7.1 Sammendrag

Sametinget ble opprettet i medhold av lov av 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven).

Det har skjedd en betydelig utvikling av rammevilkårene som er med på å bestemme Sametingets stilling og handlingsrom etter at sameloven ble vedtatt. Noe av det viktigste er tilføringen av forvaltningsoppgaver, myndighet gitt gjennom særlover, utviklingen i den budsjettmessige stillingen og konsultasjonsavtalen fra 2005.

7.1.1 Sametingets organisering, arbeids- og myndighetsområde

Sametinget har et parlamentarisk system, der Sametingsrådet utgår fra flertallet i Sametingets plenum. Sametingsrådet har det politiske ansvaret for Sametingets løpende virksomhet, herunder den administrative virksomheten.

Sametingets myndighet sorteres i to hovedkategorier, myndighet gitt i lov og/eller forskrifter og myndighet til å fordele økonomiske tilskudd. I meldingen er det gitt en nærmere beskrivelse av Sametingets myndighet, oppgaver og politiske virksomhet.

7.1.2 Konsultasjonsavtalen mellom statlige myndigheter og Sametinget

Ved kongelig resolusjon 1. juli 2005 ble det stadfestet at prosedyrene for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget skal gjelde for hele statsforvaltningen. Bakgrunnen for fastsettelsen av konsultasjonsprosedyrene er urfolks rett til å bli konsultert i saker som kan få direkte betydning for dem, jf. ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, artikkel 6.

Konsultasjonsprosedyrene har medført ny og mer formalisert kontakt mellom statlige etater og Sametinget.

Erfaringene med konsultasjonsordningen er stort sett positive. Det har i mange saker vist seg at dialog om beslutningsgrunnlaget har ført til praktiske og omforente løsninger som både ivaretar samiske hensyn og andre samfunnshensyn på en god måte.

7.1.3 Sametingets samarbeid med lokale og regionale myndigheter

Sametingets forhold til kommunene og fylkeskommunene er på enkelte områder regulert i lovbestemmelser.

Selv om mange kommuner i samiske områder fortsatt ikke har utviklet aktive samepolitiske tiltak, så har Sametingets samarbeid med kommunene utviklet seg positivt over tid.

Sametinget har de senere årene etablert et aktivt og formalisert samarbeid med fylkeskommunene i samiske områder gjennom samarbeidsavtaler. Formålet med avtalene er å styrke samisk kultur, språk og samfunnsliv, og å styrke samarbeidet og samarbeidsarenaene mellom fylkeskommunene og Sametinget, og slik styrke arbeidet med samiske og regionalpolitiske saker.

Sametinget deltar i det regionale partnerskapet (RUP) i Finnmark og Troms. Samarbeid om næringsutvikling skjer både med Innovasjon Norge, fylkeskommunen og fylkesmannes landbruksavdeling og kommunene.

7.1.4 Sametingets formelle stilling – tilknytningsform, delegering og instruksjon, kontroll og konstitusjonelt ansvar

En arbeidsgruppe la i april 2007 fram rapporten "Sametingets formelle stilling og budsjettprosedyrer". Arbeidsgruppen foreslår at den frie stillingen Sametinget har i dag bør formaliseres, dvs. fastsettes i lov. Gruppen går primært inn for at Sametinget fristilles fra staten, fordi dette "trolig er det beste sett i lys av dagens praksis og syn på Sametinget som selvstendig folkevalgt organ".

Regjeringen har vurdert arbeidsgruppens forslag, og legger til grunn at den betydelige utviklingen som har skjedd i rammebetingelser og forvaltningspraksis siden sameloven ble vedtatt og Sametinget etablert, tilsier at sameloven bør endres for å tydeliggjøre Sametingets spesielle og frie stilling.

Det foreligger etter Regjeringens vurdering ikke formelle hindringer for å etablere Sametinget som eget rettssubjekt. Etter Regjeringens vurdering er det knyttet usikkerhet til hvilken løsning som i det lange løp vil tjene Sametinget best.

