10.1.1 Sammendrag

Den samla økonomiske ramma til statlege investeringar i riksvegar, jernbane og farleier for planperioden 2010–2019 er på ca. 127 mrd. kroner. Vidare er det rekna med ytterlegare om lag 60 mrd. kroner i bompengar i planperioden.

Regjeringa sine prioriteringar inneber auka ressursbruk i alle korridorane for å styrke kommunikasjonane mellom regionar, landsdelar og sambanda til/frå utlandet. Regjeringa har lagt vekt på god fordeling av midlane mellom korridorane for å stimulere til næringsutvikling og utvikling av felles bustads- og arbeidsmarknadsregionar over heile landet.

For å sikre meir berekraftig transportutvikling og meir likearta transportstandard i alle deler av landet blir det lagt opp til ei differensiert satsing. Den kraftige veksten i jernbaneinvesteringane vil særleg bli brukt rundt dei største byane og i InterCity-området på Austlandet der persontrafikken med jernbane har sitt største marknadsgrunnlag og konkurransefortrinn i forhold til personbil og buss. Dette vil bidra til å dempe veksten i vegtrafikken i dei mest tettfolka områda.

På vegsida vil Regjeringa auke den statlege innsatsen sterkast i distrikta. Dette vil skje dels i form av omfattande satsing på store investeringsprosjekt, omfattande rassikringsinnsats, samt mindre, målretta investeringstiltak. Det skal framleis investerast betydeleg i hovudrutene til og frå det sentrale Austlandsområdet.

For å styrkje samspelet mellom trafikkslaga med sikte på overføring av transport frå veg til sjø eller bane der det er grunnlag for det, vil Regjeringa bruke store ressursar m.a. til terminalutvidingar, kryssingsspor, tiltak i farleier og i innsegling til enkelte stamnetthamner, samt betre riksvegtilknytingar til slike hamner og jernbaneterminalar. Døme på slike tiltak er utvidinga av Alnabruterminalen med ny vegtilknyting (E6), og ny vegtilknyting til Sydhamna i Oslo (E18).

Innsatsen i vegsektoren vil m.a. føre til:

• at 350 km riksveg blir rusta opp slik at den får "gul midtstripe".

• 230 km riksveg byggast ut til fire felts veg.

• 80 km riksveg blir sikra mot ras.

• om lag 500 km nye gang- og sykkelvegar.

• 750 km riksveg blir utbetra med midtrekkverk og andre mindre trafikktryggleiksutbetringar.

• 1 500–2 000 av totalt 6 500 busshaldeplassar på riksvegnettet blir oppgradert til ønska standard for universell utforming.

• 80 km nye kollektivfelt på riksvegnettet.

• at nær halvparten av reisetidsvinstane i Statens vegvesen si stamnettutgreiing, som har eit 30-års perspektiv, blir realiserte.

Innsatsen i banesektoren vil m.a. gi;

• 45 nye kryssingsspor tilrettelagt spesielt for godstog.

• 144 km nye baner, av dette 116 km dobbeltspor.

• Auke i oppetida frå 98,5 pst. til 99,3 pst.

• Betydelege reisetidsreduksjonar i InterCity-området.

Innsatsen i sjøtransporten vil gi;

• styrka tryggleik og framkomst for sjøtransporten gjennom 42 farleiprosjekt,

• styrka næringsaktivitet langs kysten gjennom utbetringar i 20 fiskerihamner.

Regjeringa vil sikre at Avinor får rammevilkår som gjer selskapet i stand til å løyse oppgåvene det er sett til å vareta. Det skal bandleggast areal til ei eventuell tredje rullebane ved Oslo lufthamn, Gardermoen, utan at dette er noko vedtak om å byggje ei tredje rullebane.

Regjeringa har i inneverande planperiode gjennomført eit omfattande utgreiingsarbeid for å belyse potensialet for å byggje og drive eit høgfarts jernbanenett i Noreg. Etter ei samla vurdering blir det ikkje lagt opp til bygging av separate høgfarts jernbanar no. Regjeringa meiner at dei neste ti åra må brukast til å byggje eit kapasitetssterkt jernbanenett i InterCity-området. Høgfartsbanar vil vere avhengig av lange dobbeltsporstrekningar ut av byane/endepunktstasjonane. Regjeringa meiner at ein uansett må prioritere å byggje ut desse strekningane først.

