Vedlegg
Jeg viser til brev fra Stortingets næringskomite datert 5. februar 2009 der jeg blir bedt om å gi min vurdering av forslaget i Representantforslag nr. 8:31 (2008-2009) fra stortingsrepresentantene Torbjørn Hansen, Gunnar Gundersen, Olemic Thommessen og Elisabeth Røbekk Nørve som etterlyser en strategi for å gi aktive bønder større muligheter for å eie de arealer de driver.
Jeg er glad for at både representantene fra Høyre og jeg er enige om at det er verdifullt både for den som driver landbruk og for samfunnet i at de fleste bønder eier jorda de driver. Dette har vært et av flere hovedmål i eiendomspolitikken i landbruket i mange år. Også jeg er oppmerksom på den strukturrasjonaliseringen som har funnet sted i de siste tiårene som har resultert i en betydelig vekst i leiejordarealet. Jeg er enig med forslagstillerne i at det er grunn til å holde et våkent øye med utviklingen. Her har særlig Statens landbruksforvaltning en sentral plass, fordi det rapporteres inn opplysninger knyttet til leiejord i tilknytning til søknad om produksjonstilskudd. Videre innhentes det jevnlig oppdatert kunnskapsgrunnlag mht. omfang, priser og distriktsvariasjoner. Dette er jeg fornøyd med.
Drøftingen i representantenes forslag synes imidlertid å bygge på at dagens leieomfang i seg selv er uheldig. Videre synes det som om forslagstillerne legger til grunn at landbrukslovgivningen er den viktigste drivkraften i utviklingen av leiejordsomfanget. Etter min mening er dette ikke riktig. Utviklingen er etter min mening et resultat av mange ulike faktorer; bl.a. er det grunn til å tro at mulighetene for å få arbeid innen andre sektorer er av stor betydning. Vi står overfor et sammensatt spørsmål, og det er grunn til å vise varsomhet med å ha absolutte svar. Jeg viser i den forbindelse også til seniorforsker ved Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Ola Flatens innlegg i Nationen 9. februar. Han sier bl.a. følgende om leiejord: "….I vår heimlige debatt får man inntrykk av at leiejordproblematikken er særnorsk. Men andre land har også mye leiejord, innbefattet land med atskillig færre eiendomsreguleringer enn oss." Etter min mening kan utfordringene ikke løses ved at en tvinger fram et salg av eiendommen. En slik løsning ville uthule eiendomsretten.
Etter min mening er det for øvrig ikke alltid uheldig å basere driften på leiejord. Jeg mener behovet for å styrke aktive brukere gjennom mulighet for å få leid tilleggsjord er viktig også i årene framover. Denne muligheten skaper fleksibilitet i landbruket, og det er en fordel med tanke på best mulig utnyttelse av driftsapparatet. Mange av de bøndene som leier jord ser også positivt på leiejord.
Når det er sagt, liker jeg ikke utviklingen når det gjelder økningen av andelen av leiejord særlig fordi mange av leieavtalene er kortvarige, og gjør det vanskelig for leietakerne å planlegge langsiktig. For å kunne utvikle et driftsopplegg basert på langsiktighet med sikkerhet for produksjonsgrunnlaget over noe tid, ønsker jeg i forbindelse med forslag til endringer av reglene om bo- og driveplikt mv., som om kort tid er planlagt framlagt for Stortinget, å foreslå endringer i reglene om driveplikt. Forslaget tar utgangspunkt i at driveplikten skal være varig, og at eiere som ikke ønsker å drive selv kan leie bort på avtaler med minst 10 års varighet. Jeg legger også til grunn at slike avtaler må være skriftlige, og at de må føre til en driftsmessig god løsning.