1. Grunnlaget for regjeringens samepolitikk
De senere års samepolitiske utvikling ligger til grunn for arbeidet med stortingsmeldingen, herunder Sametingets vedtak, rapporter og innspill. I arbeidet med stortingsmeldingen har Regjeringen også søkt å hente inn synspunkter og innspill fra organisasjoner, institusjoner, skoler, kommuner og private.
Regjeringen vil føre en politikk som skal tjene den samiske befolkningen slik at samisk språk, kultur og samfunnsliv skal ha en sikker fremtid i Norge. Samtidig vil Regjeringen føre et aktivt samepolitisk samarbeid med de øvrige stater der samene bor, og fortsatt bidra til å utvikle internasjonalt urfolksarbeid i regi av FN og andre internasjonale institusjoner.
For Regjeringen er Sametinget, som samenes representative folkevalgte organ, den viktigste premissleverandøren for samepolitikken. Sametinget må ha reell innflytelse på alle områder som er viktige for det samiske samfunn. Samtidig kan ikke samepolitikken isoleres fra det øvrige samfunn. Offentlige myndigheter på alle forvaltningsnivå må derfor ta et aktivt ansvar for utforming og iverksetting av samepolitikk innenfor sine myndighetsområder. Regjeringens mål er at samisk egenart må få utvikle seg i god sameksistens med det øvrige samfunn, samtidig som samenes stilling og rettigheter som urfolk i Norge blir ivaretatt.
Regjeringen ønsker først og fremst å ivareta hele befolkningen gjennom den generelle lovgivningen. Det er imidlertid særregler for å sikre hensynet til den samiske befolkningen i Grunnloven § 110 a og Lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven). Videre er Lov 21. mai 1999 nr. 30 om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven) av betydning. Hensynet til samiske interesser er videre ivaretatt i andre deler av norsk rett – utenfor de lovbestemmelser som er vedtatt for særlig å sikre og utvikle samisk kultur.
Norge har sluttet seg til flere internasjonale konvensjoner, erklæringer og avtaler som har betydning for urfolk og etniske minoriteter. Art. 27 i FNs konvensjon av 1966 om sivile og politiske rettigheter og ILO-konvensjon nr. 169 av 1989 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater er særlig viktige for norsk samepolitikk, men også andre folkerettsinstrumenter har betydning. Blant disse er FNs konvensjon om barnets rettigheter. Norge ratifiserte konvensjonen i 1991 og den ble inkorporert i menneskerettsloven i 2003. Også Konvensjonen om biologisk mangfold har betydning for samepolitikken. Den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk trådte i kraft i 1998. Paktens formål er å verne om minoritetsspråk for derved å bevare en mangeartet europeisk kultur.
FN-erklæringen om urfolks rettigheter ble vedtatt i FNs generalforsamling 13. september 2007. Erklæringen er ikke et folkerettslig bindende dokument, men vil legge viktige føringer i det videre arbeidet for å fastslå hvilke rettigheter urfolk har.
I forbindelse med arbeidet med erklæringen har den største debatten vært i tilknytning til urfolks rett til selvbestemmelse. Selv om begrepet selvbestemmelse ikke har et presist innhold, har Regjeringen og Sametinget vært i dialog om praktiske tiltak for å gjennomføre samisk beslutningsmyndighet og medbestemmelse innenfor dagens regelverk. Enkelte tiltak er gjennomført, som finnmarksloven og konsultasjonsprosedyrene.
Det vil være behov for å videreføre arbeidet med å fastlegge hva samenes rett til selvbestemmelse konkret kan innebære. Det er sannsynlig at de løsninger man kommer frem til i Norge vil kunne tillegges vekt i den internasjonale utviklingen knyttet til selvbestemmelsesretten for urfolk. Regjeringen forutsetter at utviklingen av samisk selvbestemmelse skal skje innenfor rammen av en eksisterende uavhengig og demokratisk stat, og innenfor Norges eksisterende geografiske grenser.
Videreføring av arbeidet med utkastet til nordisk samekonvensjon vil kunne være et viktig bidrag til fastleggelsen av det nærmere innholdet i samers rett til selvbestemmelse.
