Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Anne Marit Bjørnflaten, Thomas Breen, Ingrid Heggø og Hilde Magnusson Lydvo, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen, Solveig Horne og Thore A. Nistad, fra Høyre, Elisabeth Aspaker og André Oktay Dahl, og fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar Chaudhry, viser til representantforslaget, Dokument nr. 8:15 (2008–2009).

Komiteen mener at forslagsstillerne tar opp mange viktige problemstillinger. En del av problemstillingene har vært, i forskjellige sammenhenger, debattert en rekke ganger tidligere de siste årene. Det har for komiteen vært klart siden starten av denne perioden, at det er en stor bemanningsutfordring i politiet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, peker på at man hele veien har støttet Regjeringens satsing på å få langt flere politiutdannete ut i etaten. I denne perioden vil Regjeringen utdanne om lag 650 flere polititjenestemenn til etaten enn det regjeringen Bondevik II gjorde i forrige periode. Denne regjeringen har til nå også økt budsjettene med om lag 1 mrd. kroner, eksklusiv lønns- og prisvekst.

Komiteen er opptatt av at den situasjonen man står oppe i har forverret seg de siste månedene. Det at Politiets Fellesforbunds medlemmer nå lovlig verner om fritiden sin, slik at de ikke i vanlig grad frivillig påtar seg overtidsarbeid, bidrar til dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det etter hvert har kommet mange vitnesbyrd om at man ikke kommer i kontakt med de ansatte slik at man ikke kan beordre overtid. Dette har bidratt til en mer anstrengt situasjon. Det er likevel grunn til å påpeke at hovedansvaret for bemanningssituasjonen tiligger i hovedsak et for lavt opptak på Politihøyskolen under regjeringen Bondevik II.

Flertallet vil kronologisk kommentere de enkelte punkt i forslaget.

Forslag I

Flertallet vil påpeke at man bør ha gode rutiner for hvordan man skal ha en dialog med de ansattes organisasjoner. Dette blir også bekreftet ivaretatt av justisministerens svarbrev av 13. januar 2009. Det har vært flere dialogmøter i forbindelse med den konkrete situasjonen. Flertallet vil her få påpeke at ett av de forslagene som ble fremmet like før jul av Politiets Fellesforbund var 200 til 300 flere sivilt ansatte. Dette forslaget må man kunne si er særs godt ivaretatt i forbindelse med Regjeringens krisepakke, hvor det da ble gitt en økning utover det ordinere budsjettet tilsvarende 460 nye stillinger. Det er grunn til å tro at disse nye stillingene vil frigjøre oppgaver tilsvarende mellom 250 og 300 politistillinger. Dette vil da ifølge Politiets Fellesforbund, bidra til at situasjonen bemanningsmessig sett, vil bedre seg betydelig. Det er også i Politidirektoratets rapport "Politi mot 2020" beskrevet et behov for om lag 1 000 nye sivile stillinger. Regjeringens satsing på bemanning betyr at man første år etter rapporten ble klar, oppfyller ønsket om antall politistudenter på 552 og at man allerede nå kan få tilsatt halvparten av de sivile stillingene som var behovet mot år 2020.

Forslag II

Flertallet mener det er viktig at man har en strategi lokalt i de forskjellige distriktene slik at man kan stimulere mennesker som i utgangspunktet har en forankring i distriktet til å utdanne seg for å komme tilbake til hjemstedet etter endt utdanning. Dette har man lykkes godt med i noen andre etater. Her kan etaten bli flinkere. For eksempel kan man bruke Prio-uka i ungdomsskolen aktivt. Det er også viktig å se på strukturen og arbeidsfordeling i etaten slik at man kan tilby attraktive oppgaver. For øvrig vil flertallet vise til merknadene i Politirollemeldingen for dette temaet.

