan. Disse medlemmer vil også vise til sine generelle korridormerknader under kapittel 10.2.2 (merknader til nasjonale transportkorridorer).

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sine generelle merknader under kapittel 1.2.4 hvor det fremgår at dette medlem vil øke rammen med 15 mrd. kroner for planperioden ut over Regjeringens forslag, med hovedvekt på tiltak knyttet til trafikksikkerhet.

Komiteens medlem fra Venstre viser for øvrig til sine generelle merknader hvor prioriteringene innenfor korridorene fremkommer.

Veg

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke at programområdene

• mindre utbedringer

• gang- og sykkelveger

• trafikksikkerhetstiltak

• miljø- og servicetiltak

• kollektivtrafikktiltak

har stor betydning for miljø og trafikksikkerhet i vegsektoren. Mulighetene til å nå de viktige målene om færre drepte og skadde, lavere utslipp og redusert støy fra vegtransporten avhenger i stor grad av at disse programområdene prioriteres høyt.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at det er lagt til grunn en planramme på 250 mill. kroner til programområdene på E6 mellom Svinesund og Oslo i perioden 2010–2019, hvorav 130 mill. kroner i første fireårsperiode. Innenfor denne rammen vil Regjeringen prioritere kollektivtrafikktiltak som bygging av kollektivfelt på E6 inn mot Oslo. I tillegg prioriteres blant annet mindre utbedringer i tunneler. I Oslo og Akershus er det også lagt til grunn bompenger fra Oslopakke 3 til tiltak innenfor programområdene.

Østfoldpakke fase 2

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Østfoldpakke fase 2 for Moss, Fredrikstad og Sarpsborg er helt nødvendig for å løse de store miljø- og transportutfordringene i Østfold. Disse medlemmer viser til at Høyres transportplan vil frigjøre betydelige økonomiske ressurser, fordi vi vil realisere vei og jernbaneprosjekter som OPS-løsninger. Dette vil bety forsert statlig deltakelse i Østfoldpakke fase 2.

E18 Mosseveien

Komiteens medlemmer fra Høyre peker på at E18 Mosseveien ut av Oslo har stor trafikk og dårlig standard. Disse medlemmer ønsker å legge Mosseveien i tunnel, og vil gjennomføre utbyggingen som et OPS-prosjekt. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"E18 Mosseveien ut av Oslo bygges ut, og organiseres som et OPS-prosjekt."

Horten-Moss (ferjefri kryssing)

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til forslag i Dokument nr. 8.82 (2006–2007), jf. Innst. S. nr. 280 (2006–2007), vedrørende utredning av en tunnel mellom Horten (Vestfold) og Moss (Østfold) til erstatning for dagens ferjesamband mellom disse to byene og fylkene. Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen arbeider videre med saken i tråd med Innst. S. nr. 280 (2006–2007), samt at det også vurderes hvorvidt en jernbaneforbindelse kan realiseres innenfor rammen av et slikt prosjekt.

Jernbane

Nytt dobbeltspor Oslo–Ski, det største prosjektet i NTP

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, støtter Regjeringens forslag om en sammenhengende utbygging av nytt dobbeltspor mellom Oslo og Ski slik at dette står ferdig i løpet av planperioden.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at ved å sette Oslo–Ski på en egen post i statsbudsjettet vil prosjektet være sikret en sammenhengende og helhetlig utbygging. Det er viktig for å sikre optimal framdrift.

Dette flertallet understreker at de tre prosjektene som føres på egne poster, Oslo–Ski, E16 over Filefjell og E6 vest for Alta får en så rask framdrift som det er praktisk mulig med hensyn til planavklaring og rasjonell fremdrift for prosjektene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkepart og Venstre ønsker en rask og sammenhengende utbygging av dobbeltsporet Oslo–Ski. Disse medlemmer vil peke på at den samfunnsøkonomiske nytten av de statlige investeringene vil komme langt tidligere ved raskere realisering. Disse medlemmer fremsetter følgende forslag:

"Stortinget ber om at Regjeringen utreder bruk av OPS-kontrakt (offentlig-privat samarbeid) på prosjektet nytt dobbeltspor Oslo–Ski."

Østfoldbanen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, støtter Regjeringens forslag om en sammenhengende utbygging av nytt dobbeltspor mellom Oslo og Ski slik at dette står ferdig i løpet av planperioden, og videre utbygging av dobbeltspor gjennom Østfold med utbygging av tunnel fra Sandbukta og gjennom Moss med oppstart så tidlig som mulig i første planperiode. På lengre sikt bør dobbeltsporet forlenges gjennom Fredrikstad, Sarpsborg og til Halden. Flertallet er kjent med at det er igangsatt planleggingsarbeid for en slik forlengelse.

Flertallet viser til at det ut over de store investeringsprosjektene på jernbane i korridoren vil bli bygget ut økt kryssingssporkapasitet på Østfoldbanen for på sikt å kunne trafikkere med 750 m lange tog. 2–3 nye kryssingsspor skal bygges eller forlenges. Målet er å legge til rette for en tilnærmet dobling av godskapasiteten på Østfoldbanen i planperioden. Østfoldbanens østre linje er valgt ut som erfaringsstrekning for nytt fjernstyrings-, signal- og sikringsanlegg (ERTMS), noe som innebærer fornyelse og oppgradering av signalanleggene på strekningen.

Flaskehalser og utfordringer

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til beskrivelsen av flaskehalser og utfordringer i byområdene i korridor 1. For Oslo vises det til egen sak om Oslopakke 3. Flertallet er kjent med at Østfoldbyene Moss, Fredrikstad og Sarpsborg har store miljø- og framkommelighetsproblemer, og at det jobbes med utredninger av alternative trafikkløsninger og finansiering av disse som en oppfølging av Østfoldpakke fase 2. Det er behov både for bedre tilrettelegging og restriktive tiltak i de aktuelle byområdene. Flertallet forutsetter at dette vil bli vektlagt i det videre arbeidet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser i den forbindelse til omtalen av bypakker og krav til bypakker i stortingsmeldingens kapittel 9 og merknadene til kapittel 9.

Kystforvaltning

Komiteen støtter Regjeringens forslag til strategi for havnene med Moss, Borg og Oslo som stamnetthavner i korridoren med tilknytning til riksveg og stamnettet til sjøs. Videre støtter komiteen Regjeringens forslag til utbedring i innseilingen til Borg havn og Oslo havn.

Komiteen viser til de store investeringsprosjektene i farledene i korridoren, og har merket seg at det foregår en dialog mellom norske og svenske myndigheter om utdyping av innseilingen til Halden gjennom Ringdalsfjorden.

Fremskrittspartiets merknader til korridor 1

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at korridor 1 er Norges hovedfartsåre for landbasert transport til utlandet. Disse medlemmer viser til statsrådens svar på NTP-spørsmål nr. 43 fra komiteen der det går fram at 59,7 pst. av all eksport og 62,7 pst. av all import til Norge i 2007 gikk over Svinesund. Disse medlemmer viser til at det i samme svar kommer frem at totalt 7,22 millioner mennesker passerte ut av og inn av Norge i korridor 1 samme år.

Disse medlemmer viser til at prosjekter i hovedstadsområdet også er omtalt under "Utfordringer og prioriteringer i de fire største byområdene" i kapittel 9.3.3.

Disse medlemmer påpeker at disse medlemmers forslag til endringer i planrammen knyttet til enkeltprosjekter, ikke spesifikt sier noe om når prosjektene skal fullføres, men kun når statlig fullfinansiering kommer på plass. Disse medlemmer vil derfor understreke at prosjektene skal fullføres så raskt som mulig innenfor rammen.

Vei

E6 Riksgrensen/Svinesund–Oslo

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet var blant de ivrigste forkjemperne for motorvei klasse A på hele E6 i korridor 1 i Innst. S. nr. 240 (2003–2004), der disse medlemmer påpekte at veiprosjektet er en viktig nasjonal oppgave som tilsier bompengefri fullfinansiering fra sentrale myndigheter. Disse medlemmer er fornøyd med at utbyggingen av E6 mellom Svinesund og Oslo til firefeltsvei vil være fullført høsten 2009, men er svært skuffet over at det nå er hele 3 bommer på strekningen inkl. bompengeringen i Oslo. Disse medlemmer ønsker bompengefri finansiering, og viser til sitt forslag om 12 mrd. kroner til sletting av bompengeselskapenes gjeld i saldert nasjonalbudsjett 2008, jf. Innst. S. nr. 104 (2008–2009). Disse medlemmer ønsker statlig fullfinansiering av prosjektene E6 Vinterbro/Assurtjern og E6 Svingenskogen, der det per 1. januar 2010 vil gjenstå restarbeid 340 mill. kroner, hvorav Regjeringen legger opp til 70 mill. kroner i såkalt "annen finansiering". Disse medlemmer vil på denne bakgrunn øke planrammen med 70 mill. kroner for perioden 2010–2013.

E6 utvidelse til 6-feltsvei

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til statsrådens svar på skriftlig spørsmål Dokument nr. 15 (2008–2009), Spørsmål nr. 766, datert 23. februar 2009 der det kommer frem at årsdøgnstrafikken (ÅDT) på mesteparten av strekningen E6 Oslo–Svinesund er i området 20 000–50 000 biler i døgnet. Disse medlemmer påpeker at trafikken sannsynligvis hadde vært enda høyere hvis det ikke hadde vært bompengeinnkreving på strekningen, og setter derfor spørsmålstegn ved om strekningen er dimensjonert til å kunne håndtere trafikkvekst i fremtiden. Disse medlemmer viser til statsrådens svar på NTP-spørsmål nr. 44 fra komiteen der det kommer frem følgende prognoser for trafikkvekst i Østfold:

Disse medlemmer viser til at det i statsrådens svar på NTP-spørsmål nr. 44 fra komiteen også kommer frem at

"Erfaringsmessig er trafikkveksten på de mest trafikkerte stamveiene til dels betydelig høyere enn gjennomsnittet for alle veiene i et fylke. Det er ventet at dette også vil være tilfelle for E6 gjennom Østfold i neste tiårsperiode".

Disse medlemmer konkluderer på denne bakgrunn med at veien må utvides. Disse medlemmer vil påpeke at det allerede i dag er behov for utvidelse til 6 felter på strekningen Ryen–Klemetsrud. Disse medlemmer ønsker derfor å sette av 10 mrd. kroner til å utvide E6 Oslo–Svinesund til 6-feltsvei for perioden 2020–2024.

Sarpsbru

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Arbeiderpartiet har snakket om ny Sarpsbru gjennom flere tiår uten at noe har skjedd, og at Sarpsbrua allerede i 1975 passerte 25 000 i årsdøgntrafikk (ÅDT). Disse medlemmer er imot forvaltningsreformen, og derved også Regjeringens forslag om å omklassifisere rv 118 i Østfold i fylkesvei. Disse medlemmer ønsker en ny Sarpsbru fullfinansiert av staten, og setter av 200 mill. kroner til dette formål i perioden 2014–2019.

Bypakker

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positive til at det jobbes med bypakker for Østfoldbyene Moss, Fredrikstad, og Sarpsborg, men vil gå imot forslag om bompengefinansiering, rushtidsavgift, lokal bensinavgift og andre negative tiltak overfor bilistene. Disse medlemmer registrerer og er positive til at det arbeides med forbedrede løsninger for innfartsåren til Halden.

Ferjeavløsning Moss–Horten

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det gjennom flere år har blitt vurdert behovet for en ny forbindelse mellom Moss og Horten, ved å bygge en tunnel som erstatter dagens ferjesamband på strekningen. Både Østfold fylkeskommune og Vestfold fylkeskommune har gjennom vedtak i folkevalgte organer sluttet seg til at man ønsker utredet et slikt prosjekt. Disse medlemmer ønsker at det snarest mulig blir iverksatt en utredning om tunnel Moss–Horten der ulike løsninger skisseres, og viser til Dokument nr. 8:86 (2006–2007) fra stortingsrepresentantene Ulf Leirstein og Anders Anundsen om å utrede en statlig fullfinansiert Oslofjord-forbindelse mellom Østfold og Vestfold. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede en statlig fullfinansiert Oslofjord-forbindelse mellom Østfold og Vestfold, til erstatning for ferjesambandet Moss–Horten."

Disse medlemmer viser til at første fase av prosjektet vil innebære at ferjetrafikken må bort fra sentrum, og dette kan gjøres ved å flytte ferjeterminalen ut av sentrum og bygge ny forbindelse direkte ut til E6.

Rv 120

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser at NTP ikke inneholder noe om rv 120, som er en viktig avlastningsvei for trafikk nord-sør utenom Oslo. Disse medlemmer ønsker at rv 120 fra Lillestrøm til Moss opprustes. Disse medlemmer er kjent med at alle ordførerne i kommunene som har denne veien i sin kommune, har påpekt at den er sterkt trafikkert av tungtransport som ikke vil eller kan kjøre gjennom Oslo. Disse medlemmer viser til at dette skaper betydelige trafikksikkerhetsutfordringer og redusert fremkommelighet spesielt siste del inn mot Lillestrøm i Skedsmo. Disse medlemmer har merket seg at det lokalt arbeides for en omlegging av rv 120 som vil lede trafikken i tunnel utenom dagens knutepunkt med rv 159 ved Rælingstunnelen, og peker videre på behovet for betydelig trafikksikring langs rv 120 inntil en slik omlegging kan gjennomføres. Disse medlemmer mener at ulykkesrisikoen ved at denne veien går gjennom mange tettbygde strøk og ligger ved et varig vernet vassdrag, gjør at denne veien må ha midler til modernisering slik at den blir i stand til å ta imot økende trafikk.

Disse medlemmer ønsker rv 120 utenom Skedsmokorset sentrum til Bergerkrysset på E6 tunnel gjennom Vardeåsen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at listen ovenfor ikke er uttømmende. Disse medlemmer ønsker i tillegg til de spesifiserte prosjektene å bruke totalt 16 579 mill. kroner for samtlige transportkorridorer for perioden 2010–2034. Disse medlemmer viser til at dette for denne transportkorridoren innebærer 1 609 mill. kroner i perioden 2010–2019, 463 mill. kroner for perioden 2020–2034, og 2 072 mill. kroner for hele planperioden 2010–2034. Disse medlemmer viser til at det blant annet kan være aktuelt å bruke disse midlene til investeringer i rv 120.

Jernbane

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å bruke totalt 60 mrd. kroner mer enn Regjeringen på jernbaneinvesteringer i perioden 2010–2019. Disse medlemmer vil dessuten investere 90 mrd. kroner mer enn Regjeringen på jernbane i perioden 2010–2034 hvis man legger til grunn at Regjeringen opprettholder et tilsvarende investeringsnivå som i St.meld. nr. 16 (2008–2009). Disse medlemmer ønsker primært å benytte disse midlene til bygging av dobbeltspor på strekningene Oslo–Halden, Oslo-Skien og Oslo–Lillehammer, samt kryssingsspor for godstog og annen jernbaneutbedring.

Østfoldbanen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker dobbeltsporet jernbane på hele strekningen fra Oslo til Halden, og ønsker primært et trasévalg langs E6 istedenfor gjennom byene. Disse medlemmer understreker betydningen av å bygge parkeringshus og tilby P-plass for togpendlere. Et slikt "park and ride"-system er godt innarbeidet i mange andre land, og vil føre til at flere reiser kollektivt. Disse medlemmer viser til statsrådens svar på NTP-spørsmål nr. 47 fra komiteen der det kommer frem at utbygging av dobbeltspor på strekningen Haug–Halden (62 km) vil koste i størrelsesorden 15 mrd. kroner. Disse medlemmer øker på denne bakgrunn planrammen med 7,5 mrd. kroner 2010–2013, og med 7,5 mrd. kroner for 2010–2019.

Østfoldbanen Østre linje

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Østfoldbanens Østre linje fra 1882 har et stort potensial ved at en betydelig del av befolkningen i indre Østfold pendler mot Oslo, men at punktligheten på denne linjen er særdeles dårlig. Disse medlemmer ønsker at Jernbaneverket utreder møtespor på denne linjen, slik at trafikkregulariteten og hastigheten kan holdes oppe. Disse medlemmer ønsker at Jernbaneverket planlegger forlengelse og modernisering av stasjonene på Østre linje, slik at passasjerene slipper å gå av i banelegemet.

Dobbeltsporet gjennom Moss

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til forslaget i NTP om jernbaneløsning gjennom Moss. Disse medlemmer ønsker at Jernbaneverket utreder alternativer til ny jernbanetrasé. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet, også lokalt og regionalt, gjennom mange år har vært motstander av det valgte alternativet 2B for traseen. Det valgte alternativet medfører store ulemper for byens utvikling som ikke kan aksepteres. Alternativet er lite fremtidsrettet hvis man ønsker høyere hastighet og betydelige kortere reisetid. Disse medlemmer ønsker primært utredet jernbanetrasé langs E6 med stasjon i Mosseportenområdet. Om et slikt alternativ ikke er gjennomførbart, ønsker disse medlemmer utredet alternative trasévalg, herunder alternativet med lang tunnel.

Infrastruktur for sjøtransport

Utdyping Røsvikrenna

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter planen om utdyping av Røsvikrenna i innseilingen til Borg havn. Disse medlemmer etterlyser samtidig økt fokus på helhetstenkning i havnepolitikken, og vil i den forbindelse vise til Dokument nr. 8:48 (2008–2009) om å få fremlagt en egen stortingsmelding om strategi og tiltak knyttet til effektiv sjøtransport og havnestruktur

Ringdals-/Iddeforden

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Dokument nr. 8:23 (2008–2009) representantforslag fra stortingsrepresentantene Jon Jæger Gåsvatn, Ulf Leirstein, Vigdis Giltun, Kåre Fostervold og Arne Sortevik om å få utbedret terskelproblematikken i Ringdals-/Iddeforden. Disse medlemmer er svært skuffet over at Regjeringen ikke har satt av midler til dette i NTP 2010–2019, og at Regjeringen derved ikke følger opp den positive tonen i transport- og kommunikasjonskomiteens merknader i Innst. S. nr. 149 (2008–2009). Disse medlemmer viser til statsrådens svar på NTP-spørsmål nr. 53 fra komiteen, der det kommer frem at kostnadene for det planlagte tiltaket er ca. 60 mill. 2000-kroner. Disse medlemmer ønsker å prioritere utbedring av terskelproblematikken, og setter derfor av 70 mill. kroner for perioden 2010–2013.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at sjøen i motsetning til motorveier og jernbane er en gratis transportåre uten store investeringsbehov, men stiller krav til effektive havner og godt utbygget landbasert infrastruktur. Disse medlemmer har derfor fremmet et forslag i Dokument nr. 8:48 (2008–2009) om en egen stortingsmelding om strategi og tiltak knyttet til effektiv sjøtransport og havnestruktur, samt forslaget i innstillingens kapittel 1.2.2. Disse medlemmer mener at rammene til kystformål skal være del av en slik stortingsmelding.

Infrastruktur for lufttransport

Moss Lufthavn Rygge

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er positive til konkurranse mellom flyplassene på Østlandet, og ønsker derfor å fjerne passasjertaket og andre hemmende rammevilkår som Moss Lufthavn Rygge har i dag i forhold til andre flyplasser. Disse medlemmer peker på at MLR er den eneste større norske flyplass med begrensning på antall passasjerer, og viser til sine merknader om dette i Innst. S. nr. 125 (2008–2009).

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at konsesjonsvilkårene for Moss Lufthavn Rygge endres omgående. Begrensninger i antall passasjerer fjernes og åpningstid settes til kl. 06.00–24.00, likevel slik at det tillates landing etter kl. 24.00 ved forsinket ankomst."

Disse medlemmer viser til sitt forslag i Dokument nr. 8:19 (2008–2009) om utredning om mulig forlengelse av Flytoget til Sandefjord Lufthavn Torp og Moss Lufthavn Rygge. Disse medlemmer mener at da utbygging av intercitystrekningene på Østlandet er en viktig del av gjeldende norsk jernbanepolitikk, vil det være riktig å se på en videreføring av en transportmessig vellykket satsing på Flytoget som transportkonsept atskilt fra eksisterende jernbanenett innenfor samme triangel. Disse medlemmer understreker at Fremskrittspartiet prioriterer fornyelse og modernisering av eksisterende jernbanenett med hastigheter på opptil 250 km/t, og anser at en eventuell forlengelse av Flytoget faller innenfor en slik prioritering. Disse medlemmer viser til at 80 pst. av dagens infrastruktur kan bygges om til slike hastigheter. Disse medlemmer peker på at et prosjekt som foreslått, ikke vil være til hindrer for en eventuell utvikling av et høyhastighetskonsept gjennom Østfold mot Sverige en gang i fremtiden. Disse medlemmer understreker at for eventuell forlengelse av Flytoget bør både investering og drift i så vel privat som offentlig regi utredes.

Disse medlemmer ønsker statlige kjøp av flyplasstjenester finansiert over de årlige statsbudsjettene istedenfor kryssfinansiering. Disse medlemmer viser til sitt forslag i innstillingens kapittel 1.2.2 om en slik stortingsmelding om luftfart, jf. forslag i Dokument nr. 8:16 (2008–2009).

10.3.2 Korridor 2: Oslo–Ørje/Magnor

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at korridoren betjener næringsliv og befolkning dels i Indre Østfold og dels i Glåmdalen/Solør, samtidig som øst-vest-forbindelsen rv 35 Gardermoen–Hokksund inngår i korridoren. Korridoren har også viktige forbindelseslinjer til Stockholm og resten av Sverige. Korridoren har utfordringer knyttet til både standard og kapasitet på veg og jernbane.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til Regjeringens investeringsprogram for korridor 2 i perioden 2010–2019:

Riksveg-, jernbane-, farleds- og fiskerihavneprosjekter (mill. 2009-kroner)

Oppsummering

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter Regjeringens forslag til investeringsprogram, ramme til programområder og prioriteringer innenfor programområdene i korridoren.

Flertallet viser til gjeldende praksis og bompengeretningslinjer. Når en bompengeproposisjon er vedtatt i Stortinget, har bompengeselskapet ev. mulighet til å ta opp lån og starte før statlige midler bevilges, og på den måten bidra til sammenhengende utbygging.

Flertallet viser til at en prioritering av et prosjekt i andre del av planperioden åpner for at etatene kan starte eller videreføre planleggingen av prosjektene.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til sine merknader under kapittel 1.2.3 Generelle merknader fra Høyre, og her omtalen av Høyres transportplan. Disse medlemmer vil også vise til sine generelle korridormerknader under kapittel 10.2.2 (merknader under nasjonale transportkorridorer).

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sine generelle merknader under kapittel 1.2.4 hvor det fremgår at dette medlem vil øke rammen med 15 mrd. kroner for planperioden ut over Regjeringens forslag, med hovedvekt på tiltak knyttet til trafikksikkerhet.

Komiteens medlem fra Venstre viser for øvrig til sine generelle merknader hvor prioriteringene innenfor korridorene fremkommer.

Veg

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke at programområdene

• mindre utbedringer

• gang- og sykkelveger

• trafikksikkerhetstiltak

• miljø- og servicetiltak

• kollektivtrafikktiltak

har stor betydning for miljø og trafikksikkerhet i vegsektoren. Mulighetene til å nå de viktige målene om færre drepte og skadde, lavere utslipp og redusert støy fra vegtransporten avhenger i stor grad av at disse programområdene prioriteres høyt.

Flertallet viser til at det er lagt til grunn en planramme på 450 mill. kroner til programområdene på E18 mellom Ørje og Oslo i perioden 2010–2019, hvorav 150 mill. kroner i første fireårsperiode. Innenfor denne rammen vil Regjeringen prioritere trafikksikkerhetstiltak, bl.a. midtrekkverk. Blant annet er det aktuelt å bygge midtrekkverk på strekningen Mastemyr–Ringnes. I Oslo og Akershus er det lagt til grunn bompenger fra Oslopakke 3 til tiltak innenfor de ulike programområdene. Flertallet viser til at stortingsmeldingen varsler at det også vil bli gjennomført utbedrings- og trafikksikkerhetstiltak langs dagens E18-trasÈ på strekningen Retvedt–Vinterbru i Akershus, blant annet bygging av midtrekkverk.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at det er lagt til grunn en planramme på 960 mill. kroner til ulike programområder på rv 2 Magnor–Kløfta med tilknytning og rv 35 Jessheim–Hokksund i perioden 2010–2019, hvorav 320 mill. kroner i første fireårsperiode. Innenfor denne rammen prioriterer Regjeringen trafikksikkerhetstiltak som oppmerking av bredt midtfelt på flere delstrekninger. Videre prioriteres mindre utbedringer og bygging av gang- og sykkelveger. I Oslo og Akershus er det lagt til grunn bompenger fra Oslopakke 3 til tiltak innenfor programområdene.

Dette flertallet vil for øvrig vise til at Regjeringen fastslår at det blir igangsatt planlegging av strekningen Åmot–Hokksund på rv 35.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til behov for smal 4-felts vei på rv 35 Hokksund–Åmot, og ber om at det tidlig i planperioden settes i gang planlegging, slik at man kan starte opp utbygging tidlig i andre planperiode.

E18 Ørje–Oslo

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at E18 Ørje–Oslo er en høyt trafikkert utenlandskorridor. Nærmere 20 pst av all internasjonal godstransport til/fra Norge på veg fraktes på E18 gjennom Østfold. Som en del av Østfoldpakke fase 1 er deler av E18 bygd ut til 4-felts veg, noe som har gitt en mer effektiv og sikker transport på disse strekningene. Flertallet er kjent med at utbyggingen av parsellen Krosby–Knapstad er forsert i forhold til fremdriftsplanen i inneværende NTP, og at strekningen skal stå ferdig i første del av planperioden. Flertallet er opptatt av at det sikres god framdrift på den videre utbyggingen av E18 i Østfold, og har merket seg at Regjeringen har foreslått oppstart på Melleby–Momarken og Knapstad–Retvedt så raskt som det videre planleggingsarbeidet gir rom for.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil realisere gjenstående utbyggingsstrekninger på E18 fra Oslo til Ørje som et helhetlig OPS-prosjekt.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti fremsetter følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme gjenstående utbyggingsstrekninger på E18 fra Oslo til Ørje som et helhetlig OPS-prosjekt."

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det blir gjennomført utbedrings- og trafikksikkerhetstiltak langs dagens trasé på strekningen Retvedt og Vinterbro i påvente av nærmere planavklaring. Dette medlem er opptatt av at Statens vegvesen har mulighet til å prioritere planleggingsmidler for videre utredning av ny 4-felts motorvei Retvedt–Vinterbro.

Rv 2 Kongsvinger–Nybakk

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at utbygging av rv 2 er prioritert i NTP, Kongsvinger–Slomarka med statlige midler i første og andre periode, Slomarka–Nybakk med statlige midler i andre periode. Kongsvinger–Slomarka er planavklart og er et av prosjektene i NTP som kan startes tidlig i NTP-perioden, spesielt dersom konkjunktursituasjonen muliggjør en fremskyndelse av den opptrappingen av rammene som ligger i NTP. Kommunene har sluttet seg til et opplegg for delvis bompengefinansiering av prosjektet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, legger til grunn at Regjeringen vurderer muligheten for å bygge ut de to prosjektene på rv 2 sammenhengende.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil realisere gjenstående utbyggingsstrekninger på rv 2 mellom Kløfta og Kongsvinger som et helhetlig OPS-prosjekt, og fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme rv 2 Kongsvinger–Nybakk som et helhetlig OPS-prosjekt."

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at viktige strekninger på det nye fylkesveinettet, som rv 20, 21, 22, 24 og 25 vil kunne prioriteres tidligere med økonomiske midler med Høyres plan for helhetlig opplegg i samferdselspolitikken. Disse medlemmer viser til at Høyres transportplan vil frigjøre betydelige økonomiske ressurser, fordi vi vil realisere vei og jernbaneprosjekter som OPS-løsninger, og viser i denne sammenheng til sine forslag om OPS-løsning på gjenstående parseller på E18 i korridor 2.

Jernbane

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på at Kongsvingerbanen er en viktig transportkorridor for lokaltrafikken i regionen og også en viktig transportveg for gods og personer til og fra Sverige. Dagens tilbud for persontrafikk på Kongsvingerbanen er ikke konkurransedyktig mot privatbil. Flertallet vil derfor øke satsingen på tiltak for økt kapasitet, redusert reisetid og økt punktlighet for denne banen.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til de oppgraderinger som er foretatt på Kongsvingerbanen og de tiltakene som er omtalt i stortingsmeldingen, og vil understreke at mye arbeid gjenstår på denne viktige banestrekningen. Dette flertallet regner med at det innenfor den foreslåtte rammen vil være mulig å prioritere Kongsvingerbanen slik at den i større grad tilfredsstiller de krav og ønsker de reisende har. Regjeringen har gjenopprettet togtilbudet mellom Oslo og Stockholm i samarbeid med regionale myndigheter. Norske og svenske myndigheter og jernbaneselskaper har et godt samarbeid som i fortsettelsen kan få stor betydning for regionen. Dette flertallet har merket seg at blant annet antall daglige avganger mellom Kongsvinger og Oslo er økt fra fem til ni inneværende periode og at trafikkutviklingen langt har overgått prognosene.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Kongsvingerbanen er en viktig godsbane mot Sverige og for godstog til Narvik (ARE-togene) og at persontogrutene Kongsvinger–Årnes–Oslo og Oslo–Karlstad–Stockholm trafikkerer strekningen. I tillegg til ordinær drift og vedlikehold planlegges ballastrensing på strekningen, og mot slutten av perioden planlegges oppstart av fornyelse av kontaktledningsanlegget på strekningen Lillestrøm–Kongsvinger. Den planlagte forlengelsen av kryssingsspor ved Lillestrøm stasjon vil bedre trafikkavviklingen. I tillegg må enkelte plattformer på strekningen forlenges for å oppfylle sikkerhetskrav.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at det blant annet er viktig å få på plass flere kryssingsspor ved Tuen, Bodung og Sæterstøa, tiltak for å utbedre det gamle kontaktledningsanlegget og bygging av flere planfrie overganger.

Disse medlemmer mener også det vil være viktig å få på plass et differensiert tilbud på persontransport med regiontog (Oslo–Kongsvinger) og lokaltog (Oslo–Årnes), og hvor regiontogene kjøres som doble togsett – noe som i dag ikke er mulig på grunn av begrensninger i infrastrukturen.

Komiteens medlem fra Venstre vil vise til at Venstre i siste planperiode har satt av 500 mill. kroner til tiltak for økt kapasitet og redusert reisetid på jernbanen. Det vil være naturlig å vurdere tiltak utover Regjeringens forslag i siste planperiode innenfor nevnte ramme.

Østfoldbanens østre linje mot Mysen og Askim (og Sarpsborg)

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til Regjeringens forslag om utbygging av nytt dobbeltspor mellom Oslo–Ski, og vil uttrykke tilfredshet med beslutningen om å koble Østre linje på Østfoldbanen til det nye dobbeltsporet for å få en god trafikkavvikling på denne banestrekningen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til svar fra statsråden på spørsmål fra Kristelig Folkeparti der det fremgår at en gjenåpning av banen mellom Rakkestad og Sarpsborg for ordinær passasjertrafikk vil kreve noe oppgradering for å kunne tilby en god nok standard. Dette medlem viser til at det på strekningen er en rekke usikrede planoverganger som har for dårlig sikt i forhold til linjehastigheten. Gjennomføring av planovergangstiltak vil derfor være påkrevet. Videre opplyser statsråden at det like sør for Rakkestad er en usikret kryssing med offentlig veg. Her må det iht. forskriftene bygges vegsikringsanlegg. Deler av banen er gjengrodd og det må foretas skogrydding. Videre må det gjøres noe med plattformkapasiteten på Sarpsborg stasjon der det i dag kun er to spor til plattform og ikke plass til tog fra/til Østre linje. Det kan også bli behov for plattformtiltak på Ise stasjon dersom den skal tas i bruk igjen. Dette medlem mener det er behov for å få utredet omfanget av, og kostnadene ved, å gjenåpne strekningen Rakkestad–Sarpsborg for ordinær persontrafikk, slik at dette kan vurderes konkret i sammenheng med øvrige satsinger på østre linje. Dette medlem peker på at det flere steder langs østre linje er store oppgraderingsbehov, ikke minst knyttet til sikkerhet ved planoverganger.

