Bedriftene påvirker samfunnsutviklingen der de opererer. Regjeringen mener at bedriftene bør bidra til en positiv samfunnsutvikling gjennom verdiskaping, anstendig praksis i egen virksomhet og ved å ta hensyn til lokalsamfunnet og andre interessenter. Regjeringen legger til grunn en forståelse av samfunnsansvar som innebærer at bedrifter integrerer sosiale og miljømessige hensyn i sin daglige drift og i forhold til sine interessenter.

Hensikten med stortingsmeldingen om næringslivets ansvar i en global økonomi er å skape økt bevissthet om samfunnsansvar både i privat og offentlig virksomhet. Regjeringen ønsker å tydeliggjøre myndighetenes forventninger til næringslivet og å drøfte myndighetenes, bedriftenes og andre aktørers ansvar og roller. Samtidig ønsker Regjeringen å styrke norske bedrifters motivasjon og evne til å ta samfunnsansvar gjennom tiltak for styrket rådgivning og veiledning, økt åpenhet og dialog og erfaringsutveksling mellom myndighetene og næringslivet. Regjeringen vil være en pådriver i internasjonale prosesser for å videreutvikle rammeverket for næringslivets samfunnsansvar.

Stortingsmeldingen omhandler i hovedsak bedriftenes internasjonale virksomhet. Bedriftene utøver også samfunnsansvar i en norsk sammenheng. Det kan være ved å ta initiativ til et mer inkluderende arbeidsliv, miljøtiltak, likestilling og kompetanseutvikling gjennom skole- og næringslivssamarbeid og lærlingeplasser. Slike forhold faller imidlertid utenfor meldingens ramme.

Regjeringen ser ivaretakelse av menneskerettigheter, respekt for grunnleggende arbeidstakerrettigheter og anstendige arbeidsvilkår, ivaretakelse av miljøhensyn, bekjempelse av korrupsjon og størst mulig åpenhet som hovedelementer for bedrifter når de skal ivareta samfunnsansvar i sin internasjonale virksomhet.

Alle bedrifter forutsettes å følge vertslandets lover og regler der de opererer, og i tillegg sitt hjemlands lovgivning så langt regelverket får anvendelse på virksomhet eller handlinger foretatt i utlandet. Etter Regjeringens syn handler samfunnsansvar om bedriftens aktiviteter som går utover å oppfylle krav som er fastlagt i nasjonalt lovverk. Det kan også dreie seg om overholdelse av lovbestemmelser som ikke håndheves effektivt av lokale myndigheter.

Mange norske bedrifter og næringer opplever virkninger av den globale finanskrisen. I urolige tider stilles spørsmålet om en har tid og råd til å utøve samfunnsansvar. Regjeringen anser at bedriftenes arbeid med samfunnsansvar er viktig uavhengig av de økonomiske konjunkturene og at et ansvarlig forhold til arbeidstakere, kunder, eiere og andre interessenter styrker bedriftenes langsiktige konkurransekraft og stilling.

Regjeringen har tre sentrale handlingsrom når det gjelder samfunnsansvar. Det ene er samfunnsansvar i egen virksomhet. Det andre er å uttrykke samfunnets forventninger til norske bedrifter. Det tredje handlingsrommet er å utforme og påvirke rammebetingelsene for bedriftenes samfunnsansvar nasjonalt og internasjonalt.

Når det gjelder egen virksomhet har staten og norske myndigheter et selvstendig ansvar for å ivareta etiske hensyn og opptre samfunnsansvarlig. Regjeringen vil at staten og det offentlige skal være ledende på dette området, både i sin opptreden som eier og investor, og gjennom innkjøp av varer og tjenester. Myndighetenes ansvar i egen virksomhet drøftes i kapittel 2 i meldingen.