Forslag III

Flertallet mener at det er for tidlig å legge en karriereplan før man har blitt ferdig utdannet. Flertallet mener at det er viktig å holde på generalisttanken i etaten og vil derfor at man først tilegner seg en yrkeserfaring før man starter opp med spesialisering. Politietaten har en rekke muligheter i dag for spesialisering. Det som man bør se nærmere på er hvordan man kan øke statusen for de som jobber i ordenstjenesten og hvilke karrieremuligheter denne gruppen kan få. Videre mener flertallet at man lokalt må ha en bevisst strategi i samarbeid med de ansatte å inkludere karriereplaner i forbindelse med utviklingen av de lokale lønnsdannelsene.

Forslag IV

Flertallet mener at det er spesielt viktig at man forholder seg til arbeidslivets parter i forbindelse med den frie lønnsdannelsen. Det går nå mot ett mellomoppgjør i hovedtariffavtalen 2008–2010. Flertallet mener det vil være uklokt å politisere lønnsforhandlingene som skal starte opp om kort tid. Flertallet mener generelt at det vil være uklokt å bryte den lange tradisjon man har for dette og spesielt siden landet akkurat nå står inne i en tid hvor vi har realøkonomiske store utfordringer. Det er i en slik situasjon viktigere enn normalt at alle partene forholder seg til avtaleverket.

Forslag V

Flertallet mener at det ikke foreligger saklige grunner for at politiledere skal ha andre avlønningsordninger enn de som gjelder for de generelle statlige lederlønnssystemene, og ser derfor ingen grunn til å be Regjeringen om å vurdere dette nærmere. Denne typen vurderinger bør dessuten gjøres i en helhetstenkning som da omfavner alle typer statlige ledere.

Forslag VI

Flertallet mener det er viktig å ha en løpende dialog med etaten om hvilke typer oppgaver som kan utføres av sivilt tilsatte. Det er også grunn til å hente informasjon og erfaringer fra andre land om hvordan de har vurdert dette spørsmålet. Med Regjeringens ekstra satsing i tiltakspakken som kom 26. januar 2009 blir det ekstra viktig å høste erfaringer i forhold til dette spørsmålet. Flertallet har gjennom samtaler med flere politiledere den siste tiden fått flere gode innspill til mulige oppgaveløsninger utført av sivile. Det spenner fra det tradisjonelle som arrestforvarere og transportører til flere sivile operatører ved operasjonssentralene og trafikkontroller. Det er viktig at man ikke nå begrenser mulighetene, men tvert imot ser etter flere muligheter.

Forslag VII

Flertallet mener lønn er ett av mange mulige tiltak i en god seniorpolitikk. Dette ligger også inne som en mulighet i lønnsregulativet. Flertallet vil også fremheve noen av de andre tiltakene som de forskjellige politidistriktene allerede har tatt i bruk. Fleksibel arbeidstid, hjemmekontor, hospiteringsordninger, fritak for turnustjenester, mer fritid og kompetanseutvikling er noen elementer som aktivt brukes i dag. Det som er viktig er at det enkelte distrikt har en strategi og en plan for de seniorpolitiske tiltakene. En god seniorpolitikk skaper en vinn-vinn-situasjon som gagner både etaten og den enkelte arbeidstaker. I 2008 valgte 169 ansatte å fortsette ansettelsesforholdet på bakgrunn av seniorpolitiske tiltak.

Forslag VIII

Flertallet vil vise til rapporten "Politi mot 2020"s beskrivelser av kompetansebehovet i etaten. Her er det skissert hvordan man skal utvikle dette og hva som er behovet for framtidig kompetanse. Det er viktig at man har et våkent øye til dette, og Politidirektoratet har et særlig ansvar for å komme med målrettede tiltak for å dekke behovet for ny kompetanse. Det er også særdeles viktig at etaten har en god rutine for kompetanseoverføring og kunnskapsdeling mellom de forskjellige enhetene og distriktene. Dette bør også inn i kompetanseplanen. Det er også viktig at distriktene har en kartlegging av kompetansebehovet på individnivå og at dette ses i sameneheng med distriktets behov.