Deltakelse i det internasjonale arbeidet for å fremme urfolks rettigheter blir høyt prioritert fra norsk side. Størstedelen av samarbeidet på urfolksområdet har dreid seg om støtte til styrking av urfolks rettigheter i Latin-Amerika, men de siste årene har støtte til urfolk i Afrika og Asia fått økt oppmerksomhet. En betydelig andel av samarbeidet på urfolksområdet omfatter styrking av urfolks egne organisasjoner, og inngår som del av Norads samarbeid for støtte til styrking av det sivile samfunn. Samarbeidet kanaliseres via globale ordninger som Norad har ansvar for.
Norge var blant pådriverne for å etablere et permanent forum for urfolkssaker i FN. Forumet ble vedtatt etablert i 2001 som et rådgivende og koordinerende organ under FNs økonomiske og sosiale råd (ECOSOC).
Fra norsk side støttes det opp om virksomheten til FNs spesialrapportør for urfolks menneskerettighetssituasjon, som bidrar til å bringe urfolks situasjon til det internasjonale samfunns bevissthet.
Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter ble etablert i 2002 med den målsetting å øke kunnskapen om og forståelsen for urfolks rettigheter.
I utviklingen av en helhetlig samepolitikk er det viktig å se samiske spørsmål i et felles nordisk perspektiv med utvikling og etablering av fellestiltak og samarbeid på tvers av landegrensene.
Regjeringen anser Samisk parlamentarisk råd som et viktig organ for det nordiske samarbeidet og et organ som har betydning i internasjonale sammenhenger for et styrket samarbeid urfolk imellom, og mellom urfolk og andre aktører.
Regjeringens nordområdepolitikk skal bidra til å trygge urfolkenes livsgrunnlag, næringer, historie og kultur i nordområdene. Urfolksdimensjonen er sentral i Regjeringens nordområdestrategi og i Norges formannskap i Arktisk råd.
For å styrke det internasjonale samarbeidet om reindrift ble Internasjonalt fag- og formidlingssenter for reindrift etablert i 2005 i Kautokeino. Senteret skal utveksle kunnskap og informasjon mellom reindriftsutøvere, forskere og forvaltning i forskjellige land og fremme reindriftssamarbeid mellom landene.
Regjeringen vil
bidra til lettere samordning av grenseoverskridende tiltak og fellesprosjekter som berører samene spesielt
legge til rette for at samiske fag- og forskningsmiljøer i Finland, Norge, Sverige og Russland har gode vilkår for arbeidet med felles forskningsstrategier og standarder
bidra til økt kontakt og samarbeid mellom reindriftsnæringen og reindriftsmyndighetene i Norge, Sverige og Finland
bidra til å sikre gode vilkår for Samisk parlamentarisk råds virksomhet
vektlegge et videre arbeid med sikte på en nordisk samekonvensjon
involvere Sametinget og urfolksrepresentanter til et nært samarbeid i nordområdespørsmål og i utviklingen av nasjonale tilpasningsstrategier
bidra til at det utvikles felles urfolksstandarder for økonomisk virksomhet i nordområdene
legge til rette for økt folk til folk-samarbeid og satse på økt kultursamarbeid med Russland
videreføre 1 mill. kroner i 2008 til Barentssekretariatet for multilaterale tiltak og prosjekter på barne- og ungdomsområdet. Målgruppen er barn og ungdom fra de 13 regionene og urbefolkningene i Barentsregionen.