Dette medlem viser til muligheten for å forlenge rutetilbudet fra Mysen til Rakkestad. Dette medlem ber Regjeringen i kjøpsavtale med NSB legge opp til avtale som sikrer en utvidelse av tilbudet til Rakkestad med 1–2 avganger per dag.

Komiteens medlem fra Venstre vil peke på mulighetene for å ta i bruk sporet mellom Rakkestad og Sarpsborg for å kunne gi et pendlertilbud mellom indre og ytre Østfold. Bruk av dette sporet vil gi innbyggerne i Østfold mulighet til krysse fylket med tog. Dette medlem har i Venstres forslag til Nasjonal transportplan lagt opp til en bevilgning på 500 mill. kroner i siste periode for oppstart av prosjekter for redusert reisetid og økt kapasitet på jernbanen. Det vil være naturlig å ta stilling til tiltak på sporet mellom Rakkestad og Sarpsborg innenfor nevnte ramme.

Fremskrittspartiets merknader til korridor 2

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at korridor 2 er den nest viktigste landevei transportkorridoren, med stor betydning for godstransporten østover og vestover mellom Norge og Sverige.

Disse medlemmer viser til at prosjekter i hovedstadsområdet også er omtalt under "Utfordringer og prioriteringer i de fire største byområdene".

Disse medlemmer påpeker at disse medlemmers forslag til endringer i planrammen knyttet til enkeltprosjekter ikke spesifikt sier noe om når prosjektene skal fullføres, men kun når statlig fullfinansiering kommer på plass. Disse medlemmer vil derfor understreke at prosjektene skal fullføres så raskt som mulig innenfor rammen.

Vei

E18 Oslo–Ørje–Riksgrensen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at ruten E18 Oslo–Ørje til Stockholm er den nest viktigste hovedforbindelse til og fra utlandet etter korridor 1 Oslo–Svinesund. Veien har stor regional viktighet – spesielt for indre Østfold, men også gods- og persontrafikken til og fra Sverige, Finland, Baltikum og Russland. Disse medlemmer viser til statsrådens svar på NTP-spørsmål nr. 49 fra komiteen, som inneholder følgende tabell over antall dødsulykker på E18 mellom Oslo og Ørje:

Disse medlemmer synes det er merkelig at Regjeringen planlegger 8 km med ny tofeltsvei med midrekkverk på strekningen E18 Melleby–Momarken, når hele E18 fra Oslo til Ørje/riksgrensen tvert imot burde ha blitt bygd ut til firefeltsvei. Disse medlemmer viser til at E18 gjennom Østfold er en svært ulykkesbelastet strekning, og at 21 personer har dødd i trafikkulykker på strekningen fra 2000 til 2008. Disse medlemmer ønsker at eksisterende tofelts- og trefeltsstrekninger på hele E18 Oslo-Ørje/Riksgrensen utbedres til firefeltsvei, og ønsker at dette gjøres gjennom et fåtall prosjekter, istedenfor stykkevis og delt. Disse medlemmer mener at en oppgradering av korridor 2 Oslo–Ørje vil styrke næringslivet og konkurranseevnen idet køer, kork og kaos i trafikken koster norske bedrifter milliarder av kroner hvert år. Disse medlemmer viser til at utbygging av E18 Mosseveien i Oslo inngår som en viktig del av dette. Motorveistandard vil gi en stor logistisk nasjonaløkonomisk gevinst idet bilparken blir vesentlig bedre utnyttet med større verdiskapning som resultat. Disse medlemmer ønsker for denne stamveien en økning i planrammen på 2 278 mill. kroner for perioden 2010–2013 og totalt 5 965 mill. kroner for perioden 2010–2019.

Prosjekt E18 Sydhavna

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader om sydhavna og Oslopakke 3 trinn 2 i innstillingen til St.meld. nr. 17 (2008–2009).

Rv 2 Riksgrensen/Magnor–Kløfta med tilknytning til Elverum (rv 20) og rv 35 Jessheim–Hønefoss–Hokksund

Rv 2

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at eksisterende rv 2 har for dårlig standard i forhold til funksjonen, og at over halvparten av strekningen mellom Kløfta og Kongsvinger har nedsatt fartsgrense. Disse medlemmer vil samtidig vise til at det bare på strekningen mellom Kløfta og Kongsvinger årlig er 20 ulykker med personskade. Disse medlemmer ønsker firefeltsvei med midtdeler på hele strekningen Kløfta–Kongsvinger–Magnor/Riksgrensen. Disse medlemmer vil bygge ut rv 2 Kløfta–Kongsvinger–Magnor/Riksgrensen med statlige midler uten bompengefinansiering, og er helt imot Regjeringens forslag om at bilistene gjennom bompenger skal finansiere 3 570 mill. kroner i bompenger. Disse medlemmer viser til at det med Regjeringens forslag fortsatt vil gjenstå bygging av 4-feltsvei på store deler av strekningen, og da særlig den siste biten fra Kongsvinger til riksgrensen som disse medlemmer prioriterer i siste halvdel av planperioden. Disse medlemmer fjerner bompengeinnkrevingen og går inn for firefeltsvei videre fra Kongsvinger til Sverige, og øker derfor planrammen med 450 mill. kroner for perioden 2010–2013, og totalt 6 807 mill. kroner for perioden 2010–2019..

Rv 35

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker firefeltsvei på hele rv 35 på strekningen Hokksund–Hønefoss–Kløfta. Disse medlemmer viser til at veien er en viktig forbindelse til Gardermoen, og at den utgjør en viktig del av ringvei 4 rundt Oslo. Disse medlemmer viser til Veivesenets undersøkelse som viser en nedgang på 20 pst. i ulykker der viktige veier er lagt utenom tettsteder (omkjøringsveier). Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag om 390 mill. kroner i bompenger. Disse medlemmer ønsker for denne stamveien en økning i planrammen på 3 277 mill. kroner for perioden 2010–2013, og totalt 12 288 mill. kroner for perioden 2010–2024.

Fetveien rv 22

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å utvide rv 22 Fetveien til 4-feltsvei mellom Lillestrøm og Fetsund, og viser til at kostnaden for prosjektet på fem kilometer er på 386 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at det har blitt skapt tvil om hvorvidt prosjektet vil få midler fra Oslopakke 3, og mener at det er viktig å forsere utbyggingen. Disse medlemmer vil derfor øke planrammen med 386 mill. kroner i første halvdel av planperioden.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at listen ovenfor ikke er uttømmende. Disse medlemmer ønsker i tillegg til de spesifiserte prosjektene å bruke totalt 16 579 mill. kroner for samtlige transportkorridorer for perioden 2010–2034. Disse medlemmer viser til at dette for denne transportkorridoren innebærer 1 609 mill. kroner i perioden 2010–2019, 463 mill. kroner for perioden 2020–2034, og 2 072 mill. kroner for hele planperioden 2010–2034.

Jernbane

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å bruke totalt 60 mrd. kroner mer enn Regjeringen på jernbaneinvesteringer i perioden 2010–2019. Disse medlemmer vil dessuten investere 90 mrd. kroner mer enn Regjeringen på jernbane i perioden 2010–2034 hvis man legger til grunn at Regjeringen opprettholder et tilsvarende investeringsnivå som i St.meld. nr. 16 (2008–2009).

10.3.3 Korridor 3: Oslo–Grenland–Kristiansand–Stavanger

Komiteen viser til at korridoren omfatter en befolkningstett kyststripe mellom Oslo og Stavanger. Korridorens infrastruktur betjener i alt 16 byer. Det er stor pendlertrafikk inn og ut av de største byene, spesielt til og fra Oslo. Om lag 40 pst. av godstrafikken mellom Oslo og Kristiansand/Stavanger går på Sørlandsbanen, og om lag samme andel går på veg.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til Regjeringens investeringsprogram for korridor 3 i perioden 2010–2019:

Riksveg-, jernbane-, farleds- og fiskerihavneprosjekter (mill. 2009-kroner)

Oppsummering

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter Regjeringens forslag til investeringsprogram, ramme til programområder og prioriteringer innenfor programområdene i korridoren, samt investeringstilskuddet til Geiteryggen og Tuven.

Flertallet viser til gjeldende praksis og bompengeretningslinjer. Når en bompengeproposisjon er vedtatt i Stortinget, har bompengeselskapet ev. mulighet til å ta opp lån og starte før statlige midler bevilges, og på den måten bidra til sammenhengende utbygging.

Flertallet viser til at en prioritering av et prosjekt i andre del av planperioden åpner for at etatene kan starte eller videreføre planleggingen av prosjektene.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til sine merknader under kapittel 1.2.3 Generelle merknader fra Høyre, og her omtalen av Høyres transportplan. Disse medlemmer vil også vise til sine generelle merknader under kapittel 10.2.2 (merknader under nasjonale transportkorridorer).

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sine generelle merknader under kapittel 1.2.4 hvor det fremgår at dette medlem vil øke rammen med 15 mrd. kroner for planperioden ut over Regjeringens forslag, med hovedvekt på tiltak knyttet til trafikksikkerhet.

Komiteens medlem fra Venstre viser for øvrig til sine generelle merknader hvor prioriteringene innenfor korridorene fremkommer.

Veg

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, legger som Regjeringen stor vekt på en omfattende utbygging av lange strekninger på vegnettet i denne korridoren for å bidra til å redusere de mange og alvorlige ulykkene på deler av strekningen.

Flertallet vil understreke at programområdene

• mindre utbedringer

• gang- og sykkelveger

• trafikksikkerhetstiltak

• miljø- og servicetiltak

• kollektivtrafikktiltak

har stor betydning for miljø og trafikksikkerhet i vegsektoren. Mulighetene til å nå de viktige målene om færre drepte og skadde, lavere utslipp og redusert støy fra vegtransporten avhenger i stor grad av at disse programområdene prioriteres høyt.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at det er lagt til grunn en ramme på 2 590 mill. kroner til programområder på E18/E39 Oslo–Kristiansand–Stavanger med tilknytning i perioden 2010–2019, hvorav 820 mill. kroner i første fireårsperiode. Innenfor denne rammen prioriteres trafikksikkerhetstiltak som etablering av midtrekkverk eller bredt midtfelt på strekningen Eidanger (Telemark)–Stavanger og kryssutbedringer. I Oslo og Akershus er det også lagt til grunn bompenger fra Oslopakke 3 til tiltak innenfor programområdene. I tillegg prioriteres blant annet bygging av gang- og sykkelveger og mindre utbedringer. Mellom Kristiansand og Stavanger vil Regjeringen i tillegg prioritere utbedring av flaskehalser, og viser til prosjektet E39 Skibadalen i Egersund kommune som eksempel på flaskehalsutbedringer. Prosjektet er påbegynt, og Regjeringen legger opp til at arbeidet sluttføres i perioden. Videreføringen inkluderer også utbedring av en bru over jernbanen.

Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker utbygging av lange, sammenhengende strekninger. Disse medlemmer vil så raskt som mulig realisere 4-felts veg fra Oslo til Kristiansand. Disse medlemmer vil organisere gjenstående utbygginger gjennom Vestfold, Telemark og Aust-Agder som OPS-prosjekt, delt inn i hensiktsmessige parseller. Disse medlemmer ber om at reguleringsplanarbeidet forseres, og at hele strekningen står klar i løpet av NTP-perioden.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"E18 fra Oslo til Kristiansand bygges ut til 4-felts veg innen utgangen av NTP-perioden 2010–2019. Utbyggingen organiseres som OPS-prosjekt som deles opp i hensiktsmessige parseller, herunder strekningene Gulli–Langåker og Sky–Bommestad."

Langangen–Dørdal

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til Regjeringens prioritering av utbyggingen av E18 Langangen–Dørdal i Telemark i stortingsmeldingen. Flertallet legger til grunn optimal framdrift i planlegging av utbyggingen av E18 Langangen–Dørdal i Telemark, og at planleggingen skal gjøre det mulig med oppstart i siste del av fireårsperioden. Gitt lokal tilslutning til bompengefinansiering, er departementet positivt til at bompengeselskapet kan ta opp lån slik at prosjektet kan starte opp i slutten av fireårsperioden. Det er lagt til grunn at om lag 500 mill. kroner kan disponeres i 2013.

Statens bidrag vil komme i siste seksårsperiode. Gitt oppstart i første periode, tar departementet ved rullering av NTP sikte på rasjonell framdrift i neste planperiode.

Kragerøferjene

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til sin merknad i kap. 6.3.2.2.

E18 mellom Arendal og Tvedestrand

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg det sterke lokale engasjementet for en ny og trafikksikker E18 mellom Arendal og Tvedestrand. Strekningen er i dag belastet med mange ulykker, og vil være den delen av E18 gjennom Agderfylkene med dårligst standard etter åpningen av E18 Grimstad–Kristiansand. Disse medlemmer vil prioritere oppstart av E18 Arendal–Tvedestrand i siste del av planperioden forutsatt tilslutning til et opplegg med bompengefinansiering. I påvente av dette vil disse medlemmer peke på behovet for strakstiltak innenfor trafikksikkerhet på eksisterende veg, og vil innenfor programområde trafikksikkerhet iverksette tiltak, med blant annet provisoriske midtdelere.

E18 Gartnerløkka–Hannevikdalen–Søgne

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil vise til at bygging av firefelts veg vestover fra Kristiansand på strekningen Gartnerløkka–Hannevikdalen i Vest-Agder er et av prosjektene Regjeringen mener det er aktuelt å prioritere statlige midler til i siste seksårsperiode. Dette prosjektet inkluderer bedring av adkomsten til vestre havn i Kristiansand. Prosjektet er tiltenkt hele 920 mill. kroner i siste seksårsperiode. Sammen med bompengeinntekter som er estimert til 1,9 mrd. kroner, gir dette mulighet til å bygge veg for over 2,8 mrd. kroner på strekningen. Det er også utfordringer på strekningen videre mellom Hannevikdalen og Søgne grense, trafikken er stor og det er lokalt stort engasjement for å få forbedret også den videre strekningen.

E39 Kristiansand–Mandal

Komiteens medlemmer fra Høyre vil peke på den store trafikkbelastningen på strekningen Kristiansand–Mandal på E39. Disse medlemmer mener derfor det bør bygges smal 4-felts veg på strekningen. Disse medlemmer ønsker at prosjektet fullføres innen utgangen av NTP-perioden 2010–2019.

Disse medlemmer vil videre vise til at viktige strekninger på E39, som E39 vest for Kristiansand, Smiene–Harestad og Eiganestunnelen i form av større statlig andel til Ryfast, vil kunne prioriteres tidligere med økonomiske midler med Høyres plan for helhetlig opplegg i samferdselspolitikken. Disse medlemmer viser til at Høyres transportplan vil frigjøre betydelige økonomiske ressurser, fordi Høyre vil realisere vei og jernbaneprosjekter som OPS-løsninger.

Komiteens medlem fra Venstre vil peke på at strekningen E39 Søgne grense–Rogaland grense har svært lav standard. Det er store utbedringsbehov og man har opplevd betydelig trafikkøkning på strekningen. Dette medlem vil prioritere å utarbeide kalkyler og virkningsberegninger for prosjektet Søgne grense–Rogaland grense før neste rullering av Nasjonal transportplan.

E18 Vestkorridoren

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til det brede lokalpolitiske forliket om Oslopakke 3. Disse medlemmer vil peke på at en forutsetning for inngåelse av forliket var utbygging av ny E18 i Vestkorridoren. Dette er Norges mest trafikkerte veg, og av avgjørende betydning for nærings- og kollektivtransport. Et ekstra bompengesnitt er satt opp i Bærum for å bidra til finansieringen av E18. Disse medlemmer ønsker å igangsette utbygging av ny E18 i Vestkorridoren så snart som mulig, oppstart senest i 2012.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"E18 Vestkorridoren (Asker–Oslo) bygges ut, med oppstart senest i 2012. Utbyggingen organiseres som et OPS-prosjekt.

Rv 23

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyres transportplan vil frigjøre betydelige økonomiske ressurser, fordi Høyre vil realisere mange vei- og jernbaneprosjekter som OPS-prosjekter.

Disse medlemmer viser til at viktige riksvegstrekninger derfor vil kunne prioriteres og realiseres tidligere med Høyres plan for helhetlig opplegg i transportpolitikken.

Disse medlemmer viser til at Oslofjordforbindelsen mellom Drøbak og Hurum har blitt en svært trafikkert veg, noe som fører til at vegen vil være nedbetalt i 2013. Disse medlemmer peker på at trafikken vil øke kraftig når vegen er nedbetalt, og at vegnettet inn mot Drammen og Asker allerede i dag er overbelastet. Disse medlemmer ønsker å forsere utbyggingen av parsellen Dagslet–Linnes, med byggestart senest i 2011. Resten av utbyggingen inn mot Drammen må ferdigprosjekteres, og gjennomføres i forlengelsen av Dagslet–Linnes. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Rv 23 Dagslet–Linnes bygges ut, med byggestart i 2011."

Rv 319 Svelvikveien

Komiteens medlemmer fra Høyre vil peke på at ny veg fra Svelvik til Drammen var en del av Vegpakke Drammen. Disse medlemmer mener det må settes fortgang i arbeidet med å realisere denne viktige vegen.

Jernbane

Osloområdet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har merket seg at det innenfor investeringsrammen er avsatt 2 mrd. kroner til Osloprosjektet i første fireårsperiode. Prosjektet innebærer total fornyelse på strekningen Lysaker–Oslo S–Etterstad, som en videreføring av arbeidet med fornyelse av Oslotunnelen. Regjeringen viser til at det bl.a. er identifisert behov for full utskifting av sporoverbygning, innføring av akseltellere, utskifting av kabelanlegg og kontaktledningsanlegg. Også på de øvrige innerstrekningene mellom Asker, Ski og Lillestrøm legges det opp til en tilnærmet totalfornyelse av anleggene, og det er avsatt i underkant av 1 mrd. kroner i planperioden til dette innenfor rammen til drift og vedlikehold. For bedre å håndtere flere lokaltog vest for Oslo, planlegges det også vendeanlegg for å kunne snu lokaltogene, finansiert under programområdene for jernbanen.

Flertallet viser for øvrig til sin omtale av Osloområdet i kap 9.2.2.

Jernbanestrekningen Oslo–Stavanger

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Regjeringen har initiert en vurdering av om det er mer hensiktsmessig å bygge hele eller deler av Eidangerparsellen som dobbeltspor som ledd i framtidige planer om å kople sammen Vestfold- og Sørlandsbanen.

Flertallet er enig i at det er behov for å vurdere om hele eller deler av Eidangerforbindelsen bør bygges med dobbeltspor. Dette vil særlig være viktig i en framtidig situasjon der Vestfoldbanen knyttes sammen med Sørlandsbanen gjennom realisering av den såkalte Grenlandsbanen, og hvor det også kapasitetsmessig må tas høyde for mulig framtidig godstransport på Vestfoldbanen.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, støtter en slik vurdering om dobbeltspor, og mener Regjeringens prioritering av Eidangerforbindelsen vil innebære en ny tid for jernbanetilbudet mellom Grenland og Oslo. Det er også ønskelig å vurdere løsninger for hastighetsøkning til 250 km/t på denne viktige strekningen.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at Drammensbanen og Vestfoldbanen er blant landets mest trafikkerte jernbanestrekninger, og støtter derfor Regjeringens kraftige opptrapping av investeringene i denne korridoren. Dette flertallet støtter Regjeringens forslag om å vurdere løsninger for å oppnå hastighetsøkning på strekningen Holm–Holmestrand–Nykirke, med en kurvatur som er tilpasset minst 250 km/t.

Dette flertallet viser til at Drammensbanen/Sørlandsbanen også har stor gods- og fjerntogtrafikk i retning Kristiansand og Stavanger. Passasjertogene til Bergen kjører også Drammensbanen, mens godstrafikken til Bergen går over Roa. I 2011 ferdigstilles utbyggingen i vestkorridoren og Drammensbanen får en betydelig – og etterlengtet – kapasitetsøkning. Investeringsprogrammet i stortingsmeldingen legger opp til en storstilt satsing på Vestfoldbanen, med dobbeltsporutbygging på strekningene Holm–Holmestrand–Nykirke og Barkåker–Tønsberg, og utbygging av Eidangerparsellen mellom Larvik og Porsgrunn. Barkåker–Tønsberg er allerede påbegynt, og de andre prosjektene skal også startes tidlig i planperioden. Flertallet ser at ferdigstillelsen av disse utbyggingene vil gjøre det vesentlig mer attraktivt å reise med Vestfoldbanen.

Dette flertallet viser til at det ut over de store investeringsprosjektene på jernbane i korridoren vil bli bygget ut økt kryssingssporkapasitet. Det legges opp til å bygge 7–9 nye kryssingsspor på strekningen Oslo–Kristiansand–Stavanger, og målet er å legge til rette for en dobling av godskapasiteten på Sørlandsbanen og kjøring med inntil 600 m lange tog. I tillegg til bygging av nye kryssingsspor vil det i planperioden bli foretatt ytterlige oppgradering av Sørlandsbanen, med utbedring av strømforsyningssystemet, bygging av ny omformerstasjon for Stavangerområdet og fornying av kontaktledningsanlegg. Dette vil også gi økt kapasitet for persontogtrafikk.

Et fjerde flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til den omfattende dobbeltsporutbyggingen som planlegges innenfor InterCity-triangelet. Med Regjeringens NTP-forslag får jernbanen en investeringsramme på i gjennomsnitt over 5 mrd. kroner per år i NTP-perioden, og mange dobbeltsporparseller vil stå ferdige ved utgangen av perioden. På lengre sikt er det et mål med dobbeltspor i hele InterCity-triangelet Lillehammer–Skien/ Halden.

Dette flertallet viser til at Regjeringen vil gjennomføre betydelige investeringer for å øke godstrafikken på Sørlandsbanen. Dette flertallet mener Sørlandsbanen mellom Kristiansand og Nord-Jæren også har et betydelig potensial for persontrafikk. Dette flertallet viser til jernbanestrekningen gjennom Drangsdalen som både har svært dårlig framkommelighet og er rasutsatt. Dette flertallet viser i den forbindelse til Samferdselsdepartementets svar på spørsmål 62:

"Det er i de senere år utført sikrings- og varslingstiltak som bedrer sikkerheten på strekningen gjennom Drangsdalen. Ny raskartlegging er foretatt og ytterligere sikringstiltak er planlagt gjennomført i planperioden 2010-19."

Dette flertallet ønsker å få vurdert tiltak for å få utbedret saktekjøringsstrekningen gjennom Drangsdalen, både kortsiktige tiltak og planer for en langsiktig linjeomlegging.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at det i 20 år har vært arbeidet for å få en jernbanetunnel på Sørlandsbanen i Drangsdalen i Lund kommune. Strekningen er svært rasutsatt og togtrafikken går med sterkt nedsatt fart. Det er planlagt tunnel på den mest rasutsatte strekningen. En slik tunnel vil gi en helt nødvendig bedring av sikkerheten og korte ned reisetiden. Disse medlemmer vil peke på at Rogaland fylkeskommune har tunnel i Drangsdalen som høyest prioriterte nye jernbaneprosjekt.

Disse medlemmer vil vise til at det foreligger ikke oppdaterte kostnadsoverslag for tunnelen. Et slikt overslag bør nå utarbeides slik at en kan legge grunnlag for oppstart av dette prosjektet i andre planperiode. På bakgrunn av et slikt underlag vil disse medlemmer komme tilbake til prosjektets videre fremdrift.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide et oppdatert plan- og kostnadsoverslag for tunnel på den rasutsatte strekningen av Sørlandsbanen i Drangsdalen i Lund kommune, for å danne grunnlag for oppstart av dette prosjektet i siste planperiode."

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Regjeringens videre prioritering av utbygging på Vestfoldbanen med 8,1 km dobbeltspor Holm–Holmestrand som neste prosjekt etter Tønsberg–Barkåker. Disse medlemmer vil peke på at hele planleggingsarbeidet for dobbeltspor Holm–Holmestrand–Nykirke straks er fullført med en samlet lengde på 14,2 km, og mener at den videre prioritering for utbygging må omfatte hele denne parsellen, slik at strekningene kan bygges ut på en kostnadseffektiv og samfunnsøkonomisk lønnsom måte. Disse medlemmer viser til at former for prosjektfinansiering må vurderes for å skyve dette prosjektet frem i tid, da Vestfoldbanen, slik også Regjeringen skriver i meldingen, er en av landets mest trafikkerte banestrekninger med stort behov for opprustning og stort potensial for økonomisk lønnsomhet.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til at ny bane mellom Porsgrunn og Skorstøl i Gjerstad kommune (59 km) vil knytte Sørlandsbanen til Vestfoldbanen sammen. I fremtiden vil dette muliggjøre kjøretid fra Oslo til Kristiansand på 3 timer og til Stavanger ned mot 5 timer. Dette betyr at Grenlandsområdet blir knyttet både mot Oslo og Kristiansand med reisetid om lag 1,5 timer, noe som vil ha stor betydning for næringsutvikling og bosetting i regionen. Fylkesdelplan for Grenlandsbanen er godkjent i Miljøverndepartementet 2001. Disse medlemmer vil peke på at det haster med å ferdigstille planleggingen av prosjektet slik at det kan startes opp så snart som mulig.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det nå er nødvendig å sette fart på planleggingen av sammenkoplingen Vestfold- og Sørlandsbanen. Dette medlem vil øke Jernbaneverkets ramme med 100 mill. kroner, hvorav 50 mill. kroner øremerkes planleggingsmidler til sammenkopling av Vestfold- og Sørlandsbanen i første del av planperioden.

Dette medlem viser til at det i snart 20 år har vært arbeidet for ny jernbanetunnel i Drangsdalen i Lund kommune. Dette er en svært rasutsatt strekning på Sørlandsbanen hvor togtrafikken nå må gå med sterkt nedsatt fart. Forholdene hemmer transporten av folk og gods, og rasfaren utgjør en stor sikkerhetsrisiko. Dette medlem peker på at en linjeomlegging i tunnel vil øke tryggheten og redusere reisetiden. Dette medlem ber Regjeringen vurdere mulighetene for å fremskynde arbeidet med ny jernbanetunnel i Drangsdalen.

Komiteens medlem fra Venstre vil vise til at Venstre i sitt alternative forslag til nasjonal transportplan foreslår mer enn 30 mrd. kroner mer til jernbanen enn det som følger av Regjeringens forslag, og hvor blant annet fullfinansiering av Grenlandsbanen/Sørvestbanen inngår.

Dette medlem har i Venstres forslag til Nasjonal transportplan lagt opp til en bevilgning på 500 mill. kroner i siste periode for oppstart av prosjekter for redusert reisetid og økt kapasitet på jernbanen. På bakgrunn av nye og oppdaterte kostnadsanslag og virkningsberegninger vil det være naturlig å ta stilling til tidspunktet for oppstart av ny tunnel gjennom Drangsdalen innenfor nevnte ramme.

Kystforvaltning

Komiteen viser til at et av de store investeringsprosjektene i farledene i korridoren gjelder utdyping utenfor Risavika havn i Sola kommune. Prosjektet vil bidra til økt sikkerhet og framkommelighet for større skip. Komiteen har merket seg at prosjektet skal stå ferdig i 2012.

Komiteen viser også til Regjeringen og Kystverkets konklusjoner om at utfordringene i farleden knyttet til Kjerkbåen ved Kristiansand havn skal løses ved hjelp av merking.

Komiteen viser til at farledstiltakene Grenland og Stavanger/Risavika som startes opp i andre del av planperioden fullføres etter 2019. Etter planen vil Grenland få en oppstartsbevilgning på 65 av totalt 121 mill. kroner og Stavanger/Risavika 11 av totalt 33 mill. kroner i siste del av planperioden.

Komiteen ber Regjeringen komme med en egen plan for opptrapping av slepebåtkapasitet i Sør-Norge, spesielt i forhold til behov for oljevernberedskap.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener Drammen havn må utvikles til et intermodalt godsknutepunkt. Disse medlemmer vil peke på at en forutsetning for å få til dette, er en utflytting av Jernbaneverkets godsterminal i Nybyen. Disse medlemmer forutsetter at dette skjer, for å oppnå en god intermodal løsning. Disse medlemmer forutsetter at stamnetthavna på Holmen får direkte tilknyning til stamvegene E18 og E134.

Luftfart

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det ligger også to ikke-statlige lufthavner med rutedrift i korridor 3: Skien lufthavn, Geiteryggen, og Notodden flyplass, Tuven. Regjeringen signaliserer i stortingsmeldingen et engangs investeringstilskudd på til sammen 12 mill. kroner i 2010 til disse to flyplassene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at Agderfylkene er vertskap for viktig eksportindustri som er avhengige av gode kommunikasjoner, med blant annet nærhet til flyplass med internasjonale ruter. Disse medlemmer vil peke på at dette må være et viktig premiss i vurderingene av den videre utviklingen av Kristiansand lufthavn Kjevik.

Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at Regjeringen i meldingen vurderer det som utfordrende at det er konkurranse om flypassasjerene på det sentrale Østlands-området fra flyplasser utenfor Avinor, og at en vil hensynta den økonomiske virkningen dette får for Avinor og Oslo Lufthavn når konsesjoner og eventuelle takstreguleringer skal utformes. Disse medlemmer viser til at eksempelvis Sandefjord Lufthavn A/S har konsesjonsvilkår slik at selskapet selv kan fastsette avgifter og priser på de tjenester flyplassen tilbyr, og at det heller ikke er knyttet vilkår i konsesjonen til begrensninger i åpningstidene. Disse medlemmer forutsetter at det ikke gjøres endringer i slike rammevilkår i fremtidige konsesjonsfornyelser eller konsesjonsendringer for flyplasser utenfor Avinor, annet enn i de tilfelle dette kan bidra positivt til driften, og publikumstilbudet er omforenet med de lokale myndigheter for eksempel i forhold til åpningstider.

Fremskrittspartiets merknader til korridor 3

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at korridoren dekker en befolkningstett kyststripe mellom Oslo og Stavanger, og at korridoren betjener i alt 16 byer. Disse medlemmer påpeker at en stor andel av Norges befolkning bor langs korridor 3, og det er mange ulykkesutsatte veistrekninger i korridoren. Disse medlemmer ønsker sammenhengende motorvei på hele strekningen Oslo–Kristiansand–Stavanger, og er skuffet over at Regjeringen kun vil bygge 67 km ny firefeltsvei på denne strekningen.

Disse medlemmer viser til at prosjekter i hovedstadsområdet også er omtalt under "Utfordringer og prioriteringer i de fire største byområdene". Disse medlemmer viser til at dette også gjelder Stavangerregionen.

Disse medlemmer påpeker at disse medlemmers forslag til endringer i planrammen knyttet til enkeltprosjekter ikke spesifikt sier noe om når prosjektene skal fullføres, men kun når statlig fullfinansiering kommer på plass. Disse medlemmer vil derfor understreke at prosjektene skal fullføres så raskt som mulig innenfor rammen.

