20. Ressursutnytting og verdiskaping i samiske områder
- 20.1 Sammendrag
- 20.2 Komiteens merknader
Rammebetingelser som gjelder generelt for distriktene har også betydning for verdiskaping og utvikling av næringslivet i samiske bosettingsområder. Regjeringen ser det som viktig at man utvikler en næringspolitikk som også er tilrettelagt for samiske bosettingsområder.
Regjeringen ønsker å skape ringvirkninger på land av utviklingen i olje- og gassektoren i Nord-Norge. Det legges vekt på behovet for å fremme positiv utvikling innenfor andre viktige næringer som fiske og havbruk, reiseliv, landbruk og reindrift. Det gjelder også næringer som er viktige for de samiske bosettingene og den samiske kulturen i tillegg til reindriften.
Regjeringen ønsker også å legge vekt på å fremme innovasjon og nyskaping i næringslivet. Soria Moria-erklæringen sier at Regjeringen vil sette i verk et verdiskapingsprogram for næringskombinasjoner i samiske strøk og satse på samisk reiselivsutvikling som skal sikre og styrke næringslivet i samiske områder.
Regjeringen vil at Sametinget skal ha reell innflytelse på utforming av jordbruks-, reindrifts- og fiskeripolitikken, og på forvaltningen av avgjørende ressurser for samisk samfunnsliv.
Etter finnmarksloven skal det opprettes en kommisjon, Finnmarkskommisjonen, for å kartlegge eksisterende rettigheter til den grunnen Finnmarkseiendommen 1. juli 2006 overtok fra Statskog SF. I tillegg skal det opprettes en særdomstol, Utmarksdomstolen for Finnmark, for å pådømme tvister som reiser seg i den forbindelse.
Samerettsutvalget som ble gjenoppnevnt i juni 2001, la i desember 2007 frem NOU 2007:13 Den nye sameretten som inneholder en rekke forslag om ny lovgivning og om endringer i eksisterende lover. Samtidig ble NOU 2007:14 Samisk naturbruk og rettssituasjon fra Hedmark til Troms fremlagt. Denne inneholder ulike historiske bakgrunnsutredninger.
Et samlet utvalg foreslår en ny lov om kartlegging og anerkjennelse av rettigheter til grunn og naturressurser i tradisjonelle samiske områder fra og med Troms og sørover.
Utredningen i NOU 2007:13 ble sendt på høring 15. februar 2008. På grunn av dens omfang og det store antallet lovforslag som er fremsatt, er høringsfristen satt til 15. februar 2009.
Arbeidet til kystfiskeutvalget for Finnmark ble avsluttet ultimo desember 2007, og innstillingen er publisert som NOU 2008:5 Retten til fiske i havet utenfor Finnmark. Innstillingen ble avgitt 18. februar 2008 og sendt på bred høring.
I sin innstilling konstaterer utvalget en rett til fiske i havet utenfor Finnmark for folk som er bosatt i Finnmark. Utvalget foreslår videre en særlig rett til å fiske i fjordene for folk bosatt ved den enkelte fjord, i loven kalt fjordretten. Det foreslås opprettet et nytt regionalt organ, Finnmark fiskeriforvaltning, med myndighet til å fastsette reguleringer for fartøystørrelser og redskapsbruk i havet ut til fire nautiske mil fra grunnlinjene. Utvalgets forslag innebærer i sum en egen kystfiskesone for Finnmark, i loven kalt Finnmarkssonen.
Innen tradisjonell samisk kultur har høsting av utmarksressurser vært en del av næringsgrunnlaget. Bruk av naturen er derfor i dag både en kilde for livsopphold og en viktig bestanddel i utøvelse, bevaring og videreføring av samisk kultur.
Samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv er under press fra det norske storsamfunnet på mange måter, men kan ivaretas og fremmes gjennom en aktiv og bevisst planlegging i kommuner og fylker. Plan- og bygningslovens regler, og hvordan loven blir praktisert, har derfor en stor betydning for hvordan de samiske interessene blir ivaretatt.
Statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter skal vurdere hvilken betydning endret bruk av utmark vil ha for samisk kultur, og i denne vurderingen skal Sametingets retningslinjer legges til grunn. Sametingets retningslinjer er begrenset til saker om endret bruk av utmark i Finnmark fylke.
Det har i perioden 2005–2007 vært konsultasjoner mellom Sametinget og Miljøverndepartementet med målsetting å få fram retningslinjer for arbeidet med vern etter naturvernloven i samiske områder. Sametinget vedtok retningslinjene 1. mars 2007.
