14. Samisk kulturpolitikk
Staten skal ivareta et selvstendig ansvar for samisk kultur gjennom en overordnet, nasjonal kulturpolitikk som også omfatter samisk kultur. Dette omfatter bevilgninger til statlige virksomheter, tilskudd til kunst- og kulturinstitusjoner og enkeltkunstnere, og tilskudd til investeringer. I meldingen er det gitt eksempler på hvordan samisk kultur kommer til syne gjennom disse ordningene.
Med noen unntak er institusjoner og ordninger med utelukkende samisk innhold lagt under Sametingets forvaltning. Kunstnere og kulturutøvere som søker støtte fra ordninger under Sametingets forvaltning, kan også søke om støtte gjennom nasjonale ordninger. Dette er ikke minst viktig for å sikre at overføringen av forvaltningsansvar til Sametinget ikke fører til marginalisering av samisk kultur.
Samarbeidsavtalene mellom Sametinget og fylkeskommunene må ses som viktige bidrag til å sikre og utvikle samisk språk, kultur og næringsliv.
Samisk kultur er i en positiv utvikling over hele kulturfeltet. Ikke minst er det verdt å merke seg at flere samiske kunstnere og prosjekter har markert seg innen det utøvende kunstfeltet, blant annet innen musikk.
Regjeringen har merket seg at Sametinget prioriterer kulturformål høyt, og vurderer Sametinget som den institusjonen som er best egnet til å ha hovedansvaret for forvaltningen av samisk kultur. Regjeringen har fulgt opp dette med en økning i bevilgningen til Sametinget på kulturområdet med over 21 mill. kroner, eller over 60 pst., i 2006–2008. Bevilgningen er på 53,5 mill. kroner i 2008.
Overføring av ansvar til Sametinget har vært viktig for å utvikle samisk kultur. Samtidig er det vesentlig å ta med seg at de tiltakene og ordningene som er overført, er utviklet innen en norsk nasjonal kontekst. Den administrative avgrensingen av hva som faller inn under det kulturpolitiske ansvarsområdet, er historisk flyttbar og varierer. Det er derfor nødvendig at Sametinget fører en selvstendig kulturpolitikk for å ivareta et levende samisk kulturliv.
I meldingen omtales en del samiske kulturtiltak og -prosjekter både i institusjoner som ligger under Sametingets forvaltning og i andre institusjoner. Det blir også omtalt enkelte samarbeidsprosjekter mellom institusjoner som ligger under Sametingets forvaltning og andre institusjoner. Beskrivelsene er ikke uttømmende, men viser på hvilken måte samisk kultur kommer til syne innen ulike deler av kulturfeltet.
Myndighetene vil fortsette å arbeide langs to hovedlinjer for å ivareta det statlige ansvaret for samisk kultur. For det første vil Regjeringen legge til rette for at Sametinget kan føre en selvstendig kulturpolitikk ved å forvalte en rekke samiske institusjoner og ordninger på kulturfeltet. For det andre vil Regjeringen ivareta et selvstendig, statlig ansvar for samisk kultur gjennom en overordnet, nasjonal kulturpolitikk som også omfatter samisk kultur.
Regjeringen vil i minst mulig grad legge føringer på midlene som overføres til og forvaltes av Sametinget. Det er opp til Sametinget å prioritere mellom behovene på det samiske kulturfeltet innen de midler som stilles til disposisjon.
Regjeringen er tilfreds med at en rekke institusjoner ser samiske kunst- og kulturuttrykk som en naturlig del av sin virksomhet. Staten har et ansvar for å bidra til at samisk kultur inngår som en viktig del av den nasjonale kulturpolitikken.
Kultur- og kirkedepartementet vil se til at ABM-utviklings ansvar for samisk kultur kommer klart frem i føringene for tildelingene til institusjonen.
Kultur- og kirkedepartementet vil komme tilbake til oppfølgingen av Bibliotekreform 2014 i en egen stortingsmelding.
Det skal vurderes hvordan forslaget om innføring av en nordisk innkjøpsordning for samisk litteratur kan følges opp.
Kultur- og kirkedepartementet vil be Nasjonalbiblioteket om å presentere en plan for å fullføre Samisk bibliografi for årene 1988–1992.
Departementet vil følge utviklingen av formidling av samisk kunst og kultur i Den kulturelle skolesekken nøye i årene fremover.
Regjeringen foreslår at Sametinget får alt ansvar for å prioritere mellom aktuelle kulturbyggeprosjekter, og at en som hovedregel tar i bruk husleieordningen i statlig finansiering av nye kulturbygg som prioriteres av Sametinget. Kultur- og kirkedepartementet vil invitere Sametinget til konsultasjoner før husleieordningen eventuelt innføres.
Kultur- og kirkedepartementet anbefaler at statens aksjer i Beaivváš Sámi Teáhter overføres til Sametinget vederlagsfritt.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil understreke viktigheten av intellektuell eiendomsrett i arbeidet med å ta vare på den samiske kulturen, og mener det er viktig å ha fokus på dette arbeidet med hensyn til internasjonale konvensjoner.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, legger vekt på at Sametinget kan føre en selvstendig kulturpolitikk ved å forvalte en rekke samiske institusjoner og ordninger på kulturfeltet. Dette flertallet er tilfreds med at Regjeringen i minst mulig grad vil legge føringer på midlene som overføres til og forvaltes av Sametinget. Dette flertallet har videre merket seg at Sametinget prioriterer kulturformål høyt, og vurderer Sametinget som den institusjonen som er best egnet til å ha hovedansvaret for forvaltningen av samisk kultur.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det samiske teateret Beaivváš Sámi Teáhter må sees på linje med de øvrige nasjonale teaterinstitusjonene. Disse medlemmer mener videre at teateret ikke bare er et teater for samene, men like mye et teater som med samisk utspring og forankring bidrar med forestillinger av allmenn interesse, jf. Budsjett-innst. S. nr. 2 (2008–2009).
Komiteens medlem fra Venstre mener det er svært viktig å sikre videre framdrift i forbindelse med planene om et eget teaterbygg for Beaivváš Sámi Teáhter i Kautokeino. Venstre foreslo å bevilge 3 mill. kroner til dette formålet i sitt alternative statsbudsjett for 2009, men forslaget fikk dessverre ikke støtte fra de andre partiene. Beaivvás Sámi Teáhter har hatt svært stor betydning for oppblomstringen i samisk kulturliv etter etableringen i 1981 og det er derfor på høy tid at planene om et eget teaterbygg i Kautokeino kan bli en realitet etter snart 30 år. Dette medlem har tatt opp situasjonen for Beaivváš Sámi Teáhter med kulturministeren i Dokument nr. 15:92 (2008–2009).
Dette medlem viser også til at det i en årrekke har blitt arbeidet iherdig for å få etablert et samisk kunstmuseum i Karasjok. Til tross for stor innsats både fra kunstnerorganisasjoner og Sametinget er et slikt museum fremdeles ikke en realitet. I dag står samiske kunstskatter stuet vekk og er i ferd med å råtne bort i dårlige kjellerlokaler. Det haster derfor med å få på plass et samisk kunstmuseum slik at kunsten blir ivaretatt for ettertida og slik at offentligheten kan få sett den. Dette medlem viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett for inneværende år foreslo å bevilge 3 mill. kroner til videre planlegging og etablering av et samisk kunstmuseum i Karasjok, men forslaget fikk dessverre ikke støtte fra de andre partiene.