Forslag IX

Flertallet stiller seg noe undrende til dette forslaget. Det er slik i dag at politi- og lensmannsetaten avlønnes i hovedtariffavtalens lønnsspennssystem. Lønnsplassering er i ethvert hovedoppgjør et naturlig tema. Flertallet går ut fra at de forskjellige arbeidstakerorganisasjonene i politiet har sluttet seg til de hovedsammenslutningene de selv ønsker. Flertallet går også ut fra at man der har en debatt om lønnsmessige plasseringer i forhold til andre yrkesgrupper.

Forslag X

Flertallet vil også under dette punktet advare mot å politisere det som opplagt tilhører forhandlingene mellom partene. Det er slik at vi nå skal endre hele pensjonssystemet og da vil det naturlig nok bli forhandlinger mellom Fornyings- og administrasjonsdepartementet og hovedsammenslutningene.

Flertallet har for øvrig ingen ytterlige merknader og anmoder Stortinget om å vedlegge forslaget protokollen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil understreke at politiets viktigste oppgave er å forebygge og bekjempe alle former for kriminalitet på en god og effektiv måte. Dette forutsetter at politiet til enhver tid har en bemannings- og ressurssituasjon som er tilpasset samfunnsforholdene. De senere årene har det kommet signaler både fra politiet selv og fra publikum som tyder på at det har blitt et stadig større gap mellom de oppgaver politiet er satt til å løse, de forventninger samfunnet har og de ressurser politi- og lensmannsetaten har til rådighet.

Disse medlemmer har merket seg at justisministeren en rekke ganger den senere tiden har uttalt at han ikke oppfatter situasjonen i politiet slik at etaten befinner seg i en bemannings- og ressurskrise, og at han senest ga uttrykk for dette i Stortingets spørretime onsdag 7. januar 2009. Disse medlemmer deler ikke denne oppfatningen og ønsker å peke på en rekke punkter som viser at det er nødvendig med flere tiltak for å bedre situasjonen i etaten, særlig på kort sikt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Regjeringens tiltakspakke for finanskrisen hvor det bevilges penger til sivile stillinger i politietaten. Disse medlemmer registrerer at Regjeringen nå har startet implementeringen av tiltakene som fremkommer i Fremskrittspartiets forslag og således prøver å nærme seg Fremskrittspartiets politikk. Etter disse medlemmers syn er dette et steg i riktig retning. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

• "1. Stortinget ber Regjeringen invitere de politiansatte og deres tillitsvalgte til dialog med tanke på å finne en løsning på dagens bemanningssituasjon i politietaten.

• 2. Stortinget ber Regjeringen utrede en modell som legger til rette for at de ansatte får opprettet en karriereplan i forbindelse med avslutningen ved Politihøgskolen.

• 3. Storinget ber Regjeringen komme med forslag som kan gi politiansatte økonomisk kompensasjon som avspeiler risikoen de utsettes for under utførelse av tjeneste.

• 4. Stortinget ber Regjeringen lage en plan for systematisk og regelmessig etterutdanning for ansatte i politiet, samt en plan for utvidelse av det faglige tilbudet til etterutdanning.

• 5. Stortinget ber Regjeringen utrede politiansattes lønnsmessige plassering i forhold til andre statlige ansatte, samt utarbeide en plan for å få politilønninger på et nivå som avspeiler etatens samfunnsmessige rolle.

• 6. Stortinget ber Regjeringen vurdere om pensjonsordningen i politiet kan endres på en slik måte at politifolk blir værende lengre i jobb uten at den enkelte pensjonsberettigede kommer dårligere ut enn etter dagens ordning."

