Brev fra Justis- og politidepartementet v/statsråden til justiskomiteen, datert 13. januar 2009

Representantforslag nr. 15 (2008 - 2009)

Jeg viser til brev av 6. januar 2009 hvor justiskomiteen ber om departementets uttalelse ifm behandlingen av Dokument nr. 8:15 (2008-2009) representantforslag fra stortingsrepresentantene Siv Jensen, Jan Arild Ellingsen, Jørund Rytman og Øyvind Korsberg om forslag til tiltakspakke for å møte bemanningskrisen i politiet.

Forslagsstillerne tar opp en rekke viktige problemstillinger for politiet. Jeg vil innledningsvis understreke at jeg tar situasjonen i politiet alvorlig. Jeg mener imidlertid at det i en del tilfeller har blitt skapt et mediabilde som gir et noe feilaktig inntrykk av den faktiske situasjonen i politiet.

Det er flere ansatte i politietaten nå enn det noen gang har vært. Politiets budsjett er økt med 2 milliarder kr i perioden 2006-2009. Dersom kompensasjon for lønns- og prisstigning trekkes fra, er styrkingen på 800 mill kr. Opptaket til Politihøgskolen har aldri vært så høyt som det blir i 2009 - hele 552 studenter. Videre investeres i et nytt avlyttingssikkert nødnett for beredskapsetatene (første byggetrinn er i gang på Østlandet).

Bemanningssituasjonen i politiet har vært en utfordring i flere år, rett og slett fordi det er utdannet for få politifolk. I fjor høst ble situasjonen vesentlig forverret fordi polititjenestemenn synes å ha bestemt seg for å verne om sin fritid ved å ikke ta på seg overtidsvakter frivillig.

Etter min mening gir Politidirektoratets rapport "Politiet mot 2020 - bemannings- og kompetansebehov i politiet" er et godt grunnlag for å vurdere bemanningsbehovet i politi- og lensmannsetaten framover. I budsjettforslaget for 2009 har vi også fulgt opp de anbefalinger som er gitt i rapporten, ved å øke opptaket på Politihøgskolen til 552 studenter. I tillegg er det gitt betydelige bevilgningsøkninger bl.a. til utlendingsfeltet og til bekjempelse av økonomiske kriminalitet ved Oslo politidistrikt. Dette innebærer mulighet for politidistriktene til å opprette mange sivile årsverk. Dette viser etter min mening at vi tar på alvor de anbefalingene som er framsatt i rapporten.

Politiet har fått store ressursøkninger de senere år, og det er etter min mening viktig å vurdere om politiets ressurser brukes på best mulig måte. Konsulentfirmaet Agenda har på oppdrag av Politidirektoratet gjennomført en analyse av ressursbruken i politiet. Første fase i dette arbeidet har vært å undersøke hvor mye av ressursene som brukes til lønn og leie av lokaler. Som jeg tidligere har informert Stortinget om, skal det gjennomføres flere faser i dette arbeidet, bl.a. skal ressursfordelingen i perioden 2001-2008 etter hovedgjøremål (orden, etterforskning, påtale, administrasjon, ledelse, forvaltning og sivile gjøremål) og etter stillingskategori (politiutdannet personell, politijurister, administrative stillinger og andre sivile stillinger) beskrives og redegjøres for. Deretter skal det foretas en analyse av ressursdisponeringen mellom hovedgjøremålene herunder vurdere sannsynlige årsaker til disponeringen i perioden. Avslutningsvis skal det utarbeides forslag til eventuelle forbedringspunkter. Jeg følger utviklingen i politiet nøye og vurderer fortløpende hva som er nødvendig å gjøre.

Til de kontrete forslagene har jeg følgende kommentarer:

Forslag I: Stortinget ber Regjeringen invitere de politiansatte og deres tillitsvalgte til dialog med tanke på å finne en løsning pd dagens bemanningssituasjon i politietaten.

Jeg er enig i at det er viktig å ha dialog med de ansattes organisasjoner og har i min periode som justisminister hatt kvartalsvise møter med de ansattes organisasjoner. I tillegg har jeg hatt møter ved behov. Ifm den situasjonen som har vært i politiet den senere tid, har jeg hatt møter med lederen for Politiets Fellesforbund (PF). I tillegg hadde jeg 12. desember 2008 møte med alle organisasjonene i politiet hvor situasjonen ble diskutert. Det var også planlagt nytt møte med politiets organisasjoner den 9. januar i år, Etter ønske fra PF er dette møtet utsatt.