Det ble nedsatt et arbeidsutvalg som våren 2006 la fram et forslag til omforent opplegg til organisering av arbeidet og et program for framdrift som kombinerer bruk og vern av Tysfjord–Hellemo. Forslaget ble overrakt Sametinget og Miljøverndepartementet i april 2006. Regjeringen vil i 2008 og i samarbeid med Sametinget ta stilling til videreføringen av vernesaken for Tysfjord/Hellemobotn.
Med grunnlag i evalueringen av forsøket med ny forvaltningsmodell for motorferdsel i utmark, MoSa-prosjektet og erfaringene fra praktiseringen av dagens regelverk, har Direktoratet for naturforvaltning utarbeidet et forslag til revisjon av motorferdselregelverket. Sametinget mener motorferdselregelverket ikke tar nødvendig hensyn til samiske lokalsamfunns tradisjonelle bruk og lokalbaserte virksomhet. Lovforslaget er til behandling i Miljøverndepartementet som vil gjennomføre konsultasjoner med Sametinget. Et eventuelt forslag til lovendringer vil trolig bli lagt frem for Stortinget i 2008.
Siden ny minerallov vil kunne påvirke det materielle kulturgrunnlaget for samisk kultur er Sametinget opptatt av utformingen av den nye loven. Nærings- og handelsdepartementet gjennomfører konsultasjoner med Sametinget og Norske reindriftsamers landsforbund iht. konsultasjonsavtalen mellom statlige myndigheter og Sametinget. Etter at konsultasjonene er avsluttet, vil departementet legge frem et lovforslag for Stortinget.
Det er et mål for Regjeringen å legge til rette for økt utbygging av vindkraft i Norge. Hvor store negative konsekvenser etablering av en vindmøllepark har for reinen og for reindriften er imidlertid usikkert. Per i dag foreligger det få undersøkelser på dette området, og de undersøkelsene som er gjennomført er divergerende i sine konklusjoner. Det er derfor viktig at det foretas gode konsekvensutredninger i den enkelte sak.
Utbygging av små vannkraftverk har økt betydelig de siste år. Fylkeskommunene oppfordres gjennom retningslinjene til å prioritere å utarbeide planer for områder med stort utbyggingspress og områder der utbygging har stort konfliktpotensial med andre hensyn. I områder med reindrift anbefales det at hensynet til denne næringen inkluderes som et eget utredningstema i planene. Kulturminner og kulturmiljø, herunder samiske, er et annet anbefalt utredningstema. I konsesjonsbehandlingen av enkeltsaker vil også reindrift, samiske kulturminner og andre samiske interesser inngå i vurderingsgrunnlaget.
Regjeringen vil legge til rette for en rovviltforvaltning som ikke er til hinder for opprettholdelse av den tradisjonelle reindriften.
Det er igangsatt et flerårig studie for å dokumentere produksjonen og tapene, samt økt innsats for en bedre bestandsoversikt og overvåkning av fredet rovvilt.
Regjeringen vil videreføre dialogen med reindriftsnæringen gjennom årlige møter mellom Miljøverndepartementet og Norske reindriftsamers landsforbund.
Regjeringen vil i statsbudsjettet for 2009 foreslå å øke innsatsen til forebyggende tiltak med 40 millioner kroner på årsbasis
Innenfor rammene av gjeldende norsk rovviltpolitikk vil Regjeringen legge til rette for uttak av jerv i de områder hvor den ordinære lisensfellingen ikke har bidratt til å redusere jervebestanden mot bestandsmålene. Videre skal rovvilt som utgjør en potensiell skade for beitedyr i områder hvor beitedyr er prioritert raskt kunne tas ut gjennom kvotejakt, lisensfelling eller ved ekstraordinært uttak. En forutsetning for slik felling er imidlertid at det ikke finnes andre tilfredsstillende løsninger, og at slik felling ikke er skadelig for bestandens overlevelse.
I dag utøves samisk reindrift i fjell- og utmarksområder i Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag, samt i deler av Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Hedmark.
Totalt foregår det reindrift i nærmere 140 av landets kommuner, og på et areal som brutto utgjør om lag 40 pst. av landarealet i Norge eller ca. 140 000 km2.
Hovedtyngden av den samiske reindriften finnes i Finnmark, med 398 siidaandeler og drøyt 2 100 personer. Per 1. april 2007 var reintallet i vårflokk (før kalving) i de samiske reinbeiteområdene om lag 229 000.
Reindriften som næring har mange positive elementer i seg. Den representerer i utgangspunktet en god og fornuftig ressursutnyttelse i marginale fjell- og utmarksområder. Den bidrar til et næringsmessig mangfold, og den er en sentral bærer av samisk kultur.