Tabell 1.2 Samla investeringar i transportkorridorane. Mill. 2009-kroner

Investeringer i fiskerihavner og farleder: Dette utgjør i korridor 1: 40 mill. kroner, korridor 4: 453 mill. kroner, korridor 7: 14 mill. kroner, i korridor 8: 795 mill. kroner.

10.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen foreslår et investeringsprogram med utgangspunkt i målsettinger om å redusere samfunnets og næringslivets transportkostnader, styrke den langsiktige verdiskapingen, øke trafikksikkerheten og bidra til mer miljøvennlig transport. Flertallet slutter seg til Regjeringens målsettinger og de strategiene som ligger bak forslaget til investeringsprogram.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet tar til etterretning at dette kapittelet i all hovedsak omhandler momenter som også er omtalt andre steder i Nasjonal transportplan 2010–2019.

Komiteens medlem fra Venstre viser til sine generelle merknader hvor Venstres hovedprioriteringer går frem.

Mål og strategi for veinettets utvikling

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det er stor avstand mellom Regjeringens retorikk knyttet til Nasjonal transportplan og det faktiske innholdet i St.meld. nr. 16 (2008–2009). Disse medlemmer viser til det enkle faktum at østeuropeiske naboland som Polen og Romania bygger tusenvis av kilometer med motorvei på kort tid, mens regjeringen i Norge kun vil bygge 230 ny kilometer med motorvei i løpet av en tiårsperiode. Disse medlemmer er ikke imponert over rødgrønt selvskryt. Disse medlemmer vil for øvrig vise til sine generelle merknader om veinettet i innstillingens kapittel 1.2.2 om veinettet.

Sammenkobling av transportformene

Komiteen vil spesielt framheve investeringer som bidrar til å skape effektive terminaler som igjen gjør det mer attraktivt å laste om gods fra lastebil til tog og båt. Dette gjelder både investeringer i tilførselsveger og på terminalområdene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har merket seg de ulike strategiene for utvikling av veg, jernbane, luftfart og skipsfarten, og at strategiene vektlegger sammenkobling av transportformene. Flertallet mener dette er en riktig vektlegging for å oppnå at fortrinnene til de ulike transportmidlene utnyttes godt.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser i denne sammenheng også til gjennomførte og varslede avgiftsendringer og en generell styrking av infrastrukturen for båt og tog. Dette flertallet vil understreke at Regjeringens samlede innsats bidrar til en sterkt ønsket vridning fra veg til sjø og bane, en vriding som gir lavere klimagassutslipp og langt færre drepte og skadde i transportsektoren. I dag foregår 46,5 pst av godstransportarbeidet på veg.

Terminaler i Oslo

Komiteen vil særlig peke på betydningen av å sikre tilstrekkelige arealer, gode utbyggingsløsninger og samlokalisering av logistikkvirksomhet omkring jernbaneterminalen på Alnabru i Oslo. Et effektivt intermodalt terminalområde her vil ikke bare bidra til å redusere behovet for interntransport mellom ulike logistikkvirksomheter i Oslo-området, men være av stor nasjonal betydning for å flytte gods fra veg til bane i hele landet og for å sikre næringslivet mer effektive og miljøvennlige transporter.

Alnabruterminalen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens hovedstrategi om å doble godskapasiteten på jernbanen i løpet av planperioden. Det legges til grunn at Regjeringen tilrettelegger utbyggingen for ferdigstillelse av hele strekninger med nødvendige kryssingsspor og godsterminaler.

Flertallet støtter forslaget om utvidelse av Alnabruterminalen med ny vegtilknytning, og vil sterkt understreke Alnabruterminalens betydning som navet i godstransporten i Norge. Det er helt grunnleggende for en effektiv godstransport i landet at kapasiteten og tilgjengeligheten på Alnabruterminalen bygges ut snarest. Flertallet vil i den forbindelse uttrykke sterk bekymring over Oslo kommunes manglende avklaring når det gjelder Alnabruterminalens framtidige arealer, og vil be Regjeringen vurdere tiltak for å få til en planavklaring innen utgangen av juni 2010.