Vei

Prosjektet E18 Gulli–Langåker og Bommestad–Sky–Langangen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å fullføre utbyggingen av E18 i Vestfold i løpet av første 4-årsperiode, og dette innebærer en raskere utbygging av strekningen Bommestad–Sky enn det Regjeringen legger opp til i St.meld. nr. 16 (2008–2009). Disse medlemmer viser til at bilistene med Regjeringens opplegg må betale 3,95 mrd. (inkludert 300 mill. kroner for 2006–2009) av et kostnadsanslag på 5,9 mrd. kroner, og viser til at de reelle kostnadene til bilistene vil bli enda høyere når man tar høyde for renter og innkrevningskostnader. Disse medlemmer mener dette er ekstra urimelig med tanke på at prosjektene ifølge Regjeringens egne anslag vil redusere samfunnets og næringslivets transportkostnader med totalt 4,2 mrd. kroner. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn øke planrammen med 1 255 mill. kroner for 2010–2013, og med 3 650 mill. kroner for perioden 2010–2019.

Prosjektet E39 Eiganestunnelen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet understreker viktigheten av å bygge sammenhengende motorvei på strekningen Oslo–Kristiansand–Stavanger, og mener at det er ekstra viktig å investere i infrastruktur i og rundt de største byene. Disse medlemmer viser til at E39 gjennom Stavanger har svært høy årsdøgntrafikk, og at deler av veien ikke er tilpasset trafikkmengdene. Disse medlemmer er derfor skuffet over at Regjeringen vil at bilistene gjennom bompenger skal betale 800 mill. kroner av et kostnadsanslag på 1,6 mrd. kroner for prosjektet E39 Eiganestunnelen. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn øke planrammen med 200 mill. kroner for 2010–2013, og med 800 mill. kroner for perioden 2010–2019.

E18 Langangen–Dørdal

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det ikke står noen ting i Nasjonal transportplan 2010–2019 om hva kostnadene ved utbyggingen av strekningen Langangen–Dørdal vil være, og at det heller ikke står noe om oppstart i perioden 2010–2013. Disse medlemmer påpeker imidlertid at Arbeiderpartiets stortingsrepresentanter i Telemark i TA 13. mars 2009 hevdet at totalkostnad for prosjektet er 2,6 mrd, og at utbyggingen kan starte opp allerede i 2012 med 500 statlige mill. Dette stemte ikke med de faktiske forholdene i NTP som ble lagt frem dagen etterpå. Disse medlemmer viser til at Bård Hoksrud tok opp dette med statsråden i skriftlig spørsmål, Dokument nr. 15:877 (2008–2009), der statsråden svarte at det legges opp til optimal framdrift i planlegging av utbyggingen av E18 Langangen–Dørdal i Telemark med mulig med oppstart i siste del av fireårsperioden 2010–2013. Disse medlemmer viser til at statsråden ikke kunne bekrefte kostnadsanslaget på 2,6 mrd. kroner. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn øke planrammen med 500 mill. kroner for 2010–2013, og med 4 600 mill. kroner for hele perioden 2010–2019.

4-felts motorvei E18 Tvedestrand–Arendal

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til E18 mellom Tvedestrand og Arendal i Aust-Agder etter åpningen av OPS-prosjektet Grimstad–Kristiansand vil være den strekningen på E18 gjennom Agderfylkene med dårligst standard. Disse medlemmer viser til at det ikke står noe i Nasjonal transportplan 2010–2019 om verken prosjektkostnad eller statlig finansiering, men viser til at det er nevnt i St.meld. nr. 16 (2008–2009) som et prosjekt som kan prioriteres i siste seksårsperiode betinget av tilslutning for delvis bompengefinansiering. Disse medlemmer viser til statsrådens svar på NTP-spørsmål nr. 5 fra komiteen, der det fremkommer et kostnadsanslag på 3 mrd. kroner for prosjektet, og at Regjeringen har satt av 300 mill. statlige kroner til prosjekter på strekningen. Disse medlemmer vil samtidig understreke viktigheten av at det i forbindelse med prosjektet prioriteres en trygg avkjørsel fra E18 og god forbindelse ned til Arendal Havn Eydehavn. Disse medlemmer ønsker full statlig finansiering av prosjektet. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn øke planrammen med 200 mill. kroner for 2010–2013, og med 2 700 mill. kroner for perioden 2010–2019.

4-felts E18 ny Varoddbru

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at den tekniske levetiden på nåværende Varoddbru i Kristiansand er beregnet til 2017. Disse medlemmer viser til statsrådens svar på NTP-spørsmål nr. 5 fra komiteen, der det fremkommer et kostnadsanslag på 390 mill. kroner for prosjektet, og prosjektet er planlagt i siste halvdel av planperioden med full statlig finansiering. Disse medlemmer støtter prosjektet.

4-felts motorvei E39 Kristiansand–Sandnes

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker sammenhengende motorvei fra Kristiansand til Stavanger, og ønsker å gjennomføre dette som ett enkelt prosjekt. Disse medlemmer viser til at en slik motorvei må kobles sammen med eksisterende motorvei fra Grimstad til Kristiansand og fra Sandnes til Stavanger, og at strekningen Sandnes–Kristiansand i dag er på 218 km. Disse medlemmer viser til at Regjeringen i NTP 2010–2019 nevner potensielle bompengefinansierte E39-prosjekter som Gartnerløkka–Hannevikdalen og Ålgård–Sandved mellom Sandnes og Kristiansand, uten at verken kostnadsanslag eller plan for statlige midler er med. Disse medlemmer mener det er mer naturlig å innlemme disse prosjektene i ett stort E39-prosjekt, enn å bygge dem hver for seg. Disse medlemmer vil vise til at en ny motorvei fra Kristiansand til Sandnes vil kunne være vesentlig kortere enn dagens vei, og at strekningen Kristiansand–Mandal–Sandnes er 170 km i luftlinje. Disse medlemmer vil ha full statlig finansiering av prosjektet, og oppstart innen 2013. Disse medlemmer antar at ny 4-felts motorvei fra Kristiansand–Sandnes vil koste i størrelsesorden 20 mrd. kroner, og ønsker oppstart i første del av planperioden og samlet bevilgning for hele prosjektet. Disse medlemmer øker derfor planrammen med 8 mrd. kroner for perioden 2010–2013 og 12 mrd. kroner for perioden 2014–2019.

Kristiansand havn som intermodalt knutepunkt

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å legge til rette for Kristiansand havn som intermodalt knutepunkt med høyere kapasitet enn dagens havn, og dette gjelder særlig tilrettelegging for gods på bane.

4-felts E39 Smiene–Harestad (Byprosjekt Stavanger)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at E39 Smiene–Harestad ligger inne i siste del av planperioden med forutsetning om delvis bompengefinansiering, og at prosjektet i forbindelse med Nasjonal transportplan 2006–2015 ble operert med et kostnadsanslag på 160 mill. 2004-kroner. Disse medlemmer viser til at det i forbindelse med Nasjonal transportplan 2010–2019 verken er lagt frem kostnadsanslag eller plan for statlig finansiering, men at prosjektet ifølge svar på NTP-spørsmål nr. 5 fra komiteen har et kostnadsanslag på 390 mill. kroner hvorav 230 mill. kroner i bompenger. Disse medlemmer øker på denne bakgrunn planrammen med 230 mill. kroner for 2014–2019.

4-felts E18 motorvei Grimstad–Arendal

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det har blitt bygd 4-feltsvei mellom Kristiansand og Grimstad, og at disse medlemmer også foreslår et prosjekt med 4-felts motorvei mellom Arendal og Tvedestrand. Disse medlemmer mener derfor at det vil være naturlig å også oppgradere E18 mellom Grimstad og Arendal til 4-felts motorvei, med målsetting om oppstart innen 2013. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn øke planrammen med 180 mill. kroner for 2010–2013, og med 1 800 mill. kroner for perioden 2010–2019.

4-felts E18 Tvedestrand–Dørdal

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine forslag om å bygge 4-felts E18 motorvei på strekningene E18 Langangen–Dørdal og E18 Arendal–Tvedestrand. Disse medlemmer viser til at E18 mellom Dørdal og Tvedestrand-strekningen i dag er på 54,2 km, og at det er lite rom for å forkorte strekningen. Disse medlemmer antar derfor at utvidelse til motorvei på denne strekningen vil koste 3 mrd. kroner, og øker planrammen med tilsvarende for perioden 2014–2019.

E18 Vestkorridoren

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke viktigheten av E18 Vestkorridoren mellom Oslo og Drammen for transporten gjennom korridor 3.

Disse medlemmer mener at det er et ufravikelig krav at ny E18 Vestkorridoren har vesentlig høyere kapasitet enn den nåværende veien. Disse medlemmer ønsker en raskere gjennomføring av prosjektet enn gjeldende plan, med oppstart så raskt som overhodet mulig.

Modulvogntog

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker at strekningen E18 Oslo–Larvik inngår i prøveprosjektet med modulvogntog på norske veier. Disse medlemmer vil også poengtere at dette er et viktig miljøtiltak, siden man kan frakte mer gods med færre biler. Disse medlemmer ønsker på sikt at det norske stamnettet blir godt nok til at modulvogntog kan brukes på alle strekninger i stamnettet.

Rv 23 4-feltsvei Dagslet–Linnes–Lier

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Oslofjordforbindelsen ved Drøbak avlaster veinettet i Oslo og forkorter avstanden mellom vest og øst, men at forbindelsen til E18 på vestsiden av fjorden er for dårlig. Disse medlemmer viser til at planlegging av Dagslet og Lier har pågått i mange år. Disse medlemmer viser til at 4-feltstunnel mellom Dagslet og Linnes har en prislapp på 1 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til statsrådens svar på NTP-spørsmål nr. 5 fra komiteen der prosjektet rv 23 Dagslett–Linnes–Lier har et kostnadsanslag på 3,5 mrd. kroner hvorav 1 mrd. er foreløpig satt av i statlige midler. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn øke planrammen med 300 mill. kroner for perioden 2010–2013, og med 2 200 mill. kroner for perioden 2014–2019.

Rv 41 mot Kjevik flyplass

Komiteens medlemmer fra Fremskrittpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti legger stor vekt på samspillet mellom ulike transportformer, og ønsker å bedre forbindelsen fra E18 i Kristiansand til Kristiansund Lufthavn, Kjevik. Disse medlemmer viser til at veiforbindelsen til flyplassen kan bli en utfordring ved en utvidelse. Disse medlemmer er positive til at veien legges i ny trasé, eventuelt med tunnel, frem til Kjevik, samt alternativ tilbringervei.

Rv 456 Vågsbygd–E39

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å bedre fremkommeligheten i Kristiansand, og viser til at rv 456 Vågsbygdveien er hovedvei for en stor del av Kristiansands befolkning og har store trafikkavviklingsproblemer. Disse medlemmer viser til at Statens veivesen region Sør og Kristiansand derfor har jobbet med planlegging av ny trasé. Disse medlemmer viser til at kostnadene ved prosjektet er beregnet til å være 1,6 mrd. kroner, og disse medlemmer øker derfor planrammen for perioden 2010–2013 med 1,6 mrd. kroner.

E18 Bjørvikaprosjektet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Bjørvikaprosjektet ble behandlet som egen sak i Innst. S. nr. 200 (2004–2005). Disse medlemmer viser til statsrådens svar på NTP-spørsmål nr. 5 fra komiteen, der det kommer frem at Regjeringen ønsker å bruke 110 mill. kroner på prosjektet i perioden 2010–2013, og at bilistene skal bidra med 1 mrd. kroner i såkalt annen finansiering i samme periode. Disse medlemmer mener at statens skal fullfinansiere prosjektet, og øker derfor planrammen for 2010–2013 med 1 mrd. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at listen ovenfor ikke er uttømmende. Disse medlemmer ønsker i tillegg til de spesifiserte prosjektene å bruke totalt 16 579 mill. kroner for samtlige transportkorridorer for perioden 2010–2034. Disse medlemmer viser til at dette for denne transportkorridoren innebærer 1 609 mill. kroner i perioden 2010–2019, 463 mill. kroner for perioden 2020–2034, og 2 072 mill. kroner for hele planperioden 2010–2034. Disse medlemmer mener at det kan være aktuelt å prioritere prosjekter som for eksempel rv 319 Tørkop, Eik, rv 311 utenom Åsgårdstrand sentrum, rv 310 nord for Horten og rv 469 Hidra landfast.

Rassikring

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer ønsker 1 mrd. kroner ekstra på rassikring hvert eneste år utover Regjeringens forslag. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til at disse midlene også kommer denne transportkorridoren til gode, og viser til tabellen i sine generelle merknader i innstillingens kapittel 1.2.2.

Disse medlemmer viser til at dette utgjør ca. 215 mill. kroner for korridor 3 i perioden 2010–2019, og 538 mill. kroner for perioden 2010–2034.

Jernbane

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å bruke totalt 60 mrd. kroner mer enn Regjeringen på jernbaneinvesteringer i perioden 2010–2019. Disse medlemmer vil dessuten investere 90 mrd. kroner mer enn Regjeringen på jernbane i perioden 2010–2034 hvis man legger til grunn at Regjeringen opprettholder et tilsvarende investeringsnivå som i St.meld. nr. 16 (2008–2009).

Disse medlemmer ønsker primært å benytte disse midlene til bygging av dobbeltspor på strekningene Oslo–Halden, Oslo–Skien og Oslo–Lillehammer, samt kryssingsspor for godstog.

Oslo-prosjektet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det er riktig å satse på jernbane til persontransport der det er trafikkgrunnlag for dette, og mener det er viktig å bedre driftsstabiliteten ved å fornye og oppgradere jernbaneinfrastrukturen i Oslo-området. Disse medlemmer vil samtidig påpeke at det er behov for store strukturelle endringer når det gjelder jernbanen, og vil vise til sine merknader om dette i innstillingens kapittel 1.2.2.

Nytt jernbanestrekk godstransport Røyken–Tofte

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Tofte har flere skipsanløp enn Drammen. Disse medlemmer ønsker derfor å utrede en forlengelse av Spikkestadbanen fra Røyken til Tofte med tanke på godstransport.

Ny bane Porsgrunn–Skorstøl (Grenlandsbanen)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker en ny bane mellom Porsgrunn og Skorstøl i Gjerstad kommune (59 km) for å knytte Sørlandsbanen til Vestfoldbanen. Disse medlemmer viser til at dette i fremtiden vil muliggjøre reisetid fra Oslo til Kristiansand ned mot 3 timer og til Stavanger ned mot 5 timer. Dette betyr at Grenlandsområdet blir knyttet både mot Oslo og Kristiansand med reisetid på 1,5 timer, noe som vil ha stor betydning for næringsutvikling og bosetting i regionen. Fylkesdelplan for Grenlandsbanen er godkjent i Miljøverndepartementet 2001. Disse medlemmer ønsker prosjektfinansiering for parsellen. Prosjektet ses på som en naturlig forlengelse av Eidangerforbindelsen, jf. merknader i korridor 3, og de utredninger omkring dobbeltspor som igangsettes her. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn øke planrammen med 2,5 mrd. kroner for perioden 2010–2013 og med 2,5 mrd. kroner for perioden 2014–2019.

Ny bane Farriseidet–Porsgrunn (Eidangerforbindelsen)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker på sikt å koble Sørlandsbanen og Vestfoldbanen sammen på en bedre måte, og støtter forslaget om å bygge ny bane mellom Farriseidet og Porsgrunn som et ledd i dette arbeidet. Disse medlemmer viser til at prosjektet har et kostnadsanslag på 3,69 mrd. kroner, hvorav 776 mill. kroner for perioden 2010–2013, men at dette bygger på en forutsetning om å bygge enkeltsporet jernbane. Disse medlemmer viser til statsrådens svar på NTP-spørsmål nr. 163 fra komiteen, der det kommer frem at foreløpige tall fra Jernbaneverket antyder et kostnadsoverslag på i størrelsesorden 5,2 mrd. kroner for dobbeltsporet bane, mot enkeltspor med kryssingsspor på ca. 3,7 mrd. kroner. Disse medlemmer ønsker dobbeltsporet Eidangerforbindelse, og øker på denne bakgrunn planrammen med 315 mill. kroner for 2010–2013 og 1 151 mill. kroner for planperioden 2010–2019.

Sørlandsbanen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sin politikk om tilrettelegging for godstransport på jernbanestrekninger, ønsker å legge til rette for å doble kapasiteten på Sørlandsbanen gjennom tilrettelegging for kjøring av godstog på inntil 800 meter.

Drangsdalen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at maksfarten på tog i Drangsdalen er på 20 km/t grunnet stor rasfare og dårlig fremkommelighet. Disse medlemmer mener at det er viktig å eliminere flaskehalser for transporten. Disse medlemmer ønsker derfor å utbedre strekningen i løpet av planperioden. Disse medlemmer viser til at disse medlemmer ønsker å bruke totalt 60 mrd. kroner mer enn Regjeringen på jernbaneinvesteringer i perioden 2010–2019, og mener at det vil være naturlig å utbedre en prioritering av jernbanen i Drangsdalen innenfor denne rammen. Disse medlemmer antar at prosjektet vil være vesentlig billigere enn utbyggingen av dobbeltspor rundt de største byene.

Dobbeltspor Sandnes–Stavanger

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at lokaltog til persontransport er en god transportløsning rundt de største byene i Norge, og stiller seg derfor positive til utbygging til dobbeltspor mellom Sandnes og Stavanger.

Prosjektet Dobbeltspor Holm–Holmestrand

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter utbygging av Vestfoldbanen på strekningen Holm–Holmestrand, men er skeptisk til at utbyggingen på Vestfoldbanen deles opp for mange små prosjekter. Disse medlemmer ønsker i større grad en sammenhengende utbygging, og mener man kan bygge ut hele strekningen ned til Farriseidet som ett enkelt prosjekt.

Sjøtransport

Farleder

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter Regjeringens forslag til farledstiltak knyttet til Farsund Havn og innseilingen til Grenland, og utdyping av Risavika/Stavanger havn. Disse medlemmer viser til sine merknader nedenfor om utvikling av Risavika havn som transportknutepunkt.

Kristiansand Havn som intermodalt knutepunkt

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Kristiansand Havn er en av Norges viktigste havner, med direkte tilknytning til både hovedveisystemet og Kristiansand Lufthavn Kjevik. Disse medlemmer ønsker å videreutvikle Kristiansand Havn som intermodalt knutepunkt, ved å legge til rette for økt bruk av godstransport på jernbane.

Risavika havn

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å se nærmere på hvordan Risavika havn kan videreutvikles som et knutepunkt med jernbaneforbindelse til Sola lufthavn og Sørlandsbanen. Disse medlemmer viser til at dette blant annet vil kunne innebære togbasert persontransport mellom havnen og Stavanger Lufthavn Sola.

Disse medlemmer viser til at sjøen i motsetning til motorveier og jernbane er en gratis transportåre uten store investeringsbehov, men stiller krav til effektive havner og godt utbygget landbasert infrastruktur. Disse medlemmer har derfor fremmet et forslag i Dokument nr. 8:48 (2008–2009) om en egen stortingsmelding om strategi og tiltak knyttet til effektiv sjøtransport og havnestruktur, samt forslaget i innstillingens kapittel 1.2.2. Disse medlemmer mener at rammene til kystformål skal være del av en slik stortingsmelding.

Lufttransport

Kristiansand Lufthavn Kjevik

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å forlenge rullebanen på Kristiansand Lufthavn Kjevik, og mener dette må ses i sammenheng med disse medlemmers forslag om ny rv 41 fra E18 til flyplassen. Disse medlemmer viser til at kostnadene ved dette har blitt anslått til 200 mill. kroner. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn øke planrammen tilsvarende.

Sandefjord Lufthavn Torp

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Sandefjord Lufthavn Torp drives med konsesjon fra Samferdselsdepartementet, og er en av de få store flyplassene i landet som ikke er eiet og drevet av staten ved Avinor. Disse medlemmer ønsker at Torp og andre flyplasser utenfor Avinor bør ha så like økonomiske og driftsmessige rammebetingelser i forhold til Oslo Lufthavn Gardermoen som mulig. Disse medlemmer viser til at konsesjonen for Sandefjord Lufthavn Torp skal fornyes og går inn for at konsesjonen gis for en periode på minst 20 år.

Gullknapp

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det nå jobbes med å utvide rullebanen på Arendal Lufthavn Gullknapp til 1 440 meter slik at flyplassen kan ta ned fly med inntil 50 seter, og at det er laget planer som viser at flyplassen har en meget gunstig hindersituasjon som gjør at rulleanlegget lett kan utvides til over 2400 meter. Disse medlemmer viser til at dagens konsesjon er svært begrenset. Disse medlemmer vil stille seg positive til eventuelle planer fra Arendal, Froland og Tvedestrand om å utvide flyplassen som et alternativ for charteroperatører og lavprisselskaper. Disse medlemmer mener at staten i en slik situasjon blant annet bør kunne bidra ved å finansiere ny adkomstvei.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker statlige kjøp av flyplasstjenester finansiert over de årlige statsbudsjettene istedenfor kryssfinansiering. Disse medlemmer viser til sitt forslag i innstillingens kapittel 1.2.2 om en slik stortingsmelding om luftfart, jf. forslag i Dokument nr. 8:16 (2008–2009).

10.3.4 Korridor 4: Stavanger–Bergen–Ålesund–Trondheim

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at korridoren er den sentrale ferdselsåren langs kysten i Sør-Norge og at korridoren omfatter de tre største storbyområdene utenom Oslo: Stavanger, Bergen og Trondheim. Korridoren knytter sammen områder med et sterkt eksportrettet og transportkrevende næringsliv.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til Regjeringens forslag til investeringsprogram for korridor 4 i perioden 2010–2019, og har merket seg at forslaget innebærer at det avsettes betydelige midler til flere nybyggings- og oppgraderingsprosjekter:

Riksveg-, jernbane-, farleds- og fiskerihavneprosjekter (mill. 2009-kroner)

Oppsummering

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter Regjeringens forslag til investeringsprogram, ramme til programområder og prioriteringer innenfor programområdene i korridoren.

Flertallet viser til gjeldende praksis og bompengeretningslinjer. Når en bompengeproposisjon er vedtatt i Stortinget, har bompengeselskapet ev. mulighet til å ta opp lån og starte før statlige midler bevilges, og på den måten bidra til sammenhengende utbygging.

Flertallet viser til at en prioritering av et prosjekt i andre del av planperioden åpner for at etatene kan starte eller videreføre planleggingen av prosjektene.

Flertallet viser til at tiltak i innseilingen til Ålesund ligger inne i andre del av planperioden og er med i de aktuelle tabeller, men at det ikke er beskrevet nærmere i stortingsmeldingen. Omtalene er falt ut i meldingen iflg. brev fra departementet datert 28. april 2009, og skal være følgende:

"Innseilingen til Ålesund (Flatholmen og Aspevågen).

I innseilingen til Ålesund er det planlagt flere tiltak. Utdypingen i Aspevågen, med en viktig fiskerihavn, vil ha betydning for sikkerheten til større fiskebåter. Utenfor ny containerhavn på Flatholmen vil det også foretas utdyping."

Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til sine merknader under kapittel 1.2.3 Generelle merknader fra Høyre, og her omtalen av Høyres transportplan. Disse medlemmer vil også vise til sine generelle korridormerknader under kapittel 10.2.2, (merknader under nasjonale transportkorridorer).

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sine generelle merknader under kapittel 1.2.4 hvor det fremgår at dette medlem vil øke rammen med 15 mrd. kroner for planperioden ut over Regjeringens forslag, med hovedvekt på tiltak knyttet til trafikksikkerhet.

Komiteens medlem fra Venstre viser for øvrig til sine generelle merknader hvor prioriteringene innenfor korridorene fremkommer.

Veg

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg Regjeringens langsiktige mål om å få gul midtstripe på hele E39, og at investeringsprogrammet legger opp til at antall km uten gul midtstripe i denne korridoren skal halveres i løpet av planperioden.

Flertallet vil understreke at programområdene

• mindre utbedringer

• gang- og sykkelveger

• trafikksikkerhetstiltak

• miljø- og servicetiltak

• kollektivtrafikktiltak

har stor betydning for miljø og trafikksikkerhet i vegsektoren. Mulighetene til å nå de viktige målene om færre drepte og skadde, lavere utslipp og redusert støy fra vegtransporten avhenger i stor grad av at disse programområdene prioriteres høyt.

E39

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at E39 mellom Stavanger og Trondheim er en viktig transportåre langs kysten. Veien er viktig for det mangfoldige, transportkrevende og sterkt eksportretta næringslivet i regionen.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at det er lagt til grunn en ramme på 2 080 mill. kroner til programområdene på E39 mellom Stavanger og Ålesund i perioden 2010–2019, 720 mill. kroner av dette i første fireårsperiode. Innenfor denne rammen prioriterer Regjeringen trafikksikkerhetstiltak med blant annet midtrekkverk på enkelte strekninger på Haugalandet og Stord, og utbedring av kryss. I tillegg prioriteres bygging av gang- og sykkelveger og mindre utbedringer, utbedring av ferjekaier og tiltak for å ta igjen forfall. I tillegg prioriteres statlige midler til oppfølging av Haugalandspakka.

Dette flertallet viser til at det er lagt til grunn en ramme på 630 mill. kroner til tiltak innenfor ulike programområder på E39 mellom Ålesund og Trondheim i perioden 2010–2019, hvorav 240 mill. kroner i første fireårsperiode. Innenfor denne rammen foreslår Regjeringen en prioritering av bygging av gang- og sykkelveger og trafikksikkerhetstiltak som etablering av midtrekkverk øst for Molde, samt utbedring av kryss. I tillegg prioriteres mindre utbedringer med vekt på forbedring av ferjekaier.

Dette flertallet viser til Regjeringens omtale av Ryfast i stortingsmeldingen. Det statlige bidraget til realisering av prosjektet gis gjennom bidrag til Eiganestunnelen, som av lokale myndigheter er ansett som en forutsetning for bygging av Ryfast. Ryfast er tenkt koblet på vegnettet i Stavanger gjennom et planlagt kryss i Eiganestunnelen.

Dette flertallet viser for øvrig til at Regjeringen også foreslår at en del av rassikringsramma disponeres til mindre rassikringstiltak i korridoren, tiltak ut over de prosjektene som framkommer av tabellen over investeringsprosjektene.

Dette flertallet viser til det som står i kapittel 10.4 "Investeringer i transportkorridorene 2010–2019":

"En sterk opprustning av korridor 4 mellom Stavanger, Bergen, Ålesund og Trondheim er et hovedsatsningsområde for Regjeringen, dels for å styrke bosetting og næringsliv på Vestlandet, dels for å avlaste Østlandet for gjennomgangstrafikk."

I kapittel 10.4.1.2 "Programområder på riksveg" settes det av 240 mill. kroner i statlige midler til E39 Ålesund–Trondheim i perioden 2010–2013 og 630 mill. krone i perioden 2010–2019. Dette skal blant annet benyttes til planlegging og grunnerverv.

Dette flertallet viser til at Regjeringen i sitt NTP-forslag viser vilje til å satse på prosjekter som bidrar til redusere antallet ferjesamband på kyststamvegen E39. Regjeringens argument for en slik satsing knyttes til bedre framkommelighet og utvikling av større, sammenhengende bo- og arbeidsmarkedsregioner.

Dette flertallet understreker betydningen av at transport kan skje mest mulig forutsigbart og effektivt. Dette flertallet viser til at fylkeskommunene i høringene i forbindelse med stortingsmeldingen uttrykte at en ferjefri kyststamveg må være et langsiktig mål.

Dette flertallet peker på at det er viktig at ferjesambandene langs E39 har hyppige og stive rutefrekvenser både dag og natt.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, støtter Regjeringens mål om at om lag 140 km riksveg skal få gul midtstripe i løpet av planperioden. Dette innebærer at vegbredden må utvides til minst 8,5 m. Dette flertallet registrerer at dette vil mer enn halvere antallet km uten gul midtstripe, noe som er særlig viktig for næringstransporten og den tidvis store turisttrafikken.

Dette flertallet er klar over at det er en utfordring å utvikle sammenhengende bo- og arbeidsmarkedsregioner i områder med mange og lange fjorder. Enkelte fjordkryssingsprosjekter vil i stor grad bidra til å utvikle mer attraktive bo- og arbeidsmarkedsregioner. En forbedring i ferjetilbudet med hyppigere avganger på dag- og nattestid vil på enkelte samband også bety mye for den regionale utviklingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre anser ferjefri kyststamvei (E39) som en høyt prioritert oppgave i neste planperiode. Ferjekryssinger på en av landets viktigste næringstransportkorridorer er en stor ulempe for rasjonell logistikk, og dermed konkurransevridende.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme hensiktmessige enkeltstrekninger på E39-Kyststamveien, organisert som OPS-prosjekt i løpet av planperioden 2010–2019."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil gå inn for at landets viktigste "eksportvei" gjøres tilnærmet ferjefri og oppgraderes til forsvarlig standard så snart som mulig. Disse medlemmer vil derfor at følgende prosjekter på E39 Kyststamveien startes opp og realiseres som OPS-prosjekt i løpet av planperioden: "Rådal–Svegatjønn", "Rogfast", "Møreaksen", "Nyborgtunnelen" og "Hordfast".

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader om E39 under punktet "Vei" i korridor 4.

E39 Stavanger–Bergen–Ålesund

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er tilfreds med at viktige prosjekt på strekninga blir fullført allerede i første fireårsperiode, for eksempel gjelder dette Nyborgskrysset i Bergen, Hordaland, og strekningen Torvund–Teigen i Sogn og Fjordane. Flertallet merker seg at det foreslås statlige oppstartsmidler i første del av planperioden til å bygge firefelts veg mellom Svegatjørn og Rådal i Hordaland, forutsatt Stortingets tilslutning til delvis bompengefinansiering.

Flertallet vil peke på den betydningen Rogfast kan få for å stimulere til ytterligere verdiskaping i regionen. Flertallet støtter at Regjeringa har satt av oppstartsmidler til Rogfast i siste del av planperioden, men er enig med Regjeringa i at det er viktig å kvalitetssikre prosjektet nærmere.

Flertallet har merket seg at bo- og arbeidsmarkedsregionen på Søre Sunnmøre blir styrket ved etableringen av Eiksundsambandet og realiseringen av Kvivsvegen, og er kjent med at Statens vegvesen har varslet et behov for å bedre trafikkflyten gjennom Volda sentrum.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til at Lotetunnelen og området rundt, representerer en av de mest trafikkfarlige strekningene på E39. Disse medlemmer mener det er en prioritert oppgave å finne en løsning for å rassikre området rundt, og at dette må gjennomføres som strakstiltak.

Komiteens medlem fra Venstre vil også utbedre Lotetunnelen til tilstrekkelig standard innenfor de avsatte midlene til satsingen på kyststamvegen E39 gjennom Venstre Nasjonale transportplan, med sikte på oppstart tidlig i siste del av planperioden.

Rv 9 og rv 13

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har merket seg at det er lagt til grunn en planramme på 400 mill. kroner til tiltak innenfor ulike programområder på rv 9 Kristiansand–Haukeligrend og rv 13 Jøsendal–Voss i perioden 2010–2019. 150 mill. kroner er planlagt bevilget i første fireårsperiode. Innenfor denne rammen prioriteres blant annet mindre utbedringer og trafikksikkerhetstiltak.