Regjeringen vil prioritere arbeidet med rammebetingelser, og det vil være fokus på dette i forbindelse med implementeringen av den nye reindriftsloven.
Ved implementeringen av den nye reindriftsloven vil utformingen av bruksregler være viktig.
Regjeringen har etablert et prosjekt som har som formål å styrke det interdepartementale samarbeidet for å øke oppmerksomheten omkring arealforvaltning og reindrift, samt å legge til rette for en bedre sikring av reindriftens arealer.
Regjeringen har i Ot.prp. om ny plandel i plan- og bygningsloven fremmet forslag om endringer som videreutvikler loven til et bedre verktøy som i sterkere grad synliggjør reindriftens behov og interesser, og samtidig legger til rette for at reindriftens interesser ivaretas i de ulike planprosessene.
I arbeidet med å synliggjøre reindriftens arealbruk skal det utarbeides en verdiklassifisering av reindriftens arealer. Denne verdiklassifiseringen vil være et sentralt verktøy i kommunal- og regional planlegging.
Berørte departementer skal fortsatt delta aktivt i gjennomføringen av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag sitt prosjekt "En felles politikk for fjellområdene i Sør-Trøndelag". Ved ferdigstillelse av prosjektet skal overføringsverdien av prosjektet videreformidles til områder i landet med tilsvarende konflikter.
Regjeringen er innstilt på å finne en løsning på de langvarige konfliktene i Rørosregionen, for å sikre den sørsamiske reindriften på en god måte. Etter forhandlinger ligger det nå til rette for minnelige løsninger, men i den utstrekning enkeltgrunneiere ikke skulle slutte seg til det framforhandlede avtaleopplegget, vil Regjeringen eventuelt måtte vurdere ekspropriasjon av beiterett.
Ved større tiltak innenfor reinbeiteområdene, herunder forslag til større verneområder og utbyggingstiltak, skal reindriftens interesser konsulteres. Det tas sikte på å utforme nærmere retningslinjer for konsultasjonsprosessen i slike saker.
Det samiske fisket er i det alt vesentlige et fjord- og kystfiske. Tradisjonelle sjøsamiske bosettingsområder finnes hovedsakelig i kyst- og fjordområder fra nordlige deler av Nordland, gjennom Troms og Finnmark frem til grensen mot Russland.
På bakgrunn av fiskets sentrale betydning for det materielle grunnlaget for samisk kultur omfattes en rekke fiskerispørsmål av konsultasjonsavtalen mellom Sametinget og Regjeringen.
Regjeringen har lagt fram en odelstingsproposisjon om ny havressurslov.
Regjeringen har fremmet en stortingsmelding om kongekrabbe, som bl.a. slår fast at det er de som er berørt av kongekrabbeinvasjonen som først og fremst skal kunne høste av ressursen.
Regjeringen har for 2008 innført en bifangstordning til erstatning for distriktskvoteordningen.
Regjeringen har mottatt og sendt på høring innstillingen fra Kystfiskeutvalget for Finnmark.
Regjeringen vil videreføre en justert utgave av strukturordningene.
Regjeringen vil vektlegge fiskeripolitikken og urfolkspolitikken i sin nordområdesatsing.
Regjeringen vil videreføre marint verdiskapingsprogram.
Regjeringen vil legge til rette for bedre utnyttelse av våre naturgitte fortrinn – nærhet til viktige ressurser og til kjøpekraftige, modne markeder – gjennom tiltak nedfelt i Regjeringens ferskfiskstrategi.
Regjeringen vil videreføre de etablerte prosessene for Sametingets innflytelse på utformingen av jordbrukspolitikken ved at Sametinget og Landbruks- og matdepartementet har en dialog i forkant av de årlige jordbruksforhandlingene. Det vektlegges også at det regionalt er kontakt mellom Sametinget, fylkesmannen og Innovasjon Norge, spesielt med tanke på tiltak for næringsutvikling knyttet til landbruket.
Landbruks- og matdepartementet overfører årlig midler, som avsettes i forbindelse med jordbruksforhandlingene, til Sametinget.
Fra og med 2008 settes det i gang et 5-årig utviklingsprogram for innlandsfiske, med sikte på å utvikle velfungerende næringer med et større utbud av kvalitetssikrede produkter innenfor næringsfiske, innlandsfiskeoppdrett og fisketurisme.