Flertallet mener det er viktig at moderniseringen av Alnabru med tilhørende reguleringsplaner må bygge på nasjonale føringer for Alnabruterminalen som intermodalt nasjonalt godsknutepunkt i kombinasjon med Oslo havn. Flertallet mener det følgelig må gis handlingsrom for at brukere av terminalen gis utviklingsmuligheter slik at de kan bidra til at vi får en dobling av godstrafikken med jernbanen i løpet av perioden. Det er spesielt viktig å sikre samlasterne utviklingsmuligheter – da disse tilfører jernbanen 70–80 pst. av godsvolumene med bane i Norge.

Samspillet mellom Oslo havn og Alnabru må også tillegges vekt i denne prosessen, jf. kapittel 9.8.1 i NTP.

Riksvegnettet

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til strategien for riksvegnettet hvor Regjeringen legger opp til tre ulike tilnærminger: En "gul midtstripe"-strategi for veger med forholdsvis liten trafikk og lav standard, en "bypakke"-strategi hvor byenes spesielle behov skal ivaretas av en helhet ("pakke") av oppgradering av vegnettet i kombinasjon med andre virkemidler og en egen strategi for utbygging og utbedring av hovedårene i og mellom regioner, den såkalte "korridor"-strategien.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil inndele riksvegnettet i tre kategorier: 1. Riksvei klasse A, dvs. flerfelts motorveger med midtdeler. 2. Riksveg klasse B, 2+1 felter med midtdeler. 3. Riksveg klasse C, 1+1 med midtdeler. Disse medlemmers riksveiklasse A ligger til grunn for disse medlemmers forslag om et komplett motorveinett mellom de største byene i Norge, mens disse medlemmers riksveiklasse B blant annet vil benyttes på E6 i Nord-Norge.

"Gul midtstripe"-strategien

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at med "gul midtstripe"-strategien vil en rekke smale og svingete riksvegstrekninger bli oppgradert til 8,5 m bredde – og få gul midtstripe. Dette er viktige transportårer og mange av strekningene som foreslås bygget ut virker i dag som flaskehalser, spesielt for næringstransportene. Flertallet mener dette er en riktig strategi med spesielt stor betydning for Distrikts-Norge.

"Bypakke"-strategien

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser det slik at "Bypakke"-strategien inviterer til å se de større byenes utfordringer som en helhet og skape løsninger som kombinerer infrastrukturinvesteringer med satsing på kollektivtransport, arealplanlegging som fremmer ønskede transportløsninger, og tiltak som begrenser privatbilbruk. Mer energi- og utslippseffektive kjøretøy vil redusere miljøbelastningene pr. kjøretøy, men samtidig blir bilene billigere å kjøre. Dette kan gi økt trafikkvekst og kan dermed spise opp disse gevinstene helt eller delvis. I byområdene er det mulig å oppnå vesentlige reduksjoner i utslippene fra transportsektoren ved å planlegge bedre, slik at transportbehovet reduseres og ved å flytte transport fra bil til kollektiv, sykkel og gange. I tillegg til reduserte utslipp vil en slik politikk gi bedre fremkommelighet og triveligere byer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til disse medlemmers forslag om 100 mrd. kroner til modernisering av transportnettene og kjøp av persontransporttjenester i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim, samt en årlig kollektivmilliard til andre byområder og områder med bymessig bebyggelse.

"Korridor"-strategien

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at "Korridor"-strategien bidrar til å møte behovet for trygge og effektive hovedtransportårer mellom regioner og landsdeler. Strategien innebærer en satsing hvor ulykkesbelastede og høyt trafikkerte veger bygges ut til brede tofeltsveger med midtrekkverk og firefeltsveger. Trafikksikkerhetseffekten er stor av å etablere midtdeler. En stor del av trafikkulykkene med dødelig utgang er møteulykker.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er positive til en strategi der infrastrukturen behandles i transportkorridorer, og viser til sine prosjekt- og bevilgningsforslag under den enkelte transportkorridor i innstillingens kapittel 10.3.1 til 10.3.8.