Forslag II: Stortinget ber Regjeringen utrede mulige rekrutteringstiltak som kan fremme vekst i politiansettelser i distriktene.

Hovedutfordringen i dag er at det har vært for lavt opptak av studenter ved Politihøgskolen tidligere. Dette fører til at det i vært liten grad er ledige politiutdannede. Som nevnt over tas det i 2009 opp 552 studenter på Politihøgskolen. Dette er det høyeste opptaket av studenter som har vært ved Politihøgskolen. I perioden 2006-2009 tas det opp 1 776. Til sammenligning kan nevnes at det i perioden 2002 - 2005 under Bondevik II ble det tatt opp 1 128 studenter, dvs 648 færre enn i nåværende periode. Økt opptak er det viktigste tiltaket for å sikre en bedre politibemanning framover.

Etter min mening gir Politidirektoratets rapport "Politiet mot 2020 - bemannings- og kompetansebehov i politiet" er et godt grunnlag for å vurdere bemanningsbehovet i politi- og lensmannsetaten framover og i budsjettet for 2009 følges forslagene opp.

I tillegg til å øke opptaket ved Politihøgskolen arbeider vi med å organisere politiet på en bedre måte, slik at kompetansen utnyttes best mulig. Politidirektoratet har satt i gang en rekke tiltak, bl.a. rekruttering av personell med annen utdanning, eksempelvis arrestforvarere, for å frigjøre polititjenestemenn og -kvinner for politioppgaver. Samtidig arbeider vi for å beholde erfarne politifolk lenger i jobb.

Selv om Politihøgskolen skulle utdanne nok polititjenestemenn, vil trolig rekrutteringen til små enheter med reservetjeneste og/eller begrenset tilfang av oppgaver, være en utfordring.

For å styrke rekrutteringen i distriktene har differensiert grunnutdanning vært diskutert. Etter min mening er dagens politiutdanning nødvendig for å møte kriminalitetsutviklingen og kompleksiteten i oppgavene politiet skal løse. Det er derfor ingen god løsning å satse på at lavere utdanning skal regnes som tilstrekkelig for arbeid i distrikter med færre ansatte og dermed større bredde i oppgaver og ansvar.

Forslag III: Stortinget ber Regjeringen utrede en modell som legger til rette for at de ansatte får opprettet en karriereplan i forbindelse med avslutningen ved Politihøgskolen.

Karriereplanlegging er viktig, men det er etter min menig for tidlig å opprette en karriereplan allerede ved avslutningen ved Politihøgskolen. Det er viktig at polititjenestemenn i første omgang blir generalister og at en del etter en viss tid i tjenesten utvikler spesialistkompetanse. Det enkelte politidistrikt/særorgan skal utarbeide lokal lønns- og personalpolitikk i samarbeid med de tillitsvalgte. I denne sammenheng kan arbeid med karriereplaner inkluderes.

Forslag IV: Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som kan gi politiansatte økonomisk kompensasjon som avspeiler risikoen de utsettes for under utførelse av tjeneste.

Etter tjenestetvistloven § 31 kan Kongen med Stortingets samtykke inngå tariffavtale på vegne av staten. Fornyings- og administrasjonsministeren er tillagt ansvaret for å forhandle fram sentrale tariffavtaler på vegne av staten. Forhandlingene om ny Hovedtariffavtale for perioden 2008 - 2010 er avsluttet og Stortinget gav sitt samtykket til den 18. juni 2008. Det vil i perioden bli ført lokale forhandlinger samt et mellomoppgjør til våren. Rammen for forhandlingene i mellomoppgjøret er klart avgrenset i hovedtariffavtalens pkt. 1.4.4.

Politiets Fellesforbund har for øvrig ikke fremmet sentrale krav om risikotillegg etter at polititillegget i 1996 ble innarbeidet i hovedlønnen. UNIO v/Arne Johannessen uttalte dessuten etter lønnsforhandlingene sommeren 2008 at han var fornøyd med resultatet.

Forslag V: Stortinget ber Regjeringen vurdere politimestrenes bonussystem og eventuelle alternative avlønningsordninger.

