Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunvor Eldegard, Sigrun Eng, Steinar Gullvåg, Sigvald Oppebøen Hansen og Arne L. Haugen, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr, Kåre Fostervold og Øyvind Korsberg, fra Høyre, Torbjørn Hansen og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn, fra Senterpartiet, lederen Ola Borten Moe, og fra Venstre, Leif Helge Kongshaug, viser til Representantforslag nr. 8:33 (2008–2009), om en gjennomgang av reguleringer i utmark med sikte på å styrke privates rettigheter.

Komiteen viser til at forslagsstillerne ber Regjeringen om å utrede reguleringer i utmark, herunder forhold knyttet til såkalte inngrepsfrie naturområder og "tida og tilhøva"-begrepet, med sikte på å styrke privates rettigheter og å fremme en sak for Stortinget om dette.

Komiteen deler forslagsstillernes syn på at eiendomsrett gir en personlig interesse av å forvalte eiendommen i et langsiktig perspektiv, og bidrar til å sikre viktige samfunnsinteresser.

Komiteen vil videre vise til svarbrev fra landbruks- og matministeren datert 18. februar 2009 (vedlagt), hvor det blir opplyst om at et forslag til endringer i "Forskrift om seter og tilleggsjord mv." ble sendt ut på høring i juni 2008. Dette forslaget vurderer rammene for utøvelsen av bruksretten i statsallmenningene. "Tida og tilhøva-begrepet" ble i denne høringsuttalelsen knyttet til bruksretten i bygde- og statsallmenningen. Utvisning av tilleggsjord er ikke en bruksrett i de to typer allmenning. Landbruks- og matdepartementet har likevel foreslått enkelte justeringer i gjeldende praksis når det gjelder utvisning av tilleggsjord, som tar hensyn til nye forutsetninger for og driftsforhold i landbruket. Komiteen merker seg at statsråden ikke har tatt stilling til de enkelte høringsuttalelser i forbindelse med denne saken.

Komiteen viser til at landbruksministeren i samme brev som tidligere henvist til, refererer til Miljøverndepartementet i spørsmålene forslagsstillerne tar opp i forbindelse med inngrepsfri natur. Komiteen legger merke til at Landbruks- og matdepartementet og Miljødepartementet har drøftet hvordan informasjon om inngrepsfri natur kan legges til grunn når man skal behandle søknader om planlegging og bygging av landbruksveier. Direktoratet for naturforvaltning og Statens landbruksforvaltning har fått i oppdrag å vurdere behovet for bygging av skogsveier opp mot definisjoner, kriterier og de data som foreligger for inngrepsfrie områder.

Komiteen merker seg at denne vurderingen vil være klar i løpet av sommeren.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, foreslår at forslaget vedlegges protokollen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er skuffet over at statsråden i sitt svar til Stortinget gir uttrykk for en passiv holdning til forslagets intensjon, som er å styrke privates rettigheter i utmark og å avbyråkratisere forvaltningen av norsk utmark.

Disse medlemmer registrerer at statsråden for tiden vurderer høringsuttalelsene knyttet til forslag til endringer i den såkalte seterforskriften, men vil vise til at forslagsstillerne i sitt forslag understreket at den løsning Landbruks- og matdepartementet la opp til i sin høringssak ikke i tilstrekkelig grad imøtekommer fjellovas intensjoner om at bruk skal tillates i tråd med "tida og tilhøva". Et flertall i den arbeidsgruppen, som også statsråden viste til i sitt svarbrev til Stortinget av 18. februar 2009 (vedlagt), konkluderte med at også utnyttelse av vannfall i statsallmenning til produksjon av elektrisk kraft til husbehov for bruksrettshaverne i enkelte tilfeller må kunne anses som utøvelse av bruksrett. Disse medlemmer mener derfor at de allmenningsberettigedes rettsstilling bør drøftes på et bredt grunnlag i Stortinget.

Disse medlemmer registrerer at statsråden har bedt Direktoratet for naturforvaltning og Statens landbruksforvaltning drøfte hvordan informasjon om inngrepsfri natur kan legges til grunn når man skal behandle søknader om planlegging og bygging av landbruksveier. Disse medlemmer viser til at det på dette området er behov for en avbyråkratisering av spørsmålet, og at det er viktig at kriteriene for inngrepsfrihet og vektleggingen av inngrepsfrihet mot andre samfunnsinteresser drøftes på et bredt grunnlag i Stortinget.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å utrede reguleringer i utmark, herunder forhold knyttet til såkalte inngrepsfrie naturområder og tida og tilhøva-begrepet, med sikte på å styrke privates rettigheter og å fremme en sak for Stortinget om dette."