Jernbanen

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Jernbaneverket har fått økt planmidlene sine, og vil understreke overfor Regjeringen at det er viktig at det til en hver tid finnes tilstrekkelige planressurser til å unngå at plansituasjonen stopper satsing på viktige jernbaneprosjekter.

Flertallet understreker at det er viktig at Jernbaneverket har tilstrekkelig kompetanse på planlegging og utbygging. Om nødvendig må Jernbaneverket bruke ekstern kompetanse.

Flertallet viser ellers til sine respektive merknader om høyhastighetsbaner i kapittel 6.3.2.1.1.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag til en betydelig satsing på jernbanen, og deler Regjeringens prioriteringer innenfor jernbanenettet: Dobling av godskapasiteten, og offensiv dobbeltsporutbygging.

Dette flertallet viser til de mange dobbeltsporprosjektene i NTP, og vil peke på at denne store utbyggingen inngår i det langsiktige målet om dobbeltspor i hele InterCity-triangelet Lillehammer–Skien–Halden.

Et tredje flertall medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til den omfattende dobbeltsporutbyggingen som planlegges innenfor InterCity-triangelet. Med Regjeringens NTP-forslag får jernbanen en investeringsramme på i gjennomsnitt over 5 mrd. kroner per år i NTP-perioden, og mange dobbeltsporparseller vil stå ferdige ved utgangen av perioden. På lengre sikt er det et mål med dobbeltspor i hele InterCity-triangelet Lillehammer–Skien/Halden.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ønsker en jernbanestrategi der man på den ene siden bygger et nytt dobbeltsporet jernbanenett i IC-triangelet på strekningene Oslo–Skien, Oslo–Halden og Oslo–Lillehammer med tanke på persontransport, og på den annen side oppgraderer det eksisterende jernbanenettet for øvrig med tanke på godstransport på hovedstrekningene mellom landsdelene.

Komiteens medlem fra Venstre viser til sine generelle merknader hvor Venstres hovedprioriteringer går frem, og hvor Venstre satser 30 mrd. kroner mer på utbygging av infrastrukturen på jernbane utover Regjeringens forslag – med mål om drastisk redusert reisetid mellom byene i Sør-Norge.

Jernbane – elektrifisering

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at en betydelig del av jernbanenettet ikke er elektrifisert, de viktigste strekningene er Rørosbanen, Solørbanen, Raumabanen, Meråkerbanen, Trønderbanen og Nordlandsbanen. Dette hemmer effektiv person- og godstrafikk på bane og det gir økte klimautslipp. Flertallet ber om at det i forbindelse med neste rullering blir vurdert en mulig strategi for elektrifisering, inkludert en prioriteringsrekkefølge av strekninger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker på sikt å elektrifisere Trønderbanen og Nordlandsbanen og viser til sine merknader om dette i innstillingens kapittel 10.3.7 om transportkorridor 7. Disse medlemmer er også positive til satsing på jernbane for nærtrafikk på andre store byer, som for eksempel strekningen Sandnes–Stavanger. Disse medlemmer vil for øvrig vise til sine merknader om jernbane i innstillingens kapittel 1.2.2 om jernbane og veibasert infrastruktur.

Luftfart

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens videreføring av samfinansieringen av de 46 statlige flyplassene gjennom Avinor. Flertallet vil fremheve den store betydningen det regionale rutenettet har for utviklingen i de enkelte regionene og for landet som helhet. Ordningen med samfinansiering har avgjørende betydning for eksistensen til de fleste av flyplassene i Norge, og dermed også for det viktige tilbudet som tilbys de mange reisende til og fra disse flyplassene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Regjeringens forslag om å se bygging og finansiering av Hålogalandsbrua og nedlegging av Narvik lufthavn Framnes i en sammenheng. Disse medlemmer legger til grunn at Regjeringen vil formulere et prinsipp knyttet til alternativ disponering av framtidige driftsunderskudd på flyplasser til investeringer i annen infrastruktur, og at noen av prinsippene fra ordningen med alternativ bruk av ferjetilskudd kan benyttes. Disse medlemmer legger også til grunn at mekanismer mellom staten og Avinor AS også avklares når slike prinsipper formuleres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader om flytrafikken og lufthavnene i innstillingens kapittel 1.2.2 om luftfart.

