Til Stortinget

Sammendrag

Følgende forslag fremmes i dokumentet:

"Stortinget ber Regjeringen inkludere småkraftverk i forhandlingene med Sverige om en felles ordning med grønne sertifikater."

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ann-Kristin Engstad, Asmund Kristoffersen, Marianne Marthinsen, Tore Nordtun, Torny Pedersen og Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen, Tord Lien og Ketil Solvik-Olsen, fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark og Ivar Kristiansen, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Holten Hjemdal, fra Senterpartiet, Erling Sande, og fra Venstre, lederen Gunnar Kvassheim, viser til brev frå Olje og Energidepartementet v/statsråden datert 7. april 2009 (vedlagt). I brevet fremkommer det at arbeidet med å etablere et felles norsk svensk el-sertifikatmarked er godt i gang. Målet er å ha på plass de sentrale prinsipper for hvordan markedet skal utformes samt andre relevante spørsmål innen 1. oktober 2009.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til de pågående forhandlinger, og mener at det ikke vil være riktig å slå fast hvilke teknologier som skal omfattes av et eventuelt felles sertifikatmarked.

Komiteen vil allikevel anmode Regjeringen om at teknologiomfanget i et felles sertifikatmarked avklares så raskt som mulig som en del av forhandlingene med Sverige.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre peker på at den viktigste fordelen med et el-sertifikatmarked i forhold til andre støtteordninger for fornybar energi er at det er teknologinøytralt og markedsbasert, slik at man får frem de mest lønnsomme prosjektene innen kraftproduksjon fra fornybare energikilder. Dermed får man frem mest mulig fornybar kraft i forhold til gitt støtte. Derfor er det etter disse medlemmers mening viktig ikke å ekskludere noen teknologier for fornybar kraftproduksjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre peker videre på at det for forbrukerne, som tross alt skal finansiere sertifikatordningen, er svært ønskelig å tillate et bredest mulig utvalg av teknologier, slik at man kan realisere de beste og billigste prosjektene. Dersom man legger sterke teknologibegrensninger i systemet, slik at kun svært kostbare teknologier kan velges, vil måloppnåelse bli både vanskeligere og langt mer kostbart.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn forslaget i Dokument nr. 8:51 (2008–2009).

Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:

Stortinget ber Regjeringen inkludere småkraftverk i forhandlingene med Sverige om en felles ordning med grønne sertifikater.

Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Dokument nr. 8:51 (2008–2009) – representantforslag fra stortingsrepresentantene Ketil Solvik-Olsen, Tord Lien og Torbjørn Andersen om å inkludere småkraftverk i et grønt sertifikatmarked – vedlegges protokollen.

Vedlegg

Energi- og miljøkomiteen har mottatt følgende brev fra Olje- og energidepartementet v/statsråden, datert 7. april 2009

Svar på representantforslag nr 8:51 (2008-2009) om å inkludere småkraftverk i et grønt sertifikatmarked

Det vises til brev av 19. mars 2009 fra Stortingets energi- og miljøkomité vedrørende representantforslag nr. 8:51 (2008-2009) fra stortingsrepresentantene Ketil Solvik-Olsen, Tord Lien, og Torbjørn Andersen om å inkludere småkraftverk i et grønt sertifikatmarked.

Svar:

Jeg er, som stortingsrepresentantene Solvik-Olsen, Lien og Andersen, opptatt av rammebetingelsene for vannkraft. Dette fremgår blant annet av mitt svar på spørsmål til skriftlig besvarelse av 22. august 2008 om Regjeringens satsing på småkraft og bioenergi.

Historisk sett har vannkraftverk som får konsesjon hos NVE blitt bygget ut. Dette er positivt og viser at vannkraft har gode vilkår, selv om ikke alt er lønnsomt å bygge ut.

I tillegg til de rammevilkår for vannkraft som ble beskrevet i ovenfor nevnte svar, vil jeg også nevne at det gis unntak for avregning av ubalanser i produksjon og forbruk, jf NVEs vedtak av 23. mars. Grensen for unntaksbestemmelsen ble satt til produksjonsenheter med installert ytelse på 3 MW. De minste kraftprodusentene med uregulerbar produksjon slipper dermed økte kostnader i forbindelse med de nye balansereglene. Dette bidrar til å sikre gode rammebetingelser for de minste vannkraftprodusentene.

Når det gjelder initiativet til å etablere et felles norsk svensk elsertifikatmarked, er dette arbeidet godt i gang. Initiativet er forankret i klimaforliket.

Den 27. juni 2008 ble det så lagt frem en forståelse med Sverige om utvikling av et felles marked for elsertifikater. Ambisjonen er å ha på plass de sentrale prinsippene for hvordan markedet skal utformes, og andre relevante spørsmål, innen 1. oktober 2009.

Hvilke teknologier som skal inkluderes i et elsertifikatmarked er en av problemstillingene som må avklares i forhandlingene med Sverige. Det er naturlig at vannkraften får en plass i systemet, og jeg vil jobbe for dette i tråd med regjeringens politikk for småkraftverk i Norge. Jeg kan ikke gi en nærmere avklaring om småkraftens plass i systemet før forhandlingene er ferdige, og ber om forståelse for det.

Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 2. juni 2009