Flertallet har også merket seg at Regjeringen vil vurdere ytterligere statlige midler til utbedringer av rv 9 i Setesdal, blant annet i arbeidet med handlingsprogrammet. Sammen med de tilsagn som er gitt om lokale midler er dette et viktig signal som kan resultere i oppgradering av flere strekninger i Setesdalen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyres transportplan vil frigjøre betydelige økonomiske ressurser, fordi Høyre vil realisere vei og jernbaneprosjekter som OPS-løsninger i stor skala, og viser i denne sammenheng til sitt forslag om OPS-løsninger på prioriterte strekninger på korridor 4.

Disse medlemmer viser til at viktige riksvegstrekninger derfor vil kunne prioriteres og realiseres tidligere med Høyres plan for helhetlig opplegg i samferdselspolitikken.

Disse medlemmer peker på at i korridor 4 gjelder dette særlig følgende prosjekter på: E 39; Jektevik–Sandvikvåg, Vågsbotn–Hylkje, Vikanes–Romarheim, Førde–Hornindal, Kjøs bru–Grodås, Høgkjølen–Harangen, Betna–Hestneset og Knutset–Høgset.

På rv 13 vil disse medlemmer vise til at følgende prosjekter vil kunne forseres; strekninger på rv 13 i Vossapakko, Bugjelet–Kinsarvik og Deildo.

På rv 9 vil disse medlemmer hevde at Regjeringens fremdriftsopplegg for en tjenlig stamvei gjennom Sætesdalen er altfor lite ambisiøst, og vil be om at handlingsprogrammene blir fulgt opp med midler til fullføring av Sætesdalspakka.

Disse medlemmer viser og til at forseringen og prioriteringen av midler som følge av gjennomføringen av Høyres transportplan, også vil gjelde Bergensprogrammet, som vil kunne forseres og imøtekommet med forventet statlig andel av finansieringen. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til sine merknader til Bergensprogrammet.

Disse medlemmer vil peke på at Sotrasambandet, en ny forbindelse mellom Bergen og Sotra, er svært påkrevet på grunn av sterk økning i trafikken.

Disse medlemmer fremsetter derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge fram sak om Sotrasambandet på rv 550, organisert og realisert som et OPS-prosjekt så snart som mulig."

Disse medlemmer vil fremheve "45 minutters" regionen i Sogn og Fjordane som et svært viktig tiltak på Kystvegen mellom Måløy og Florø. Selv om dette ligger på det fremtidige fylkesvegnettet, vil disse medlemmer fremheve prosjektet Bremangersambandet, og bidra til at 200 mill. kroner fra Høyres økte ramme til fylkesveiene prioriteres dette prosjektet i første del av perioden.

Disse medlemmer mener at rv 13 må få riksvegstatus hele veien fra Sandnes–Vangsnes. Denne veistrekningen som også kalles Fjordveien, er en viktig indre ferdselsåre langs Vestlandet.

Disse medlemmer mener parsellen på rv 60 Olden–Innvik, har en så sentral plass i transportsystemet i Nordfjord at parsellen snarest må utbedres og strekningen Stryn–Byrkjelo må få riksvegstatus, og beholdes som statlig ansvarsområde.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen beholde strekningen Byrkjelo–Stryn på rv 60 som riksvegstrekning."

Rassikring

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre, vil peke på at rassikring er viktig i korridor 4, og legger merke til de positive tilbakemeldingene som har kommet fra fylkene og fra Den nasjonale rassikringsgruppe på den store økningen i rassikringspotten som ligger inne i planperioden.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener rassikring må prioriteres i langt større grad. Det trengs mer kunnskap og informasjon, og større bevilgninger til rassikringsarbeid. Dette medlem mener det er uakseptabelt at folk enkelte steder må leve i konstant frykt for ras. Dette medlem viser til sine merknader om rassikring under kapittel 6.3.2.2, samt sine generelle merknader under kapittel 1.2.4 hvor det fremgår at dette medlem vil øke rammen med 15 mrd. kroner for planperioden ut over Regjeringens forslag, med hovedvekt på tiltak knyttet til trafikksikkerhet.

Møreaksen

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Møreaksen vil gi fast forbindelse mellom Molde, Ålesund og Kristiansund. Dette vil gi en større bo- og arbeidsmarkedsregion i ytre deler av Møre og Romsdal. Dette medlem vil vektlegge planleggingen av dette prosjektet over avsatte planleggingsmidler.

Luftfart

Komiteens flertall, alle unnntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg ønsket om å få opprettet et flysamband nordover både fra Florø og fra Ørsta/Volda.

Sjøtransport

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er opptatt av å legge til rette for at mer gods kan gå sjøvegen, og mener derfor det er positivt at Måløy havn er utpekt som stamnetthavn likedan som Florø havn.

Stad skipstunnel

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at det er satt av midler til Stad skipstunnel i andre del av planperioden (200 mill. kroner). Flertallet ser at Stad skipstunnel vil legge til rette for en bedre samlet transportløsning og føre til tryggere sjøtransport langs et særlig kritisk punkt ved kysten.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremsetter følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen uttrede muligheten for å realisere Stad skipstunnel som et OPS-prosjekt."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er svært opptatt av at Stad skipstunnel må realiseres. Dette medlem viser til at Regjeringen foreslår 200 mill. kroner i siste del av planperioden til et prosjekt som, dersom det skal realiseres, krever betydelig planlegging og finansiering. Dette medlem viser til at Regjeringen knytter en rekke forutsetning til midlene, herunder forbehold om at Regjeringen beslutter å gå videre med prosjektet. Det fremgår av meldingens omtale av prosjektet, at Regjeringen på egnet måte vil komme tilbake til Stortinget med en samlet vurdering, men en konkret fremdriftsplan er imidlertid ikke skissert. Dette medlem mener dette er altfor uforpliktende, og at Regjeringen ikke har kommet langt nok i denne saken.

Dette medlem er skuffet over at Regjeringen ikke har fremlagt en konsekvensutredning innen stortingsperiodens utløp i 2009.

Komiteens medlem fra Venstre vil vise til det sterke engasjementet for en skipstunnel ved Stad. En slik skipstunnel vil ha stor betydning for økt transport av passasjerer og gods sjøvegen, som et miljøvennlig alternativ til frakt på vei, det vil øke tryggheten til de sjøreisende og være et viktig opplevelsesprodukt i reiselivssammenheng.

Dette medlem vil prioritere planleggingen av prosjektet, med utarbeidelse av virkningsberegninger og kostnadskalkyler, og på bakgrunn av dette vurdere sikte på oppstart av prosjektet i siste periode.

Fremskrittspartiets merknader til korridor 4

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at korridor 4 er den sentrale ferdselsåren langs vestkysten i Sør-Norge, og at korridoren betjener de tre største byområdene utenom Oslo, dvs. Stavanger, Bergen og Trondheim. Disse medlemmer viser til at det er mye eksportrettet virksomhet som fiskeoppdrett og fiskerier, men at denne eksporten i hovedsak går via andre korridorer til markedene i utlandet. Disse medlemmer påpeker at en av hovedutfordringene i korridoren er knyttet til høye transportkostnader grunnet tidkrevende og kostbare fjordkryssinger, samt mange bomstasjoner. Disse medlemmer ønsker statlig finansiering av viktige veiprosjekter, og mener at bompenger, veiprising eller annen direkte trafikantbetaling er en ytterligere beskatning av trafikantene. Disse medlemmer vil i forbindelse med høye kostnader knyttet til ferjer på riksveinettet vise til sitt forslag i Dokument nr. 8:54 (2006–2007) om prøveprosjekt med gratis riksveiferjer, samt tilsvarende forslag i Budsjett-innst. S. nr. 13 (2008–2009).

Disse medlemmer viser til at prosjekter i Bergensregionen, Stavangerregionen og Trondheimsregionen også er omtalt under "Utfordringer og prioriteringer i de fire største byområdene".

Disse medlemmer påpeker at disse medlemmers forslag til endringer i planrammen knyttet til enkeltprosjekter ikke spesifikt sier noe om når prosjektene skal fullføres, men kun når statlig fullfinansiering kommer på plass. Disse medlemmer vil derfor understreke at prosjektene skal fullføres så raskt som mulig innenfor rammen.

Vei

E39 Stavanger–Bergen–Ålesund:

E39 Stord–Bergen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til fylkesdelplan vedtatt av Hordaland Fylkesting vedrørende trasévalg for E39 Kyststamveien mellom Stord og Bergen samt de vedtatte reguleringsplaner for denne traseen i de berørte kommuner. Disse medlemmer legger dette til grunn for fremtidig utbygging for å modernisere denne strekningen av E39 Kyststamveien. Disse medlemmer minner om og understreker hovedfunksjonen for E39-Kyststamveien – en nasjonal hovedvei mellom sør og nord langs kysten av Vestlandet. Disse medlemmer viser til at disse medlemmer foreslår å innføre gratis riksveiferjer. Disse medlemmer viser også til at ferjeforbindelsen på E39 mellom Stord og Bergen fortsatt skal være basert på gassdrift. Disse medlemmer peker på at kjøretid og transportkostnader for brukerne på denne måten reduseres samtidig som redusert kjørelengde og gassbasert ferjedrift gir miljøvennlig transport. Disse medlemmer er kjent med planer om riksvei mellom Stord og Bergen via Fusa. Disse medlemmer peker på at dette prosjektet bør kunne realiseres gjennom et regionalt veiselskap, men legger til grunn at det skjer uten bompengeinnkreving.

Prosjektet E39 Sveiatjørn–Rådal

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at årsdøgntrafikken på strekningen Os–Bergen er på om lag 12 000 kjøretøy. Disse medlemmer støtter derfor forslaget om 13 km ny firefeltsvei på strekningen Sveiatjørn–Rådal. Disse medlemmer vil samtidig vise til at prosjektet vil redusere samfunnets transportkostnader med 1,2 mrd. kroner, og næringslivets transportkostnader med 500 mill. kroner. Disse medlemmer ønsker statlig fullfinansiering av prosjektet, og er skuffet over at Regjeringen foreslår en bompengeandel på 57 pst. Disse medlemmer øker derfor planrammen med 724 mill. kroner for perioden 2010–2013, og med 2 160 mill. kroner for planperioden 2010–2019.

Prosjekt E39 gjennom Førde (Vadheim–Sande–Førde og Førde–Skei–Horningdal)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at kostnadene ved E39 Vadheim–Sande–Førde og Førde–Skei–Horningdal er på 2 mrd. kroner. Disse medlemmer støtter prosjektet, og viser til at dette bør inkludere Sunde bru.

Kvivsvegen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til prosjektet Kvivsvegen i Møre og Romsdal, som etter Regjeringens opplegg vil skifte benevnelse til E39 fra 2012. Disse medlemmer er positive til prosjektet, men vil peke på at det er viktig å få på plass en omkjøringsvei utenom Volda sentrum som allerede i dag har store problemer med trafikkavviklingen. Disse medlemmer ønsker at trafikkorridoren/tunnel på strekningen Heltne/Volda og Furene/Volda prioriteres opp, og kommer på plass senest i forbindelse med første rullering av NTP. Disse medlemmer mener dessuten at det bør vurderes å avvente omklassifisering av rv 61 til ny E39 er på plass, slik at man unngår store trafikale problemer i Volda sentrum.

Prosjektet rv 60 Kjøs bro–Grodås

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at rv 60 Kjøs bro–Grodås vil inngå i E39 etter at Kvivsveien åpnes for trafikk, og støtter den planlagte utbedringen av veien.

Prosjektet E39 Rogfast

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader om Haukeliforbindelsen E134 Drammen–Haukeli–Bergen i korridor 5, der E39 Rogfast vil være en viktig tilførselsvei for trafikanter som skal fra Stavanger til Oslo over Haukeligrend. Disse medlemmer vil påpeke at veiforbindelsen også vil være viktig for trafikken mellom Stavanger og Bergen. Disse medlemmer viser til svar på NTP-spørsmål nr. 5 fra komiteen der det kommer frem til at Regjeringen anslår kostnadene ved prosjektet til 6 mrd. kroner, og at Regjeringen ønsker å bruke 300 mill. statlige kroner i planperioden 2010–2019. Disse medlemmer ønsker i likhet med Regjeringen oppstart i perioden 2014–2019, men ønsker i motsetning til Regjeringen full statlig finansiering. Disse medlemmer øker derfor planrammen med 2,9 mrd. kroner for perioden 2014–2019, og med 2,8 mrd. kroner for perioden 2020–2024.

Prosjektet firefeltstunnel E39 Nyborg–Klauvaneset i Hordaland med mer

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet satser på bedre infrastruktur rundt de største byene, og er positive til firefelts tunnel på strekningen E39 Nyborg–Klauvaneset i Bergen. Disse medlemmer er imidlertid svært skeptiske til Regjeringens forslag om at bompengefinansiering skal dekke 900 mill. kroner av prosjektkostnaden på 1,2 mrd. kroner. Disse medlemmer øker derfor planrammen med 900 mill. kroner for perioden 2014–2019, og derved også for planperioden 2010–2019.

Prosjektet E39 Vikanes–Romarheim bru

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter prosjektet, og viser til at E39 ved Romarheim av og til trekkes frem som en av Norges såkalte dødsveier.

Rv 555 Sotrasambandet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at Regjeringen bare vil omklassifisere rv 555 Sotrasambandet i Hordaland til riksvei dersom det blir tilslutning til delvis bompengefinansiering. Disse medlemmer avviser dette, og mener at rv 555 uavhengig av bompengefinansiering skal være riksvei. Disse medlemmer viser til at mer enn 50 pst. av innbyggerne i Fjell kommune sier nei til en slik finansiering, samtidig som trafikkbelastningen over Sotrabrua i 2008 ble målt til 12 644 kjøretøy til Sotra og 12 641 kjøretøy fra Sotra. Disse medlemmer påpeker at finansiering av forbindelsen er en statlig oppgave. Disse medlemmer øker på denne bakgrunn planrammen med 2,6 mrd. kroner for perioden 2014–2019.

Ryfast

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker full statlig finansiering av en eventuell Ryfastforbindelse til de 25 000 innbyggerne som bor på fastlandet, men i dag er avhengig av ferjeforbindelser. Disse medlemmer vil samtidig påpeke at disse medlemmer mener at en prosjektkostnad på 200 000 kroner per innbygger mellom Tau og Jørpeland er svært høy, og vil stille seg positiv til en videre kvalitetssikring av prosjektet før dette settes i gang. I en eventuell situasjon der man må velge mellom å prioritere Ryfast og E39 Rogfast, ønsker disse medlemmer å bruke midlene på Rogfast.

E39 Ålesund–Trondheim:

Prosjekt E39 Knutset–Høgset

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er motstandere av at E39 på strekningen Knutset–Høgset i Møre og Romsdal skal være bompengefinansiert. Disse medlemmer viser til at Regjeringen ifølge svar på NTP-spørsmål nr. 5 fra komiteen legger opp til at 100 mill. kroner i bompenger skal brukes på strekningen i planperioden. Disse medlemmer øker derfor planrammen for 2010–2013 med 100 mill. kroner.

Prosjekt E39 Renndalen–Staurset bru

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter Regjeringens forslag om fullføring av utbyggingen på E39 på fylkesgrensen mellom Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag på strekningen Renndalen–Staurset bru.

Prosjektet E39 Høgkjølen–Harangen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter utbedring av E39 Høgkjølen–Harangen.

Prosjektet E39 Betna–Kletteva–Hestneset, E39 Leirvika–Renndalen, E39 Staurset–Vinjeøre

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter forslagene om ytterligere utbedringer på E39 mellom Ålesund og Trondheim, herunder de foreslåtte prosjektene E39 Betna–Kletteva–Hestneset, E39 Leirvika–Renndalen, E39 Staurset–Vinjeøre.

Rv 9 Kristiansand–Haukeligrend

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader om Haukeliforbindelsen E134 Drammen–Haukeli–Bergen i korridor 5, der rv 9 Kristiansand–Haukeligrend er en viktig tilførselsvei. Disse medlemmer viser til at rv 9 Kristiansand–Haukeligrend er på 241 km lang, og at det er et stort behov for investeringer på strekningen. Disse medlemmer viser til at veien vil få en helt annen rolle i norsk samferdsel hvis Fremskrittspartiet får gjennomslag for sine prosjekter på E134. Disse medlemmer kan derfor ikke bruke Regjeringens prosjekter som utgangspunkt for prioriteringer på strekningen, men registrerer at Regjeringen ifølge svar på NTP-spørsmål nr. 5 fra komiteen kun ønsker å bruke 90 mill. kroner på strekningen. Disse medlemmer ønsker i forbindelse med oppgraderingen av E134 å bruke mer midler på rv 9, og påpeker at strekningene Tveit–Langeid vil inngå med full statlig finansiering. Disse medlemmer øker derfor planrammen med 400 mill. kroner for perioden 2010–2013, og med 1 000 mill. kroner for planperioden 2010–2019.

Rv 13 Jøsendal–Voss

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader om Haukeliforbindelsen E134 Drammen–Haukeli–Bergen i korridor 5, der rv 13 Jøsendal–Voss er en viktig tilførselsvei. Disse medlemmer viser til at strekningen mellom E134 og Voss på rv 13 er 120 km lang, og at det er et stort investeringsbehov på strekningen. Disse medlemmer viser til at veien blir langt viktigere enn i dag hvis Fremskrittspartiet får gjennomslag for forslaget om motorvei på E134. Disse medlemmer viser til sine merknader om Hardangerbrua i Innst. S. nr. 93 (2005–2006) der disse medlemmer var svært skeptiske til bompengeandelen på 66 pst. Disse medlemmer antar at Regjeringen har fulgt opp kritikken knyttet til mangelfulle og uavklarte saksopplysninger i saksutredningen. Disse medlemmer ønsker å investere mer på rv 13 enn Regjeringen, og viser til at disse medlemmers forslag om investeringer i E134 gjør at Regjeringens forslag til prioriteringer må inngå en større helhet der prosjektet E16/rv 13 Vossepakka, rv 13 Øvre Granvin–Voss grense, rv 13 Mønshaug–Palmafoss og E16 Omlegging forbi Voss inngår som delprosjekter. Disse medlemmer ønsker full statlig finansiering av prosjektet, og går dermed imot Regjeringens forslag om bompenger på strekningen Øvre Granvin–Voss grense. Disse medlemmer øker derfor planrammen med 1 540 mill. kroner for perioden 2010–2013, med 560 mill. kroner for perioden 2014–2019 og med 400 mill. kroner for perioden 2020–2024. Disse medlemmer påpeker at dette inkluderer statlig fullfinansiering av Hardangerbrua med fullføring innen 2019.

Riksveiforbindelse Jøsendal–Bergen via Jondalstunnelen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker på at det bør etableres gjennomgående riksveiforbindelse fra Bergen til E134 ved Jøsendal. Disse medlemmer peker på at dette kan gjøres slik: Rv 552 Os til Eikelandsosen, rv 48 Eikelandsosen til Mundheim og rv 49 fra Mundheim til Tørvikbygd, rv 550 fra Jondal gjennom ny Jondalstunnel til Austrepollen, rv 551 Austrepollen til Odda og rv 13 Odda til Jøsendal.

Rv 13 Voss–Vangsnes

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet understreker at veiforbindelsen rv 13 Voss–Vik–Vangsnes må moderniseres med sikker helårsforbindelse over Vikafjellet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at listen ovenfor ikke er uttømmende. Disse medlemmer ønsker i tillegg til de spesifiserte prosjektene å bruke totalt 16 579 mill. kroner for samtlige transportkorridorer for perioden 2010–2034. Disse medlemmer viser til at dette for denne transportkorridoren innebærer 1 609 mill. kroner i perioden 2010–2019, 463 mill. kroner for perioden 2020–2034, og 2 072 mill. kroner for hele planperioden 2010–2034.

Rassikring

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer ønsker 1 mrd. kroner ekstra på rassikring hvert eneste år utover Regjeringens forslag. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til at disse midlene også kommer denne transportkorridoren til gode, og viser til tabellen i sine generelle merknader i innstillingens kapittel 1.2.2. Disse medlemmer viser til at dette utgjør ca. 950 mill. kroner for korridor 4 i perioden 2010–2019, og 2 375 mill. kroner for perioden 2010–2034.

Infrastruktur for sjøtransport

Stad skipstunnel

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å fremskynde oppstart av Stad Skipstunnel, og viser til at disse medlemmer i forbindelse med Budsjett-innst. S. nr. 13 (2008–2009) fremmet følgende forslag sammen med Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:

"Stortinget ber Regjeringen utrede prosjektet Stad skipstunnel, eventuelt som OPS-prosjekt, og komme tilbake til Stortinget våren 2009 med en sak vedrørende Stad skipstunnel."

Disse medlemmer viser til diskusjonen om størrelse på skipene som skal kunne kjøre igjennom tunnelen, der det i de nye utredningene inngår en løsning for skip på størrelse med hurtigrutefartøyet Midnattsol på 16 000 bruttotonn. Disse medlemmer viser til at det finnes mange eksisterende standarder for skipsstørrelse for kanaler og sjøveier, for eksempel Panamax og Suezmax, og at mange norske skip er tilpasset størrelsen på Kiel-kanalen. Disse medlemmer stiller seg positiv til at man bruker hurtigruteskipene som utgangspunkt for størrelsen på Stad skipstunnel, og at en slik standard også tilpasses andre norske skip på omtrent samme størrelse. Disse medlemmer ønsker å fremskynde prosjekteringen av prosjektet, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i 2010 prosjektere Stad skipstunnel."

Fremtidig lokalisering av Bergen havn

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter utviklingen av ny havn i Bergen, og påpeker at det er viktig at en slik havn er et intermodalt knutepunkt. Disse medlemmer viser til sine merknader om dette i kapittelet om Bergen i innstillingens kapittel 9 om transportpolitikk i byområdene.

Disse medlemmer viser til at sjøen i motsetning til motorveier og jernbane er en gratis transportåre uten store investeringsbehov, men stiller krav til effektive havner og godt utbygget landbasert infrastruktur. Disse medlemmer har derfor fremmet et forslag i Dokument nr. 8:48 (2008–2009) om en egen stortingsmelding om strategi og tiltak knyttet til effektiv sjøtransport og havnestruktur, samt forslaget i innstillingens kapittel 1.2.2. Disse medlemmer mener at rammene til kystformål skal være del av en slik stortingsmelding.

Infrastruktur for lufttransport

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at lufthavnene i denne transportkorridoren er dekket av merknader i andre transportkorridorer.

10.3.5 Korridor 5: Oslo–Bergen/Haugesund med arm til Florø via Sogn

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at korridoren knytter Vestlandet og Østlandet sammen, med et nettverk av forbindelser mellom øst og vest i Sør-Norge. Mellom de befolkningstunge endepunktene er korridoren preget av spredtbygde områder og høgfjellsoverganger.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til Regjeringens forslag til investeringsprogram for korridor 5 i perioden 2010–2019, og har spesielt merket seg forslaget om å gi den omfattende utbyggingen av E16 over Filefjell en egen post i statsbudsjettet og rammer til en omfattende og sammenhengende utbygging:

Riksveg-, jernbane-, farleds- og fiskerihavnsprosjekter (mill. 2009-kroner)

Oppsummering

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter Regjeringens forslag til investeringsprogram, ramme til programområder, prioriteringer innenfor programområdene i korridoren og en bevilgning til drift av Sørstokken. Flertallet støtter også opprettelsen av egen post på statsbudsjettet for å sikre sammenhengende og effektiv utbygging av E16 over Filefjell. Flertallet er positiv til det arbeidet Regjeringen har satt i gang med å forlenge E16 til G‰vle i Sverige over Gardermoen.

Flertallet viser til gjeldende praksis og bompengeretningslinjer. Når en bompengeproposisjon er vedtatt i Stortinget, har bompengeselskapet ev. mulighet til å ta opp lån og starte før statlige midler bevilges, og på den måten bidra til sammenhengende utbygging.

Flertallet viser til at en prioritering av et prosjekt i andre del av planperioden åpner for at etatene kan starte eller videreføre planleggingen av prosjektene.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til sine merknader under kapittel 1.2.3 Generelle merknader fra Høyre, og her omtalen av Høyres transportplan. Disse medlemmer vil også vise til sine generelle korridormerknader under kapittel 10.2.2, (merknader under nasjonale transportkorridorer).

Disse medlemmer vil peke på at alle stamvegene i korridor har høyfjellsoverganger. Alle vegene har viktige regionale funksjoner, sikring av vinteråpne veger er derfor avgjørende for alle vegene.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sine generelle merknader under kapittel 1.2.4 hvor det fremgår at dette medlem vil øke rammen med 15 mrd. kroner for planperioden ut over Regjeringens forslag, med hovedvekt på tiltak knyttet til trafikksikkerhet.

Komiteens medlem fra Venstre viser for øvrig til sine generelle merknader hvor prioriteringene innenfor korridorene fremkommer.

Veg

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke at programområdene

• mindre utbedringer

• gang- og sykkelveger

• trafikksikkerhetstiltak

• miljø- og servicetiltak

• kollektivtrafikktiltak

har stor betydning for miljø og trafikksikkerhet i vegsektoren. Mulighetene til å nå de viktige målene om færre drepte og skadde, lavere utslipp og redusert støy fra vegtransporten avhenger i stor grad av at disse programområdene prioriteres høyt.

E16 Valdres og Filefjell

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at alle vegene i korridoren har høyfjellsoverganger, og at det er en krevende oppgave å sikre vinterregularitet på disse. Flertallet har merket seg Regjeringens ambisjon om å sikre E16 over Filefjell som en vinteråpen veg mellom våre to største byer, og at den omfattende utbyggingen som planlegges vil være et viktig bidrag til dette. Flertallet understreker at de tre prosjektene som føres på egne poster, Oslo–Ski, E16 over Filefjell og E6 vest for Alta får en så rask framdrift som det er praktisk mulig med hensyn til planavklaring og rasjonell fremdrift for prosjektene.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter utbygging av E16 gjennom Valdres og over Filefjell. Disse medlemmer ønsker å organisere utbyggingen som et OPS-prosjekt, og fremmer følgende forslag:

"E16 Valdres-Filefjell bygges ut. Utbyggingen organiseres som et OPS-prosjekt."

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at forholdene på vinterføre på E16 gjennom Valdres er vanskelige. Lengre strekninger av denne veien er langt under veinormalstandard. Disse medlemmer viser til at det spesielt er trangt i Røn sentrum. Dette er en flaskehals med smal vei, vanskelig framkommelighet og ikke minst uholdbar trygghetssituasjon for myke trafikanter. Disse medlemmer viser til at butikksenter, badeplass og idrettsanlegg ligger vest for veien og boligfelt, skole og bensinstasjon ligger øst for veien. På grunn av den vanskelige trafikksituasjonen ble det utarbeidet en egen reguleringsplan i 2003 for veiløsning i området. Denne løsningen gir bedre framkommelighet og markert forbedring av trafikksikkerheten, da man skiller gående, lokal trafikk og gjennomgangstrafikk. Utarbeidelse av reguleringsplanen for Viste-Røn ble finansiert av fylkeskommune, Vegvesen og kommunen, og strekningen er klar for utbygging. Disse medlemmer vil prioritere dette prosjektet som er stipulert til om lag 80 mill. kroner over tiltak som er satt av innenfor programområdene trafikksikkerhet og mindre utbedringer i korridoren.

E16 Sandvika–Bergen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at det er lagt til grunn en ramme på 1 300 mill. kroner til tiltak innenfor ulike programområder på E16 Sandvika–Bergen med tilknytning i perioden 2010–2019, og at 420 mill. kroner av dette planlegges bevilget i første fireårsperiode. Innenfor rammen prioriteres blant annet trafikksikkerhetstiltak som midtrekkverk på E16 ved Hønefoss og på strekningen mellom Arna og Vågsbotn i Bergen. I tillegg prioriteres bygging av gang- og sykkelveger og mindre utbedringer med vekt på tunnelsikring.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil peke på ny veitunnel gjennom Ulriken som et høyt prioritert prosjekt, som vil korte inn E16 mellom Bergen sentrum og Arna vesentlig. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge fram sak om Arnatunnelen på E16, organisert som et OPS-prosjekt, så snart som mulig."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader om Bergenregionen i kapittel 9.3.4.

Bergen–Gävle

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har merket seg Regjeringens arbeid for å utvide E16 med arm mot Gävle i Sverige, og at en sentral målsetting for dette arbeidet er å utvikle effektive transportruter mellom Norge og utlandet som avlaster Oslo-området. Utvidelse av E16 fra Bergen til riksgrensen via Kongsvinger/Thorsby (rv 200/lv 239), gjennom omklassifisering av eksisterende veg, og videre til Gävle vil bidra til en forkorting av vegen mot deler av Sverige. Regjeringen foreslår ruteføring via Gardermoen, og at dagens E16 mellom Hønefoss og Sandvika foreslås klassifisert som en arm av E16 mot Oslo. Flertallet viser til at stortingsmeldingen signaliserer at Samferdselsdepartementet i samarbeid med Näringsdepartementet i Sverige vil utforme en felles søknad med tanke på innføring av en gjennomgående europavegnummerering, forutsatt at en høring gir positiv respons på forslaget.

E16 Bjørum–Skaret–Hønefoss

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for å bygge ny fire-felts veg mellom Sandvika og Hønefoss, dette behovet er dokumentert av Statens vegvesen i stamnettutredningen. Disse medlemmer vil prioritere en sammenhengende utbygging av smal fire-felts veg fra Bjørum til Hønefoss. Disse medlemmer viser til at Regjeringen i NTP 2010–2019 åpner for å planlegge vegen helt frem til Hønefoss. Disse medlemmer vil peke på at strekningen har stor trafikk og er starten på to av de viktigste øst-vest forbindelsene, rv 7 gjennom Hallingdal og E16 gjennom Valdres. Disse medlemmer vil starte utbyggingen fra Bjørum til Skaret i perioden 2010–2014, og ønsker en kontinuerlig utbygging videre frem til Hønefoss. Disse medlemmer vil organisere utbyggingen som et OPS-prosjekt.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"E16 fra Bjørum til Hønefoss bygges ut som smal fire-felts veg. Utbyggingen organiseres som et OPS-prosjekt med oppstart i perioden 2010–2014."

E16 Løno–Voss

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyres transportplan vil frigjøre betydelige økonomiske ressurser, fordi Høyre vil realisere mange vei- og jernbaneprosjekter som OPS-prosjekter.

Disse medlemmer viser til at viktige riksvegstrekninger derfor vil kunne prioriteres og realiseres tidligere med Høyres plan for helhetlig opplegg i transportpolitikken.

Disse medlemmer ønsker å forsere utbyggingen av E16 Løno–Voss, og at utbyggingen starter opp i første del av planperioden fra 2010–2014.

E16 Omlegging forbi Voss

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyres transportplan vil frigjøre betydelige økonomiske ressurser, fordi Høyre vil realisere mange vei- og jernbaneprosjekter som OPS-prosjekter.

Disse medlemmer viser til at viktige riksvegstrekninger derfor vil kunne prioriteres og realiseres tidligere med Høyres plan for helhetlig opplegg i transportpolitikken.

Disse medlemmer vil forsere omleggingen av E16 forbi Voss og at utbyggingen ferdigstilles i første del av planperioden 2010–2014.

Rv 7 og rv 52

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har merket seg at det er lagt til grunn en planramme på 570 mill. kroner til tiltak innenfor ulike programområder på rv 7 Hønefoss–Gol og rv 52 Gol–Borlaug i perioden 2010–2019, hvorav 230 mill. kroner i første fireårsperiode. Innenfor denne rammen prioriteres trafikksikkerhetstiltak med vekt på å eliminere ulykkesutsatte kurver og strekninger. I tillegg prioriteres mindre utbedringer, blant annet utbedring av jernbaneundergangen på rv 7 ved Svenkerud i Gol kommune. Undergangen er en flaskehals for tungtrafikken.