7.1.5 Nye budsjettprosedyrer mellom Sametinget og Regjeringen

Sametinget utarbeider årlig sitt budsjettforslag og gir her sitt syn på behov for nye tiltak for å styrke samisk språk, kultur og samfunnsliv. Sametingets budsjettbehov inngår som et grunnlagsdokument i Regjeringens arbeid med satsingsforslagene på det samepolitiske feltet.

I meldingen påpekes det at det er viktig at Sametinget i større utstrekning enn i dag blir involvert i arbeidet med å utarbeide budsjettet til samiske formål og til Sametinget.

Strategier og tiltak

Regjeringen vil sette i gang et lovarbeid med sikte på å utarbeide forslag til de lovendringer som er nødvendige for at Sametinget skal kunne etableres som et eget rettssubjekt, og for øvrig bringe loven i tråd med dagens praksis.

Regjeringen vil legge til rette for at det etableres en ordning med faste konsultasjonsmøter mellom finansministeren, statsråden med ansvar for samiske saker og Sametinget før Regjeringens første budsjettkonferanse. Nærmere prosedyrer for hvordan disse budsjettkonsultasjonene skal gjennomføres og hva de skal omfatte vil bli utarbeidet i samråd med Sametinget. Det tas sikte på at prosedyrene skal kunne legges til grunn for arbeidet med statsbudsjettet for 2010.

Med hensyn til organisering av samisk kulturminneforvaltning har Regjeringen foreslått en endring i kulturminneloven § 28 der hjemmelen for delegasjon til Sametinget blir presisert, jf. Ot.prp. nr. 23 (2007–2008).

Regjeringen la i februar 2008 fram et forslag til ny plan- og bygningslov (Ot.prp. nr. 32 (2007–2008)) der Sametinget gis innsigelsesrett og skal ha samme rolle når det gjelder planlegging som statlige organer. Regjeringen vil på denne måten sikre at samiske interesser ivaretas i planarbeidet.

Sametinget mener at myndigheten til å fastsette nærmere bestemmelser om sametingsvalget bør gis til Sametinget selv. Arbeids- og inkluderingsdepartementet tar sikte på å vurdere dette spørsmålet i tilknytning til lovarbeidet som skal settes i gang om Sametingets rettslige og formelle stilling. Sametingsvalget har hittil ikke vært gjenstand for valgforskning. Arbeids- og inkluderingsdepartementet ønsker i samarbeid med Sametinget å sette i gang et slikt arbeid for framtidige valg.

7.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Sametingets budsjett har økt jevnt fra 31,7 mill. kroner i 1990 til om lag 311 mill. kroner i 2008, en utvikling som er i tråd med statlige myndigheters målsetting om å gi Sametinget større innflytelse og myndighet i saker som er av spesiell interesse for den samiske befolkningen.

Flertallet viser til konsultasjonsprosedyrene der det fastslås at det skal avholdes faste halvårlige politiske møter mellom statsråden for samiske saker og sametingspresidenten. I de faste halvårlige politiske møtene skal en ta opp situasjon og utviklingsbehov for samiske samfunn, saker av grunnleggende prinsipiell karakter og pågående prosesser. Det skal også avholdes halvårlige møter mellom Sametinget og det interdepartementale samordningsutvalget for samiske spørsmål. Flertallet er kjent med at Sametinget ønsker mer dialog og tilbakemeldinger, og faste konsultasjonsmøter før Regjeringens første budsjettkonferanse.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at Regjeringen vil legge til rette for at det etableres en ordning med faste konsultasjonsmøter mellom finansministeren, statsråden med ansvar for samiske saker og Sametinget før Regjeringens første budsjettkonferanse. Dette flertallet er enig med Regjeringen i at det er viktig at Sametinget i større utstrekning enn i dag blir involvert i arbeidet med å utarbeide budsjettet til samiske formål og Sametinget.

Dette flertallet er kjent med at Regjeringen vil sette i gang et lovarbeid med sikte på å utarbeide forslag til lovendringer som er nødvendige for at Sametinget skal kunne etableres som et eget rettssubjekt. Dette flertallet avventer dette arbeidet og vil ta endelig stilling til spørsmålet om utskilling av Sametinget som et eget rettssubjekt når saken er ferdig utredet og kommer til Stortinget for behandling.