Vedlegg
"I Finansdepartementets brev av 2. april d.å. vedrørende trykkfeil mv. i Perspektivmeldingen 2009, vises det til at det etter at Perspektivmeldingen ble lagt fram, er kommet ny informasjon om utviklingen i markedsverdien av Statens pensjonsfond – Utland. Hvilken betydning har dette for vurderingene av utfordringene i finanspolitikken i årene framover?"
Analysene i Perspektivmeldingen 2009 viser at vi etter hvert vil stå overfor store utfordringer i den økonomiske politikken som følge av en aldrende befolkning. I referanseforløpet anslås det udekkede finansieringsbehovet i 2060 til om lag 3 1/4 pst. av BNP for Fastlands-Norge. Det er betydelig usikkerhet knyttet til langsiktige framskrivinger av utviklingen i norsk økonomi og offentlige finanser, slik det også understrekes i meldingen. På denne bakgrunnen ble det i meldingen presentert beregninger med alternative forutsetninger om utviklingen i bl.a. oljepriser, fondsavkastning, produktivitet og yrkesdeltaking. Disse beregningene viste at konklusjonen om et gradvis økende inndekningsbehov på lang sikt er forholdsvis robust.
Analysene i Perspektivmeldingen tok utgangspunkt det finanspolitiske opplegget i Nasjonalbudsjettet 2009. Som følge av den internasjonale finanskrisen har markedsverdien av Statens pensjonsfond – Utland utviklet seg klart svakere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2009. I St.meld. nr. 37 (2008-2009) Om endringer i statsbudsjettet 2009 med tiltak for arbeid ble markedsverdien av Statens pensjonsfond – Utland ved utgangen av 2009 anslått til 2 350 mrd. kroner, som er 445 mrd. kroner lavere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2009 og Perspektivmeldingen 2009. Det er særlig tre forhold som bidro til denne nedjusteringen:
Svak utvikling i internasjonale finansmarkeder. Som følge av svakere krone var fondskapitalen ved utgangen av 2008 om lag som anslått i Nasjonalbudsjettet 2009, til tross for en svært svak utvikling målt i utenlandsk valuta. Hittil i år har imidlertid kronen styrket seg, samtidig som den svake utviklingen i finansmarkedene har fortsatt. Dette trekker ned markedsverdien av fondet målt i norske kroner.
Lavere oljeinntekter. I Nasjonalbudsjettet 2009 og Perspektivmeldingen 2009 ble det lagt til grunn at oljeprisen gradvis ville falle fra 585 kroner per fat i 2008 til et langsiktig prisleie på 400 kroner (2009-priser) i 2010. Nedgangen har imidlertid blitt større og er kommet mye raskere enn lagt til grunn i fjor høst. Prisen i fjor ble 527 kroner per fat, og i St.meld. nr. 37 (2008-2009) ble prisen anslått til 350 kroner per fat for 2009. Lavere oljeinntekter gir mindre overføring til fondet.
Økt uttak fra fondet. Stortinget vedtok 13. februar en finanspolitisk tiltakspakke som innebar en økning i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet på 28,5 mrd. kroner. I tillegg svekkes budsjettet av lavere skatteinntekter og økte utgifter til ledighetstrygd som følge av svakere konjunkturer (såkalte automatiske stabilisatorer). I St.prp. nr. 37 (2008-2009) ble det oljekorrigerte underskuddet, som dekkes inn ved en overføring fra Statens pensjonsfond – Utland, anslått til 96,7 mrd. kroner i 2009, mot 48,7 mrd. kroner i Nasjonalbudsjettet 2009.
Når bruken av petroleumsinntekter følger handlingsregelen, vil pensjonsfondet gi et varig bidrag til finansieringen av offentlige velferdsordninger. I Perspektivmeldingen 2009 ble finansieringsbidraget, målt ved forventet realavkastning av Statens pensjonsfond – Utland, anslått å øke fra 3 1/2 pst. av BNP for Fastlands-Norge i 2007 til en topp på 9 1/2 pst. rundt midten av 2020-tallet for deretter å avta til 7 pst. i 2060.
I Perspektivmeldingen 2009 understrekes det at anslagene for statens utgifter og inntekter er usikre. Blant annet har vi erfaring for at både oljepriser og finansavkastning svinger over tid. Perioder med lave petroleumspriser og lave priser på internasjonale verdipapirer blir ofte etterfulgt av perioder med høyere priser. Noe av den samme mekanismen skal gjelde for handlingsregelen, slik at år med større uttak fra fondet enn 4 pst.-banen vil bli oppveid av påfølgende år med lavere uttak.
Virkningene og håndteringen av finanskrisen har imidlertid i sum gitt så stor endring i fondets verdi at det vil være for usikkert å regne med en slik ”automatisk” gjenoppretting. Sett i lys av dette framstår beregningen av størrelsen på finansieringsbidraget fra Statens pensjonsfond – Utland i Perspektivmeldingen nå som vel optimistisk. Anslaget for fondskapitalen ved utgangen av 2009 i St.prp. nr. 37 (2008-2009) innebærer isolert sett en nedjustering av finansieringsbidraget fra Pensjonsfondet tilsvarende knapt 1 pst. av BNP for Fastlands-Norge. Dersom det teknisk legges til grunn en realavkastning på 4 pst. i årene framover, en langsiktig oljepris som forutsatt i Perspektivmeldingen og et uttak fra fondet i tråd med handlingsregelen, vil det lavere utgangsnivået på fondskapitalen innebære et varig lavere finansieringsbidrag fra Statens pensjonsfond – Utland. Lavere finansieringsbidrag fra Pensjonsfondet vil isolert sett innebære et tilsvarende økt langsiktig inndekningsbehov i offentlige finanser.
Analysene i Perspektivmeldingen viste at handlingsregelen kunne gi et vesentlig rom for økt oljepengebruk fram mot 2020. Utviklingen i markedsverdien av fondet de siste månedene trekker isolert sett i retning av at dette handlingsrommet nå er redusert. Samtidig er bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet kraftig økt for å dempe virkningene av den internasjonale finanskrisen på norsk økonomi. Rommet for ytterligere økt bruk av oljeinntekter i årene framover fremstår dermed som klart mer begrenset nå enn da Perspektivmeldingen ble lagt fram.