Flertallet har i generelle merknader understreket viktigheten av Regjeringens satsing på drift og vedlikehold. Et eksempel på vegvedlikeholdets betydning er at det viste seg at slitasje og dype spor i asfalten er en viktig årsak hvorfor vintervedlikeholdet ble dårligere. Samferdselsministeren har tatt tak i dette, både gjennom en massivt økt innsats på asfaltlegging og styrking av vintervedlikeholdet gjennom en rekke tiltak. Rv 7 gjennom Hallingdal er en av mange vegstrekninger med store slitasjeskader på veglegemet. De dype sporene og den svært varierende standarden stiller store krav til kjøreferdighetene til sjåføren. Samtidig er dette en strekning med stor trafikk, årsdøgntrafikken er på om lag 4 000 kjøretøyer hvorav om lag 650 er tunge kjøretøyer. Utfartsstedene nord i dalførene genererer også mye utfartstrafikk, noe som gir høye trafikktopper. I sommer planlegger Statens vegvesen å lege om lag 30 km ny asfalt på denne viktige strekningen som en del av Regjeringens intensive satsing på vedlikehold. Flertallet mener dette er en god begynnelse på en viktig opprusting av en vegstrekning med stor trafikk.

Flertallet er kjent med problemstillingen og konflikten mellom trafikken på rv 7 og villreinen i området. Flertallet vil peke på at Norge har et spesielt ansvar for å sikre villreinens leveområder slik det blant annet framkommer i loven om biologisk mangfold, som Regjeringa nylig la fram.

Rv 7 Sokna–Ørgenvika

Komiteens medlemmer fra Høyre vil forsere utbyggingen av rv 7 Sokna–Ørgenvika. Reguleringsplanene er ferdigstilte og det er lokal enighet om finansiering. Buskerud fylkeskommune og kommunene i Hallingdal er også innstilt på å forskuttere oppstart av prosjektet. Sokna–Ørgenvika vil kutte ned avstanden mellom Oslo og Bergen med 20 km, er det mest lønnsomme vegprosjektet i NTP 2010–2019 og bidrar med CO2-kutt på 11 000 tonn. Disse medlemmer vil at prosjektet forseres og ferdigprosjekteres i 2010, med utbyggingsstart i 2011. Det betyr at prosjektet vil være ferdigstilt senest i 2014. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Rv 7 Sokna–Ørgenvika bygges ut med oppstart i 2011."

"Utbyggingen av rv 7 Sokna–Ørgenvika organiseres som et OPS-prosjekt."

Rv 7 Ørgenvika–Gol

Komiteens medlemmer fra Høyre vil peke på at standarden og vedlikeholdet på rv 7 er svært dårlig. Hallingdalskommunene og Buskerud fylkeskommune har pekt på en rekke tiltak for å bedre standarden på strekningen. Disse medlemmer mener planarbeidet for strekningen må forseres, slik at en ved åpningen av Sokna–Ørgenvika kan gå videre med høyst nødvendige utbedringstiltak på den mest trafikkerte vegen mellom Østlandet og Vestlandet. Mer enn 50 pst. av den totale trafikken østvest går på rv 7 Hønefoss–Gol.

Rv 7 Hardangervidda

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at det i lang tid har vært diskusjon om vinterstengning på grunn av villreinen på Hardangervidda. I 2004 konkluderte "Finsesymposiet" arrangert av World Wildlife Fund og hvor de fleste store miljøorganisasjonene deltok med følgende:

"FinseSymposiet erkjenner at foreliggende kunnskap tyder på at områdene mellom Rv 7 og Bergensbanen har mindre verdi som vinterbeite. Området er imidlertid viktig som sommer- og høstbeite, og som utvekslingsområde mot Nordfjella."

Disse medlemmer mener dette viser at miljøtunneler er den beste løsningen for å sikre villreinens muligheter for kryssing hele året, og bedring av vinterregulariteten på rv 7.

E134 Drammen–Haugesund

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at det er lagt til grunn en ramme på 1 310 mill. kroner til tiltak innenfor programområdene på E134 Drammen–Haugesund med tilknytning i perioden 2010–2019, hvorav 420 mill. kroner i første fireårsperiode. Rammen prioriteres blant annet til trafikksikkerhetstiltak som etablering av midtrekkverk eller bredt midtfelt på E134 mellom Drammen og Kongsberg og på innfarten til Haugesund. I tillegg prioriteres bygging av gang- og sykkelveger og mindre utbedringer. Det er lagt til grunn bompenger fra Haugalandspakka til mindre investeringstiltak på E134 i Hordaland og Rogaland.

E134 Kongsberg (Damåsen–Saggrenda)

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil vise til at det i Kongsberg er etablert et samarbeid mellom næringslivet, kommunen, fylkeskommunen og Statens vegvesen, om å få en forsert utbygging av E-134 gjennom Kongsberg, Damåsen–Saggrenda.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti ønsker å organisere utbyggingen av Damåsen–Saggrenda som et OPS-prosjekt, hvor man starter med utbygging av ny bru over Numedalslågen. Dette vil være av stor betydning for videre utvikling av Kongsberg Næringspark som huser flere tusen arbeidsplasser i høyteknologiindustrien, og som er avhengig av ny bru for ytterligere ekspansjon.

Disse medlemmer foreslår:

"E134 Damåsen–Saggrenda bygges ut, og organiseres som et OPS-prosjekt med byggestart i 2011."

E134 Røldal–Haukeli

Komiteens medlemmer fra Høyre vil komme i gang med utbyggingen av tunneler forbi Røldal på E134. Disse medlemmer vil organisere utbyggingen som et OPS-prosjekt, og fremmer følgende forslag:

"Utbyggingen av E134 over Haukeli og forbi Røldal organiseres som et OPS-prosjekt."

Jernbane

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at Bergensbanen er landets mest trafikkerte fjernstrekning. Den betjener også lokaltogtrafikken mellom Bergen, Arna og Voss. Togets markedsandel i godstrafikken mellom Oslo og Bergen er ca. 40 pst. Regjeringen legger opp til å bygge 8–14 nye eller forlengede kryssingsspor på Gjøvik- og Bergensbanen i planperioden. Målet er en dobling av godskapasiteten og kjøring med inntil 600 m lange tog. Økt kryssingskapasitet vil også komme persontrafikken til gode.

Vossebanen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til Samferdselsdepartementets svar på spørsmål 26 fra komiteen, hvor det heter at:

"I NTP 2010–2019 legges det opp til å starte opp utbyggingen til dobbeltspor Bergen-Arna, medregnet Arna kryssingsspor i første fireårsperiode og fullføre prosjektet i siste seksårsperiode. I tillegg er det aktuelt med bygging/ forlengelse av 1–2 kryssingsspor vest for Voss. I hvilken periode disse tiltakene vil bli gjennomført, blir nærmere avklart i Jernbaneverkets arbeid med handlingsprogrammet. Mest sannsynlig vil disse komme i siste seksårsperiode. I tillegg er det aktuelt å bruke midler til en rekke tiltak knyttet til bl.a. rassikring, sikring av planoverganger og stasjoner, men omfang og fordeling på planperioder vil bli nærmere avklart i Jernbaneverkets handlingsprogram til NTP 2010–2019."

Flertallet er spesielt fornøyd med at det etableres flere kryssingsspor på denne tett trafikkerte strekningen, noe som bidrar til mer effektiv framføring både av gods- og persontog.

Ringeriksbanen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at oppstart av Ringeriksbanen er prioritert mot slutten av tiårsperioden, og at det i planleggingen vil bli vurdert om prosjektet bør bygges med helt eller delvis dobbeltspor. Det kan bli aktuelt å tilpasse løsninger for Ringeriksbanen i forbindelse med ev. tilrettelegging for mulig framtidig høyhastighetsbane mellom Oslo og Bergen. Banen vil avlaste vegnettet inn mot hovedstadsområdet og være et viktig bidrag til trafikksikkerhet og miljø. Ringeriksbanen er også Bergensbanens viktigste enkeltprosjekt som alene vil gi ca. 1 time reduksjon i reisetiden mellom Oslo og alle reisemål fra Hønefoss og vestover. Ringeriksbanen vil også sammen med andre mindre tiltak sørge for å redusere reisetiden mellom Oslo sentrum og Bergen sentrum vesentlig.

Komiteens medlemmer fra Høyre. Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at Ringeriksbanen stadig har blitt utsatt, og at man nå må komme i gang. Ringeriksbanen vil korte ned kjøretiden på Bergensbanen med 1 time.

Disse medlemmer ønsker en rask og sammenhengende utbygging av Ringeriksbanen, og ber om at det settes av midler slik at planarbeidet kan forseres. Disse medlemmer mener at det vil være hensiktsmessig å benytte Offentlig-Privat samarbeid (OPS) for å realisere innkortingen av Bergensbanen (Ringeriksbanen) så raskt som mulig. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber om at Regjeringen utreder bruk av OPS-kontrakt for utbygging av Ringeriksbanen."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det nå er nødvendig å sette fart på planleggingen av Ringerikstunnelen. Dette medlem vil øke Jernbaneverkets ramme med 100 mill. kroner, hvorav 50 mill. kroner øremerkes planleggingsmidler til Ringerikstunnelen i første del av planperioden.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstres forslag til Nasjonal transportplan legger opp til å fullfinansiere ny ringeriksbane i planperioden. Dette er en viktig bane som vil knytte regionen på Østlandet tettere sammen i tillegg til at den vil bidra til vesentlig redusert reisetid på Bergensbanen. Dette medlem mener dette er et viktig prosjekt som må prioriteres.

Luftfart

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til Regjeringens forslag om å sikre framtidig grunnlag for videre drift av Stord lufthavn, Sørstokken, med et årlig statlig tilskudd på 12 mill. kroner. Sørstokken er den eneste ikke-statlige lufthavnen med rutedrift i korridoren.

Fremskrittspartiets merknader til korridor 5

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at korridor 5 knytter Vestlandet og Østlandet sammen. Disse medlemmer viser til at korridoren har flere hovedårer og knutepunkter:

• E16 mellom Sandvika og Bergen med tilknytning til Florø via rv 5.

• E134 Drammen–Haugesund med tilknytning til rv 36 Seljord–Skien

• Rv 7/52 Hønefoss–Gol–Borlaug

• Bergensbanen Bergen–Hønefoss/Oslo

Disse medlemmer viser til at prosjekter i hovedstadsregionen og Bergensregionen også er omtalt under "Utfordringer og prioriteringer i de fire største byområdene".

Disse medlemmer påpeker at disse medlemmers forslag til endringer i planrammen knyttet til enkeltprosjekter ikke spesifikt sier noe om når prosjektene skal fullføres, men kun når statlig fullfinansiering kommer på plass. Disse medlemmer vil derfor understreke at prosjektene skal fullføres så raskt som mulig innenfor rammen.

Vei

E134 Drammen–Haukeli–Bergen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet understreker viktigheten av at en motorvei mellom Norges to største byer Bergen og Oslo blir bygget. Disse medlemmer viser til at en veiforbindelse fra Oslo/Drammen over Haukeli til Bergen er opplagt den korteste trasé og blir ca. 390 km lang. Til sammenligning er:

• Rv 7 Oslo–Geilo–Bruravik–Bergen, 486 km

• Rv 50 Oslo–Hol–Aurland–Bergen, 500 km

• E16 Oslo–Lærdal–Bergen (Filefjell), 527 km

Disse medlemmer viser også til at veitraseen over Haukeli forbinder områder med stor befolkningstetthet på til sammen rundt 2,6 millioner mennesker hvorav:

• Oslo-gryta med Østfold, Vestfold og Telemark, 1 800 000 mennesker

• Bergen/Haugesund/ Stavanger, 750 000 mennesker

• Indre strøk (Notodden, Rjukan etc.), 80 000 mennesker

Disse medlemmer mener en ny motorvei som betjener hele Vestlandet fra Stavanger og opp mot Bergen til det sentrale Østlandsområdet og videre til kontinentet, vil ha avgjørende betydning for et sterkt konkurranseutsatt, betydningsfullt og viktig næringsliv. Bygging av denne motorveien vil være av stor nasjonal viktighet og for fortsatt vekst og verdiskapning samt opprettholdelse av bosettingen.

Disse medlemmer understreker at en opprustet E134 over Haukeli vil avlaste E18 og E39 samt føre en stor del av trafikken fra Vestlandet til Sverige, Østfold, Vestfold og Grenland utenom Oslo. Når Rogfast blir en realitet, vil E134 over Haukeli utgjøre en 50 minutters tidsbesparelse fra Stavanger til Østlandet.

Disse medlemmer mener veien vil forandre det fremtidige trafikkbildet hvor behovet for både bane og fly blir vesentlig redusert. En moderne motorvei på E134 over Haukeli vil tiltrekke seg stor gods- og persontrafikk og vil dermed få en betydelig nasjonaløkonomisk betydning. Den nye E134 vil avstedkomme store besparelser for næringslivet som igjen fører til styrket konkurransedyktighet, vekst og opprettholdelse av norske arbeidsplasser.

Disse medlemmer poengterer at det også må investeres i tilførselsveier:

• Rv 36 Porsgrunn/E18–Skien–Seljord/E134

• Rv 360 Gvarv/rv 360–Notodden/E134

• Rogfast, undersjøisk tunnel under Boknafjorden (jf. merknader i korridor 4)

• Ny tilførselsvei fra E134 til Bergen

Disse medlemmer har ikke tatt stilling til endelig trasé, men mener at en av forbindelsene mellom E18 i Porsgrunn og E134 bør være 4-feltsvei med motorveistandard. Disse medlemmer anslår at ny firefelts E134 vil koste i størrelsesorden 40 mrd. kroner, og at de nødvendige tilførselsveier vil koste i størrelsesorden 22 mrd. kroner.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets prosjekt E134 Drammen–Haukeli–Bergen inkluderer bygging på strekningene til NTP-prosjektene E134 Drammen–Haugesund med tilknytning (rv 36 Seljord–Eidanger), E134 Damåsen–Saggrenda, E134 Gvammen–Århus og E134 Stordalstunnelen. Disse medlemmer viser til at Regjeringens bevilgningsforslag for ulike prosjekter på strekningen utgjør 2,46 mrd. kroner.

Disse medlemmer vil for prosjekt E134 Drammen–Haukeli–Bergen med tilførselsveier øke planrammen med 5,54 mrd. kroner for perioden 2014–2019, og med 54 mrd. kroner for perioden 2020–2034.

Grenlandsområdet Skien–Porsgrunn

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil peke på at rv 359 Lannaveien som er en viktig transportåre for flere bedrifter, er tilførselsvei til rv 36 som går fra Grenland til Seljord. Rv 359 er en viktig tilførselsvei for næringslivet i kommunen til rv 36. Veien ligger i Nome kommune, og veien er flere steder svært dårlig. Flere steder er det fare for at veien kan rase ut i vannet. Disse medlemmer vil også peke på at veien er svært viktig for næringslivet som transporterer store mengder med gods til og fra bedriftene. Det er også etablert ny næringsvirksomhet som er helt avhengig av å bruke veien for å transportere ytterligere mengder gods på veien. Disse medlemmer vil også peke på at både Vegvesenet og kommunen har uttrykt bekymring for om dagens vei vil tåle den økte belastningen. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn øke planrammen med 150 mill. kroner for perioden 2010–2013.

Disse medlemmer vil peke på at kommunene i Grenland er i ferd med å sluttbehandle forslag til veiløsning for byregionen Grenland. Disse medlemmer vil peke på at dette prosjektet er viktig for å løse trafikkproblemene i og mellom byområdene i Grenland. I tillegg er dette prosjektet også viktig for å løse flaskehalsene for kollektivtrafikken i området. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn øke planrammen med 456 mill. kroner for perioden 2010–2013 og med totalt 1 237 mill. kroner for perioden 2010–2019.

E16 firefelts Sandvika–Wøyen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at St.meld. nr. 16 (2008–2009) på side 236 slår fast at trafikkbelastningen tilsier at E16 bør bygges ut til firefelts vei på hele strekningen Oslo–Hønefoss. Disse medlemmer deler denne vurderingen, og er enige i at prosjektet E16 Sandvika–Wøyen er en logisk videreføring av firefeltsprosjektet Wøyen–Bjørum som visstnok åpner for trafikk våren 2009. Disse medlemmer mener at det er positivt at omleggingen av E16 Sandvika–Wøyen er planlagt slik at den kan kombineres med ulike løsninger for E18 forbi Sandvika. Disse medlemmer er skuffet over at Regjeringen legger opp til at staten skal bidra med 100 mill. kroner for perioden 2010–2013 og 300 mill. kroner for perioden 2014–2019, og at bilistene derved skal måtte finansiere 1 mrd. kroner av en prosjektkostnad på 1,4 mrd. kroner. Disse medlemmer øker derfor planrammen med 250 mill. kroner for perioden 2010–2013, og for planperioden 2010–2019 med 1 mrd. kroner.

Nytt prosjekt E16 Bjørum–Hønefoss

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker firefelts E16 fra Sandvika til Hønefoss, og viser til at Statens vegvesen i 2006 gjennomførte en mulighetsstudie på vegne av Bærum, Hole og Ringerike kommune der man kom frem at det trolig vil koste 3,3 mrd. 2005-kroner å utvide til 4 felt på strekningen fra Bjørum til Hvervenmoen (Hønefoss) i Ringerike. Mulighetsstudien inneholdt et bompengeopplegg med 4 antennepunkt, men disse medlemmer ønsker full statlig finansiering. Disse medlemmer øker derfor planrammen med 300 mill. kroner for perioden 2010–2013, og for planperioden 2010–2019 med 3,6 mrd. kroner.

Prosjektet E16 Fønhus–Bagn–Bjørgo

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter forslaget om utbedring av eksisterende vei, inkludert rassikring, på E16 på strekningen Fønhus–Bagn–Bjørgo i Sør-Aurdal og Nord-Aurdal kommuner, inkludert fordelingen av prosjektet på første og siste halvdel av planperioden. Disse medlemmer er imidlertid ikke enig i Regjeringens forslag om at 300 mill. kroner av prosjektet skal komme fra såkalt "annen finansiering", dvs. bompenger. Disse medlemmer øker derfor planrammen med 180 mill. kroner for perioden 2010–2013, og for planperioden 2010–2019 med 300 mill. kroner.

Prosjektet E16 over Filefjell

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter prosjektet.

Prosjektet E16 Fagernes–Øye

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen ønsker at det legges frem et prosjekt frem mot neste revisjon av Nasjonal transportplan om utbedring av E16 Fagernes–Øye, inkludert vurdering av delvis bompengefinansiering av utbyggingen. Disse medlemmer ønsker at et eventuelt prosjekt skal være statlig fullfinansiert.

Prosjektet E16 Løno–Voss

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at prosjektet Løno–Voss er nevnt blant prosjektene som det kan være aktuelt å bevilge statlige midler til, og at prosjektet ifølge svar på NTP-spørsmål nr. 5 fra komiteen har en prosjektkostnad på 320 mill. kroner. Disse medlemmer støtter prosjektet.

Utvidelse av E16 med arm mot Gävle

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positive til en eventuell ruteføring via Gardermoen, og viser til sine merknader om utvidelse av rv 35 i korridor 2 til smal firefeltsvei.

Prosjektet rv 7 Ramsrud–Kjeldbergsvingene

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter prosjektet rv 7 Ramsrud–Kjeldbergsvingene.

Prosjektet rv 7 Sokna–Ørgenvika

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positive til prosjektet rv 7 Sokna–Ørgenvika som innebærer at rv 7 innkortes med 20 km ved å bygge 17 km ny tofeltsvei, men ønsker i motsetning til Regjeringen full statlig finansiering. Disse medlemmer øker derfor planrammen med 100 mill. kroner for perioden 2010–2013, og med 700 mill. kroner for planperioden 2010–2019.

Rv 5

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter Regjeringens forslag om ny bro til erstatning for Loftesnesbrua før Sogndal sentrum. Disse medlemmer ønsker at gjennomfartsveien gjennom Sogndal sentrum rustes opp parallelt med dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at listen ovenfor ikke er uttømmende. Disse medlemmer ønsker i tillegg til de spesifiserte prosjektene å bruke totalt 16 579 mill. kroner for samtlige transportkorridorer for perioden 2010–2034. Disse medlemmer viser til at dette for denne transportkorridoren innebærer 1 609 mill. kroner i perioden 2010–2019, 463 mill. kroner for perioden 2020–2034, og 2 072 mill. kroner for hele planperioden 2010–2034. Disse medlemmer påpeker at det i tillegg er aktuelt å prioritere prosjekter som for eksempel ytterligere oppgraderinger av E16, rv 5 og rv 7, rv 49 Norheimsund, rv 139 og omklassifisering til stamvei for rv 50 Hol–Aurland, rv 55 Vadheim–Lom.

Rassikring

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer ønsker 1 mrd. kroner ekstra på rassikring hvert eneste år utover Regjeringens forslag. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til at disse midlene også kommer denne transportkorridoren til gode, og viser til tabellen i sine generelle merknader i innstillingens kapittel 1.2.2. Disse medlemmer viser til at dette utgjør ca. 4 355 mill. kroner for korridor 5 i perioden 2010–2019, og 10 887 mill. kroner for perioden 2010–2034.

Jernbane

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å bruke totalt 60 mrd. kroner mer enn Regjeringen på jernbaneinvesteringer i perioden 2010–2019. Disse medlemmer vil dessuten investere 90 mrd. kroner mer enn Regjeringen på jernbane i perioden 2010–2034 hvis man legger til grunn at Regjeringen opprettholder et tilsvarende investeringsnivå som i St.meld. nr. 16 (2008–2009).

Bergensbanen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Bergensbanen har en markedsandel i godstrafikken mellom Oslo og Bergen på 40 pst, og at banen er sårbar mot driftsforstyrrelser blant annet på grunn av manglende kryssingskapasitet og fleksibilitet ved driftsavvik. Disse medlemmer støtter derfor forslaget om å bygge 8–14 nye eller forlengde kryssingsspor på Gjøviks- og Bergensbanen i perioden.

Ringeriksbanen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter Regjeringens forslag om utbygging av Ringeriksbanen i slutten av tiårsperioden.

Bergen–Arna

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter prosjektet om dobbeltspor mellom Arna og Bergen, først og fremst med tanke på godstrafikken.

Bergen Havn

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter utviklingen av ny havn i Bergen, og påpeker at det er viktig at en slik havn er et intermodalt knutepunkt. Disse medlemmer viser til sine merknader om dette i kapittelet om Bergen i innstillingens kapittel 9 om transportpolitikk i byområdene.

Luftfart

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader om Bergen Lufthavn Flesland i innstillingens kapittel 9.3.4.

Skien lufthavn og Notodden Lufthavn

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets forslag i Dokument nr. 8:16 (2008–2009) om en egen melding om norsk luftfart. Disse medlemmer vil peke på at en slik melding bør inneholde en evaluering av systemet med kryssubsidiering av flyplasser i Norge. Disse medlemmer peker på at offentlig kjøp kan være et godt alternativ til hele eller deler av systemet med kryssubsidiering.

Disse medlemmer peker også på at strategier som kan medføre redusert flytrafikk mellom de største byene, også vil redusere det overskudd som i dag er basis for kryssubsidieringen og derved driften av en rekke mindre flyplasser i Norge. Disse medlemmer mener at så lenge kryssubsidieringssystemet som foretas mellom lufthavnene innenfor Avinor består, bør lufthavnene på Stord, Notodden og i Skien inkluderes i Avinorsystemet. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen inkludere de ikke-statlige lufthavnene på Stord, Notodden og i Skien i systemet med kryssubsidiering som i dag foretas mellom de statlige flyplassene."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker statlige kjøp av flyplasstjenester finansiert over de årlige statsbudsjettene istedenfor kryssfinansiering. Disse medlemmer viser til sitt forslag i innstillingens kapittel 1.2.2 om en slik stortingsmelding om luftfart, jf. forslag i Dokument nr. 8:16 (2008–2009).

10.3.6 Korridor 6: Oslo–Trondheim med armer til Måløy, Ålesund og Kristiansund

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at korridoren knytter den sørlige og nordlige delen av landet sammen. Den er også viktig for forbindelsene mellom Nordvestlandet og Sørøst-Norge, med stor godstransport til og fra Nordvestlandet, Midt- og Nord-Norge. Mens godstransporten til og fra Nordvestlandet i stor utstrekning går med bil, står jernbanen sterkt på strekningene Oslo–Trondheim og Oslo–Bodø, med markedsandeler på henholdsvis 40 og nærmere 80 pst. av containertransportene.

Flertallet viser til Regjeringens forslag om en generell satsing på trafikksikkerhetstiltak i korridoren, bl.a. for å få ned ulykkestallene på E6 i Gudbrandsdalen og på rv 3 i Østerdalen.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til Regjeringens forslag til investeringsprogram for korridor 6 i perioden 2010–2019, og har spesielt merket seg vurderingen som konkluderer med at E6 og dobbeltsporet jernbane langs Mjøsa bør bygges ut samtidig:

Riksveg-, jernbane-, farleds- og fiskerihavneprosjekter (mill. 2009-kroner)

** Avsatt i planperioden, endelig kostnadsoverslag foreligger ikke.

Oppsummering

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter Regjeringens forslag til investeringsprogram, ramme til programområder og prioriteringer innenfor programområdene i korridoren.

Flertallet viser til gjeldende praksis og bompengeretningslinjer. Når en bompengeproposisjon er vedtatt i Stortinget, har bompengeselskapet ev. mulighet til å ta opp lån og starte før statlige midler bevilges, og på den måten bidra til sammenhengende utbygging.

Flertallet viser til at en prioritering av et prosjekt i andre del av planperioden åpner for at etatene kan starte eller videreføre planleggingen av prosjektene.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til sine merknader under kapittel 1.2.3 Generelle merknader fra Høyre, og her omtalen av Høyres transportplan. Disse medlemmer vil også vise til sine generelle korridormerknader under kapittel 10.2.2 (merknader under nasjonale transportkorridorer).

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sine generelle merknader under kapittel 1.2.4 hvor det fremgår at dette medlem vil øke rammen med 15 mrd. kroner for planperioden ut over Regjeringens forslag, med hovedvekt på tiltak knyttet til trafikksikkerhet.

Komiteens medlem fra Venstre viser for øvrig til sine generelle merknader hvor prioriteringene innenfor korridorene fremkommer.

Veg

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke at programområdene

• Mindre utbedringer

• Gang- og sykkelveger

• Trafikksikkerhetstiltak

• Miljø- og servicetiltak

• Kollektivtrafikktiltak

har stor betydning for miljø og trafikksikkerhet i vegsektoren. Mulighetene til å nå de viktige målene om færre drepte og skadde, lavere utslipp og redusert støy fra vegtransporten avhenger i stor grad av at disse programområdene prioriteres høyt.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at det er lagt til grunn en ramme på 3 530 mill. kroner til tiltak innenfor ulike programområder på E6 Oslo–Trondheim med tilknytninger i perioden 2010–2019, hvorav 1 250 mill. kroner i første fireårsperiode. Innenfor denne rammen vil Regjeringen prioritere trafikksikkerhetstiltak som etablering av midtrekkverk på flere strekninger mellom Hamar og Lillehammer og sør for Melhus i Sør-Trøndelag. I tillegg prioriteres bygging av gang- og sykkelveger og mindre utbedringer. Videre legges det opp til å etablere kollektivfelt på strekningene rv 190 Bjørvika–Helsfyr i Oslo og E6 Hvam–Skedsmovollen i Akershus. Innenfor denne rammen er det også forutsatt statlige midler til oppfølging av miljøpakke Trondheim, jf. kapittel 9.8.3. I Oslo og Akershus er det også lagt til grunn bompenger fra Oslopakke 3 til tiltak innenfor programområdene.

Dette flertallet viser til planrammen på 600 mill. kroner til programområdene på rv 3 mellom Kolomoen og Ulsberg i perioden 2010–2019, hvorav 210 mill. kroner i første fireårsperiode. Sammen med de store investeringsprosjektene innebærer dette investeringen på over 1,4 mrd. kroner på rv 3 i planperioden. Innenfor programområdene prioriteres blant annet trafikksikkerhetstiltak med vekt på tiltak mot utforkjøringsulykker, samt mindre utbedringer.

Dette flertallet viser til Regjeringens forslag om en planramme på 650 mill. kroner til tiltak innenfor ulike programområder på rv 15 mellom Otta og Måløy i perioden 2010–2019, hvorav 250 mill. kroner i første fireårsperiode. Innenfor rammen prioriteres blant annet bygging av gang- og sykkelveger, mindre utbedringer med vekt på breddeutvidelser, samt trafikksikkerhetstiltak med vekt på kryssutbedringer.

Dette flertallet viser til at det i stortingsmeldingen legges opp til en planramme på 620 mill. kroner til tiltak innenfor ulike programområder på E136 mellom Dombås og Ålesund i perioden 2010–2019, hvorav 200 mill. kroner i første fireårsperiode. Innenfor rammen prioriteres bygging av gang- og sykkelveger, trafikksikkerhetstiltak samt mindre utbedringer med vekt på å ta igjen forfall og breddeutvidelser.

Rv 70 Oppdal–Kristiansund

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til forslaget om en planramme på 270 mill. kroner til ulike programområder på rv 70 mellom Oppdal og Kristiansund i perioden 2010–2019, 100 mill. kroner av disse i første fireårsperiode. Innenfor denne rammen prioriteres blant annet bygging av gang- og sykkelveger og mindre utbedringer med vekt på breddeutvidelser.

Flertallet er oppmerksom på den dårlige standarden på parsellen Tingvoll–Meisingset, og at en utbedring av denne vegen vil bedre fremkommeligheten og trafikksikkerheten på rv 70 betydelig.

Flertallet er kjent med at Møre og Romsdal fylke i sin høringsuttalelse til Statens vegvesens handlingsprogram har prioritert en utbedring av parsellen Tingvoll-Meisingset på topp.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyres transportplan vil frigjøre betydelige økonomiske ressurser, fordi Høyre vil realisere mange vei- og jernbaneprosjekter som OPS-prosjekter.

Disse medlemmer viser til at viktige riksvegstrekninger derfor vil kunne prioriteres og realiseres tidligere med Høyres plan for helhetlig opplegg i transportpolitikken.

Disse medlemmer viser til at det er mange prosjekter på rv 70 mellom Oppdal og Kristiansund som ligger inne i forslaget til Nasjonal transportplan 2010–2019, Brunnset-Øygarden, Freifjordtunnelen og Oppdølstranda. Disse medlemmer ønsker å forsere disse prosjektene. I tillegg vil disse medlemmer at man kommer i gang med utbygging av strekningen Meisingset–Tingvoll som er ferdig regulert, i første planperiode.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til at Regjeringen legger til grunn en ramme på på 270 mill. kroner til tiltak innenfor ulike programområde på rv 70 Oppdal–Kristiansund. Disse medlemmer vil peke på at det er et lokalt sterkt ønske om at deler av planrammen kan benyttes til utbedring/omlegging av parsellen Meisingset–Tingvoll. Dette er den høyest prioriterte strekningen/prosjektet fra alle kommunene i Romsdal og på Nordmøre, og fra Møre og Romsdal fylke. Disse medlemmer vil peke på at veistrekningen er smal, svingete og nesten uframkommelig om våren, og trafikken går nå i stadig større grad på fylkesveg rundt stamveiparsellen eller på sørsida av Tingvollfjorden (Gjemnes–Sunndal).