Dagens situasjon

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser også til at Strasak-tallene for 2008 som nylig ble presentert, bekrefter at ressursmangelen i politiet har gitt store negative utslag. Lavere politiaktivitet gir mindre oppdagelsesrisiko generelt, og lavere politiinnsats i forhold til trafikkovervåkning og narkotikakriminalitet, har gitt til dels betydelig færre saker. Disse medlemmer har merket seg at politidirektøren viser til at mangelen på ressurser sist høst har gitt klare utslag i negativ retning og at resultatene i straffesaksbehandlingen er dårligere enn forventet. Disse medlemmer mener også det er urovekkende når SSBs levekårsundersøkelse viser en nedgang i tilbøyeligheten for innbyggerne til å anmelde straffbare forhold.

Disse medlemmer viser til at flere politidistrikter i 2008 hadde vanskeligheter med å ha en tilfredsstillende politidekning, spesielt i helgene, og det var nødvendig at polititjenestemenn jobbet overtid for å fylle vaktlistene. Disse medlemmer mener det er en uholdbar situasjon at vi har et system som baserer seg på at polititjenestemenn må ta av sin fritid for å sikre en forsvarlig polititjeneste for innbyggerne. Disse medlemmer viser til at justisministeren skriver i sitt brev til komiteen av 13. januar 2009 (vedlagt) at det er innledet dialog med politiets tillitsvalgte hvor dette blant annet har vært diskutert. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at dialogen videreføres og at samarbeidet med de politiansattes organisasjoner er viktig for å finne gode løsninger i tiden fremover. Disse medlemmer viser til at flere av forslagene i Dokument nr. 8:15 (2008–2009) omhandler lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår. Disse medlemmer vil understreke at dette er forhold som avgjøres gjennom forhandlinger mellom partene i arbeidslivet, og mener disse spørsmålene må finne sin løsning i henhold til spillereglene i arbeidslivet.

Disse medlemmer viser til at det på nyåret har oppstått en situasjon der dialogen mellom de ansvarlige myndighetene og de ansatte i politietaten er blitt ytterligere tilspisset, og det synes å være en tillitskrise mellom justisministeren og store deler av norsk politi. Dette skyldes blant annet at Regjeringen har varslet at man vil innføre en forskrift om unntak fra hviletidsbestemmelsene og at tiltaket kommer uten forutgående forhandlinger med fagforeningene.

Disse medlemmer ser med bekymring på det dårlige klimaet mellom fagstatsråden og politiansatte og den manglende motivasjon som kommer til uttrykk i politikorpset. Stadig oftere kommer det bekymringsmeldinger, også fra politimestere, om så minimal bemanning at det er grunn til å sette spørsmålstegn ved forsvarligheten. Disse medlemmer mener det er viktig å få økt politiets kapasitet utover de nye sivile stillingene og ber Regjeringen sørge for at spørsmål om utvidet arbeidstid for politiet løses gjennom dialog og forhandlinger i tråd med arbeidslivets regler.

Disse medlemmer viser til at det er nødvendig med dialog for å utnytte ressursene best mulig, og for å mobilisere til ekstra innsats for å kunne drive bedre forebyggende arbeid og snu den negative kriminalitetsutviklingen de siste Strasak-tallene med tydelighet viser.

Disse medlemmer viser til at det ved behandlingen av St.meld. nr. 42 (2004–2005), jf. Innst. S. nr. 145 (2005–2006) – Politiets rolle og oppgaver, var tverrpolitisk enighet om at nærpolitiet skulle styrkes. Disse medlemmer er av den oppfatning at politiberedskapen i dag er klart svekket, problemer med rekruttering og et utstrakt vaktsamarbeid gir lang responstid og større avstand mellom befolkningen og politiet, særlig i Distrikts-Norge, og fører til mindre trygghet og dårligere tjenester for innbyggerne. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til en nylig publisert landsomfattende innbyggerundersøkelse om publikums oppfattelse av og holdninger til politiet som er gjennomført på oppdrag fra Politidirektoratet. Undersøkelsen kartlegger publikums kontakt med politiet, deres inntrykk av kriminalitetsutviklingen og publikums utsatthet for kriminalitet. Den viser særlig at folk i grisgrendte strøk ikke opplever at politiet er til stede når de trenger hjelp.

