Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunvor Eldegard, Sigrun Eng, Steinar Gullvåg, Sigvald Oppebøen Hansen og Arne L. Haugen, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr, Kåre Fostervold og Øyvind Korsberg, fra Høyre, Torbjørn Hansen og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn, fra Senterpartiet, lederen Ola Borten Moe, og fra Venstre, Leif Helge Kongshaug, viser til Representantforslag nr. 28 (2008–2009), om å styrke bondens rettigheter til egen eiendom.

Komiteen viser til at forslagsstillerne i dette forslaget vil oppheve boplikten på landbrukseiendom, oppheve prisreguleringen av landbrukseiendom og oppheve jordlovens delingsforbud for å styrke bondens rettigheter til egen eiendom. 5. februar 2008 sendte den forhenværende landbruks- og matministeren ut forslag til en rekke lovendringer i odelsloven, konsesjonsloven og jordloven. Komiteen viser til at daværende landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen argumenterte for innskjerpingen av blant annet bo- og driveplikten for at flere skal bo og drive næring i bygde-Norge og styrke sårbare lokalsamfunn. Forslaget som statsråden la fram 5. februar 2008 slo fast at boplikt bare kan oppfylles ved at eieren er registrert i folkeregisteret som bosatt på eiendommen og at det skal innføres boplikt for utmarkseiendommer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, imøteser endringene i eiendomspolitikken som Regjeringen skisserer, og vil legge til grunn en fortsatt aktiv bruk av de virkemidlene i eiendomspolitikken som forslagsstillerne vil avvikle. Flertallet mener at både priskontrollen, boplikten, odelsloven og delingsforbudet er sentrale virkemidler for å sikre både et levende landbruk og bosetting over hele landet.

Flertallet er opptatt av at eiendomspolitikken står i forhold til utviklingen i landbruket. Derfor imøteser vi de grep som Regjeringen har varslet at de vil fremme for Stortinget for å oppdatere regelverket, men innenfor de rammene vi ser som nødvendige for å nå våre mål om spredt bosetting og god utnyttelse av landets produksjonsressurser.

Flertallet legger vekt på at landbruket, som andre næringer, er avhengig av stabile rammevilkår, og at eiendomspolitikken ikke må oppfattes som vekslende og upålitelige elementer. Flertallet mener at det er viktig å etterstrebe en eiendomspolitikk som gir landbruket forutsigbarhet, og tydelige signaler om videre utvikling i næringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre er kjent med at det er motforestillinger mot lovendringene som ble fremmet for litt over ett år siden. Å tro at det skal bli flere som bor på landbrukseiendommer ved å tvinge dem til det, blir av mange sett på som feil medisin i en tid der mange i økende grad kan utføre sitt arbeid fra så vel bolig som fritidsbolig.

Disse medlemmer er kjent med at det i dag er nærmere 35 000 landbrukseiendommer som er ubebodde som direkte følge av et lite fleksibelt regelverk, derfor er det viktig å ta noen grep for å gjøre lovverket mer fleksibelt slik at det blir lettere å drive gårdsdrift eller bo på en landbrukseiendom. Dette gjøres ikke gjennom innstramninger i regelverk, ved å nekte folk å bygge kårhus der det ikke er husdyrhold, eller å pålegge boplikt på utmarkseiendommer. Dette er en landbruks- og bygdepolitikk som snarere fører til avfolkning enn befolkning. Det norsk landbruk trenger, er armslag og bolyst, ikke detaljreguleringer og overstyringer.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til svarbrev fra landbruks- og matministeren datert 12. februar 2009 (vedlagt) i forbindelse med komiteens behandling av dette forslaget. I svarbrevet fra statsråden viser han til at forslagene fra forslagsstillerne er blitt behandlet i Stortinget denne stortingsperioden, i henholdsvis Dokument nr. 8:40 (2006–2007) og Dokument 8:27 (2005–2006) – uten å få tilslutning fra flertallet i Stortinget. Statsråden presiserer at siden det er så kort tid siden disse sakene ble behandlet, foreligger det ingen endrede opplysninger som tilsier andre vurderinger nå.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre er opptatt av at flere skal få muligheten til å drive med landbruksvirksomhet, men på grunn av dagens rigide lovverk har vi den senere tid sett flere tilfeller av at unge mennesker med stor interesse for landbruk ikke har fått muligheten til å gjøre akkurat dette. Det er på tide med en modernisering av dagens lovverk, det er derfor beklagelig at statsråden ikke ser behovet for å gjøre forenklinger slik at bonden får større rettigheter over egen eiendom. Disse medlemmer mener at forslagsstillerne kommer med mange gode og konstruktive forslag til endringer av dagens lovverk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener statsråden viser en for passiv holdning til den utvikling vi ser på området, og i forholdet til bondens eiendomsrett. Å vise til at spørsmål tidligere er behandlet i Stortinget tyder ikke på at statsråden har offensive visjoner for næringen og bøndenes eiendommer. Disse medlemmer kan vise til at kunnskapen på området stadig er i utvikling, og at forsker Magnar Forbord ved Norsk senter for bygdeforskning i forbindelse med en undersøkelse fra november 2008 uttalte til Aftenposten at:

"Boplikten har som sitt eneste formål å sikre helårsbosetting på boligeiendommer. Vi finner ingen effekter av boplikten i vår undersøkelse, så myndigheten bør bli mer nyansert i sitt syn på boplikten."

I en undersøkelse fra Landbrukets Utredningskontor sier over 60 prosent av norske bønder at de er avhengige av å leie jord for å få gården til å være drivverdig. I forbindelse med rapporten uttalte leder ved Landbrukets Utredningskontor, Hanne Eldby, til Nationen, så sent som 3. februar 2009 at:

"Den omfattende bruken av leiejord svekker sikkerheten og mulighetene til planlegging og investering i landbruket."

Disse medlemmer registrerer at Regjeringen har bebudet en sak til Stortinget i løpet av våren 2009, men viser til at de uttalelser som har kommet fra regjeringshold tyder på at saken vil ha fokus på innstramminger i et allerede stramt regelverk og kan ikke se signaler til at Regjeringens forslag vil tjene intensjonen i forslagsstillernes forslag.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme sak for Stortinget om å oppheve boplikten på landbrukseiendom, oppheve prisreguleringen av landbrukseiendom og oppheve jordlovens delingsforbud."

På bakgrunn av at statsråden har bebudet forslag om endringer i odelsloven, konsesjonsloven og jordloven mener komiteens medlem fra Venstre at disse sakene vil få en grundig behandling når saken kommer til Stortinget.

Dette medlem foreslår at forslaget vedlegges protokollen.