Rv 4 Oslo–Gjøvik

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener det er et sterkt behov for opprusting av infrastrukturen mellom Oslo og Gjøvik. På Raufoss finnes et av landets største industrimiljøer som har veldig stor næringstransport mot Oslo. Det er også stor pendlertrafikk på denne strekningen.

Flertallet viser til at det i første periode er aktuelt å bygge forbikjøringsfelt og midtrekkverk på en 3,2 km lang strekning sør for Lygna, og at dette er avhengig av at det blir tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering av rv 4 Gran–Jaren. Flertallet mener derfor at disse to prosjektene bør ses sammen og komme så tidlig som mulig i planperioden.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyres transportplan vil frigjøre betydelige økonomiske ressurser, fordi Høyre vil realisere mange vei- og jernbaneprosjekter som OPS-prosjekter.

Disse medlemmer viser til at viktige riksvegstrekninger derfor vil kunne prioriteres og realiseres tidligere med Høyres plan for helhetlig opplegg i transportpolitikken.

Disse medlemmer ønsker derfor å starte opp prosjektet rv 4 Gran-Jaren med 4-felts veg i første planperiode fra 2010–2014, og at det settes fortgang i planleggingen av gjenstående parseller på rv 4 mellom Oslo og Gjøvik.

E6 Kolomoen–Biri–Lillehammer

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har merket seg at Regjeringen foreslår å starte utbygging av E6 på strekningen mellom Kolomoen og Lillehammer i siste seksårsperiode. Flertallet viser til at det er en trafikkmengde på 10–12 000 ÅDT på strekningen Lillehammer–Moelv og at trafikktallene er høyere for noen av delstrekningene videre sørover. Strekningen Kolomoen–Lillehammer er svært ulykkesbelastet. Flertallet vil understreke at det derfor blir viktig å komme i gang med utbygging her så tidlig som mulig i perioden. Det er også viktig at det raskt blir satt inn effektive trafikksikkerhetstiltak på denne strekningen. Flertallet viser til at de foreslåtte trafikksikkerhetstiltakene på E6 nord for Hamar er viktige, og at dette er tiltak som gjennomføres uavhengig av de planlagte utbyggingene på strekningen Kolomoen–Lillehammer, som er gitt en statlig ramme på 430 mill. kroner i perioden 2014–2019.

Flertallet viser for øvrig til sine generelle kommentarer om prosjekter som er prioritert i andre del av planperioden.

Rv 3 i Østerdalen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har merket seg at det i siste seksårsperiode legges opp til å videreføre utbedringen av rv 3 i Østerdalen, blant annet på strekningen Nordstumoen–Atnosen–Nesteby, sør for Alvdal. I tillegg er det aktuelt å utbedre strekningen Korsan–Gullikstad i Sør-Trøndelag. Videre heter det i NTP at det er

"aktuelt å legge om rv 3 fra Løten til Grundset, nord for Elverum. Prosjektet vil gi redusert reisetid mellom Hamar og Elverum og bedre regulariteten for næringslivets transporter. Prioriteringen er betinget av at det blir tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering av prosjektet."

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser for øvrig til sine generelle kommentarer om prosjekter som er prioritert i andre del av planperioden.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til betydningen rv 3 gjennom Østerdalen har for tungtransport og persontransport.

Disse medlemmer ønsker utbygging av lange, sammenhengende strekninger. Disse medlemmer vil organisere gjenstående utbygginger gjennom Østerdalen som OPS-prosjekt, delt inn i hensiktsmessige parseller herunder Åsta bru, Nordstumoen–Antosen–Gjesteby, Søndre Bjorå bru–Atna og Løten–Grundset. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Utbygging av rv 3 gjennom Østerdalen realiseres som OPS-prosjekt, delt inn i hensiktsmessige parseller herunder Åsta bru, Nordstumoen–Antosen–Gjesteby, Søndre Bjorå bru–Atna og Løten–Grundset."

Rv 15 Strynefjellsvegen

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er kjent med at Kvivsvegen som nå bygges på den framtidige E39 mellom Volda og Hornindal kommuner vil påvirke trafikkstrømmene i området og at rv 15 Strynefjellsvegen er forventet å få noe økt trafikk Kvivsvegen åpner, jf. Samferdselsdepartementets svar på spørsmål nummer 161 fra komiteen. Trafikkveksten forsterkes ved at Samferdselsdepartementet tok initiativ til en løsning som sikrer at det ikke blir bompenger på Kvivsvegen som opprinnelig planlagt. Flertallet vil peke på det økte behovet for utbedring av rv 15 som dette gir.

Rv 120 og E6 i Akershus

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at det bør vurderes å utvide kapasiteten i kollektivtrafikken langs rv 120 og E6 i regionen Gjerdum–Nannestad–Skedsmo. I dag er det slik at bussen blir stående i kø, og kommer ikke forbi trafikken. Disse medlemmer vil derfor vurdere økt kapasitet i kollektivtrafikken, innen for de avsatte midlene innenfor programområde kollektivtrafikk på de aktuelle strekningene.

Randsfjordferja

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til sin merknad i kap. 6.3.2.2.

E6 Akershus–Hedmark–Oppland

Komiteens medlemmer fra Høyre vil peke på at E6 er den viktigste nord-sør-forbindelsen i Norge. Vegen har vekslende standard, og det er gjennomgående behov for en kraftig oppgradering. Disse medlemmer ønsker utbygging av lange, sammenhengende strekninger. Disse medlemmer vil organisere gjenstående utbygginger gjennom Akershus, Hedmark og Oppland som OPS-prosjekt, delt inn i hensiktsmessige parseller. Disse medlemmer ber om at reguleringsplanarbeidet forseres, slik at den sterkt ulykkesbelastede vegen kan bli en trafikksikker veg, hvor man på lengre parseller bygger ut smal 4-felts veg.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Utbygging av E6 gjennom Akershus, Hedmark og Oppland organiseres som OPS-prosjekt og bygges ut i hensiktsmessige parseller, herunder strekningene Hovinmoen–Dal/Skaberud–Kolomoen, Kolomoen–Biri–Lillehammer, Øyer–Tretten, Ringebu–Otta."

E136 Ålesund–Oppland grense

Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker utbygging av lange, sammenhengende strekninger. Disse medlemmer vil organisere gjenstående utbygginger mellom Ålesund og Oppland grense som OPS-prosjekt, delt inn i hensiktsmessige parseller. Strekningen har stort behov for opprusting og prosjekter som Tresfjordbrua, Flatmark–Monge–Marstein, Breivika–Lerstad, Måndalstunnelen–Våge og Dølsteinsfonna er nødvendige å realisere.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Utbygging av E136 Ålesund–Oppland grense organiseres som OPS-prosjekt og bygges ut i hensiktsmessige parseller, herunder prosjektene Tresfjordbrua, Flatmark–Monge–Marstein, Breivika–Lerstad, Måndalstunnelen–Våge og Dølsteinsfonna."

E6 Oppland grense–Trondheim

Komiteens medlemmer fra Høyre mener E6-sør "Trondheimsveien" og rv 3 er nasjonale korridorer som i dag har meget dårlig standard i forhold til trafikksikkerhet, fremkommelighet og næringslivets behov. Disse medlemmer mener det er positivt at kommunene langs strekningen Trondheim–Oppland grense, samt Sør-Trøndelag fylkeskommune har en felles forståelse av å se strekningen under ett. Og at det nå er regional enighet om en delvis egenfinansiert utbygging av strekningene på E6/rv 3 i Trøndelag sør for Trondheim. Disse medlemmer mener en viktig forutsetning dermed er avklart.

Disse medlemmer mener videre at denne strekningen egner seg meget godt som et OPS-prosjekt, og vil fremheve nødvendigheten av at vegprosjektet kommer raskt i gang. Disse medlemmer ser positivt på at strekningen Trondheim til Oppland grense, både E6 og rv 3, ses som ett prosjekt, og ber departementet om å bidra til løsninger som ikke forsinker oppstart av prosjekter som ligger inne i NTP og har mulighet for nært forestående oppstart.

Disse medlemmer vil peke på at E6 er den viktigste nord-sør-forbindelsen i Norge. Vegen har vekslende standard, og det er gjennomgående behov for en kraftig oppgradering. Disse medlemmer ønsker utbygging av lange, sammenhengende strekninger. Disse medlemmer vil organisere utbyggingen fra Oppland grense til Trondheim som OPS-prosjekt, delt inn i hensiktsmessige parseller. Disse medlemmer ber om at reguleringsplanarbeidet forseres, slik at den ulykkesbelastede vegen kan bli en trafikksikker veg, hvor man på lengre parseller bygger ut smal 4-felts veg.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Utbygging av E6 fra Oppland grense til Trondheim organiseres som OPS-prosjekt og bygges ut i hensiktsmessige parseller, herunder prosjektene Oppdal sentrum, Ulsberg–Berkåk–Løklia, Soknedalen – videre utbygging, Vindalsliene–Korporals bru, Jaktøya–Tonstad og Sluppen–Stavne."

Rv 714 Laksevegen

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at rv 714 mellom Orkdal og Hitra omtales som "Lakseveien" fordi over 40 pst. av Sør-Trøndelags eksportverdier transporteres på veien, og er derfor svært viktig for næringslivet i hele Midt-Norge. Disse medlemmer ser at det er store utfordringer knyttet til fremkommelighet, spesielt på vinterstid. Det er flere flaskehalser som det haster med å utbedre f.eks. Bergslibakkene. Disse medlemmer mener rv 714 mellom Orkdal og Hitra, "Lakseveien" egner seg godt som et OPS-prosjekt, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen bygge ut rv 714 mellom Orkdal og Hitra. Utbyggingen gjennomføres som et OPS-prosjekt."

Rv 700 og rv 704

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyres transportplan vil frigjøre betydelige økonomiske ressurser, fordi Høyre vil realisere mange vei- og jernbaneprosjekter som OPS-prosjekter.

Disse medlemmer viser til at viktige riksvegstrekninger derfor vil kunne prioriteres og realiseres tidligere med Høyres plan for helhetlig opplegg i transportpolitikken.

Disse medlemmer vil peke på viktige riksveiprosjekter for Sør-Trøndelag som rv 704 fra Trondheim til Klæbu samt rv 700 Klingliene i Meldal som har sterkt behov for oppgraderinger for å sikre verdiskaping, fremkommelighet og trafikksikkerhet.

Jernbane

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til Regjeringens gjennomgang av behovene for utbygging og oppgradering av Dovrebanen, hvor det pekes på at det i første omgang må bygges dobbeltspor på den sterkt trafikkbelastede strekningen mellom Eidsvoll og Hamar. Flertallet mener at utbyggingen bør skje mest mulig sammenhengende slik at man får utnyttet den store investeringen best mulig. På lengre sikt bør dobbeltsporet forlenges til Lillehammer.

Flertallet viser til den omfattende dobbeltsporutbyggingen som planlegges innenfor InterCity-triangelet. Med Regjeringens NTP-forslag får jernbanen en investeringsramme på i gjennomsnitt over 5 mrd. kroner per år i NTP-perioden, og mange dobbeltsporparseller vil stå ferdige ved utgangen av perioden. På lengre sikt er det et mål med dobbeltspor i hele InterCity-triangelet Lillehammer–Skien/Halden.

Flertallet deler Regjeringens engasjement knyttet til hastighetsstandard på strekningen, og spesielt interessant er dette i lys av en eventuell høyhastighetsbane mellom Oslo og Trondheim. Flertallet legger til grunn at Langset–Kleiverud bygges ut etter en høyest mulig hastighet, og slutter seg til Regjeringens ønske om å vurdere tilrettelegging for hastigheter på 250 km/t eller mer for strekningen Kleiverud–Steinsrud. Flertallet er helt enig i at "banen skal kunne brukes av både regiontog, fjerntog, godstog og eventuelle høyhastighetstog", slik Regjeringen skriver i meldingen. Flertallet ønsker i likhet med Regjeringen at hastighetsstandarden for strekningen nord for Steinerud tas opp til vurdering ved rullering av NTP.

Flertallet har merket seg at Regjeringen legger til rette for en dobling av godskapasiteten og kjøring med inntil 600 m lange tog. Dette skal skje gjennom utbygging/forlengelse av 8–12 kryssingsspor. Økt kryssingskapasitet vil også komme persontrafikken til gode. Det legges også opp til å utvide godsterminalkapasiteten på Alnabru for å sikre tilstrekkelig kapasitet i et 20–30 års perspektiv.

E6 og Dovrebanen sør for Trondheim

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har merket seg at Sør-Trøndelag fylkeskommune foreslår et forsøk med samordna planlegging, utbygging og finansiering av veg og bane på strekninga Trondheim–Støren, inkludert et samlet styrking av kollektivtilbudet. Flertallet mener initiativet fra fylkeskommunen er nyskapende og framtidsretta og bør følges opp gjennom en god dialog og et eventuelt statlig engasjement i utviklingsfasen.

Flertallet er kjent med at kommunene langs E6 og rv 3 mellom Oppland/Hedmark grense og Trondheim har gått inn for prinsippet om delvis bompengefinansiert utbygging av E6/rv 3 på denne strekningen. Flertallet er positiv til et slikt initiativ som betrakter utbyggingen som én samlet utbygging. Statens eventuelle andel i et slikt bompengeopplegg vil utgjøre den statlige finansieringen av de prosjekter som ligger inne i NTP 2010–2019. Flertallet ber departementet om å bidra til at en eventuell bompengefinansiert utbygging av E6/rv 3 gjennomføres på en slik måte at prosjekter som ligger inne i 2010–2013 (Oppdal sentrum og Korporals bru–Vindalsliene), ikke får forsinket oppstart.

Alnabruterminalen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til sine merknader knyttet til Alnabruterminalen i kapittel 10.1.2.

Godsterminal Otta

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er kjent med at det arbeides med planer for en godsterminal på Otta og mener det er et godt tiltak for å få gods over fra veg til bane.

Øvrige banestrekninger

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at det i stortingsmeldingen også omtales tiltak på de øvrige banestrekningene i korridoren. I tillegg til ordinær drift og vedlikehold på Rørosbanen planlegges fornyelse av sviller mellom Elverum og Koppang, samtidig som enkelte plattformer må forlenges for å oppfylle nye krav i sikkerhetsforskriften. På deler av Solørbanen planlegges i tillegg til ordinær drift og vedlikehold å foreta sville- og skinnebytte. På Gjøvikbanen, som i godssammenheng betraktes som en del av Bergensbanen, planlegges forlengelse av eksisterende og bygging av nye kryssingsspor. Kryssingssporene vil også være til nytte for persontrafikken. Kontaktledningsanlegget skal fornyes mellom Roa og Gjøvik.

Gjøvikbanen

Komiteen viser til at Gjøvikbanen er viktig både for persontrafikken mellom Oslo, Nittedal, Hadeland og Gjøvik og for godstransporten mellom Oslo og Bergen. Den direkte forbindelsen mellom Alnabru og Bergen over Roa avlaster Oslotunnelen og tilstøtende tungt trafikkerte innerstrekninger i Osloområdet.

På Gjøvikbanen er det sterkt voksende trafikk, men banen har så mange mangler at togene går altfor sakte og med for dårlig frekvens.

Komiteen vil peke på behovet for vedlikehold, fornyelse og mindre investeringer på Gjøvikbanen.

Komiteen vil understreke betydningen av å prioritere tiltak som er nødvendige for å få faste 2-timersavganger Gjøvik–Oslo.

Komiteens medlem fra Venstre er opptatt av redusert reisetid på Gjøvikbanen. Målet er å få kjøretiden ned fra 120 til 90 minutter Gjøvik–Oslo. Dette medlem peker på en rekke aktuelle tiltak for redusert reisetid. Nye kryssingsspor, ny strømforsyning nord, automatisk togstopp nord for Roa samt sikring og samordning av planoverganger er tiltak som kan bidra. Rammen for tiltakene er antatt ca. 500 mill. kroner. Dette medlem har i Venstres forslag til Nasjonal transportplan lagt opp til en bevilgning på 500 mill. kroner i siste periode for oppstart av prosjekter for redusert reisetid og økt kapasitet på jernbanen. På bakgrunn av nye og oppdaterte kostnadsanslag og virkningsberegninger for de aktuelle tiltakene vil det være naturlig å ta stilling til tidspunktet for oppstart av prosjektene innenfor nevnte ramme.

Trondheim havn

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er positivt at det er lansert ulike alternativer for fremtidige løsninger for Trondheim havn. Disse medlemmer vil understreke at det er nødvendig å utrede en fremtidig havneløsning som sikrer en god godshåndtering, bidrar til verdiskaping og som er til det beste for næringsliv og befolkning i hele regionen, samtidig som man sørger for optimale transport- og miljøløsninger. Videre mener disse medlemmer at det er viktig at man skisserer ulike alternativer og forutsetter at Regjeringen bidrar til at løsningen man prioriterer regionalt blir fulgt opp. Disse medlemmer vil peke på behovet for intermodale havneløsninger, og viser til forslag om belønningsordning for intermodale løsninger.

Fremskrittspartiets merknader til korridor 6

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at korridor 6 er svært viktig for norsk næringsliv, og at det går store mengder import- og eksportvarer til og fra Nordvestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge gjennom korridoren. Disse medlemmer vil påpeke at korridor 6 er også av stor nasjonal betydning, siden korridoren knytter den nordlige og sørlige delen av landet sammen, og at korridoren også er en viktig forbindelse mellom Nordvestlandet og Sørøst-Norge.

Disse medlemmer ønsker et sammenhengende motorveinett mellom de største byene i landet, og går derfor inn for 4-felts E6-motorvei gjennom hele korridor 6. Disse medlemmer viser også til at E6 går gjennom sterkt trafikkerte tettsteder og byer, samt at den er hovedåren mellom Oslo og Trondheim. Veien har store feil og mangler. Dette fremkommer som usammenhengende veistandard, fra seksfelts motorvei til tofelts veier med kryssing i plan. Disse medlemmer mener at slik E6 fremstår i dag, er strekningen miljømessig utilstrekkelig, trafikkfarlig og fremkommeligheten er sterkt redusert på mange og lange strekninger.

Disse medlemmer viser til at prosjekter i hovedstadsregionen og Trondheimsregionen også er omtalt under "Utfordringer og prioriteringer i de fire største byområdene".

Disse medlemmer påpeker at disse medlemmers forslag til endringer i planrammen knyttet til enkeltprosjekter ikke spesifikt sier noe om når prosjektene skal fullføres, men kun når statlig fullfinansiering kommer på plass. Disse medlemmer vil derfor understreke at prosjektene skal fullføres så raskt som mulig innenfor rammen.

Vei

E6 Oslo–Trondheim med tilknytninger (rv 150 Ulvensplitten–Lysaker og rv 4 Oslo–Mjøsbrua)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker at E6 skal være sammenhengene motorvei hele veien fra Oslo til Trondheim, og ønsker også dette på rv 4 Oslo–Mjøsbrua, rv 25 Hamar–Løten og rv 3 Løten–Elverum. Disse medlemmer støtter gjennomføring av eksisterende firefeltsprosjekter der planleggingsprosessen har kommet godt i gang, og vil samle gjenstående veistrekninger i større prosjekter med lengre parseller i siste halvdel av planperioden. Disse medlemmer vil også understreke viktigheten av gode tilknytninger fra E6 til Alnabruterminalen og Oslo Havn, jf. Oslopakke 3. Disse medlemmer ønsker i motsetning til Regjeringen full statlig finansiering av hele motorveinettet.

Prosjektet E6 Alnabruterminalen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter forslaget om å oppgradere forbindelsen fra Alnabruterminalen til E6 via rv 191, i påvente av egen adkomstvei til terminalområdet fra E6. Disse medlemmer ønsker statlig fullfinansiering av prosjektet, og øker derfor planrammen med 170 mill. kroner for perioden 2010–2013.

Rv 4 Gjelleråsen–Gran og Jaren–Mjøsbrua

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker at hele veistrekningen Gjelleråsen–Mjøsbrua skal være 4-feltsvei, og viser til at det allerede finnes et annet prosjekt med 4-feltsvei på rv 4 fra Gran til Jaren. Disse medlemmer mener at det også er viktig med 4-feltsutbygging på resten av rv 4 fra Gjelleråsen til Mjøsbrua, og antar at dette vil koste 10 mrd. kroner. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til Dokument nr. 8:119 (2002–2003) fra stortingsrepresentantene Kenneth Svendsen og Thore A. Nistad om utbygging av riksvei 4 til motorvei gjennom Nittedal mellom Gran i Oppland og Grorud i Oslo. Disse medlemmer viser til at prosjektet også omfatter strekningen Roa–Gran som ifølge forrige NTP, dvs. NTP 2006–2015 St.meld. nr. 24 (2003–2004), skulle ha blitt prioritert. Disse medlemmer vil derfor øke planrammen i perioden 2014–2019 med 10 mrd. kroner.

Prosjekt rv 4 Gran–Jaren

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at rv 4 Gran–Jaren nevnes blant de 4-feltsprosjektene som det kan være aktuelt å prioritere penger til i siste seksårsperiode. Disse medlemmer vil samtidig påpeke at kostnaden ifølge statsrådens svar på NTP-spørsmål nr. 5 fra komiteen er kostnadsberegnet til 900 mill. kroner med 500 mill. kroner i såkalt annen finansiering. Disse medlemmer øker derfor planrammen med 500 mill. kroner for perioden 2014–2019.

E6–Tretten–Øyer

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at E6 Tretten–Øyer ble behandlet i Innst. S. nr. 270 (2008–2009), jf. St.prp. nr. 59 (2008–2009), og at disse medlemmer gikk inn for full statlig finansiering av prosjektet. Disse medlemmer ønsker at at E6 skal være sammenhengende motorvei hele veien fra Oslo til Trondheim, og presiserer at dette også gjelder E6 Tretten–Øyer.

Prosjektet E6 Dal–Minnesund–Skaberud

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at veien i dag har mange møteulykker med dødelig utfall, og at beregningene i St.meld. nr. 16 (2008–2009) anslår en reduksjon i antall drepte og hardt skadde 5–6 personer per år ved bygging av veien. Disse medlemmer mener at utbygging til 4-feltsvei på E6 er blant de aller viktigste prosjektene i Nasjonal transportplan, og mener at det er helt urimelig at en slik vei av nasjonal betydning skal belastes med 3,5 mrd. kroner i bompenger i perioden 2010–2019. Disse medlemmer vil derfor øke planrammen med 3,5 mrd. kroner. Disse medlemmer øker derfor planrammen med 1 366 mill. kroner for perioden 2010–2013, og med 3 500 mill. kroner for planperioden 2010–2019.

Rv 25 Hamar–Løten og rv 3 Løten–Grundset/ Elverum

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at Regjeringen i siste seksårsperiode mener at det kan være aktuelt å prioritere ombygging av rv 3 til 4-feltsvei mellom Løten og Grundset, nord for Elverum. Strekningen er på ca. 17 km og totalkostnad uten bompenger er ca. 1,85 mrd. kroner. Disse medlemmer mener at en slik ombygging må kombineres med bygging av ny 4-felts rv 25 mellom Hamar og Løten, slik at det blir sammenhengende vei av god standard hele veien mellom Hamar og Elverum. Verken Statens vegvesen eller Løten og Hamar kommune har startet planlegging av den siste parsellen inn mot Hamar, men strekningen er på 14 km og det vil være naturlig å forvente en byggekostnad på ca. 1,5 mrd. kroner. Disse medlemmer vil derfor øke planrammen med 3,35 mrd. kroner for perioden 2014–2019.

Prosjekt E6 Kolomoen–Lillehammer

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at Regjeringen sier at det kan bli aktuelt å prioritere videre utbygging av E6 Kolomoen–Lillehammer i Hedmark og Oppland. Disse medlemmer vil advare mot en situasjon der en midlertidig løsning med midtdelere blir permanent, og mener at ny vei må prioriteres. Disse medlemmer anslår at ny motorvei på strekningen vil koste i størrelsesorden 6 mrd. kroner, og viser til at Regjeringen har satt av 430 mill. statlige kroner til strekningen. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn øke planrammen med 5 570 mill. kroner for 2014–2019.

E6 Lillehammer–Ringebu

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer ønsker et sammenhengende motorveinett mellom de største byene i Norge, blant annet mellom Trondheim og Oslo. Disse medlemmer ønsker derfor å bygge ut strekningen Lillehammer–Ringebu til 4-felts motorvei. Disse medlemmer viser til at strekningen per i dag er på 58,7 km, og at en ny motorvei vil være noe kortere. Disse medlemmer anslår kostnaden ved prosjektet til 5,6 mrd. kroner og ønsker raskest mulig oppstart, og øker planrammen for perioden 2010–2013 tilsvarende.

E6 Ringebu–Otta

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen foreslår ny 2-feltsvei med midtrekkverk og forbikjøringsfelt og et kostnadsanslag på 4 mrd. kroner på strekningen. Disse medlemmer mener at det er kortsiktig å bygge 2-feltsvei på strekningen når trafikkveksten vil medføre at veien uansett vil måtte oppgraderes til 4-feltsvei i fremtiden. Disse medlemmer anslår at 57 km med motorvei vil koste 44 pst. mer enn Regjeringens forslag om 2-feltsvei, og at totalkostnaden ved å bygge motorvei på E6 Ringebu–Otta vil beløpe seg til 5,76 mrd. kroner. Disse medlemmer er svært skeptiske til at Regjeringen legger opp til 2,55 mrd. kroner i bompengefinansiering, og ønsker isteden statlig fullfinansiering. Disse medlemmer øker derfor planrammen med 4,31 mrd. kroner i forhold til Regjeringens opplegg, hvorav 1,5 mrd. kroner i perioden 2010–2013.

E6 Otta–Vindalsliene

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer ønsker et sammenhengende motorveinett mellom de største byene i Norge, blant annet mellom Trondheim og Oslo. Disse medlemmer ønsker derfor å bygge ut strekningen Otta-Vindalsliene til 4-feltsvei. Disse medlemmer viser til at denne strekningen er på hele 179 kilometer, og at ny vei 4-felts kan beløpe seg til 17 mrd. kroner. Disse medlemmer mener at det i et så stort prosjekt er nødvendig med prosjektfinansiering, og øker planrammen med 17 mrd. kroner i perioden 2010–2013.

E6 Vindalsliene–Korporals bru

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det på lengre sikt vil være nødvendig med 4-feltsvei på strekningen. Disse medlemmer mener derfor at det er svært kortsiktig å investere i ny vei som ikke er 4-felts, og ønsker derfor å gjennomføre prosjektet som 4-feltsvei. Disse medlemmer anslår at dette vil koste rundt 600 mill. kroner, og øker derfor planrammen med 230 mill. kroner for perioden 2014–2019.

E6 Korporals bru–Jaktøya

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å fullføre sammenhengende motorvei mellom Oslo og Trondheim i slutten av planperioden, og ønsker derfor å bygge 4-felts motorvei mellom Korporals Bru og Jaktøya i Sør-Trøndelag. Disse medlemmer viser til at dagens veistrekning er omtrent 45 km lang, og anslår at en motorvei på strekningen vil koste 4,8 mrd. kroner. Disse medlemmer øker derfor planrammen med 4,8 mrd. kroner i perioden 2014–2019.

E6 Jaktøya–Tonstad

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter utbygging av 4-feltsvei på E6 på strekningen, men ønsker i motsetning til Regjeringen statlig fullfinansiering. Disse medlemmer mener at det er helt urimelig at en veistrekning av nasjonal betydning skal fullfinansieres av bilistene. Disse medlemmer viser til kostnadsanslaget på 1,5 mrd. kroner. Disse medlemmer øker derfor planrammen med 600 mill. kroner for perioden 2010–2013, og med 900 mill. kroner for planperioden 2010–2019.

Rv 3 Kolomoen–Ulsberg

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at rv 3 er hovedforbindelse for tungtrafikk mellom Oslo og Trøndelag, og en avlastning for godstrafikken langs E6. Disse medlemmer viser til at rv 3 Kolomoen–Ulsberg mangler mye for at ønsker om planlagt standard på 8,5 m er nådd. Disse medlemmer mener at det er helt uakseptabelt at det fortsatt finnes en bro på rv 3 som er 6 meter bred og har vektrestriksjoner, og støtter forslag om utvidelse. Disse medlemmer foreslår å øke planrammen for perioden 2010–2013 med 400 mill. kroner, og for hele perioden 2010–2019 totalt med 600 mill. kroner i tillegg til Regjeringens forslag. Disse medlemmer vil for øvrig vise til sitt forslag for rv 25 Hamar–Løten og rv 3 Løten–Grundset/Elverum.

Prosjektet rv 15 Strynefjellstunnelene

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter prosjektet rv 15 Strynefjellstunnelene.

E136 Ålesund–Dombås

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at St.meld. nr. 16 (2008–2009) og statsrådens svar på NTP-spørsmål nr. 5 fra komiteen til sammen nevner en rekke prosjekter på E136 mellom Ålesund og Dombås, herunder E136 Tresfjordbrua, E136 Flatmark–Monge–Marstein, E136 Breivika–Lerstad, E136 Måndalstunnelen–Våge og E136 Dølsteinfonna. Disse medlemmer mener at det er riktig å se disse prosjektene samlet, blant annet fordi sprengmassen fra E136 Måndalstunnelen–Våge skal brukes i forbindelse med fundamenteringen av prosjektet E136 Tresfjordbrua. Disse medlemmer viser til sine merknader om Tresfjordbrua i Innst. S. nr. 240 (2003–2004), og er fornøyd med at denne er med i Nasjonal transportplan 2010–2019. Disse medlemmer ønsker en utbedring av øst-vest-sambandet tidligst mulig i planperioden og viser til at store deler av veien ikke innehar den standard som en stamvei skal ha. Disse medlemmer viser til at Regjeringens forslag på E136 inneholder totalt 1 380 mill. kroner i bompengefinansiering, hvorav 290 mill. kroner på E136 Tresfjordbrua, 930 mill. kroner for prosjektet E136 Breivika–Leirstad, og 160 mill. kroner for prosjektet E136 Måndalstunnelen–Våge. Disse medlemmer mener finansiering er stamveiene er et statlig ansvar, og ønsker dermed ikke slike finansieringsløsninger, og ønsker oppstart av Breivika–Leirstad raskest mulig. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn øke planrammen for perioden 2010–2013 med 1 490 mill. kroner for perioden 2010–2013, og for perioden 2010–2019 med 3 190 mill. kroner for perioden 2010–2019.

Rv 70 Brunneset–Øygarden

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen ifølge svar på NTP-spørsmål nr. 5 fra komiteen legger opp til 190 mill. kroner i annen finansiering på rv 70 Brunneset–Øygarden. Disse medlemmer ønsker full statlig finansiering, og øker derfor planrammen med 190 mill. kroner for perioden 2010–2013.

Rv 714 Lakseveien

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at rv 714 som går mellom Gjølme i Orkdal og Hellesvik i Frøya omtales som "Lakseveien" fordi det 40 pst. av Sør-Trøndelags eksportverdier transporteres langs veien, og at dette tilsvarer omtrent hver femte norske laks. Disse medlemmer påpeker at transportforsinkelser grunnet dårlig vei får store økonomiske konsekvenser for næringslivet hvis laksen ikke kommer frem til markedet til rett tid. Disse medlemmer viser til at veien er stengt ca. 30 ganger hver vinter grunnet utforkjøringer med vogntog, og at det særlig er behov for å oppgradere Bergsbakken i Snillfjord. Disse medlemmer viser til at totale kostnader for strekningen Stokkhaugen–Sunde er estimert til 1,4 mrd. kroner av selskapet "Ny Rv 714 AS". Disse medlemmer øker på denne bakgrunn planrammen med 400 mill. kroner for perioden 2010–2013, og med 1,4 mrd. kroner for planperioden 2010–2019.