bidra til å styrke nettverket mellom sameradioene i nordområdene og støtte etablering av en felles radiokanal når det digitale sendernettet er ferdig utbygd i de nordiske landene
i nært samarbeid med aktuelle samiske institusjoner og organisasjoner, bidra til utvikling og gjennomføring av konkrete prosjekter og tiltak som bidrar til kunnskaps- og kompetanseutvikling i nordområdene, herunder innenfor Arktisk råd og i prosjektsamarbeidet med Nordvest-Russland
følge opp arbeidet med sikte på ytterligere lettelser for grensepassering i nord med russiske myndigheter
vurdere muligheter og rammer for næringsutvikling i samiske områder
bidra til oppbygging av kapasitet ved de samiske institusjoner innen urfolksrelatert forskning
bidra til en videreutvikling av Arktisk Universitet
arbeide for at urfolks kunnskap og observasjoner får en sentral plass i oppfølgingen av klimarapporten (ACIA) til Arktisk råd
prioritere videre kunnskapsoppbygging om klimaendringer, konsekvenser og tilpasninger for urfolks levesett i samarbeid med andre land i nord.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Tore Hagebakken, Saera Khan, Inger Løite, Tom Strømstad Olsen og Arild Stokkan-Grande, fra Høyre, Bent Høie og Torbjørn Røe Isaksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Rolf Reikvam, fra Kristelig Folkeparti, Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Anna Ceselie Brustad Moe, og fra Venstre, Vera Lysklætt, viser til at staten Norge opprinnelig er etablert på territoriet til to folk, samer og nordmenn, og at begge folkene har den samme rett til og det samme krav på å kunne utvikle sin kultur og sitt språk.
Flertallet mener St.meld. nr. 28 (2007–2008) om samepolitikken er et solid og grundig dokument som uttrykker mange viktige intensjoner og som har en klart positiv grunntone. Flertallet har merket seg at det i stortingsmeldingen er foreslått mange gode tiltak som vil bidra til utviklingen av det samiske samfunnet. Flertallet er enig i at det er viktig å føre en samepolitikk bygget på rettferdighet og fellesskap mellom samene og landets øvrige innbyggere. Samtidig mener flertallet det er viktig å føre en politikk som skal tjene den samiske befolkningen slik at samisk språk, kultur og samfunnsliv skal ha en sikker fremtid i Norge. Flertallet er positivt til at meldingen klart vektlegger viktigheten av å stimulere og satse på samisk språk. For å fremme forståelsen av samenes situasjon, og for å kunne fungere relevant i forhold til samiske brukere, er flertallet enig i at offentlige organer skal og må ha kunnskap om samiske forhold, samisk kultur og historie.
Flertallet er kjent med at det i 2002 ble etablert et fast, nordisk samarbeid mellom ministrene ansvarlig for samiske saker og de ulike sametingspresidentene. Flertallet ser positivt på et slikt samarbeid og mener det er viktig med felles innsats og felles målsettinger om å styrke og utvikle de samiske interessene på tvers av landegrensene. Flertallet er enig i at urfolksdimensjonen skal være sentral i nordområdepolitikken og bidra til å trygge urfolkenes livsgrunnlag, næringer, historie og kultur.
Komiteen vil understreke alle norske statsborgeres likeverd og grunnleggende plikter og rettigheter.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener også at en levende samisk kultur og samisk språk er avhengig av at samene selv aktivt tar i bruk sin rike arv. Offentlig støtte kan ikke alene bevare og videreutvikle en kulturarv, bare bidra til å styrke de impulser som allerede finnes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Åge Starheim og Ib Thomsen, mener at en levende samisk kultur og samiske språk først og fremst ivaretas ved at samene selv aktivt tar i bruk sin rike arv.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke det samiske samfunnets mangfold og variasjon. Det er viktig at samepolitikken legger dette til grunn.
Flertallet understreker at den samiske politikken må koordineres og følges opp bedre over landegrensene. Mange i den samiske befolkningen har en livssituasjon som gjør at de arbeider i et annet land enn der barna går på skole.