Komiteens medlemmer fra Høyre legger til grunn at en slik kompensasjonsordning forholder seg til konkrete innsparinger ved nedleggelse av angjeldende flyplass, slik at ikke øvrig virksomhet i Avinor belastes.

Den økonomiske situasjonen i Avinor

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er kjent med at den økonomiske situasjonen i Avinor har blitt verre det siste året, og at dette henger sammen med den økonomiske utviklingen internasjonalt og endrede reisevaner som følge av denne.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker på sikt statlige kjøp av flyplasstjenester finansiert over de årlige statsbudsjettene istedenfor kryssfinansiering. Disse medlemmer mener i tråd med dette at staten bør finansiere hoveddelen av myndighetspålagte tiltak knyttet til sikkerhetstiltak – spesielt krav til rullebane og taksebane samt sikkerhetsområde rundt rullebanen. Disse medlemmer viser til at flytrafikken sank med 13,6 pst. fra april 2008 til april 2009. Disse medlemmer viser til at Avinor nå legger investeringer i norske flyplasser på is, siden kryssubsidieringen ikke lenger er nok til både drift og investeringer i de mindre flyplassene. Denne reduksjonen reduserer også Avinors finansielle evne til å gjennomføre myndighetspålagte sikkerhetstiltak knyttet til rullebaneforhold på norske lufthavner.

Disse medlemmer viser til sine forslag i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009 i innstillingen til St.prp. nr. 67 (2008–2009):

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at de myndighetspålagte sikkerhetstiltak ved norske lufthavner knyttet til forhold omkring sikring av rullebaner og oppstillingsplass for fly finansieres ved direkte statlig bevilgning til Avinor AS."

"Stortinget ber Regjeringen forskuttere nødvendige midler og legge frem egen sak om finansieringen av disse tiltakene for Stortinget så fort som mulig."

Disse medlemmer viser til at Regjeringen tok ut utbytte fra Avinor på 324,5 mill. kroner i 2007, og på 398 mill. kroner i 2008. Disse medlemmer viser til sitt forslag om å tilbakeføre 100 mill. kroner av disse midlene som aksjekapital i Revidert nasjonalbudsjett 2009, jf. innstillingen til St.prp. nr. 67 (2008–2009).

Gardermoen, Torp og Rygge flyplasser

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sin fyldige omtale av Moss Lufthavn Rygge i innstillingens kapittel 10.3.1, og sin omtale av Sandefjord Lufthavn Torp i innstillingens kapittel 10.3.3. Disse medlemmer vil samtidig vise til sine merknader om eventuell tredje rullebane for Oslo Lufthavn Gardermoen senere i dette kapitlet i innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknader i kapittel 10.3.1 (Rygge) og kapittel 10.3.3 (Torp).

Tredje rullebane Gardermoen

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, har merket seg at Regjeringen foreslår å båndlegge areal til en eventuell tredje rullebane på Oslo lufthavn Gardermoen. Båndleggingen innebærer på ingen måte en beslutning om at en tredje rullebane skal bygges. Regjeringen vektlegger betydningen av at beslutningen om båndlegging av et bestemt areal vil ha stor verdi fordi den vil frigi arealer som i praksis har vært båndlagt i påvente av en beslutning om eksakt lokalisering av en eventuell tredje rullebane og tilhørende båndleggingsvedtak. Flertallet slutter seg til Regjeringens vurderinger i dette viktige spørsmålet for utviklingen av og omkring Norges hovedflyplass.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt forslag om egen luftfartsmelding – der bl.a. utvikling av lufthavnstruktur og utviklingen av de enkelte lufthavner vil bli behandlet. Disse medlemmer ser det som viktig at de største av dagens lufthavner innenfor Avinor AS får utvikle seg friere og uavhengig av utviklingen ved landets hovedflyplass Gardermoen. Dette må også gjelde for de to store private lufthavnene Torp og Rygge. På denne bakgrunn ser disse medlemmer et redusert behov for fremtidig utbygging av en tredje rullebane ved OSL-Gardemoen.