Duodji er en viktig samisk næring, og er i en særstilling som en kulturbærende næring. Sametinget har fra etableringen forvaltet tilskudd til duodji. Sametinget har i samarbeid med duodjiorganisasjonene utarbeidet en hovedavtale for duodjinæringen. Her forhandles det mellom duodjiorganisasjonene og Sametinget om en årlig næringsavtale. Sametinget har utdelt arbeidsstipendier til duodjiutøvere som vil videreutvikle sine virksomheter. Det er også satt i gang etablereropplæring og et arbeid med merkevarebygging. Sametinget har utarbeidet en rapport om fritak fra moms for duodjiutøvere, som virkemiddel for å bedre lønnsomheten i duodjinæringen.
Samisk reiseliv er ofte sesongbetont og drives i mange tilfeller i kombinasjon med andre virksomheter, gjerne primærnæringer. Samisk reiseliv preges av at natur, samisk kultur, samiske kulturtradisjoner, samisk mat og "samiske opplevelser" inngår i et konsept basert på kulturell og økologisk bærekraft.
Det er et generelt behov for å stimulere til innovasjon og produktutvikling med basis i samisk kultur. Det gjelder å anspore til videreutvikling av samisk design, og å initiere merkevarebygging knyttet til produkter med basis i primærnæringene, slik at de også kan inngå som komponenter i småskala reiseliv.
Regjeringen har satt av 6,5 mill. kroner i 2008 til Verdiskapingsprogrammet for næringskombinasjoner. Hovedmålsettingen er å fremme levedyktige virksomheter, og bidra til en bærekraftig utvikling i samiske samfunn. Programmet må sees i sammenheng med en rekke andre programmer og satsinger innenfor næringsutvikling og reiseliv.
Programmets innhold og organisering har vært tema for konsultasjoner med Sametinget. Sametinget vil stå for driften av programmet. Nærmere programbeskrivelse blir utformet av Sametinget i samarbeid med andre institusjoner og etater.
Regjeringen ønsker i tilknytning til disse satsingene å diskutere med Sametinget strategier for utvikling av utmarksnæringer i samiske strøk og bedring av rammebetingelsene for duodjinæringen, bl.a. rekruttering.
En utredning om tradisjonelt håndverk som er avlagt til Kultur- og kirkedepartementet, har tiltak som på sikt bør ses i forhold til behovene i duodjinæringen.
Fylkeskommunene har ansvaret for hovedtyngden av det regionale utviklingsarbeidet og de regional- og distriktspolitiske virkemidlene innenfor Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. Fylkeskommunene har stor frihet når det gjelder å legge til rette for og understøtte regional og lokal utvikling innenfor det distriktspolitiske virkeområdet i sine fylker.
Innovasjon Norges formål er å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet, og utløse ulike regioners næringsmessige muligheter gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering.
Et omfattende nettverk av kontorer sikrer at Innovasjon Norges beslutninger kan tas raskt og nær brukerne. Innovasjon Norge Finnmark/Innovašuovdna Norga Finnmarkku har egne strategier for arbeidet i relasjon til samiske brukere i Finnmark. For å koordinere offentlige innsats, samt kvalitetssikre arbeidet mot politiske bestillinger, gjennomføres arbeidet i nært samarbeid med Sametinget, høyskoler, næringsorganisasjoner og næringsavdelinger/landbrukskontor i kommunene. Det jobbes også for å etablere egne strategier for samiske brukere i andre fylker.
Samisk nærings- og utredningssenter, SEG, er initiativtaker til næringshagen i Tana som ble etablert i 2007. SEG mener det er avgjørende for næringslivet i Tana og de samiske områder at man får på plass et bredere og mer dynamisk næringsliv for å kunne få mest mulig ut av Regjeringens strategiske nordområdesatsing.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at rammebetingelser som gjelder generelt for næringslivet og distriktene, også har betydning for verdiskaping og utvikling av næringslivet i samiske bosettingsområder. Flertallet er enig med Regjeringen i å utvikle en næringspolitikk som også er tilrettelagt for samiske bosettingsområder, særlig innenfor næringer som fiske og havbruk, reiseliv, landbruk, reindrift, samt andre næringer som er viktige for de samiske bosettingene og den samiske kulturen. Flertallet ser positivt på etableringen av verdiskapingsprogrammet for næringskombinasjoner og mener dette vil styrke Sametingets muligheter til å tilrettelegge for næringsutvikling, innovasjon og nyskaping i samarbeid med andre virkemiddelaktører.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har merket seg at gjennomgangen av reindriftsloven i 2007 tok for seg de indre styringsmekanismene for reindrifta, mens det var enighet med Sametinget om å ikke gjennomføre endringer i de ytre styringsmekanismene i den omgangen. Dette flertallet har videre merket seg at Regjeringen vil at Sametinget skal ha reell innflytelse på utforming av jordbruks-, reindrifts- og fiskeripolitikken, og på forvaltningen av avgjørende ressurser for samisk samfunnsliv.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener en god næringspolitikk handler om å satse på god samferdsel, lavere skatter og avgifter samt rydde opp i unødige regler og byråkrati.
