Vedlegg
Jeg viser til brev av 4. november 2008.
Det er i brevet bedt om departementets vurdering av forslag i Dokument nr. 8:5 (2008-2009) om å innføre plikt for kommunen til å rapportere om sin miljøstatus på enkelte områder i sin årsberetning.
Det følger av kommuneloven § 48 nr. 5 at det i årsberetningen fra kommunen blant annet skal redegjøres for forhold som er av vesentlig betydning for kommunen eller fylkeskommunen. Målrettet arbeid med miljø- og klimatiltak er viktig for alle kommuner og innbyggere i Norge, og det er sentralt at kommunene følger opp sitt ansvar og sine forpliktelser på miljøområdet.
Kommunene er som byggherre, innkjøper, transportør og eiendomsforvalter, og dermed som potensiell forurenser, underlagt de samme plikter og begrensninger etter forurensningsloven som andre aktører. Kommunene er etter forurensningsloven § 81 også den lokale forurensningsmyndigheten, med et særskilt ansvar for å følge opp offentlige og private aktører mht. forurensing og avfall i det ytre miljøet.
Videre følger det av miljøinformasjonsloven § 8 at kommunene som forvaltningsorgan har ansvar for på overordnet nivå å ha miljøinformasjon som er relevant i forhold til egne ansvarsområder og funksjoner, og gjøre denne informasjonen allment tilgjengelig. Dette kan være miljøinformasjon som omhandler planlagte eller iverksatte tiltak eller aktiviteter i miljøet i kommunen. Kommunene har således allerede i dag en lovfestet kunnskaps- og informasjonsplikt i forhold til lokale klima- og miljøtiltak, men det er overlatt til kommunene selv å avgjøre hvordan informasjonen skal utformes, og på hvilken måte den skal gjøres allment tilgjengelig.
På bakgrunn av at kommunene både har myndighetsansvar og en rekke aktørplikter etter forurensningsloven, samt ansvar for allment tilgjengelig og relevant informasjon knyttet til miljøet og faktorer som kan påvirke miljøet i kommunen, mener jeg at det ikke er behov for en bestemmelse om rapporteringsplikt for kommunen på dette området. Private bedrifter har ikke det samme informasjons- eller myndighetsansvaret som kommunene har, og derfor er det mer naturlig at disse har fått en egen plikt i regnskapsloven til å omtale miljø i sine årsberetninger. Dagens regelverk synes å gi et godt grunnlag for systematisk oppfølging og satsing på nødvendige miljø- og klimatiltak i kommunene, og innføring av rapportering som virkemiddel for å oppnå økt fokus eller skjerpet oppmerksomhet rundt dette arbeidet vil etter min vurdering være overflødig.
Jeg vil også peke på at rapporteringsplikt på stadig flere områder vil medføre økt merarbeid og byråkrati for kommunene, og at en ny rapportering knyttet til lokale miljø- og klimatiltak vil innebære at kommunene må bruke mer tid på administrasjon. Den samlede byrde for kommunenes ulike rapporteringsplikter vil på denne bakgrunn kunne bli betydelig.
Kommunal- og regionaldepartementet vil som samordningsdepartement og som forvalter av kommuneloven som rammelov for kommunal virksomhet søke å unngå overflødige rapporteringsbestemmelser. Dersom kommunen imidlertid selv ønsker å bruke årsberetningen til å redegjøre nærmere for sitt miljøarbeid og miljøstatus i kommunen, er dette meget positivt.