Lederlønnssystemet i staten består av to elementer; basislønn og et individuelt tillegg. Basislønnen bestemmes av hvilken hovedkategori stillingen er plassert i (A- E) og hvilken delkategori stillingen skal plasseres i (0 - 3). FAD avgjør innplassering på hovedkategori og fagdepartementene avgjør innplassering på delkategori. Basislønnen bestemmes ut fra ansvarsområde til den enkelte ansatte. Basislønnen reguleres pr 01.10. hvert år av fornyings- og administrasjonsministeren.

Det kan i tillegg gis inntil 30 % av basislønn i individuelt tillegg på bakgrunn av lederens oppnådde resultater og/eller markedsmessige forhold. Individuelle tillegg for politimestrene foreslås av politidirektøren, men fastsettes av Justisdepartementet. De individuelle tilleggene fastsettes ikke bare ut fra saksbehandlingstid og oppklaringsprosent. Det er en totalvurdering av oppnådde resultater som vurderes.

Forslag VI: Stortinget ber Regjeringen utrede og avklare hvilke oppgaver i politiet som kan utføres av sivilt ansatte og iverksette en opptrappingsplan med tanke på ansettelser av flere sivile.

I forbindelse med rapporten "Politiet mot 2020 Bemannings- og kompetansebehov" er det også utredet behovet for sivile stillinger. Det er spesielt to hovedmotiver for å utvide andelen ikke politiutdannede i etaten. For det første er det behov for å frigjøre politiutdannet personell fra oppgaver hvor slik kompetanse ikke kreves, og overføre disse til kriminalitetsbekjempelse og trygghetsproduksjon. For det andre er kravene til spesialkompetanse innenfor viktige etterforskingsoppgaver økende, og alminnelig politikompetanse alene er ikke tilstrekkelig. For ikke å miste politikompetanse ved å spesialisere politiet, må spesialkompetanse anskaffes fra andre steder slik at politidistrikt og særorgan får en hensiktsmessig kompetansebalanse til å løse oppgavene.

Stillingskategorier som kan frigjøre politiutdannede er blant annet arrestforvarere, transportører, sivile operatører på operasjonssentralene, grensekontrollører og saksbehandlere i utlendingssaker, saksbehandlere i den sivile rettspleie og andre forvaltningsgjøremål, samt personell til dokumenthåndtering i straffesakskjeden. I sum vil behovet for denne gruppen ansatte utgjøre i størrelsesorden 600 årsverk fram mot 2020.

Etter min mening må det fortløpende vurderes hvilke oppgaver som kan løses av sivilt ansatte - jf også redegjørelsen innledningsvis om en ressurs-/driftsanalyse.

Politidistriktene må ved utlysing av ledige stillinger vurdere hvilken kompetanse det er størst behov for. I hvilken grad budsjettet skal styrkes for å kunne opprette flere sivile stillinger, må vurderes ifm den ordinære budsjettprosessen.

Forslag VII: Stortinget ber Regjeringen utarbeide økonomisk stimulerende tiltak for å beholde eldre politifolk i jobb utover oppnådd pensjonsalder.

Seniorpolitiske tiltak er viktig for å få polititjenestemenn til å utsette fratreden, for å sikre videreføring av eldre tjenestemenns erfaringskompetanse og for å dekke behovet for arbeidskraft, Lønn kan være ett virkemiddel for å motivere polititjenestemenn til å stå lenger i arbeid. Ekstra lønnstrinn kan gis i forbindelse med de årlige lokale forhandlinger etter Hovedtariffavtalen i staten. Dette kan imidlertid ikke avtales på forhånd, men kan nedfelles i den lokale lønnspolitikken. Politimesteren kan også etter avtale med de tillitsvalgte bruke Hovedtariffavtalens punkt om "Særlige grunnlag", når det er særlige vansker med å beholde spesielt kvalifisert arbeidskraft. Videre legges det til rette for fleksibilitet med hensyn til arbeidstid, slik at de som ønsker det kan få anledning til å arbeide deltid. På den måten kan man utnytte arbeidskraftreserven til eldre arbeidstakere i stedet for at de går av med pensjon før oppnådd aldersgrense. Politidirektoratet har iverksatt en rekke seniorpolitiske tiltak for å få ansatte med ønsket kompetanse til å fortsette i politi- og lensmannsetaten utover "nedre aldersgrense".

Eventuelle budsjettøkninger må vurderes i de ordinære budsjettprosesser.

Forslag VIII: Stortinget ber Regjeringen lage en plan for systematisk og regelmessig etterutdanning for ansatte i politiet, samt en plan for utvidelse av det faglige tilbudet til etterutdanning.

