Vedlegg
Det vises til representantforslag fra stortingsrepresentantene Christian Tybring-Gjedde og Gjermund Hagesæter om at staten tilbyr skattelette som bidrag til et moderat lønnsoppgjør. Det foreslås at staten i lønnsoppgjøret for 2009 bør ta initiativ overfor partene i arbeidslivet og tilby skattelette som del av det sentrale lønnsoppgjøret. Skatteletten foreslås gitt som et likt beløp til alle. I tillegg til dette skal det kunne forhandles om lønnstillegg i de lokale forhandlingene ved den enkelte bedrift.
De to representantene peker på at situasjonen for den enkelte bedrift varierer, men at det er åpenbart at mange bedrifter, vil måtte nedbemanne, og noen bedrifter vil måtte avvikles. Et tradisjonelt lønnsoppgjør med økning i kjøpekraften til alle grupper vil etter representantenes syn kunne bidra til høyere inflasjon og forverring av konkurranseevnen. Representantene viser til at Statens finansielle evne til å tilby skattelettelser istedenfor bruttolønnsøkning er meget god.
Regjeringen deler bekymringen for den svake utviklingen i arbeidsmarkedet, og har derfor gjennomført en rekke tiltak for å avhjelpe den vanskelige situasjonen, også tiltak som er rettet spesifikt mot bedriftene. Etter Regjeringens vurdering har det vært riktig å bruke finanspolitikken til å gi en kraftig stimulans til økonomien, og dermed bidra til å dempe tilbakeslaget og stimulere sysselsettingen. Regjeringen har prioritert finanspolitiske tiltak som kan iverksettes raskt, treffer de mest utsatte delene av arbeidsmarkedet, bidrar til omstilling og nyskaping og som er midlertidige. Den finanspolitiske tiltakspakken som er vedtatt av Stortinget innebærer at bruken av oljeinntekter øker med 45 mrd. kroner fra 2008 til 2009, tilsvarende 2,4 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge. Dette er en meget sterk impuls både i internasjonal og historisk sammenheng.
Virkningen av ulike budsjettiltak på aktivitet og sysselsetting avhenger av hvordan tiltakene utformes. Økt offentlig etterspørsel etter varer og tjenester gir normalt raskere og sterkere utslag i produksjon og sysselsetting enn tilsvarende skatte- og avgiftslettelser. Skatte- og avgiftslette har ingen direkte effekt på aktiviteten i økonomien, men gir - som lavere rente - høyere inntekter for husholdningene. I hvor stor grad de økte inntektene slår igjennom til privat etterspørsel avhenger av hvor mye som spares. I dagens situasjon med stor usikkerhet om den framtidige økonomiske utviklingen og redusert tilgang på likviditet for enkelte husholdninger og foretak, er det grunn til å tro at sparelekkasjen vil være større enn vanlig. Dette er et synspunkt som også IMF framhever i en nylig publisert analyse.
Forslagstillerne argumenterer for at skattelettelser framfor bruttolønnsøkning vil dempe prisveksten og skape rom for ytterligere rentenedgang. Norges Bank har satt ned styringsrenten med til sammen 3,25 prosentpoeng siden i fjor høst, og den er nå 2,50 pst. Dersom Norges Banks gjennomførte og varslede rentenedsettelser slår fullt over i innskudds- og utlånsrentene vil disponibel inntekt for husholdningssektoren øke med om lag 25 mrd. kroner. Norges Banks publiserte rentebane fra 17. desember 2008 indikerer en bunn for styringsrenten på om lag 2 pst., som nås i løpet av 2009. Stimulansen fra lavere rente vil kunne bidra til at det private forbruket tar seg opp utover i 2009. Samtidig er det utsikter til at pris- og lønnsveksten vil bli klart lavere i år enn i fjor.
I St.prp. nr. 37 (2008-2009) "Om endringer i statsbudsjettet 2009 med tiltak for arbeid" anslår Finansdepartementet årslønnsveksten til 4 1/4 pst. i 2009. Konsumprisveksten anslås til 2 pst, som er på linje med anslaget i februarrapporten fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjøret. I Økonomiske utsyn over året 2008 anslår SSB lønnsveksten til 3,8 pst i 2009 og konsumprisveksten til 1,4 pst.
I forskriften om pengepolitikken fremgår det at det i rentesettingen i utgangspunktet ikke skal tas hensyn til direkte effekter på konsumprisene som skyldes endringer i rentenivået, skatter, avgifter og særskilte, midlertidige forstyrrelser. En bør dermed ikke vente at en stimulans gjennom lavere skatter vil ha en annen effekt på renteutviklingen framover enn en tilsvarende stimulans gjennom andre virkemidler.
Regjeringen legger stor vekt på å videreføre det inntektspolitiske samarbeidet med partene i arbeidslivet. Gjennomføringen av oppgjøret er imidlertid partenes eget ansvar. Det må legges til grunn at både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden vil se sine krav og tilbud i lys av den økonomiske situasjonen og utsiktene framover.
Både pengepolitikken og finanspolitikken gir nå kraftige vekstimpulser til norsk økonomi. Etter min oppfatning er det ikke nå på sin plass ytterligere å øke bruken av oljeinntekter i 2009 ved skattelettelser til husholdningene.