10.2 Transportkorridorer nasjonalt og internasjonalt
Det er definert 8 nasjonale transportkorridorer.
Regjeringen legger i meldingen vekt på transportkorridorenes funksjon og betydning for å binde landet sammen og for å skape et effektivt transportsystem. Korridorene gjør det mulig å foreta vurderinger på tvers av transportsektorene. Konkurranseflater og potensialet for samarbeid og samordning mellom transportmidlene varierer mellom korridorene.
Hovedutfordringene i transportkorridorene er i første rekke knyttet til sikkerhet, framkommelighet, overføring av gods fra veg til sjø og bane, samt utvikling av felles bo- og arbeidsmarkedsregioner.
På grunn av Norges omfattende utenrikshandel (eksport og import) er det viktig å ha gode tilknytninger mellom korridorene innenlands og forbindelsene til og fra utlandet. I forslaget til Nasjonal transportplan 2010–2019 har Samferdselsdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet definert sju utenriks transportkorridorer som reflekterer fordelingen av utenrikstransporten til og fra Norge og koblingene til korridorene innenlands.
Hensynet til sterkt økende internasjonale transporter, et stadig mer integrert nordisk og europeisk marked og mer miljøvennlig transport krever prioritering og koordinering på internasjonalt nivå. Regjeringen legger vekt på å delta aktivt i samarbeid om utbygging av grensekryssende infrastruktur – dels på europeisk nivå, dels i regionale samarbeidsfora.
Komiteen viser til målsettingene i planen og konstaterer at forslaget er et viktig skritt i retning av en mer effektiv, sikker og miljøvennlig transportpolitikk.
Komiteen vil peke på viktigheten av samordning av samferdselstiltak mellom norske og svenske myndigheter.
Komiteen er enig i vektleggingen av transportkorridorenes funksjon og betydning for å binde landet sammen og utvikle et effektivt transportsystem. Komiteen understreker viktigheten av å se transportformene i sammenheng i transportkorridorene, og derigjennom oppnå et transportnett som henger sammen slik at de ulike transportformene kan komplettere hverandre.
Komiteen har merket seg inndelingen i sju utenriks transportkorridorer og vektleggingen av gode tilknytninger mellom disse og de innenlandske. Komiteen vil understreke de utfordringene disse korridorene har ift. stor gods- og persontrafikk. Regjeringens vektlegging av aktivt samarbeid med EU-landene og våre naboland i nord er viktig for å utvikle gode transportforbindelser over grensene og sammen utvikle en mer miljøvennlig transport.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at departementet i forbindelse med Stortingets behandling av St.meld. nr. 16 (2008–2009) har vært lite behjelpelige med kostnadsanslag. Disse medlemmer vil i den forbindelse påpeke at komiteen 21. april 2009 sendte NTP-spørsmål nr. 149 til statsråden, og at NTP-spørsmål nr. 151 og 152 ble sendt til statsråden 22. april 2009. Disse medlemmer viser til at svaret på NTP-spørsmål nr. 149 først kom til komiteen 29. mai 2009, og departementet til tross for en måneds saksbehandlingstid ikke greide å svare ordentlig på spørsmålet. Disse medlemmer viser til at svar på spørsmål nr. 151 og 152 ikke er mottatt per 29. mai 2009. Disse medlemmer viser til at svar på disse spørsmålene ville ha gitt et bedre grunnlag til å estimere kostnader også på andre prosjekter enn dem nevnt i NTP-spørsmålene.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine generelle merknader under kapittel 1.2.3, og omtalen av Høyres alternative transportplan. Disse medlemmer foreslår her 15 mrd. kroner mer enn Regjeringen til investeringer til riksveger i planperioden 2010–2019, eller 1,5 mrd. kroner pr. år.
Disse medlemmer fremmer i tillegg også forslag om 23 nye OPS-prosjekter/strekninger som skal startes opp i planperioden 2010–2019. Disse prosjektene vil disse medlemmer gradvis fase inn i de årlige statsbudsjettene i henhold til en betalingsplan på 25 år som er vanlig for OPS-prosjekter.
Dette medfører at disse medlemmer har betydelig større handlingsrom for å forsere ordinære riksvegprosjekter.
Disse medlemmer vil omtale både aktuelle OPS-prosjekter, og aktuelle ordinære riksvegprosjekter under våre merknader til de respektive transportkorridorene.
Disse medlemmer vil subsidiært støtte de foreslåtte prosjekter og korridorprioriteringer, slik de er beskrevet i Nasjonal transportplan 2010–2019, dersom ikke Høyres alternative transportplan og forslag oppnår flertall.
Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag til prosjekter i farledene og jernbaneprioriteringene i transportkorridorene. Disse medlemmer vil likevel foreslå å utrede mulighet for prosjektfinansiering gjennom bruk av OPS på enkelte jernbanestrekninger og på Stad skipstunnel.
Komiteen vil vise til at en økende andel av transporten skjer over landegrensene. Derfor er det behov for internasjonalt samarbeid om å utvikle gode og klimavennlige løsninger til lands og sjøs.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på at etablering av internasjonale transportkorridorer og et nasjonalt transportstamnett, hvor et sett av stamnetthavner knytter sammen bane, veg og sjø i en helhetlig transportstruktur, er svært positivt. Dette skaper en solid og realistisk plattform for planlegging og realisering av samferdselsinvesteringer, transportforvaltning og forutsigbarhet for næringslivet. Det foreslåtte stamnettet dekker hele landet og gir nødvendig dynamikk og fleksibilitet i transportpolitikken. Dermed blir tilretteleggingen for dels å effektivisere hvert enkelt transportmiddel og dels å flytte mer transport fra veg til sjø og bane ivaretatt på en realistisk og god måte, og det gir næringslivet reelle valgmuligheter til å finne effektive, sikre og miljøvennlige transportruter.
Flertallet vil videre peke på at det er meget positivt at forslaget legger opp til økte investeringer i farledene i stamnettet. Utbedring av farledene og moderne navigasjons- og overvåkningssystemer vil bidra til å flytte transport fra veg til sjø og dermed fremme miljøhensyn og sikkerhet samt bidra til å redusere ulykkestallene på vegnettet.
Flertallet viser til at Nordisk råd har vedtatt å utarbeide en felles nordisk klimavennlig transportpolitikk. Dette arbeidet prioriteres nå høyt av det nordiske ministerrådet som i 2010 ledes av den islandske regjeringen.
Flertallet vil særlig trekke fram behovet for felles planlegging og utvikling av en moderne jernbane og et godt togtilbud mellom de skandinaviske land. De tre regjeringene prioriterer jernbanen høyt i sine transportplaner. Dette gir nye muligheter for en felles strategi for å redusere reisetidene mellom de største byene i Skandinavia og i tillegg styrke det regionale togtilbudet over grensene. Forbindelsen over Fehmarn Belt mellom Danmark og Tyskland skal etter planen bli åpnet i 2018. Det vil åpne nye muligheter for raskere framføring av gods på bane mellom Norge og kontinentet.
Flertallet vil be Regjeringen om å følge opp det nordiske samarbeidet om å utvikle jernbane og klimavennlige transportløsninger på tvers av landene.
Flertallet peker videre på at en internasjonal harmonisering av avgiftsordninger bør vurderes. For eksempel bør det arbeides for at NOx-avgift og tilsvarende ordninger blir del av det internasjonale transportregimet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positive til at NTP 2010–2019 også tar for seg internasjonale transportkorridorer, ikke minst fordi Norge som ferskvareeksportør er helt avhengig av at varene kommer frem til markedet til rett tid uten forsinkelser. Disse medlemmer mener at internasjonale transportkorridorer bør ses i en større sammenheng, og viser blant annet til at svært mye varer kommer til Norge via Europort utenfor Rotterdam uten at dette nevnes i Regjeringens fremlegg om utenlandsforbindelser. Disse medlemmer er særlig opptatt av at korridorene mellom Norge og utlandet kan benyttes uten omlasting undervegs, og viser til disse medlemmers fokus på modulvogntog samt containertransport på tog.
Disse medlemmer ønsker økt norsk fokus på viktige transportkorridorer mellom Europa og andre kontinenter. Disse medlemmer vil særlig vise til at foreslåtte veg- og jernbaneprosjekter mellom Europa og Øst-Asia vil ha betydning for viktigheten av ulike veg- og jernbanestrekninger i Norge. Disse medlemmer vil i den forbindelse påpeke at dette blant annet gjelder norske veg- og jernbaneforbindelser til Kiruna, Storlien og Murmansk. Disse medlemmer viser til at det finnes flere planer for motorveg- og jernbaneforbindelser mellom Kina og Europa, blant annet Trans-Asian Railway (TAR). Disse medlemmer viser til at det uavhengig av disse prosjektene blir stadig færre kilometer igjen mellom Øst-Asia og Europa uten tilstrekkelig forbindelse, og at blant andre EU har bidratt til dette gjennom finansiering av ny motorveg fra Kiev i Ukraina til EU.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre savner et sterkere engasjement fra Regjeringen i arbeidet for det Nordiske triangelet. Dette er det eneste berøringspunktet for Norge på TEN-T veinettet til EU (det transeuropeiske transportnettet), og det er absolutt i Norges interesse at denne saken har et høyt oppmerksomhetsnivå for å sikre norsk tilknytning til dette transportnettverket.