Disse medlemmer har også merket seg at en rekke meldinger fra politidistriktene viser at følgene av bemanningskrisen har ført til langt lavere etterforskningskapasitet, med lavere oppklaringsprosent og en økning flere steder for visse typer kriminalitet. Disse medlemmer mener det særlig gir grunn til bekymring når en rekke politidistrikter melder om at antallet narkotikaanmeldelser går ned. Narkotikasaker er nesten utelukkende et resultat av spaning og aktivt politiarbeid der anmeldelsene kommer fra politi og tollvesen. Slik situasjonen er i dag, mangler politiet ressurser til å møte utviklingen og er ikke i stand til å drive spaning eller følge opp tips. Tallene er særlig bekymringsfulle i Oslo, der det nesten var en dobling av antall innbrudd i hus og leiligheter og ran og skadeverk økte kraftig, mens det var en reduksjon i narkotikasaker og nedgang i oppklaringsprosenten.

Disse medlemmer vil fremheve at investeringer i nytt nødnett og DNA-reformen har vært viktige og nødvendige fremskritt, men at dette alene ikke gir flere synlige politifolk eller mindre kriminalitet. Det er skapt store forventninger til DNA-reformen, som kan bli et nyttig og effektivt våpen i kampen mot kriminalitet. Disse medlemmer vil imidlertid understreke at dersom DNA-reformen skal få den ønskede effekt forutsetter det en tilstrekkelig bemanning som kan rykke ut for å sikre spor og etterforske sakene.

Disse medlemmer mener derfor det nå er nødvendig å sette i verk flere tiltak for å styrke politietaten i tiden fremover, med særlig fokus på strakstiltak som kan bedre situasjonen på kort sikt.

Rekruttering og seniortiltak

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at det er flere årsaker til at politiet i dag har en lavere bemanning enn ønskelig. Effekten av innføringen av nye arbeidstidsbestemmelser fra 1. juli 2007 medførte at operative ressurser tilsvarende 120 stillinger forsvant over natten, uten at Regjeringen satte inn tiltak for å avhjelpe situasjonen. Det har også vært færre utdannede ved Politihøgskolen enn det som var nødvendig for å kompensere for avgangen i politiyrket og økningen i oppgaver.

Disse medlemmer viser til at det har vært bred enighet om behovet for en opptrapping av opptaket til Politihøgskolen og er tilfreds med at nivået på opptak fra høsten 2009 vil være i samsvar med anbefalingene i Politidirektoratets rapport "Politiet mot 2020". Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at selv om opptaket til Politihøgskolen er høyt, er det en utfordring å få alle nyutdannede til å søke seg jobb i politiet. Politiyrket må fremstå som attraktivt også etter endt utdanning, og det må være tilstrekkelige driftsmidler i politidistriktene til å ansette flere. Disse medlemmer viser til at det de senere årene har vært en økning i øremerkede midler til politiet med klare føringer for hvordan pengene skal brukes. Dette har skapt utfordringer som betyr at politiet har fått mindre handlingsrom for å ivareta de særlige behovene i det enkelte distrikt. I flere politidistrikter har man den senere tiden vært tvunget til å holde stillinger vakante for å få budsjettene til å gå rundt, noe som ifølge nyutdannede politifolk har gjort det vanskelig å få faste stillinger.

Disse medlemmer viser videre til at det kan være en utfordring å få polititjenestefolk til å søke seg til jobber i distriktene. Det finnes mange ulike tiltak som kan gjøre rekrutteringen lettere, blant annet bruk av stipendordninger og avskrivninger av studielån, etterutdanningstilbud mv. Disse medlemmer ber Regjeringen om å utrede mulige rekrutteringstiltak for å fremme vekst i politiansettelser i distriktene og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede mulige rekrutteringstiltak som kan fremme vekst i politiansettelser i distriktene."