4-feltsvei Orkanger–Klett/Trondheim/E6

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at E39 mellom Orkanger og E6 har en ÅDT på 8 000–16 000 biler i døgnet på den mest trafikkerte delen av strekningen, og at strekningen E39 Orkanger–Klett/E6 er 26 km lang. Disse medlemmer mener at det vil være naturlig å bygge firefeltsvei på strekningen, og anslår at dette koster i størrelsesorden 2,5 mrd. kroner. Disse medlemmer øker på denne bakgrunn planrammen med 2 mrd. kroner for perioden 2010–2013, og med 2 500 mill. kroner for planperioden 2010–2019.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at listen ovenfor ikke er uttømmende. Disse medlemmer ønsker i tillegg til de spesifiserte prosjektene å bruke totalt 16 579 mill. kroner for samtlige transportkorridorer for perioden 2010–2034. Disse medlemmer viser til at dette for denne transportkorridoren innebærer 1 609 mill. kroner i perioden 2010–2019, 463 mill. kroner for perioden 2020–2034, og 2 072 mill. kroner for hele planperioden 2010–2034.

Disse medlemmer påpeker at det i tillegg er aktuelt å prioritere prosjekter som for eksempel E39, rv 3, rv 15, rv 70, rv 63, rv 64, rv 33, rv 34, rv 30 Støren–Hedmark grense, rv 705/rv 31 Værnes–Røros, rv 710 Orkanger–Valset, rv 708/rv 709 Melhus/Børsa–Korsveien, rv 65 Vormstad–Møre grense, rv 700 Svorkmo–Berkåk, rv 707 Klett–Flakk, rv 680 Stormyra–Kyrksæterøra, og rv 701 Storås–Meldal. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn øke planrammen med 1 mrd. kroner for perioden 2010–2013, og med 2,5 mrd. kroner for perioden 2014–2019.

Rassikring

Rv 70 Oppdølsstranda

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker en raskere gjennomføring enn Regjeringen på prosjektet rassikring av rv 70 Oppdølsstranda. Disse medlemmer viser til at prosjektet har et kostnadsanslag på 600 mill. kroner, og at 200 mill. kroner av den statlige finansieringen først kommer i perioden 2014–2019. Disse medlemmer ønsker gjennomføring av prosjektet i perioden 2010–2013, og flytter derfor 200 mill. kroner fra planrammen for 2014–2019 til 2010–2013. Disse medlemmer viser til at disse medlemmer ønsker 1 mrd. kroner ekstra på rassikring hvert eneste år utover Regjeringens forslag. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til at disse midlene også kommer denne transportkorridoren til gode, og viser til tabellen i sine generelle merknader i innstillingens kapittel 1.2.2.

Disse medlemmer viser til at dette utgjør ca. 1 308 mill. kroner for korridor 6 i perioden 2010–2019, og 3 271 mill. kroner for perioden 2010–2034.

Jernbane

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å bruke totalt 60 mrd. kroner mer enn Regjeringen på jernbaneinvesteringer i perioden 2010–2019. Disse medlemmer vil dessuten investere 90 mrd. kroner mer enn Regjeringen på jernbane i perioden 2010–2034 hvis man legger til grunn at Regjeringen opprettholder et tilsvarende investeringsnivå som i St.meld. nr. 16 (2008–2009).

Disse medlemmer ønsker primært å benytte disse midlene til bygging av dobbeltspor på strekningene Oslo–Halden, Oslo–Skien og Oslo–Lillehammer, samt kryssingsspor for godstog og annen jernbaneutbedring.

Oslo–Lillehammer

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker dobbeltsporet jernbane mellom Oslo og Lillehammer, og støtter en parallell utbygging av jernbanestrekningen Langset–Kleverud–Steinsrud samtidig med bygging av E6 mellom Minnesund og Kleverud.

Trondheim havn

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å utrede alternative fremtidige løsninger for Trondheim havn, og viser til at Øysand i Melhus kommune kan være en aktuell løsning for et fremtidig knutepunkt mellom sjøtransport, veitransport og jernbanetransport. Disse medlemmer viser til at dette vil frigjøre et areal på 650 mål, tilsvarende syv ganger Aker Brygge i Trondheim hvis bare cruiseskip, Hurtigruten og hurtigbåtene blir igjen. Disse medlemmer vil også påpeke at miljøbesparelsene med tungtransport vil være formidable.

Disse medlemmer viser til sine merknader om dette i innstillingens kapittel 9 om transportpolitikk i byområdene.

Lufttransport

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Trondheim er Norges tredje største by, og vil derfor prioritere Værnes lufthavn. Disse medlemmer viser til at Værnes er med på å finansiere mindre flyplasser over hele Norge, og at dette svekker investeringsevnen.

Disse medlemmer ønsker statlige kjøp av flyplasstjenester finansiert over de årlige statsbudsjettene istedenfor kryssfinansiering. Disse medlemmer viser til sitt forslag i innstillingens kapittel 1.2.2 om en slik stortingsmelding om luftfart, jf. forslag i Dokument nr. 8:16 (2008–2009).

10.3.7 Korridor 7: Trondheim–Bodø med armer mot svenskegrensen

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at korridoren knytter sammen Sør-Norge og Nord-Norge, samtidig som dette er en viktig transportkorridor for Helgeland og Salten. Jernbanen har store andeler i transporten mellom Oslo/Trondheim–Bodø, samtidig som den omfattende fisketransporten frå nord til sør i regelen går på bil.

Flertallet viser til at korridoren inkluderer mye sjøtransport med stykkgods fra eksportrettet industri fra byer og tettsteder på innlandet og langs kysten og betydelige eksportvolum på vei, særlig E12, til våre naboland i øst og fjernere markeder. Det er vekst i frakt av gods med bl.a. containere over havne- og jernbaneterminaler i Bodø og Mo i Rana og jernbaneterminalen i Fauske. Bodø og Mo i Rana er stamnetthavner.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til Regjeringens forslag til investeringsprogram for korridor 7 i perioden 2010–2019:

Riksveg-, jernbane-, farleds- og fiskerihavneprosjekter (mill. 2009-kroner)

Oppsummering

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Sosialistisk Venstreparti, støtter Regjeringens forslag til investeringsprogram, ramme til programområder og prioriteringer innenfor programområdene i korridoren.

Flertallet viser til gjeldende praksis og bompengeretningslinjer. Når en bompengeproposisjon er vedtatt i Stortinget, har bompengeselskapet ev. mulighet til å ta opp lån og starte før statlige midler bevilges, og på den måten bidra til sammenhengende utbygging.

Flertallet viser til at en prioritering av et prosjekt i andre del av planperioden åpner for at etatene kan starte eller videreføre planleggingen av prosjektene.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til sine merknader under kapittel 1.2.3 Generelle merknader fra Høyre, og her omtalen av Høyres transportplan. Disse medlemmer vil også vise til sine generelle korridormerknader under kapittel 10.2.2, (merknader under nasjonale transportkorridorer).

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sine generelle merknader under kapittel 1.2.4 hvor det fremgår at dette medlem vil øke rammen med 15 mrd. kroner for planperioden ut over Regjeringens forslag, med hovedvekt på tiltak knyttet til trafikksikkerhet.

Komiteens medlem fra Venstre viser for øvrig til sine generelle merknader hvor prioriteringene innenfor korridorene fremkommer.

Veg

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens mål om å oppgradere stamvegnettet til en standard som i det minste forsvarer gul midtstripe. Det planlegges en lang rekke viktige utbygginger på E6 gjennom Nordland i planperioden. I løpet av planperioden vil antall km uten gul midtstripe i korridor 7 bli redusert fra 83 til 23 km, en reduksjon med 73 pst.

Flertallet vil understreke at programområdene

• mindre utbedringer

• gang- og sykkelveger

• trafikksikkerhetstiltak

• miljø- og servicetiltak

• kollektivtrafikktiltak

har stor betydning for miljø og trafikksikkerhet i vegsektoren. Mulighetene til å nå de viktige målene om færre drepte og skadde, lavere utslipp og redusert støy fra vegtransporten avhenger i stor grad av at disse programområdene prioriteres høyt.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at det er lagt til grunn en ramme på 1 680 mill. kroner til tiltak innenfor ulike programområder på E6 Trondheim–Fauske med tilknytninger i perioden 2010–2019, hvorav 550 mill. kroner i første fireårsperiode. Innenfor denne rammen prioriteres blant annet trafikksikkerhetstiltak som etablering av midtrekkverk på delstrekninger på E6 mellom Trondheim og Steinkjer og tiltak mot utforkjøringsulykker. I tillegg prioriteres bygging av gang- og sykkelveger og mindre utbedringer med vekt på å ta igjen forfall.

E6 Helgeland

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at det er satt av 1,75 mrd. kroner i statlige midler til utbygging av E6 gjennom Helgeland. Lokal enighet om medfinansiering kan bidra til å framskynde prosjektene.

Flertallet ser det som viktig å finne helhetlige løsninger på E6 gjennom Helgeland, og anser det som positivt dersom lokal enighet om utbyggingsstrategi og finansieringsløsninger medfører igangsetting av arbeidet i første fireårsperiode.

Vegpakke Salten – videreføring

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen har lagt til grunn at utbyggingen av rv 80 mellom Fauske og Bodø videreføres ved at det blir tilslutning til den planlagte Vegpakke Salten, fase 2. I likhet med Regjeringen mener flertallet at det er ønskelig at prosjektet Løding–Vikan blir gjennomført så raskt som mulig. Prosjektet vil blant annet erstatte interimsbrua som ble åpnet for trafikk i februar 2009, gjennom bygging av ny bru over Hopsfjorden. I tillegg vil prosjektet eliminere den rasutsatte strekningen Hopshamran.

Flertallet er kjent med at det pågår planlegging av Løding–Vikan med sikte på ferdig plan i år og at det også pågår planlegging på resterende deler. Flertallet er positiv til dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyres transportplan vil frigjøre betydelige økonomiske ressurser, fordi Høyre vil realisere vei- og jernbaneprosjekter som OPS-løsninger i stor skala, og viser i denne sammenheng til sitt forslag om OPS-løsninger på prioriterte strekninger på korridor 7.

Disse medlemmer viser til at viktige riksvegstrekninger vil kunne prioriteres og realiseres langt tidligere med Høyres plan for helhetlig opplegg i samferdselspolitikken.

Disse medlemmer peker på at i korridor 7 gjelder dette særlig følgende prosjekt på E6 som alle kan realiseres i første 4 års periode: Nes bru, Brenna–Brattås–Lien, Kvithammar–Åsen, Selli–Asp–Sem, Mosjøen–Osen, Mo–Bolna, Sørelva–Borkamo og Steinkjer-prosjektet.

Disse medlemmer vil fremheve rv 80 Vegpakke Salten, fase 2, som et viktig prosjekt i Nordland som bør realiseres som et OPS-prosjekt så snart som mulig.

Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge fram sak om at rv 80 Vegpakke Salten fase 2, blir organisert og realisert som et OPS-prosjekt så snart som mulig."

Disse medlemmer har merket seg prosjektene, "Ei tim te by'n", "Fra fjord til fjell" og rv 17 Steinkjer–Namsos og mulighetene for økt verdiskaping, trafikksikkerhet og fremkommelighet sett i lys av den økningen av midler disse medlemmer har lagt inn til øvrige riksveger/nye fylkesveger.

Disse medlemmer mener også at rv 17 Asphaug–Namsos på det fremtidige fylkesveinettet er godt egnet som OPS prosjekt og bør forseres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen legge fram sak om at rv 17 Asphaug–Namsos blir organisert og realisert som et OPS-prosjekt så snart som mulig."

Rassikring

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener rassikring må prioriteres i langt større grad. Det trengs mer kunnskap og informasjon, og større bevilgninger til rassikringsarbeid. Dette medlem mener det er uakseptabelt at folk enkelte steder må leve i konstant frykt for ras. Dette medlem viser til sine merknader om rassikring under kapittel 6.3.2.2, samt generell merknad fra Kristelig Folkeparti under kapittel 1.2.4 hvor det fremgår at dette medlem vil øke rammen med 15 mrd. kroner for planperioden ut over Regjeringens forslag, med hovedvekt på tiltak knyttet til trafikksikkerhet.

Jernbane

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at Regjeringen foreslår å forsterke innsatsen for å utvikle Nordlandsbanen som en attraktiv godsbane i planperioden. For godstrafikken vil det bli bygget ut økt kryssingssporkapasitet på banen for å kunne trafikkere med 600 m lange tog. Målet er å legge til rette for en kapasitet som gjør det mulig å doble godsmengden på Nordlandsbanen i planperioden. Ved utgangen av planperioden vil det på Nordlandsbanen være bygget/forlenget 7–9 kryssingsspor.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil peke på at ferdigstillelse av fjernstyringssystemet vil øke kapasiteten for gods og gjøre trafikkavviklingen mer robust. Bygging av Gevingåsen tunnel vil korte reisetiden og gi større kapasitet for både gods- og persontog.

Dette flertallet har merket seg at Nord-Trøndelag fylkeskommune ønsker å legge opp til en helhetlig utbedring av veg og bane på strekningen Stjørdal–Steinkjer, og der en bompengefinansiering rettet både mot veg og bane kan bidra i en samlet finansieringspakke. Dette flertallet viser til at Regjeringen vil ha en god dialog med lokale myndigheter om helhetlig utvikling av bane og veg på strekningen og komiteen støtter dette.

Dette flertallet viser til at det planlegges en trinnvis utvikling av Trønderbanen langs dagens trasé med utgangspunkt i utviklingsplanen som Jernbaneverket har utarbeidet i dialog med lokale myndigheter. I likhet med Regjeringen, ønsker også detteflertallet en helhetlig oppgradering av "Trønderbanen", dvs. persontrafikktilbudet mellom Støren–Trondheim–Steinkjer for å utvikle dette området som en mer integrert bo- og arbeidsmarkedsregion.

Dette flertallet viser til at elektrifisering er et av de aktuelle moderniseringstiltakene på Trønderbanen, og vil påpeke at planleggingsprosessen blir satt i gang så tidlig som mulig i perioden. Elektrifisering gir vesentlige reisetidsbesparelser fordi elektrisk drift gir raskere akselerasjon og det gir reduserte utslipp. Elektrisk drift vil også gjøre det mer attraktivt å pendle togene fra Steinkjer gjennom Trondheim på den elektrifiserte strekningen til Heimdal, Melhus og Støren. Et annet moment er at NSB i løpet av noen år må ta stilling til nytt materiell som skal erstatte dagens dieseltog på Trønderbanen. En beslutning om elektrifisering vil derfor ha avgjørende innvirkning på NSBs bestilling av nye tog. Regjeringen legger opp til en ramme på i overkant av 1 mrd kr til investeringer på Trønderbanen i planperioden, i tillegg til utbyggingen av Gevingåsen tunnel. Dette flertallet viser til adgangen til forskottering av investeringer i jernbane, jf. St.prp. nr. 1 (2008–2009) og Innst. S. nr. 13 (2008–2009) og den generelle åpninga for å gi tilskott til samferdselsinvesteringer. I tillegg har dette flertallet merket seg det positive signalet fra Nord-Trøndelag fylkeskommune om å se utbygging av vei og jernbane på strekningen Stjørdal–Steinkjer i sammenheng. Dette flertallet legger til grunn at Regjeringen i samarbeid med lokale myndigheter vil vurdere elektrifisering, finansiering av prosjektet og framdrift på bakgrunn av blant annet disse forholdene.

Samtidig med vurdering av elektrifisering av Trønderbanen vil også elektrifisering av Meråkerbanen, inklusiv behov for fjernstyring og annen opprustning av banen, bli vurdert. Dette flertallet viser til at det i tillegg til ordinært vedlikehold også planlegges gjennomført noe sville- og skinnebytte på Meråkerbanen i planperioden.

Dette flertallet viser også til at det foreslås også å gjennomføre kapasitetsøkende tiltak og vurdere stasjonstiltak som åpner for en videre utvikling av Salten-pendelen mellom Bodø og Fauske.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er svært kritikkverdig at arbeidet med signalsystemet Merkur nå synes å stanse helt opp. Disse medlemmer viser til at Regjeringen nå anslår at Merkur ikke vil være klart før sent i 2010, noe som er to år senere enn planlagt. Merkostnaden forbundet med midlertidige løsninger beregnes til 180 mill. kroner, jf omtale i St.prp. nr. 72 (2008–2009), forutsatt at Merkur til slutt blir godkjent for bruk. Disse medlemmer viser til St.prp. nr. 72 (2008–2009) der det heter at "dersom godkjenningen dreg ut i tid etter 2010, reknar Jernbaneverket med at kostnadene vil auke ytterlegare". Disse medlemmer viser til at den samlede kostnaden for Merkur er 263 mill. kroner. Dersom systemet ikke kan tas i bruk, slik det nå mer enn antydes fra Regjeringens side, må Jernbaneverket utlyse ny anbudskonkurranse for å utvikle et helt nytt signalsystem. Merkostnaden forbundet med dette anslås å bli 85 mill. kroner for Gandal, 250 mill. kroner for dobbeltsporet i Rogaland og 220 mill. kroner for strekningen Mosjøen–Bodø. Den totale merkostnaden vil dermed bli 550 mill. kroner. Disse medlemmer mener Regjeringens håndtering av denne saken er svært kritikkverdig, all den tid Regjeringen her har kjøpt et signalanlegg uten godkjenning, og som med stor sannsynligvis heller ikke vil bli godkjent for bruk på de aktuelle strekningene.

Disse medlemmer viser til at arbeidet med å få på plass godkjente signalanlegg på strekket fra Mosjøen til Bodø nå er utsatt til 2011. Grunnen er at Jernbaneverket har valgt å prioritere to prosjekter i Rogaland i første omgang. Disse medlemmer mener det er helt nødvendig å holde trykket oppe for å få på plass nødvendig signalanlegg på aktuelle strekk i Rogaland, men finner det svært oppsiktsvekkende at Regjeringen foreslår å flytte 100 mill. kroner fra Nordlandsbanen over til Jernbaneverkets generelle drifts- og vedlikeholdsoppgaver, slik det gjøres rede for i St.prp. nr. 67 (2008–2009). Disse medlemmer mener disse midlene burde benyttes til å bedre kapasiteten på Nordlandsbanen, blant annet ved å bygge flere kryssingsspor.

Nordlandsbanen – Påkjørsler 12elg og rein

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Nordlandsbanen er svært utsatt for dyrepåkjørsler, spesielt elg og rein vinterstid. Enkelte kommuner på banestrekningen Trondheim–Bodø har opptil 30–45 pst. avgang i forhold til fellingskvoten. For å forhindre dette må det gjennomføres forebyggende tiltak. Flertallet ber om at dette vurderes ifm. utarbeidelsen av handlingsprogrammet.

Helikopterrute ytre Helgeland

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre registrerer at det er et sterkt ønske fra ytre Helgeland om å få opprette en helikopterrute mellom Bodø og Træna, Lovund og Rødøy. Både Helgeland regionråd og Nordland fylkeskommune har engasjert seg i saken, og foreløpige undersøkelser viser at det er fullt mulig å finne egnede landingsplasser.

Disse medlemmer er kjent med den store næringsaktiviteten både på Træna og i Lovund. Disse medlemmer mener det er beklagelig at en i dag fra Træna må bruke 12 timer tur/retur med hurtigbåt for å komme til et møte i fylkeshovedstaden. Pendleravstanden til Bodø blir videre et alvorlig hinder for å kunne være med i kampen om arbeidskraften i fremtiden.

Disse medlemmer er kjent med at helikopteret som i dag trafikkerer ruten Bodø–Værøy kan brukes i en eventuell helikopterrute Bodø–ytre Helgeland, da helikopteret har ledig kapasitet. En forutsetning for å kunne utnytte denne ledige kapasiteten er at landingsplassene utstyres med teknisk utstyr slik at helikopteret kan fly i mørket.

Disse medlemmer er sterkt opptatt av å legge til rette for næringslivet i distriktene, og da er moderne infrastruktur særdeles viktig.

Disse medlemmer registrerer at departementet, av kostnadshensyn, ikke vil ta helikopterruter mellom Bodø og øyene i ytre Helgeland, inn under ordningen med statlige kjøp av flyrutetjenester.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å utrede og å legge frem egen sak om helikopterrute mellom Bodø og Træna, Lovund og Rødøy. Det forutsettes at også denne helikopterruta blir anbudsrute med offentlig kjøp."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer ønsker separate stortingsmeldinger om luftfart og sjøtransport løsrevet fra Nasjonal transportplan, og viser til sine forslag i Dokument nr. 8:16 (2008–2009) og Dokument nr. 8:48 (2008–2009). Disse medlemmer viser til at helikopterrute ytre Helgeland ville ha inngått som en naturlig del av behandlingen av en egen stortingsmelding om luftfart.

Havn

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har merket seg at det foreligger spennende utviklingsplaner for Bodø havn som vil bidra til en politisk ønsket vekst i effektiv og miljøvennlig godstransport med jernbane og skip i Nord-Norge.

Flertallet viser til at stamnetthavna i Mo i Rana i tillegg til selve kaiområdet, må omfatte tilhørende jernbaneterminalområder.

Fremskrittspartiets merknader til korridor 7

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er enige i at fokuset på strekningen særlig må være å utbedre flaskehalser på E6, målrettet innsats på ulykkesstrekninger og skape større sammenhengende veistandard. Disse medlemmer ønsker også fokus på økt kapasitet for godstrafikken Trondheim–Bodø og for nærtrafikken rundt Trondheim og Bodø.

Disse medlemmer viser til at prosjekter i Trondheimsregionen også er omtalt under "Utfordringer og prioriteringer i de fire største byområdene".

Disse medlemmer påpeker at disse medlemmers forslag til endringer i planrammen knyttet til enkeltprosjekter ikke spesifikt sier noe om når prosjektene skal fullføres, men kun når statlig fullfinansiering kommer på plass. Disse medlemmer vil derfor understreke at prosjektene skal fullføres så raskt som mulig innenfor rammen.

Vei

Riksveiinvesteringer

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det er altfor svakt at Regjeringen bare vil bygge 5 km ny firefeltsvei i korridoren, og ønsker sammenhengende firefeltsvei på E6 fra Trondheim til Steinkjer innen utgangen av planperioden. Disse medlemmer ønsker på lang sikt at resten av E6 nord for Steinkjer bygges ut til 2+1 med midtdeler.

Disse medlemmer viser til at prosjektet E6 Vist–Selli er blant strekningene som åpner for trafikk i 2009, og at firefeltsprosjektet E6 Værnes–Kvithammar gjennomføres med 75 pst. bompengefinansiering med midler fra innkrevingsordningen for E6 Trondheim–Stjørdal. Disse medlemmer viser til at det etter denne utbyggingen vil gjenstå flere strekninger uten 4-feltsvei mellom Trondheim og Steinkjer. Disse medlemmer ønsker å samle disse strekningene i to prosjekter: E6 Kvithammer–Åsen og Åsen–Vist.

E6 Kvithammar–Åsen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker sammenhengende vei med fire felter eller mer fra Steinkjer i Nord til Svinesund i sør. Disse medlemmer registrerer at dette er blant prosjektene som Regjeringen kun skriver at det kan være aktuelt å bevilge statlige midler til, under forutsetning av delvis bompengefinansiering. Disse medlemmer registrerer også at det ikke finnes noe kostnadsanslag for prosjektet i NTP 2010–2019, eller i oversikten i svaret på NTP-spørsmål nr. 5 fra komiteen der det kommer frem at det kan være aktuelt å bevilge 500 mill. kroner til prosjektet i perioden 2014–2019. Disse medlemmer påpeker imidlertid at det tidligere har vært operert med et kostnadsanslag på 2 mrd. kroner, blant annet i Stjørdalens Blad, og at dette i tilfelle tilsier en bompengeandel på 75 pst. Disse medlemmer ønsker at prosjektet gjennomføres med full statlig finansiering, og øker derfor planrammen for 2014–2019 med 2 mrd. kroner.

E6 Åsen–Vist

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at Regjeringen har en rekke mindre prosjekter på E6 mellom Trondheim og Steinkjer, blant annet knyttet til midtrekkverk og trafikksikkerhetstiltak på ulike mindre delstrekninger. Disse medlemmer ønsker isteden å fullføre firefeltsvei mellom Trondheim og Steinkjer, og viser til at disse medlemmer støtter utbygging på strekninger som E6 Kvithammer-Åsen, E6 Vist–Selli og bompengefri E6 Værnes–Kvithammer. Disse medlemmer ønsker derfor et eget firefeltsprosjekt på veien mellom Åsen i Levanger og Vist i Steinkjer, på en strekning som i dag er omtrent 60 kilometer. Disse medlemmer ønsker at et slikt prosjekt fullfinansieres av staten fra 2014–2019, og anslår at prosjektet vil koste 5,8 mrd. kroner. Disse medlemmer øker derfor planrammen tilsvarende.

Prosjektet E6 Brenna–Brattås–Lien i Nordland

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter gjennomføringen av prosjektet E6 Brenna–Brattås–Lien innenfor oppsatte tidsrammer.

E6 Selli–Fauske

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker i utgangspunktet at E6 nord for Steinkjer skal være 2+1 vei med midtdeler. Disse medlemmer mener at det bør legges til grunn ved prosjektering av E6-prosjekter som Selli–Asp–Sem og E6 Mosjøen–Osen. Disse medlemmer mener at det er viktig å vurdere traseen Selli–Asp grundig med tanke på rasulykken i Namsos og de vanskelige grunnforholdene vi har ved Rungstadvatnet. Det har tidligere gått to ras hvor veien har rast ut i vatnet. På det ene rasstedet blir det hver vår sprekker i veiskulderen og i asfaltdekket. Disse medlemmer viser til at disse medlemmer ønsker en 25-års planperiode, og ville tatt en slik 2+1 utbygging av E6 i hele Nord-Norge med i denne planperioden. Disse medlemmer forutsetter i første omgang å prioritere E6 Selli (Steinkjer)–Fauske med 11,8 mrd. kroner perioden 2010–2013, og understreker at dette kommer i tillegg til Regjeringens forslag på strekningen.

Rv 17 Asphaugen–Namsos

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker at rv 17 Asphaugen–Namsos får stamveistatus, og viser til at 60 pst. av trafikken på E6 over Asphaugen går inn på rv 17. Disse medlemmer ønsker at rv 17 i tråd med stamveistatus får en opprustning i tråd med dette. Disse medlemmer øker på denne bakgrunn planrammen med 700 mill. kroner for perioden 2014–2019.

E14 Stjørdal–Storlien

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at E14 mellom Stjørdal og Storlien inngår blant hovedårene i transportkorridor 7. Disse medlemmer trekker frem strekningen i forbindelse med internasjonale transportkorridorer i innstillingens kapittel 10.2.2. Disse medlemmer mener på bakgrunn av dette at strekningen vil få økt viktighet i fremtiden, og registrerer at Regjeringen ikke har et eneste prosjekt på strekningen verken i St.meld. nr. 16 (2008–2009) eller i oppstillingen i statsrådens svar på NTP-spørsmål nr. 5 fra komiteen. Disse medlemmer viser til at det er mye tungtrafikk på veien, trafikkulykker og ras, og viser til at E14 er skolevei i Meråker der bekymrede beboere krever gangvei. Disse medlemmer ønsker å utrede prosjekter på E14 for å utbedre situasjonen.

Rv 80 Bodø–Fauske

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer har hatt et sterkt fokus på forbindelsen mellom Bodø og Fauske, og viser til representantforslag Dokument nr. 8:11 (2008–2009) fra stortingsrepresentantene Kenneth Svendsen, Jan Arild Ellingsen og Per Sandberg om raskest mulig å starte planlegging, prosjektering og bygging av ny bro på rv 80 mellom Løding og Vikan, samt legge frem forslag om statlig finansiering i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009. viser til at Hopenbroen knytter Bodø til resten av landet, og at broen er helt sentral for både dagpendlere og næringsliv. Disse medlemmer mener derfor at den planlagte reservebroen raskest mulig bør erstattes med en permanent bru på rv 80 mellom Løding og Vikan. Disse medlemmer viser til at broen er planlagt skiftet ut i forbindelse med etablering av "Veipakke Salten 2", men at det ifølge denne veipakken vil ta mange år før arbeidet med ny bru kommer i gang. Disse medlemmer ønsker imidlertid å igangsette byggingen av broen så raskt som mulig, og viser til at Disse medlemmer i Innst. S. nr. 146 (2008–2009) fremmet følgende forslag:

"I

Stortinget ber Regjeringen raskest mulig igangsette planlegging, prosjektering og bygging av ny bro på rv 80 mellom Løding og Vikan.

II

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om statlig fullfinansiering av prosjektet i forbindelse med statsbudsjettet for 2010."

Disse medlemmer viser til at forslagene ble nedstemt med 76 mot 20 stemmer i Stortinget 26. februar 2009. Disse medlemmer ønsker i forbindelse med Nasjonal transportplan 2010–2019 at man ser på rv 80 i en større sammenheng, der ny bro på rv 80 mellom Løding og Vikan kun inngår som ett av flere elementer, inkludert vurderinger knyttet til behovet for firefeltsvei på hele eller deler av strekningen. Disse medlemmer viser til at Regjeringen legger opp til 1 580 mill. kroner i bompengefinansiering på rv 80 Røvika–Strømsnes og Veipakke Salten 2. Disse medlemmer ønsker ytterligere satsing på veien, men uten bompenger. Disse medlemmer øker derfor planrammen med 903 mill. kroner for 2010–2013, og med 1 880 mill. kroner for planperioden 2010–2019.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at listen ovenfor ikke er uttømmende. Disse medlemmer ønsker i tillegg til de spesifiserte prosjektene å bruke totalt 16 579 mill. kroner for samtlige transportkorridorer for perioden 2010–2034. Disse medlemmer viser til at dette for denne transportkorridoren innebærer 1 609 mill. kroner i perioden 2010–2019, 463 mill. kroner for perioden 2020–2034, og 2 072 mill. kroner for hele planperioden 2010–2034.

Disse medlemmer påpeker at det i tillegg er aktuelt å prioritere prosjekter som rv 77 Tjernfjelltunnel, rv 17 kyststamveien fra Namsos og nordover, og rv 769, Lænn–Sørenget og E14.

Rassikring

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer ønsker 1 mrd. kroner ekstra på rassikring hvert eneste år utover Regjeringens forslag. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til at disse midlene også kommer denne transportkorridoren til gode. Disse medlemmer viser til tabellen i sine generelle merknader i innstillingens kapittel 1.2.2.

Disse medlemmer viser til at dette utgjør ca. 556 mill. kroner for korridor 7 i perioden 2010–2019, og 1 389 mill. kroner for perioden 2010–2034.

Jernbane

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å bruke totalt 60 mrd. kroner mer enn Regjeringen på jernbaneinvesteringer i perioden 2010–2019. Disse medlemmer vil dessuten investere 90 mrd. kroner mer enn Regjeringen på jernbane i perioden 2010–2034 hvis man legger til grunn at Regjeringen opprettholder et tilsvarende investeringsnivå som i St.meld. nr. 16 (2008–2009).

Elektrifisering

Disse medlemmer ønsker på sikt å elektrifisere Trønderbanen og Nordlandsbanen, og ruste opp Trønderbanen slik at reisetiden fra Steinkjer til Trondheim er på en time. Disse medlemmer viser til statsrådens svar på NTP-spørsmål nr. 167 fra komiteen, der det kommer frem at det koster 1 mrd. kroner å elektrifisere strekningen Trondheim–Steinkjer og i størrelsesorden 3 mrd. kroner å elektrifisere videre fra Steinkjer til Bodø. Disse medlemmer peker på at det parallelt med dette vil være naturlig å elektrifisere Meråkerbanen for 0,5 mrd. kroner. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn øke planrammen med 1 mrd. kroner for perioden 2010–2013, og med 4,5 mrd. kroner for perioden 2010–2019.