Flertallet mener det er positivt at samiske institusjoner skal ha et ansvar for urfolksforskningen i nord, ut ifra målsettingen om reell innflytelse over egen situasjon, og ut fra kapasitetsbygging både i urfolkssamfunnene og urfolksinstitusjonene. Flertallet viser til at kapasiteten innen urfolksrelatert forskning ved de samiske institusjonene skal økes gjennom nordområdesatsingen.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringens strategier for nordområdene er langsiktige og at konkretiseringen av disse vil skje løpende over flere år. Disse medlemmer vil videre påpeke at mange av tiltakene som foreslås i meldingen, er oppfølging av allerede vedtatte lover. Disse medlemmer savner en mer proaktiv holdning fra Regjeringens side og mener særlig det haster med å sette større trykk på utviklingen av de samiske språk, rekruttering av lærere og generell kompetanseheving.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er tilfreds med at det i meldingen er et sterkt fokus på å følge opp tidligere vedtatte lover med tiltak som skal sikre den praktiske integreringen av samiske hensyn på alle samfunnsområder og forvaltningsnivåer. Flertallet viser for øvrig til merknader under punkt 19 om samisk språk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, viser til at enhver etnisk same med norsk statsborgerskap i utgangspunktet har de samme grunnleggende demokratiske og politiske rettigheter i det norske samfunn som enhver annen norsk statsborger.
Disse medlemmer tar sterk avstand fra at etnisk bakgrunn avgjør stemmerett og valgbarhet i sametingsvalg, og viser til Fremskrittspartiets grunnleggende menneskesyn om respekt for enkeltindividet uavhengig av etnisk opprinnelse, religion, politisk ståsted og nasjonal tilhørighet. Disse medlemmer mener at et politisk system bygd på etnisk tilhørighet er helt uakseptabelt, og at dette skaper grobunn for store kulturkonflikter.
Disse medlemmer påpeker at det å gi samene demokratiske tilleggsrettigheter skaper en farlig presedens, fordi samene ikke er i nærheten av å være den største minoriteten i Norge. Særlig i Oslo-området finnes det mange grupper som over tid kan gjøre krav på de samme rettighetene Stortinget på feil grunnlag har gitt samene. I Norge er det i dag dobbelt så mange barn som har urdu enn samisk i grunnskolen, og dette gir en god indikasjon på størrelsesforholdet minoritetene imellom. Den beste måten å unngå fremtidige konflikter på er å sikre alle grupper nøyaktig de samme rettighetene.
Disse medlemmer påpeker at nyere forskning avdekker at grunnlaget for å definere samer som urbefolkning i Norge stadig svekkes, og at samene sannsynligvis var blant de aller siste folkegruppene som innvandret til Nordkalotten. Fremskrittspartiet aksepterer derfor ikke at samene karakteriseres som urfolk da de ikke innfrir de krav som settes til en slik betegnelse, og ønsker at urbefolkningsstatusen revurderes og ILO-konvensjon nr. 169 tres ut av.
Disse medlemmer viser til at Finnmarkseiendommen i praksis førte til at de 96 pst. av Finnmark som tidligere var eid av Statskog SF, ble omgjort til et privat rettssubjekt der den samiske minoriteten har urettmessig kontroll over naturressursene. Området dekker omtrent 46 000 km2, dvs. et areal større enn Sveits. Disse medlemmer mener at alle i Finnmark bør ha lik rett til å utnytte naturressursene, både i nærings-, friluftslivs-, jakt-, fiske- og rekreasjonsmessig sammenheng, uavhengig av etnisk eller kulturell bakgrunn. Disse medlemmer fremmet derfor i Dokument nr. 8:106 (2006–2007) forslag om å avvikle Finnmarkseiendommen. Disse medlemmer vil for øvrig påpeke at folk flest i Finnmark er imot finnmarksloven, og at Fremskrittspartiet dessverre ikke fikk flertall for forslaget om lokal folkeavstemning i Innst. O. nr. 80 (2004–2005).
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets prinsipper om likebehandling og ikke-diskriminering, og er på denne bakgrunn prinsipielt imot at samene skal ha sitt eget folkevalgte organ. Disse medlemmer påpeker at ILOs konvensjon nr. 169 ikke stiller krav til sameting, og uansett har verken Sverige, Finland eller Russland knyttet seg til denne konvensjonen da de ikke anser samer som urfolk. Disse medlemmer mener at samiske tilleggsrettigheter skaper en farlig presedens, fordi andre større minoritetsgrupper på sikt vil kunne kreve tilsvarende rettigheter og særbehandling.