Disse medlemmer viser også til at tall viser at det de siste årene har vært et sted mellom 70 og 90 tjenestemenn som slutter i etaten hvert år, og går over til andre statlige etater eller til det private næringsliv. Det er også et stort antall politifolk som skal gå av med pensjon de nærmeste årene. Disse medlemmer vil peke på at disse sitter på viktig kompetanse som det tar lang tid å erstatte og vil nok en gang understreke betydningen av at det settes i verk nasjonale tiltak som kan stimulere til at flere velger å være i etaten og at flere velger å stå i jobben noen år også etter oppnådd pensjonsalder. Disse medlemmer har tidligere pekt på bruk av virkemidler som høyere lønn, lengre ferier og mindre belastende vaktordninger, og ber om at Regjeringen umiddelbart legger til rette for bruk av dette gjennom en nasjonal satsing. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen iverksette nasjonale stimuleringstiltak for å beholde eldre politifolk i jobb utover oppnådd pensjonsalder."

Disse medlemmer mener det er sentralt å sikre gode politiledere, og vil understreke betydningen av at Politidirektoratet prioriterer arbeidet med lederutviklingsprogrammer høyt. I den sammenheng mener disse medlemmer det også er grunn til å se nærmere på kriteriene for fastsetting av politimestrenes individuelle tillegg som er knyttet opp mot mål- og resultatoppnåelse. Disse medlemmer ber Regjeringen om å evaluere dagens system og se nærmere på hvordan dette kan utvikles til å bli et enda bedre verktøy for mål- og resultatoppnåelse i etaten. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å foreta en evaluering av dagens system for fastsettelse av politimestrenes individuelle lønns- og bonusfastsettelse for å utvikle dette til å bli et enda bedre verktøy for mål- og resultatoppnåelse i etaten."

Sivile stillinger

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at ett av de viktigste tiltakene på kort sikt er å øremerke mer ressurser til sivilt ansatte som kan frigjøre politiressurser til forebygging og bekjempelse av kriminalitet. Disse medlemmer mener det er nødvendig med et stort løft for å ansette sivile som kan ta seg av fangetransporter, fremstillinger og vakthold i domstolene. Disse medlemmer viser til at det i justisbudsjettet for 2009 kun er øremerket 10 mill. kroner til ansettelse av sivile, fordelt på 27 politidistrikter. Dette er langt unna målet i Politidirektoratets rapport "Politiet mot 2020". Disse medlemmer ber derfor Regjeringen avklare hvilke oppgaver som kan utføres av sivile og sørge for at sivile ansettelser trappes opp slik at man minimum følger anbefalingene i "Politiet mot 2020". Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen avklare hvilke oppgaver i politiet som kan utføres av sivilt ansatte og iverksette en opptrappingsplan med tanke på ansettelser av flere sivile."

Disse medlemmer har med tilfredshet merket seg at Regjeringen gjennom sitt forslag til finanskrisepakke ønsker å tilgodese politiet med 460 nye sivile årsverk. Tiltaket kommer knappe to måneder etter behandlingen av Regjeringens budsjettforslag for 2009. På det tidspunkt var det ingen vilje blant regjeringspartiene til en slik styrking, og opposisjonspartiene ble i Stortinget beskyldt for å drive svartmaling og skape utrygghet blant folk. Opprettelse av 460 nye sivile stillinger kan vanskelig sees på annen måte enn som en klar innrømmelse fra Regjeringen og justisministeren om at politikrisen krever at det settes inn økte ressurser. Disse medlemmer er imidlertid bekymret over at tiltaket settes inn så vidt sent, og at den negative utviklingen vi har sett over tid, både i forhold til dialogen med etaten og i kriminalitetsstatistikken, kan bli vanskelig å snu på kort sikt.