19. Samisk språk
Både norsk og samisk regnes som offisielle språk i Norge. Samisk språk skal ha en sikker framtid i Norge.
Etter lang tid med fornorskning er samisk språk i en revitaliseringsfase. I mange samiske områder legges det ned et stort arbeid for å revitalisere språket.
I sør- og lulesamiske områder er samisk et truet språk. Innlemmingen av Tysfjord kommune og Snåsa kommune i forvaltningsområdet for samisk språk gir imidlertid nye muligheter. For Regjeringen er det viktig at innlemmelsen av disse kommunene i forvaltningsområdet skal stimulere til en forsterket innsats for samisk språk i disse områdene, både fra Sametingets, kommunenes, fylkeskommunenes og statens side.
For at samisk språk skal være et levende språk, er det også helt avgjørende at det fins gode tilbud i barnehager og skoler. Revitaliseringen av samisk språk må ytterligere stimuleres gjennom at det legges enda bedre til rette for samiskopplæring gjennom hele skoleløpet. Videre er det viktig å legge til rette for opplæring i samisk for voksne samer som har mistet morsmålet sitt, og lese- og skriveopplæring for voksne samer som snakker samisk.
Det er stor mangel på personer med kompetanse i samisk språk på alle nivåer i Norge. Det er statens ansvar, sammen med Sametinget, å sørge for at samfunnet får denne nødvendige kompetansen. Utfordringen fremover vil derfor være å skape best mulig rekrutteringsgrunnlag i befolkningen samt å stimulere rekrutteringen til samiskspråklig utdannelse på alle nivåer.
For at samisk språk skal kunne utvikle seg til et naturlig bruksspråk i områder hvor samiske språkbrukere er i minoritet, er det viktig å skape arenaer der samisk språk kan brukes som kommunikasjonsspråk både i sosiale og kulturelle sammenhenger.
Samisk språk må være synlig i det offentlige rom. Bruk av samiske stedsnavn og skilting på samisk bidrar til å vise at samisk er et språk som er i bruk. Samiske sendinger på NRK Sámi Radio og TV-program om samisk kultur og samiske forhold på samisk bidrar til å synliggjøre samisk språk for allmennheten.
Mange offentlige virksomheter har samisk språk som et valg på sine nettsider, og har utarbeidet skjemaer og offentlig informasjon etc. på samisk. Arbeidet med å sikre at den samiske befolkningen får informasjon på sitt språk, skal fortsette.
Norge har tatt viktige skritt de senere årene for å styrke samisk språk, noe også Europarådets ekspertkomité understreker i sine kommentarer til den tredje rapporten om Norges etterlevelse av Minoritetsspråkpakten. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å oppfylle Minoritetsspråkpakten generelt og de anbefalinger som er gitt av Ministerkomiteen spesielt.
Regjeringen vil invitere Sametinget til et samarbeid om å utarbeide en handlingsplan for samisk språk. Regjeringen vil innenfor dette arbeidet legge vekt på å styrke sørsamisk og lulesamisk språk.
Regjeringen vil styrke sørsamisk språk gjennom å bidra til finansieringen av et korrekturprogram for sørsamisk språk.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har i 2008 avsatt midler til tiltak for østsamisk/skoltesamisk språk og kultur.
Det arbeidet som gjøres i flere kommuner, ved skoler, utdannings- og forskningsinstitusjoner og språksentre, viser en positiv utvikling. Likevel viser evalueringen av samelovens språkregler at de fleste offentlige organer som omfattes av reglene, ikke oppfyller lovens krav fullt ut. Hovedårsaken synes å være mangel på kompetanse i samisk språk blant ansatte innen offentlige etater. Evalueringen av samelovens språkregler vil være et viktig grunnlag for arbeidet med en handlingsplan for samisk språk.
Regjeringen mener det er viktig å etablere tospråklige samfunn der hvor dette er mulig, og er positiv til en ytterligere utvidelse av forvaltningsområdet for samisk språk. Innlemmelse av en kommune i forvaltningsområdet for samisk språk er viktig for den enkeltes rett til å bruke samisk i møte med det offentlige. I tillegg synes forståelsen av samisk og norsk som likeverdige språk å ha blitt en alminnelig oppfatning og har således stor betydning for identitet og selvrespekt. Til slutt bidrar innlemmelse i forvaltningsområdet til økt kompetanse og til å styrke og utvikle samisk språk.
Det er et viktig mål for Regjeringen å øke bruken av samisk i det offentlige rom. Samisk språk skal kunne benyttes på alle samfunnsarenaer. Mer av den offentlig informasjonen må utgis også på samisk. For å gjøre forvaltningen mer bevisst om bruken av samisk språk, skal departementene omtale dette i tildelingsbrevene til aktuelle statlige virksomheter.
Det er en utfordring for offentlig forvaltning at arbeidet med å godkjenne samiske termer går sakte, særlig i forbindelse med oversettelse av lover. Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil vurdere hvordan bruk av samisk språk i lovoversettelser og andre offentlige dokumenter best kan kvalitetssikres.
Det er Regjeringens mål at alle offentlige registre skal kunne bruke samiske tegn, og at datautvekslingen mellom registrene skal fungere med samiske tegn. Fornyings- og administrasjonsdepartementet vurderer om det skal etableres et obligatorisk krav for etater og kommuner om bruk av en felles tegnsettstandard.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke at dersom samisk skal være et levende språk, er det helt avgjørende at det finnes gode språktilbud i barnehager og skoler.
Flertallet viser til at Regjeringen, i samarbeid med Sametinget, skal utarbeide en egen handlingsplan for samisk språk. Flertallet legger til grunn at det i den forbindelse igangsettes målrettede tiltak for å styrke samisk språk i hele det samiske området. Flertallet har spesielt merket seg at handlingsplanen vil legge vekt på å styrke sørsamisk og lulesamisk språk.
Flertallet viser til sine tidligere merknader om økt rekruttering av studenter og satsing på kompetansehevingstiltak i befolkningen.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig at voksne samer som har mistet morsmålet sitt, kan få lese- og skriveopplæring.
Komiteens medlem fra Venstre har tatt opp situasjonen for samer og kvener som tapte skolegang under krigen og på grunn av fornorskingspolitikken med arbeids- og inkluderingsministeren i spørretimen og i Dokument nr. 15:1230 (2007–2008).