Komiteens medlem fra Venstre er imot bygging av en tredje rullebane på Gardermoen, og vil blant annet peke på at kapasiteten på flyplassen kan økes vesentlig gjennom omlegging av driften. En tredje rullebane bør derfor være overflødig.

Kystforvaltning

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Regjeringa i forslaget til NTP vil øke rammene til maritim infrastruktur med hele 77 pst. Kystverket gis dermed muligheter til å gjennomføre en rekke viktige prosjekter som utbedring av farleder og innseilinger til havner, merking og trafikkovervåking. Økt sikkerhet og fremkommelighet er den største gevinsten av dette løftet, men økte rammer gir også rom for lettelser i sjøtransportens brukerbetaling og vil sammen med bedringer i andre rammebetingelser styrke skipsfarten som transportform.

Flertallet konstaterer også at sjøtransporten fremmes aktivt ved at kystgebyret fjernes, årsavgift for statens arbeid med havnesikring (ISPS) fjernes, lostjenesten skal effektiviseres samt at det iverksettes arbeid med fjerning og forenkling av administrative ordninger som kan virke hemmende på sjøtransporten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader om havnestruktur og stamnett til sjøs i innstillingens kapittel 1.

Nordområdestrategien

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, har merket seg at Regjeringen har pekt på Nordområdene som et særskilt strategisk satsingsområde. Gjennom forslaget til NTP tredobles takten i oppgraderingene av riksvegene i landsdelen. Tar vi med den lokale egenfinansieringen firedobles takten. Den omfattende opprustningen av E6 vil binde landsdelen sammen på en sikrere, mer forutsigbar og effektiv måte og bidra til å styrke landsdelens vekstkraft. Flertallet vil også fremheve den strategiske betydningen av prosjektene som skal bedre utenlandsforbindelsene i nord, E105 Storskog (Russland grense)–Hesseng og E8 Skibotn–Riksgrensen (Finland), men også Hålogalandsbrua på E6 og rv 94 Skaidi–Hammerfest er viktige infrastrukturprosjekter som ledd i Nordområdestrategien.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har merket seg Regjeringens syn på mulige nye jernbaneløsninger i nord, og at slike muligheter skal vurderes i utarbeidelsen av planer for framtidige infrastruktursatsinger i nord. Flertallet oppfatter at det foreligger mange interessante ideer, og mener at godstransportens behov må vies særlig oppmerksomhet. Det går i dag to daglige godstog mellom Oslo og Narvik via Sverige, det såkalte ARE-toget. Det meste av dette godset skal videre nordover, mye til Tromsø. Flertallet imøteser derfor den varslede studien som vil se på transportbehovene og langsiktige utbyggingsalternativ i nord. Flertallet er kjent med at det er dialog mellom departementet og Troms fylkeskommune om hvordan fylket gjennom bruk av RDA-midler kan bidra inn mot en slik utredning, og at det er enighet om at første steget er å få gjennomført skikkelige markedsanalyser og mulighetsvurderinger. Flertallet mener hovedfokus må være på godstransportene, men at også mulighetene for regional persontrafikk mellom Troms og Nordland og mot nabolandene bør vurderes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener Nord-Norge har store uutnyttede muligheter for verdiskaping og næringsutvikling innen energi, reiseliv, industri og primærnæringer. Disse medlemmer vil satse tungt på infrastruktur og kompetanseoppbygging i Nord-Norge i årene fremover. Disse medlemmer viser til at E6 gjennom de tre nordligste fylkene trenger betydelig oppgradering. For å bidra til lavere transportkostnader og økt konkurransekraft for næringslivet mener disse medlemmer at E6 må oppgraderes til generell stamvegstandard.

Disse medlemmer peker videre på at det trengs flere kryssingsspor på Nordlandsbanen slik at mer av både gods- og persontransporten kan flyttes fra veg til bane.

Disse medlemmer er skuffet over at arbeidet med North East West transportkorridor har stanset opp under den rødgrønne regjeringen. Disse medlemmer mener planleggingen av dette prosjektet må intensiveres. Disse medlemmer legger til grunn at Narvik utvikles som et knutepunkt i den nye transportruten mellom Kina og USA.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at nordområdene er viktige for Norge, både av økonomiske, politiske og strategiske årsaker. Disse medlemmer vil påpeke at en sunn utvikling i regionen vanskeliggjøres av både regjeringens begrensninger knyttet til bruk av naturressursene, og av store avstander og infrastrukturutfordringer.

