Vedlegg
Jeg viser til forslaget fra representantene Jan Tore Sanner, Svein Flåtten, Linda C. Hofstad Helleland og Torbjørn Hansen om at Regjeringen i løpet våren 2009 legger frem en bred vurdering av tiltak som kan bidra til at flere ansatte kan bli medeiere i egen bedrift. Representantene ber også Regjeringen legge frem forslag om å trappe opp den skattefrie rabatten ved kjøp av aksjer i egen bedrift, samt en vurdering av å flytte beskatningstidspunktet for fordelen ved kjøp av rabatterte aksjer fra kjøpstidspunktet til salgstidspunktet.
Jeg er positiv til at ansatte får økt innflytelse og ansvar for egen bedrift. Arbeidsmiljøloven gir arbeidstakerne betydelige rettigheter på dette området. I tillegg kan eiere og ansatte lokalt avtale ytterligere maktdeling. Salg av aksjer til underkurs for ansatte er bare en av flere tenkbare metoder for å oppnå dette.
Vi har beholdt en viss stimulans til denne metoden ved at den enkelte ansatte kan få en skatterabatt på inntil 1 500 kroner ved kjøp av aksjer i egen bedrift. Å øke denne skatterabatten har imidlertid en del uheldige sider.
Det er et viktig prinsipp for å fremme effektivitet og rettferdighet i skattesystemet at all godtgjøring fra arbeidsgiver skattelegges likt, enten den kommer i form av lønn eller andre goder. Fordelen ved kjøp av aksjer i egen bedrift til underkurs er i utgangspunktet skattepliktig på samme måte som lønn. Skatteloven har imidlertid allerede et unntak fra dette utgangspunktet, ved at den enkelte ansatte kan få en skattefri rabatt på inntil 1 500 kroner ved kjøp av aksjer i egen bedrift. Den skattepliktige fordelen beregnes til differansen mellom antatt salgsverdi fratrukket 20 pst. og det den ansatte har betalt for aksjen.
Dersom den ansatte får kjøpe aksjer i egen bedrift til underkurs, representerer dette en økonomisk fordel som i prinsippet kan likestilles med kontant lønnsutbetaling. Det vil virke svært vilkårlig om aksjer til ansatte skulle gis lempeligere skattemessig behandling enn kontant lønn, bl.a. fordi det kun er ansatte i visse aksjeselskaper som kan nyte godt av fordelen. Videre bidrar en slik ordning til å uthule skattegrunnlaget og oppfordrer til administrativt kompliserte avlønningssystemer. Skattereglene på dette området bør ikke uthules ytterligere. Brede skattegrunnlag er avgjørende for at man skal kunne holde de formelle skattesatsene lave, og sikre skattesystemets evne til å spre risiko over konjunktursyklene.
Ordninger som stimulerer bedriftene til å knytte en større del av avlønningen til utviklingen av aksjeverdien i selskapet, bidrar også til å øke den ansattes økonomiske risiko knyttet til arbeidsforholdet. I dagens situasjon er det allerede mange ansatte som opplever at usikkerheten knyttet til selve lønnsinntekten øker. Da er det lite gunstig for arbeidstaker at arbeidsgiver skyver enda mer av risikoen over på dem, ved å gjøre en større del av inntekten og formuen avhengig av markedsverdien av selskapet.
En bør derfor ikke innføre regler som stimulerer ytterligere til at aksjer blir benyttet til avlønning hovedsakelig fordi det gir betydelig lavere (eller utsatt) skatt i forhold til kontant lønn.
Representantene viser i sitt forslag til at flere bedrifter med gjeldende regler har funnet det lønnsomt å etablere ordninger for ansattes kjøp av aksjer i egen bedrift. Når bedriftene med dagens regler finner det lønnsomt å trekke inn de ansatte på eiersiden, er det rimelig å anta at de vil gjøre det også uten ytterligere skattestimulanser.
På denne bakgrunn ønsker jeg ikke å arbeide videre med det foreliggende forslaget.