10.3.8 Korridor 8: Bodø–Narvik–Tromsø–Kirkenes med arm til Lofoten og mot Sverige, Finland og Russland

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at korridoren er meget langstrakt; det er over 1 330 km langs landevegen mellom Bodø og Kirkenes. Bosetting og næringsliv ligger i stor grad ved kysten. Korridoren har stor betydning for næringslivet i Nord-Norge. Korridoren er koblet til to utenlandskorridorer – en mot Nordvest-Russland og en mot Sverige og Finland. Den har tilknytninger mot det svenske og finske veg- og jernbanenettet (E8 og E10, samt Ofotbanen), og det russiske vegnettet (E105). På Ofotbanen transporteres enorme mengder jernmalm mellom Kiruna og Narvik, noe som gjør dette til den banestrekningen med størst godstransport i Norge.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til Regjeringens forslag til investeringsprogram for korridor 8 i perioden 2010–2019:

Riksveg-, jernbane-, farleds- og fiskerihavneprosjekter (mill. 2009-kroner)

Oppsummering

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter Regjeringens forslag til investeringsprogram, ramme til programområder og prioriteringer innenfor programområdene i korridoren.

Flertallet støtter også opprettelsen av egen post på statsbudsjettet for å sikre sammenhengende og effektiv utbygging av E6 vest for Alta.

Flertallet viser til gjeldende praksis og bompengeretningslinjer. Når en bompengeproposisjon er vedtatt i Stortinget, har bompengeselskapet ev. mulighet til å ta opp lån og starte før statlige midler bevilges, og på den måten bidra til sammenhengende utbygging.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til sine merknader under kapittel 1.2.3 Generelle merknader fra Høyre, og her omtalen av Høyres transportplan. Disse medlemmer vil også vise til sine generelle korridormerknader under kapittel 10.2.2, (merknader under nasjonale transportkorridorer).

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sine generelle merknader under kapittel 1.2.4 hvor det fremgår at dette medlem vil øke rammen med 15 mrd. kroner for planperioden ut over Regjeringens forslag, med hovedvekt på tiltak knyttet til trafikksikkerhet.

Komiteens medlem fra Venstre viser for øvrig til sine generelle merknader hvor prioriteringene innenfor korridorene fremkommer.

Veg

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens mål om å oppgradere stamvegnettet til en standard som i det minste forsvarer gul midtstripe. Det planlegges en lang rekke viktige utbygginger på E6 gjennom Nordland, Troms og Finnmark i planperioden, tiltak som vil heve standarden på E6 gjennom Nord-Norge betraktelig.

Flertallet vil understreke at programområdene

• Mindre utbedringer

• Gang- og sykkelveger

• Trafikksikkerhetstiltak

• Miljø- og servicetiltak

• Kollektivtrafikktiltak

har stor betydning for miljø og trafikksikkerhet i vegsektoren. Mulighetene til å nå de viktige målene om færre drepte og skadde, lavere utslipp og redusert støy fra vegtransporten avhenger i stor grad av at disse programområdene prioriteres høyt.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at det er lagt til grunn en ramme på 1 270 mill. kroner til tiltak innenfor ulike programområder på E6 Fauske–Nordkjosbotn med tilknytninger i perioden 2010–2019, hvorav 410 mill. kroner i første fireårsperiode. Innenfor rammen prioriteres mindre utbedringer med veger på tunnelsikring og tiltak for å ta igjen forfall. I tillegg prioriteres trafikksikkerhetstiltak og bygging av gang- og sykkelveger.

Dette flertallet viser til at det er lagt til grunn en planramme på 780 mill. kroner til tiltak innenfor ulike programområder på E6 Nordkjosbotn–Kirkenes med tilknytninger i perioden 2010–2019, hvorav 300 mill. kroner i første fireårsperiode. Innenfor denne rammen prioriteres trafikksikkerhetstiltak. I tillegg prioriteres mindre utbedringer med vekt på å ta igjen forfall og bygging av gang- og sykkelveger.

E6 Hålogalandsbrua og andre E6-prosjekter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen har satt av 720 mill. kroner i statlige midler til E6 Bru over Rombaken (Hålogalandsbrua). Prosjektet vil skape store utviklingsmuligheter for hele regionen ved at det vil føre til en innkorting på 18 km og redusere reisetiden mellom Narvik og Harstad-Narvik lufthavn Evenes med om lag 20 minutter. Narvik kommune har fattet prinsippvedtak om å gå videre med et opplegg for delvis bompengefinansiering.

Flertallet viser til lokalpolitiske vedtak som støtter nedlegging av Narvik lufthavn, Framnes i forbindelse med bygging av Hålogalandsbrua, og til Regjeringens formuleringer på side 177 i forslaget til NTP:

"Nedlegging av lufthavnen er en forutsetning for finansieringspakken for den nye brua. Lufthavnen bør legges ned før store sikkerhetsmessige investeringar må gjennomføres, og slik at nødvendige økonomiske bidrag til bygginga av brua sikres."

Flertallet forutsetter at spart driftsunderskudd inngår som en del av "annen finansiering".

Flertallet forutsetter at departementet aktivt medvirker til at finansieringsopplegget slik det er skissert i meldingen 10.4.9, bringes i orden.

Flertallet vil vise til at Regjeringen legger opp til å iverksette flere viktige E6-prosjekter på strekningen Fauske–Narvik i planperioden. Særlig Kråkmofjellet og Ulsvågskaret er flaskehalser med kraftige stigninger som skaper problemer for tungtrafikken. Flertallet viser til at den nødvendige utbedringen av E6 Kråkmofjellet etter planen startes i første del av perioden. Utbedringer på strekningen Sommerset–Ulsvåg, inkludert tunnel gjennom Ulsvågskaret er aktuelt å prioritere i siste seksårsperiode.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyres transportplan vil frigjøre betydelige økonomiske ressurser, fordi Høyre vil realisere vei og jernbaneprosjekter som OPS-løsninger i stor skala, og viser i denne sammenheng til sitt forslag om OPS-løsninger på prioriterte strekninger på korridor 8.

Disse medlemmer viser til at viktige riksvegstrekninger vil kunne prioriteres og realiseres langt tidligere med Høyres plan for helhetlig opplegg i samferdselspolitikken.

Disse medlemmer peker på at i korridor 8 gjelder dette særlig følgende prosjekt på E 6 som alle kan realiseres i første 4-årsperiode: Bru over Rombakken, Sommerset–Ulsvåg, Nordkjosbotn–Hatteng og Tana bru. På E10 gjelder dette Tjeldsund bru–Gullesfjordbotn.

Disse medlemmer vil fremheve E6 vest for Alta, som et viktig prosjekt i Finnmark som bør realiseres som et OPS prosjekt så snart som mulig, uten bompenger.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge fram sak om at E6 vest for Alta blir organisert og realisert som et OPS-prosjekt så snart som mulig."

Disse medlemmer vil også fremheve E105 Kirkenes–Russland grense som en egnet OPS-strekning.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge fram sak om at E105 Kirkenes–Russland grense blir organisert og realisert som et OPS-prosjekt."

Ulvsvågskaret

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at et samlet politisk miljø i Hamarøy, med støtte fra bl.a. regionrådet i Salten, er opptatt av at tunnelprosjektet gjennom Ulvsvågskaret må bli realisert. Dette begrunnes med hensynet til den generelle trafikksikkerheten, bosettingen og utviklingen i viktige næringer som fiske og reiseliv.

E10 gjennom Lofoten

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at åpningen av Lofast har ført til betydelig mer trafikk på allerede nedslitte lofotveier. E10 gjennom Lofoten har et stort behov for opprusting, breddeutvidelse, fjerning av ulykkespunkt og omlegging utenom boligområder.

Disse medlemmer ser også et stort behov for nedkorting av avstanden mellom kommunesentrene i Lofoten for å tilrettelegge for en stor bo- og arbeidsmarkedsregion.

Disse medlemmer er kjent med at det skal utprøves nye kontraktsformer der drifts, vedlikeholds- og investeringsmidler sees i sammenheng når det planlegges mindre utbedringer over lengre strekninger.

Disse medlemmer ber om at E10 gjennom Lofoten blir prioriter for utprøving av en slik ny kontraktsform, og fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen prioritere E10 gjennom Lofoten for utprøving av ny kontraktsform der drifts-, vedlikeholds- og investeringsmidler sees i sammenheng når det planlegges utbedringer over lengre strekninger."

Tromsø

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er kjent med at det jobbes med Transportplan Tromsø og herunder ulike finansieringsløsninger for utbygging av vegnettet i Tromsø-området. Vurderinger av trafikkregulerende tiltak og veiprising står sentralt i dette arbeidet. Flertallet er positiv til arbeidet.

Gjennom Tromsøpakke II finansierer en særskilt drivstoffavgift sammen med offentlige bidrag, en rekke viktige tiltak knyttet til veinettet i Tromsø. Mens Tromsøpakke I inneholdt større investeringer i veinettet, er Trømsøpakke II en "mykere" pakke med stor andel kollektivtiltak og tiltak for myke trafikanter.

Kommunens konklusjoner knyttet til trafikkregulerende og restriktive tiltak/ veiprising vil ha betydning for posisjonen i eventuelle forhandlinger om flerårig avtale knyttet til belønningsordningen.

Effekten av tiltakene vil i stor grad avhenge av at arealpolitikk, utvikling av kollektivtilbud, sykkeltibud og restriktive tiltak overfor privatbilbruk støtter opp om en endret transportmiddelfordeling. Flertallet forutsetter at dette vil bli vektlagt i det videre arbeidet. Flertallet viser i den forbindelse til omtalen av bypakker og krav til bypakker i stortingsmeldingens kapittel 9 og merknadene til kapittel 9.

Flertallet viser for øvrig til sin merknad om jernbaneutredning i nord i kapittel 8.2.

E6 Vest for Alta

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, og Senterpartiet, vil peke på at utbyggingen av den nær 50 km lange strekningen mellom Storsandnes og Alta på E6 er et av de største og viktigste veiprosjektene i Nord-Norge. Utbyggingen er i gang, og Regjeringen har vist stort engasjement for å holde arbeidet i gang. Senest i Regjeringens tiltakspakke for arbeid i januar 2009 ble det bevilget penger til videreføring av prosjektet. De rammene som legges i NTP innebærer kontinuerlig arbeid til strekningen står ferdig.

Flertallet understreker at de tre prosjektene som føres på egne poster, Oslo–Ski, E16 over Filefjell og E6 vest for Alta får en så rask framdrift som det er praktisk mulig med hensyn til planavklaring og rasjonell fremdrift for prosjektene.

Flertallet viser til at en prioritering av et prosjekt i andre del av planperioden åpner for at etatene kan starte eller videreføre planleggingen av prosjektene.

E69 til Nordkapp

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til det store behovet for opprusting av vegen til Nordkapplatået E69 i Finnmark. Veien trafikkeres om lag 200 000–300 000 turister på veg til og fra Nordkapp hvert år. Disse medlemmer vil vise til at brannvesenet flere ganger har varslet stengning av Skarvbergtunnelen fordi den ikke er sikker nok. Det er ikke avklart hvilke tiltak som bør gjennomføres for å få på plass en tunnel som er tilfredsstiller dagens sikkerhetsstandard. Disse medlemmer mener det er viktig å prioritere nødvendige ressurser til å igangsette arbeid med å få på plass en sikker tunnelløsning på strekningen.

Disse medlemmer vil vise til at E69 på Magerøya–fra Honningsvåg og ut til Nordkapp-platået er i dårlig forfatning flere steder. Disse medlemmer vil peke på at vegen årlig trafikkeres av om lag 200 000–300 000 turister på veg til og fra Nordkapp hvert år. Det er nødvendig med økt vedlikeholdsinnsats flere steder på denne strekningen. Disse medlemmer vil vise til at det er viktig å prioritere vedlikeholdet av denne vegen.

Bjarkøyforbindelsen

Komiteen viser til at Bjarkøyforbindelsene AS har beregnet at ferjeavviklingsmidler og innsparing på hurtigbåt gir et netto bidrag på 197 mill. kroner over 15 år som kan omdisponeres til tunnelbygging. Komiteen viser til at det er vurdert at de tre ferjekaiene som inngår i sambandet krever opprustning som er kostnadsberegnet til ca. 85 mill. kroner. Komiteen viser til at bygging av Bjarkøyforbindelsen derved kan være lønnsomt under forutsetning av en lenger periode med ferjeavløsningsmidler der alle kostnader tas med. Komiteen viser til at prosjektet har blitt sett i sammenheng med kommunesammenslåing med Harstad kommune, og er positive til dette.

Rassikring

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil peke på at rassikring er viktig i korridor 8, og legger merke til de positive tilbakemeldingene som har kommet fra fylkene og fra Den nasjonale rassikringsgruppe på den store økninga i rassikringspotten som ligger inne i planperioden.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener rassikring må prioriteres i langt større grad. Det trengs mer kunnskap og informasjon, og større bevilgninger til rassikringsarbeid. Disse medlemmer mener det er uakseptabelt at folk enkelte steder må leve i konstant frykt for ras.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sine merknader om rassikring under kapittel 6.3.2.2, samt generell merknad fra Kristelig Folkeparti under kapittel 1.2.4 hvor det fremgår at dette medlem vil øke rammen med 15 mrd. kroner for planperioden ut over Regjeringens forslag, med hovedvekt på tiltak knyttet til trafikksikkerhet.

Ferjeavviklingen i Lofoten

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er kjent med at ferjeavviklingen i Lofoten har vært kaotisk de senere år særlig i sommersesongen, og at Vestfjordsambandene er av de mest krevende nasjonale ferjestrekninger ift. krav.

Disse medlemmer viser til at åpninga av Lofast har medført sterk økning og endring av trafikkmønsteret i regionen og i Nordland fylke. Dette tilsier behov for en faglig og fremtidsrettet analyse av transport- og logistikkløsninger for lokalt næringsliv og reiseliv. Det må nye og større havgående og miljøvennlige ferjer på plass, og det må legges vekt på sammenhengende, fremtidsrettede logistikkløsninger som fremmer lokal næringsutvikling i Lofoten og Nordland fylke.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å utrede fremtidsrettede ferjeløsninger i Vestfjordbassenget og legge fram en sak i løpet av 2010 om fremtidig ferjetrafikk til og fra Lofoten."

Jernbane

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til Regjeringens omtale av Ofotbanen. For å holde tritt med nedslitingen de tunge malmtogene forårsaker, legges det opp til fornyelse av skinner, sviller og ballast i planperioden. Dette sammen med fornyelse av snøoverbygg, er de største vedlikeholds- og fornyelsesoppgavene. Forlengelse av kryssingsspor (Straumsnes) for tilpassing til malmtogene gjennomføres i første fireårsperiode gjennom en forskotteringsavtale med LKAB. Kapasitetsøkning i containerterminalen i Narvik gjennomføres i perioden 2014–2019. Noen plattformer må forlenges for å oppfylle nye krav i Sikkerhetsforskriften. I tillegg er det aktuelt å gjennomføre enkelte rassikringstiltak.

Sjøtransport

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at farledstiltaket i Raftsundet som startes opp i andre del av planperioden fullføres etter 2019. Etter planen vil Raftsundet få en oppstartsbevilgning på 125 av totalt 170 mill. kroner i siste del av planperioden.

Fremskrittspartiets merknader til korridor 8

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet påpeker at disse medlemmers forslag til endringer i planrammen knyttet til enkeltprosjekter ikke spesifikt sier noe om når prosjektene skal fullføres, men kun når statlig fullfinansiering kommer på plass. Disse medlemmer vil derfor understreke at prosjektene skal fullføres så raskt som mulig innenfor rammen.

Vei

E6 Fauske–Nordkjosbotn med tilknytninger

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet prioriterer høyt at stamveien E6 Bodø–Nordkjosbotn på hele 423 km lengde blir nødvendig oppgradert for å kunne betjene næringsliv og befolkning, og ikke minst turisme i denne landsdelen for å oppnå en god regularitet og rask fremføring.

Disse medlemmer fokuserer på den sentrale rollen landtransport har for mange bedrifter i dag og er helt avgjørende for deres konkurransedyktighet. Næringslivet i Nord-Norge har lang vei til markedene i Sør-Norge og ikke minst Europa. Både transportkostnader og tid kan reduseres betydelig med et veisystem uten flaskehalser.

Disse medlemmer viser til at disse medlemmer i utgangspunktet ønsker en 25-års planperiode og 2+1 vei på hele E6 i Nord-Norge, og at en slik standard bør legges til grunn ved planlegging av nye veiprosjekter. Disse medlemmer ønsker ferjefri E6 i Nord-Norge, og påpeker at dette innebærer en ny forbindelse til erstatning av ferje over Tysfjord.

Disse medlemmer minner om at størstedelen av transporten av ferskfisk går i dag med kjølebil/vogner direkte fra produsent til forbruker sør i landet og ikke minst videre sørover til Europa. Størstedelen av denne transporten går i dag via Finland og Sverige. Nøkkelord i denne forbindelse er problemer med aksellastrestriksjoner som ligger på tilførselsveiene til stamveinettet. Dette fører til kostbar, ressurskrevende og tidkrevende omlasting som går ut over kvaliteten på den ferske fisken.

Prosjekt E6 ferjefritt ved Tysfjord

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at bilister på E6 i dag må benytte ferje på strekningen E6 Bognes–Skarberget over Tysfjorden. Disse medlemmer påpeker at E6 knytter Nord- og Sør-Norge sammen, og at E6 derved er en vei av nasjonal betydning. Disse medlemmer ønsker ferjefri forbindelse lenger inn i Tysfjorden øst for dagens ferjeforbindelse. Disse medlemmer ønsker dette prosjektet prosjektert og gjennomført raskest mulig. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn øke planrammen for perioden 2010–2013 med 6 mrd. kroner.

Prosjektet E6 Kråkmofjellet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter prosjektet, og mener at det ved planleggingen av veien bør legges opp til fremtidig utvidelse til 2+1 vei med midtdeler.

Prosjektet E6 Bru over Rombaken "Hålogalandsbroen"

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen foreslår 1,48 mrd. kroner i "annen finansiering" av en prosjektkostnad på 2,2 mrd. kroner, og mener at dette er uakseptabelt med tanke på dette er en vei av nasjonal betydning for trafikken mellom Sør-Norge og Nord-Norge. Disse medlemmer viser til statsrådens svar på NTP-spørsmål nr. 24 fra komiteen, der det kommer frem at såkalt annen finansiering i denne sammenheng innebærer en uheldig kombinasjon av bompenger, finansiering fra Avinor og midler fra Narvik kommune. Disse medlemmer anmoder om at prosjektet planlegges med tanke på fremtidig trafikkvekst. Disse medlemmer viser til at prosjektet kan få betydning for flyplasstrukturen, og viser til sine merknader om dette under luftfart for korridor 8. Fly er en konkurranseutsatt og brukerfinansiert sektor, og det blir helt feil om luftfarten skal finansiere det som ifølge samferdselsministeren er det samfunnsøkonomisk beste veiprosjektet i NTP. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sikre finansiering av ny bro over Rombaksfjorden uten medvirkning fra Avinor."

Disse medlemmer øker planrammen med 411 mill. kroner for perioden 2010–2013, og 1,48 mrd. kroner for planperioden 2010–2019.

Prosjektet E6 Narvik Sentrum

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det er helt uakseptabelt at bilistene i Narvik må betale hele prosjektkostnaden på 450 mill. kroner for prosjektet E6 Narvik Sentrum som bompenger, og øker derfor planrammen for planperioden 2010–2013 med 450 mill. kroner.

Prosjektet E8 Sørbotn–Laukslett (inkl. omtale av Tindtunnelen Ramfjord–Tromsdalen)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det er lite å hente på flytte E8 til sørsiden av Ramfjorden for dermed å måtte bygge ny bro. Disse medlemmer ønsker isteden å legge veien i sløyfe ovenfor den eksisterende bebyggelsen på nordsiden av fjorden. Disse medlemmer viser til at det har blitt foreslått en tunnel mellom Ramfjordmoen og Tromsdalen som vil gi en betydelig innsparing i forhold til dagens veilengde på E8 til Tromsø. Dagens veilengde er på 26 km og innsparingen blir på 13,5 km. Disse medlemmer vil samtidig vise til at prosjektet E8 Tindtunnelen Ramfjord–Tromsdalen ikke er ferdig behandlet som plansak iht plan- og bygningsloven. Inntil plansaken er ferdig behandlet utifra pålagt KU-program, så vil det være uriktig å iverksette bygging for andre alternativ for E8 på aktuell strekning. Disse medlemmer anslår på denne bakgrunn at prosjektet blir 300 mill. kroner billigere. Disse medlemmer ser samtidig at Regjeringens forlag innebærer 400 mill. kroner i bompenger. Disse medlemmer ønsker bompengefri finansiering. Disse medlemmer øker derfor planrammen med 50 mill. kroner for perioden 2010–2013, og 100 mill. kroner for planperioden 2010–2019.

Prosjektet E6 Sommerset–Ulvsvåg

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter prosjektet E6 Sommerset–Ulvsvåg i Nordland.

Prosjektet E10 Tjeldsund bru–Gullesfjordbotn

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at næringsforeningene i Vågan, Sortland, Harstad, Lødingen og Narvik krever oppgradering av E10 mellom Tjeldsund bru og Gullesfjordbotn, og påpeker at de fire regionene Lofoten, Vesterålen, Ofoten og Sør-Troms er et tett befolket område i nordnorsk sammenheng. Disse medlemmer viser til at ifølge statsrådens svar NTP-spørsmål nr. 5 fra komiteen er et foreløpig anslag på 700 mill. kroner i prosjektkostnad, og et forslag fra Regjeringen om 200 mill. kroner i statlige midler i planperioden 2010–2019. Disse medlemmer ønsker å fremskynde prosjektet, og øker derfor planrammen for 2014–2019 med 500 mill. kroner.

E6 Nordkjosbotn–Kirkenes med tilknytninger (E8 Riksgrensen–Skibotn, E69, E75, E105, rv 92 og rv 93):

Prosjektet E6 Sørkjosfjellet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at E6 sør for Sørkjosen er sperret av vogntog flere ganger hver eneste vinter grunnet stor stigning på begge sider av fjellet og uoversiktlige svinger. Disse medlemmer mener at den beste løsningen vil være å bygge tunnel rett igjennom fjellet. Disse medlemmer viser til at Regjeringen anslår kostnaden til 500 mill. kroner, men at det stor usikkerhet knyttet til prognosene. Disse medlemmer øker derfor planrammen med 100 mill. kroner for 2010–2013 og tilsvarende for planperioden for å få valgt en tilfredsstillende løsning.

Rv862 Sandnessundet mellom Tromsøya og Kvaløya

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Statens vegvesen har innsigelse i bruk av dagens bro mellom Tromsøya og Kvaløya, og at dette har medført byggeforbud på hele Kvaløya (15 000 innbyggere). Disse medlemmer viser til at det nå er en ÅDT på mer enn 15 000 biler i døgnet på dagens bro. Disse medlemmer ønsker en ny statlig finansiert veiforbindelse, og tar avstand fra de rødgrønnes løsninger knyttet til byggeforbud og trafikkbegrensningstiltak. Disse medlemmer ønsker å utrede ny veiforbindelse, slik at Tromsø som byområde ikke hemmes unødig.

Prosjektet E8 Riksgrensen–Skibotn

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å prioritere forbindelser mellom Norge og utlandet. Disse medlemmer støtter prosjektet.

Prosjektet E105 Storskog–Hesseng

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet forventer en stor økning i trafikken mellom Russland og Norge i planperioden, og mener at veien bør dimensjoneres for dette. Disse medlemmer viser til at det er stor usikkerhet knyttet til Regjeringens kostnadsanslag, men antar at anslaget er for lavt i forhold en dimensjonering med tanke på fremtidig vekst. Disse medlemmer øker derfor planrammen med 100 mill. kroner for planperioden 2010–2013.

Prosjekt E6 Nordkjosbotn–Hatteng

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at strekningen Nordkjosbotn–Hatteng er den aller dårligste strekningen på E6 mellom Nordkjosbotn og Skibotn. Disse medlemmer vil derfor i motsetning til Regjeringen, ikke vente til siste halvdel av planperioden med å starte prosjektet. Disse medlemmer øker derfor planrammen for 2010–2013 med 530 mill. kroner, og reduserer planrammen for perioden 2014–2019 tilsvarende.

Prosjektet E6 Tana bru

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker en raskere gjennomføring av bygging av E6 Tana bru enn Regjeringen, og flytter derfor 290 mill. kroner fra siste halvdel av planperioden til første halvdel av planperioden.

Prosjektet rv 94 Skaidi–Hammerfest

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker en raskere gjennomføring av bygging av rv 94 Skaidi–Hammerfest enn Regjeringen, og flytter derfor 430 mill. kroner fra siste halvdel av planperioden til første halvdel av planperioden.

Nytt prosjekt E6 Alta–Lakselv

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at veistrekningen E6 Alta–Lakselv i dag er 173 km lang, men at det i luftlinje kun er 66 km mellom disse stedene. Disse medlemmer påpeker at bilistene vil kunne spare 100 km på valg av ny trasé. Disse medlemmer setter derfor av 5 mrd. kroner til dette formål for perioden 2014–2019. Disse medlemmer mener at det på sikt vil være naturlig å videreføre ny E6 fra Lakselv til Kirkenes med ny trasé direkte fra Lakselv til Tana.

Kystriksvei i Finnmark

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at en tverrpolitisk gruppe jobber med å etablere kystriksvei i Finnmark. Disse medlemmer viser til at store deler av veien allerede er der i dag, men at det kun mangler noen få mil ny vei og noen broer for å knytte hele Kyst-Finnmark sammen. Disse medlemmer mener at en kystriksvei vil kunne være svært viktig av hensyn til turismen i fylket, og viser til at veien frem til Vardø, Båtsfjord, Berlevåg, Nordkapp og alle de andre kystperlene er endestasjoner for dagens veier. Disse medlemmer mener at en sammenbundet kystriksvei også vil være viktig i forhold til annet næringsliv, da særlig fiskerinæringen i forhold til rask transport og leveranser av fersk fisk til det europeiske markedet, og at en kystriksvei også vil kunne spille en viktig rolle med tanke på oljevernberedskap langs kysten. Disse medlemmer viser til at det er snakk om bygging av 20 km vei mellom Vardø og Båtsfjord, bro over Tana ved Rustefjelma, ferge over Porsangerfjorden, bro fra Strømsnes til Seiland og gratisferje over til Sørøysund, 30 km vei på Sørøya og 3 km med tunnel mellom Alta og Kvalsund. Disse medlemmer foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen utrede kystriksvei i Finnmark."

Disse medlemmer viser blant annet til at det kan være aktuell å prioritere midler ytterligere midler til blant annet E6, kystriksvei og løsninger for byområdet i Tromsø.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at listen ovenfor ikke er uttømmende. Disse medlemmer ønsker i tillegg til de spesifiserte prosjektene å bruke totalt 16 579 mill. kroner for samtlige transportkorridorer for perioden 2010–2034. Disse medlemmer viser til at dette for denne transportkorridoren innebærer 1 609 mill. kroner i perioden 2010–2019, 463 mill. kroner for perioden 2020–2034, og 2 072 mill. kroner for hele planperioden 2010–2034.

Disse medlemmer viser til at E10 har mye tungtransport, i tillegg til at veien er viktig i turistsammenheng som er et satsingsområde i hele regionen. Trafikken økte formidabelt etter åpninga av Lofast, noe trafikktellinger fra Vegvesenet bekrefter. Den mest prekære strekningen på E10 er Kåringen–Kanstad, da dette er en bratt stigning. Disse medlemmer viser til at det i tillegg er aktuelt å prioritere strekninger som rv 105 Storskog–Kirkenes, ny vei Båtsfjord–Vardø, rv 890 Gedno–Berlevåg og rv 883 Alta–Lerretsfjord.

Rassikring

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer ønsker 1 mrd. kroner ekstra på rassikring hvert eneste år utover Regjeringens forslag. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til at disse midlene også kommer denne transportkorridoren til gode, og viser til tabellen i sine generelle merknader i innstillingens kapittel 1.2.2.

Disse medlemmer viser til at dette utgjør ca. 2 616 mill. kroner for korridor 8 i perioden 2010–2019, og 6 541 mill. kroner for perioden 2010–2034.

Disse medlemmer ønsker blant annet å bruke rassikringsmidler på Skarvbergstunnel på E69 i Finnmark.

Jernbane

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å bruke totalt 60 mrd. kroner mer enn Regjeringen på jernbaneinvesteringer i perioden 2010–2019. Disse medlemmer vil dessuten investere 90 mrd. kroner mer enn Regjeringen på jernbane i perioden 2010–2034 hvis man legger til grunn at Regjeringen opprettholder et tilsvarende investeringsnivå som i St.meld. nr. 16 (2008–2009).

Ofotbanen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets strategi om å tilrettelegge for transport på jernbane der dette er en fornuftig løsning, og prioriterer derfor forlengelse av kryssingsspor på Ofotbanen. Disse medlemmer vil vurdere jernbaneforbindelse Nikel–Kirkenes fremfor Narvik–Tromsø.

Sjøtransport

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at sjøen i motsetning til motorveier og jernbane er en gratis transportåre uten store investeringsbehov, men stiller krav til effektive havner og godt utbygget landbasert infrastruktur. Disse medlemmer har derfor fremmet et forslag i Dokument nr. 8:48 (2008–2009) om en egen stortingsmelding om strategi og tiltak knyttet til effektiv sjøtransport og havnestruktur, samt forslaget i innstillingens kapittel 1.2.2. Disse medlemmer mener at rammene til kystformål skal være del av en slik stortingsmelding

Infrastruktur for lufttransport

Helgeland lufthavn

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til felles merknader med Høyre og Kristelig Folkeparti i Innst. S. nr. 269 (2001–2002) om støtte til arbeidet med å få etablert en ny flyplass i Nord-Helgeland som kan erstatte de tre andre og bidra til å bedre flytilbudet i regionen. Disse medlemmer viser til at Helgeland lufthavn vil ha en sentral plassering mellom regionsentrene Mo i Rana, Mosjøen og Sandnessjøen. Disse medlemmer viser til at det tidligere har vært stor usikkerhet knyttet til værmålingene, og men at det har blitt foretatt nye værmålinger god beregnet regularitet. Disse medlemmer mener at staten ved en eventuell utbygging må følge opp ved å blant annet prosjektere ny tilknytningsvei til E6. Disse medlemmer viser til at en ny stamruteplass her, uten sanering av andre flyplasser, vil være lite fornuftig.

Narvik kortbaneflyplass

Disse medlemmer viser til høringsuttalelse fra NHO Luftfart til NTP 2010–2019 angående ny bro over Rombaksfjorden (Hålogalandsbroen). Disse medlemmer viser at høringsuttalelsen slår fast at broen reduserer reisetiden fra Narvik til Evenes lufthavn, og at dette tilsier at kortbaneflyplassen i Narvik kan legges ned.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker statlige kjøp av flyplasstjenester finansiert over de årlige statsbudsjettene istedenfor kryssfinansiering. Disse medlemmer viser til sitt forslag i innstillingens kapittel 1.2.2 om en slik stortingsmelding om luftfart, jf. forslag i Dokument nr. 8:16 (2008–2009).