Disse medlemmer vil særlig trekke frem den viktige rollen som E6 spiller for Nord-Norge, og ønsker på lang sikt av hele E6 nord for Steinkjer bygges ut til 2+1-vei med midtdeler, med fergefri forbindelse over Tysfjord. Disse medlemmer vil vise til sin satsing på veier og annen infrastruktur som E8, E10 og E105 i nord i innstillingens kapittel 10.3.7 og 10.3.8.

Disse medlemmer vil understreke at en sunn utvikling av nordområdene forutsetter muligheten for bruk av de store naturressursene. Disse medlemmer mener derfor at en avklart og positiv grunnholdning til petroleumsutvinning i nord må være en prioritert del av den norske nordområdestrategien, med mindre dette er strid med tungtveiende miljøhensyn. Disse medlemmer er derfor positive til å åpne opp for nye leteblokker for olje og gass i nord.

Disse medlemmer viser til at den rødgrønne regjeringen har redusert Norges totale militære tilstedeværelse i nordområdene, til tross for økt russisk aktivitet og opprustning.

Disse medlemmer mener at alle i Nord-Norge bør ha lik rett til å utnytte naturressursene, både i nærings-, friluftslivs-, jakt-, fiske- og rekreasjonsmessig sammenheng, uavhengig av etnisk eller kulturell bakgrunn. Disse medlemmer viser til at Sametinget og Finnmarkseiendommen bryter med disse prinsippene, ved at det har oppstått en svært uheldig forskjellsbehandling mellom samer og Nord-Norges øvige befolkning. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til at Fremskrittspartiet i Dokument nr. 8:106 (2006–2007) fremmet forslag om å avvikle Finnmarkseiendommen, nedlegge Sametinget, terminere forslaget om å overføre Statskogs eiendommer i Troms og Nordland til samiske interesser og si opp ILO-konvensjon nr. 169.

Nasjonale turistveger

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener satsingen på Nasjonale turistveger er riktig, og mener dette vil styrke Norge som turistmål. Flertallet mener det er viktig å sørge for at disse vegene blir godt vedlikeholdt, og at det blir avsatt tilstrekkelig med midler til å drifte og vedlikeholde de installasjonene som settes opp.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at i St. prp. nr. 68 (2008–2009) informerer Regjeringen om at programmet Nasjonale turistveger skal videreføres i statens regi:

"Midler til programmet Nasjonale turistveger foreslås fortsatt bevilget over Samferdselsdepartementets budsjett, og ikke gjennom bevilgningen til fylkeskommunene slik det ble omtalt i St.meld. nr. 16 (2008-2009) Nasjonal transportplan 2010-2019. Midlene vil i all hovedsak bli benyttet til turistvegprosjekter på det vegnettet som overføres til fylkene."

Dette flertallet er tilfreds med den løsningen Regjeringen har kommet fram til, og viser i den forbindelse til at nettopp denne løsningen har vært etterspurt med tyngde i komiteens høringer om stortingsmeldingen.

Dette flertallet viser for øvrig til statsrådens svar på spørsmål nr. 69 fra komiteen om Nasjonale turistveger.

Rassikring

Komiteen understreker viktigheten av å ha et sterkt fokus på rassikring, og vil prioritere dette arbeidet høyt i neste 10-årsperiode. Veier som er sikret mot ras gir trygghet for bilistene som ferdes der, og de sikrer fremkommelighet, noe som er spesielt viktig for bedrifter som er avhengig av forutsigbarhet ved transport av gods.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, understreker viktigheten av rassikring for trygghet og forutsigbarhet for vegfarende i et land med så vidt ekstrem topografi som Norge. Flertallet viser til de positive tilbakemeldingene som har kommet fra fylkene og fra Den nasjonale rassikringsgruppe på den store økninga i rassikringspotten som ligger inne i planperioden. Det er viktig at delinga av rassikringspotten mellom fylkesveger og riksveger ikke er til hinder for at de viktigste prosjektene – uavhengig av vegkategori – blir tatt først.