Etter min mening er det viktig at ansatte i politi- og lensmannsetaten har et godt tilbud av etter- og videreutdanning. I rapporten "Politiet mot 2020 - Bemannings- og kompetansebehovet i politiet" er kompetanse et viktig punkt. Behovet for fremtidig kompetanse er utredet.

Det er viktig å planlegge for vedlikehold av eksisterende kompetanse, men samtidig kreves det målrettede tiltak for å dekke behovet for ny kompetanse.

Kompetanseplanene må beskrive hvordan vedlikehold og videreutvikling av eksisterende kompetanse skal skje, Kurs og utdanning er viktige kompetansehevingstiltak, men kunnskapsdeling og kompetanseoverføring mellom enheter, prosjekter, team eller lignende må løftes mer fram i planene. I tillegg til å kartlegge kompetansebehov på individnivå må disse ses opp mot distriktets behov for kompetanse.

Det er viktig at ressurser og kompetanse forvaltes effektivt. For å bedre kompetanseforvaltningen vil Politidirektoratet, i samarbeid med Politihøgskolen, øvrige særorgan og politidistrikt, videreutvikle arbeidet med kompetanseplanlegging og kompetanseforvaltning. Det vil bli lagt særlig vekt på hvordan etaten kan sikre seg og beholde kritisk kompetanse.

Forslag IX: Stortinget ber Regjeringen utrede politiansattes lønnsmessige plassering i forhold til andre statlige ansatte, samt utarbeide en plan for å få politilønninger på et nivå som avspeiler etatens samfunnsmessige rolle.

Ansatte i politi og lensmannsetaten avlønnes både i lønnsramme- og lønnsspennssystemet etter hovedtariffavtalen i staten. Politibetjenter avlønnes i lønnsrammer. Lønnsrammesystemet innehar muligheter for avlønning av politibetjent 1 mellom kr 300 400 – 413 300, politibetjent 2 mellom kr 304 300 – 420 800 og politibetjent 3 mellom kr 321 500 og 459 900 eksklusive variable og faste tillegg. Begynnerlønnen her er ut fra at det ikke er noen form godskriving av tidligere tjenesteansiennitet. Det kan nevnes av all militærtjeneste, polititjeneste, sivilforsvarstjeneste og sivil tjeneste godskrives fullt ut. Omsorgsarbeid godskrives med inntil 3 år samt at all yrkespraksis av mer enn 3 måneder sammenhengende varighet godskrives fullt ut. I lønnsoppgjøret 2008 med påfølgende justeringsoppgjør - ble bl.a. politibetjenter tilgodesett med inntil 3 lønnstrinn (avhengig av lønnsramme og ansiennitet). Dagens avlønning av ansatte i politi- og lensmannsetaten avspeiler de krav som UNIO (som representerer de største gruppene innenfor politiet) har kommet med og de endelige resultatene i lønnsoppgjørene. Lønnsplassering av grupper er tema i alle lønnsoppgjør og kombinasjonene av sentrale tillegg, justeringsforhandlinger og lokale forhandlinger bidrar til generell lønnsvekst og tilpasning av lønnsnivåene mellom gruppene i det statlige tariffområdet.

Forslag X: Stortinget ber Regjeringen vurdere om pensjonsordningen i politiet kan endres på en slik måte at politifolk blir værende lenger i jobb uten at den enkelte pensjonsberettigede kommer dårligere ut enn etter dagens ordning.

Ordningen med tjenestepensjon i offentlig sektor utredes av et uvalg under ledelse av statsrådene i AID og FAD hvor hovedorganisasjonene i arbeidslivet er med. Utvalget skal sluttføre sitt arbeid innen utgangen av februar og resultatet av utvalgets arbeid vil bli en del av grunnlaget for tariffoppgjøret våren 2009 i offentlig sektor. Utvalget vil også behandle utmåling av tjenestepensjon for de grupper som har særaldersgrenser. Selve spørsmålet om hvem som skal ha særaldersgrenser og hvordan de skal plasseres, behandles imidlertid som en egen sak mellom FAD og hovedsammenslutningene på arbeidstakersiden. Dette arbeidet vil pågå utover i 2009.

Endelig utforming av fremtidig tjenestepensjon i offentlig sektor må avklares før en eventuelt ser på egne løsninger for noen grupper.