Disse medlemmer viser til at finnmarksloven ble vedtatt i 2005 av et bredt flertall på Stortinget. I samsvar med loven overtok Finnmarkseiendommen/ Finnmárkkuopmodat (FeFo) 1. juli 2006 Statskog SFs grunn i Finnmark. Disse medlemmer viser videre til at det etter loven skulle opprettes en kommisjon, Finnmarkskommisjonen, for å kartlegge eksisterende rettigheter til den grunnen Finnmarkseiendommen overtok, og at denne ble opprettet i mars 2008.
Disse medlemmer mener det må satses ytterligere på reiseliv i de samiske områdene.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener små vannkraftverk bør kunne bygges ut uten at det legges under konsesjonsordningen.
Disse medlemmer er kjent med at snøscootere avgiftsmessig behandles som biler. Disse medlemmer mener avgiftene snarere bør harmoniseres med fiskeri- og landbruksnæringene slik at snøscooter avgiftsmessig behandles likt med for eksempel traktorer.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener reindriftsnæringen er en internasjonalt rettet næring med store eksportmuligheter. I dag ligger reindriften under Landbruksdepartementet. Disse medlemmer er av den oppfatning at det vil være mer hensiktsmessig for reindriftsnæringen å ligge under Fiskeri- og kystdepartementet som har større eksportfokus. Disse medlemmer vil henstille til Regjeringen om å vurdere å legge reindriftssaker under Fiskeri- og kystdepartementet.
Komiteens medlem fra Venstre mener høsting og naturbruk er svært viktig for at den samiske kulturen, språket og levemåten skal kunne videreføres og ivaretas for framtida. Reindriftsnæringa er ei viktig samisk primærnæring, men den er også en viktig samisk kulturbærer. Beitearealer og kalvingsland er i dag under et sterkt press fra alle kanter. Det er viktig at reindriftas arealer kan sikres for framtida og at det i områder hvor det for eksempel foreligger planer om utbygging av vindmølleparker, blir tatt hensyn til dette. Det er derfor helt avgjørende at myndighetene gjennomfører konsultasjoner med Sametinget og andre samiske interesser i saker som vil komme til å medføre store endringer i bruken av utmarka i samiske områder.
Det er nå på høy tid at reindriftsutøverens behov for bl.a. snøscooter i utøvelsen av sin næring avgiftsmessig blir behandla på lik linje med bondens behov og bruk av traktor i sin næring. Dette medlem har tatt denne saken opp med finansministeren i Dokument nr. 15:560 (2006–2007) og i forbindelse med behandling av reindriftsavtalen.
Viktige samiske næringer og kulturbærere er også jordbruk, fiskeri, utmarksnæringer og duodji. Dette medlem mener det er store muligheter for verdiskaping og produktutvikling med basis i samiske primærnæringer og kultur. Rekruttering til primærnæringene er en utfordring som må tas på alvor. Dette medlem har tatt opp nyrekruttering og det store antallet gårdsbruk som nå også legges ned i samiske områder av landet med landbruks- og matministeren i Dokument nr. 15:399 (2007–2008) og en satsing på økologisk landbruk med tanke på produktutvikling i Dokument nr. 15:442 (2008–2009).
Det er behov for å iverksette tiltak for "å få livet tilbake" til bl.a. Porsangerfjorden i Finnmark, som er en fjord i økologisk ubalanse. Langs Porsangerfjorden har det stort sett vært sjøsamisk bosetting og det har hatt store negative konsekvenser for bosettinga og den sjøsamiske kulturen at fisken ble borte i fjorden. Det er derfor behov for tiltak som kan gjøre Porsangerfjorden til en fiskerik fjord igjen. Samtidig må det nytenking og produktutvikling til og dette medlem har tatt denne problemstillingen opp med miljø- og utviklingsministeren i Dokument nr. 15:1075 (2007–2008).
Laksefisket har alltid inngått som en svært viktig del av den samiske kulturen langs hele Tanavassdraget. Norge og Finland har en felles villaksbestand å forvalte i dette grensevassdraget. I dag er det ulike lover og regler i våre to naboland når det gjelder hyttebygging langs ei felles grenseelv, og dette bekymrer lokalbefolkningen på norsk side av Tanadalen. Det er behov for en felles forvaltning i dette grenseområdet, og dette medlem har tatt denne saken opp med utenriksministeren i Dokument nr. 15:1455 (2007–2008).