Meldingen legger til grunn at norske selskaper skal være blant de fremste i å utøve samfunnsansvar og på den måten bidra til å styrke menneskerettighetenes stilling, skape anstendige arbeidsvilkår, ta vare på miljøet og bekjempe korrupsjon. Regjeringen mener at et aktivt engasjement fra bedriftene på disse områdene vil virke positivt både for bedriftene og for samfunnet for øvrig. Myndighetenes forventninger til bedriftene er behandlet i kapittel 3 i meldingen. Rekkevidden av selskapers ansvar, blant annet når det gjelder forhold i leveransekjeden, er en del av drøftingen.

Bedrifter vil møte utfordringer og dilemmaer i land med mangelfullt lovverk eller mangelfull håndheving og sanksjonering. Virksomhet kan være særlig utfordrende i konfliktfylte land, land med utstrakt korrupsjon eller sårbare naturområder. Det reiser spørsmål om hvilken rolle bedriftene bør spille i forhold til myndighetene og spørsmål om bedriftene i det hele tatt bør engasjere seg i slike områder. Disse forholdene behandles i kapittel 4 i meldingen. Samarbeid mellom ulike aktører, det som gjerne kalles "partnerskap", er viktig for å møte denne typen utfordringer.

Regjeringen mener at økonomisk engasjement i utviklingsland er positivt fordi det bidrar til verdiskaping og kan fremme politisk og sosial utvikling. I kapittel 5 i meldingen drøftes ulike måter bedrifter kan fremme utvikling på. Næringslivet kan også bidra til å styrke universelle verdier og normer slik disse kommer til uttrykk i FNs og OECDs prinsipper og retningslinjer. Regjeringen ser behovet for internasjonalt anerkjente retningslinjer for samfunnsansvar som gir veiledning til norske bedrifter, muligheter for bedriftens interessenter til å påklage brudd på sine rettigheter og som skaper like konkurransevilkår på tvers av landegrenser.

OECD har utviklet retningslinjer for flernasjonale selskaper som dekker de sentrale områdene for ansvarlig forretningsdrift. Disse er en viktig del av drøftingen i kapittel 6 i meldingen. Retningslinjene omhandler grunnleggende menneskerettigheter, bekjempelse av barnearbeid, tvangsarbeid og diskriminering. De inkluderer arbeidstakeres rett til å organisere seg og til å inngå i kollektive forhandlinger. Beskyttelse av miljøet står sentralt, og retningslinjene omhandler bekjempelse av korrupsjon. De peker også på bedriftens forhold til forbrukere og ansvar for å betale skatt i tide. Retningslinjene er relevante også for mindre bedrifter og leverandører.

Regjeringen oppfordrer norske bedrifter til aktivt å følge opp OECDs retningslinjer i sin internasjonale virksomhet og vil styrke det nasjonale kontaktpunktet som informerer om retningslinjene og behandler klager om brudd på disse.

Kapittel 7 i meldingen omhandler myndighetenes arbeid i de ulike internasjonale prosessene omkring samfunnsansvar. Regjeringen vil at Norge skal være en global pådriver for å styrke menneskerettighetene, skape anstendige arbeidsvilkår og ta vare på miljøet.

I debatter om samfunnsansvar reises ofte spørsmålet om balansen mellom frivillighet og sanksjoner. Det er hevdet at nasjonale, bindende etiske retningslinjer kan sikre at norske bedrifter i større grad ivaretar sitt samfunnsansvar. I forbindelse med innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i aksjelovgivningen m.m. (Innst. O. nr. 12 (2006–2007)) ba flertallet i komiteen Regjeringen om å utrede spørsmålet om nasjonale retningslinjer for norske bedrifters samfunnsansvar i utlandet og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Dette drøftes nærmere i kapittel 8 i meldingen.

Norsk tradisjon for nær kontakt og samarbeid mellom myndigheter, næringsliv, arbeidstakere og det sivile samfunn har spilt en viktig rolle for vår samfunnsutvikling. Regjeringen mener det er viktig å ivareta og videreutvikle denne tradisjonen, som grunnlag for utvikling av et felles og forsterket engasjement for samfunnsansvar. Dette drøftes nærmere i kapittel 9 i meldingen.