Vedlegg 1
- Brev fra helse- og omsorgskomiteen til Helse- og omsorgsdepartementet v/statsråden, datert 13. mai 2009
Det vises til representantforslaget fra stortingsrepresentantene Gunvald Ludvigsen og Trine Skei Grande om Personvernkommisjonens innstilling, opprettelse av kjernejournal og skriftlig sensitive helseopplysninger. Helse- og omsorgskomiteen vil be om en generell vurdering fra statsråden av forslagene som foreligger, men ønsker også mer presist å få utdypet ulike problemstillinger som angitt i nedenstående spørsmål.
Når legevisitten avvikles på rom med flere pasienter, betyr dette, som forslagsstillerne gir uttrykk for, at flere pasienter får tilgang til personsensitiv informasjon uten at disse verken er underlagt taushetsplikt eller kan forventes å la være å videreformidle det de har hørt i etterkant. Hvordan vurderer statsråden behovet for å skjerpe rutinene for å unngå denne situasjonen i tråd med forslagsstillernes intensjon, og hvilke alternativer vurderer statsråden som aktuelle hvis forslaget ikke støttes?
Når personsensitive data sendes elektronisk som post, kan disse bli tilgjengelig for andre enn de var ment for, hvis ikke sikkerhetsrutinene ivaretas godt nok. En måte å ivareta sikkerheten på er ved at helseopplysninger gjøres pseudonyme ( gjøres uleselige ved å krypteres) ved forsendelse, slik at kun mottaker som dekoder meldingen vil kunne forstå innholdet. Hvordan vurderer statsråden forslaget om pseudonymisering av individualiserende kjennetegn, og hvilke alternativer ser stasråden for seg hvis han ikke støtter forslaget?
Når det gjelder pasientjournaler på tvers av helseforetakene, har både Statens helsetilsyn, Datatilsynet, Helsedirektoratet, Legeforeningen, Den Norske Psykologforening, Handikapforbundet og FFO hatt innsigelser til de personvernmessige konsekvensene av forslaget. Likevel argumenteres det fra Regjeringens side når det gjelder Ot.prp. nr. 51 (2008–2009), som om dette vil være tjenlig for helsepersonell og pasienter. Siden Regjeringen mangler støtte for forslaget hos helt vitale helseaktører, reiser spørsmålet seg om hvor reelt behovet er for at mer helseopplysninger skal innlemmes i pasientjournaler på tvers av helseforetakene og fra fastleger til helseforetak. En vesentlig innvending har vært at den informasjonen som skal deles, ikke er basert på at det er avsender som, i samarbeid med pasienten, bestemmer premissene for hvilken personsensitiv informasjon mottaker skal ha. Kan statsråden i form av en redegjørelse eller på annen måte dokumentere hvilket behov som foreligger for større tilgang på tvers?
Datatilsynet har lenge tatt til orde for at den enkelte pasient skal ha tilgang til innsyn i tilgangsloggen til pasientjournalen for på den måten å kunne vite hvem som har lest i ens egen pasientjournal. Dette kan være en måte å begrense uvedkommendes innsyn i pasientjournalene, fordi de vil kunne konfronteres med dette innsynet i ettertid av pasienten selv dersom denne får tilgang til tilgangsloggen. En forutsetning for at dette systemet fungerer, er at ingen kan skaffe seg tilgang via andres initialer. Statens helsetilsyn har avdekket at dette skjer, ved at helsepersonell lar PCen stå pålogget når de forlater arbeidsstasjonen, men uten at dette får konsekvenser for den enkelte bruker med hensyn til ivaretakelsen av personvernet. Regjeringen omhandler problemstillingen i Ot.prp. nr. 51 (2008–2009). Hvordan vil statsråden sikre innsyn for pasienten til tilgangsloggen? Hvordan vil statsråden sikre oppfølgingen av intensjonen i forslaget ved at det faktisk er den som er bruker av arbeidsstasjonen, som er tilknyttet initialene ved bruk?
Personvernkommisjonen anbefaler et moratorium i NOU 1:2009. Hvordan vurderer statsråden forslaget om moratorium? Flere av dagens helseregistre er personidentifiserbare, mens Personvernkommisjonen mener at man med tilgang på moderne teknologi kan gjøre flere av registrene pseudonyme i stedet. Hvilke initiativ vil statsråden ta for å følge opp Personvernkommisjonens forslag om å gjennomgå dagens helseregistre, også med tanke på pseudonymisering av flere av disse?
Hvordan arbeider Regjeringen med spørsmålet om elektronisk kjernejournal? Er statsråden enig i forslagsstillernes forslag om at opplysningene bør lagres pseudonymisert? Hvis statsråden ikke deler denne oppfatningen, hvordan mener i så fall statsråden at personvernet best kan ivaretas med data som ikke er pseudonymisert?
Statens helsetilsyn og Datatilsynet har gitt en rekke eksempler på at personvernet ikke ivaretas godt nok, også fordi helsepersonell videreformidler informasjon til annet helsepersonell som ikke har krav på slik informasjon. Hva slags opplærings- og holdningsskapende tiltak mener statsråden at er viktig for at taushetsplikten skal etterleves og personvernet styrkes? Hvordan ser statsråden i den forbindelse på grenseoppgangene mellom taushetsplikt og meldeplikt? Mener statsråden at helsepersonell har kunnskaper nok om disse grenseoppgangene, og hvordan vil statsråden i så fall bidra til å avklare grenseoppgangene?