Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunvor Eldegard, Sigrun Eng, Steinar Gullvåg, Sigvald Oppebøen Hansen og Arne L. Haugen, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr, Kåre Fostervold og Øyvind Korsberg, fra Høyre, Torbjørn Hansen og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide, fra Senterpartiet, lederen Ola Borten Moe, og fra Venstre, Leif Helge Kongshaug, viser til proposisjonen, der Nærings- og handelsdepartementet ber om Stortingets samtykke til å utnytte sin rett til å selge statens aksjepost på 50 prosent i BaneTele til Bredbåndsalliansen AS på de vilkår som er fastsatt i aksjeeieravtale av 16. november 2006.

Komiteen viser til at det i proposisjonen er fremhevet at et salg av statens aksjer vil legge til rette for etablering av en felles eierstruktur under Bredbåndsalliansen og en samordning av virksomhetene til BaneTele og teletjenesteleverandøren Ventelos norske virksomhet. En samordning kan tilføre BaneTele nødvendig trafikkvolum og muliggjøre uttak av synergier gjennom en samordning av selskapenes verdikjeder. Dette kan lette selskapenes arbeid med å møte etterspørselen etter kombinerte tjenester og prispresset i markedet. BaneTele og Ventelos samlede markedsposisjon i bredbåndsmarkedet kan styrkes og konkurransen bedres. Det er vanskelig å se for seg at den nødvendige grad av samspill mellom Ventelo og BaneTele kan realiseres uten en enhetlig eierløsning for de to selskapene. Det vises videre til at rådgivningsfirmaet Alpha Corporate Finance AS i sin sluttrapport om konsekvensene for staten som eier av mulige endringer i selskaps- og eierstruktur i BaneTele i forbindelse med Bredbåndalliansens kjøp av Ventelos norske virksomhet, uttalte:

"Den politiske målsettingen for staten med eierskapet i BaneTele har vært å skape en sterk konkurrent til Telenor og dermed sikre reell konkurranse i bredbåndsmarkedet. En sammenslåing av BaneTele og Ventelo fremstår som et godt industrielt grep og dermed et egnet bidrag til å skape en sterk konkurrent i bredbåndsmarkedet."

Komiteen viser til brev av 3. februar 2009 og 4. februar 2009 fra Nærings- og handelsdepartementet (vedlagt) vedrørende behovet for godkjenning fra Jernbaneverket av overdragelse av aksjer, og at Jernbaneverket har lagt til grunn at det må etableres et klart fysisk skille mellom Jernbaneverkets og BaneTeles tekniske installasjoner. Dersom BaneTele skulle dekke kostnadene ved et slikt skille, ville det kunne gi grunnlag for reforhandling av prisen som er avtalt for overtagelsen av aksjer.

Komiteen merker seg at Regjeringen mener at forholdet ikke rokker ved det industrielle grunnlaget eller verdien for staten ved gjennomføring av det foreslåtte salget, men at det kan medføre at dette blir et budsjettmessig spørsmål på et senere tidspunkt. Komiteen viser til at Jernbaneverket ifølge Regjeringen har anslått at etableringen av et slikt klart fysisk skille vil kunne koste 50–60 mill. kroner.

Komiteen har merket seg at dette foreløpig bare er et anslag, som vil bli kvalitetssikret gjennom utarbeidelse av en konkret gjennomføringsplan. Komiteen tar forholdet til orientering.

Komiteen viser til at Regjeringen på eget initiativ har gjort rede for de forhold som er oppstått, samt besvart de spørsmål komiteen har stilt i sakens anledning (vedlagt). Komiteen har videre merket seg at Regjeringen arbeider med sikte på en snarlig løsning på dette forholdet, slik at Jernbaneverket kan godkjenne en overdragelse av statens aksjer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vektlegger betydningen av et sterkt, aktivt og profesjonelt eierskap. Flertallet understreker at Regjeringens eierskapspolitikk ligger fast, slik den er kommunisert til Stortinget, først og fremst gjennom Eierskapsmeldingen, jf. St.meld. nr. 13 (2006–2007) Et aktivt og langsiktig eierskap.

Flertallet har merket seg at staten primært hadde ønsket å fortsette som eier i et sammenslått selskap mellom BaneTele og Ventelo, men at det ikke var mulig å komme til enighet om hvilke verdier som skulle legges til grunn for en slik transaksjon. Flertallet har videre merket seg at staten på denne bakgrunn valgte å selge sine aksjer til Bredbåndsalliansen i tråd med bestemmelsene i aksjonæravtalen mellom partene, for å ivareta hensynet til den beste utviklingen av selskapene, noe flertallet støtter.

Flertallet viser til at nettet BaneTele disponerer, utgjør en viktig nasjonal infrastruktur og har stor betydning for muligheten til å sikre virksom konkurranse i bredbåndsmarkedet. Ved behandlingen av St.prp. nr. 74 (2005–2006) fremhevet flertallet, representantene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viktigheten av at BaneTele skulle benyttes til å utvikle et landsomfattende, åpent og leverandøruavhengig stamnett. Flertallet er opptatt av at Bane Teles nett også i fremtiden skal opprettholdes på samme måte som i dag, som et åpent og leverandøruavhengig stamnett, på kommersielt grunnlag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er ønskelig å redusere statens eierskap i norsk næringsliv, og mener det er positivt at nedslaget i BaneTele bidrar til å redusere statens direkte innflytelse i telekomnæringen.

Disse medlemmer mener også at det foreslåtte nedsalg vil få gunstige virkninger for konkurransen, noe som er av stor betydning på grunn av viktige samfunnsinteresser som hensynet til norske forbrukere.

Disse medlemmer er positive til at Regjeringen denne gangen har valgt å benytte seg av ekstern bistand i forbindelse med salget av statens aksjer, noe som har sikret transaksjonen en forretningsmessighet og profesjonalitet som har manglet i andre sammenhenger, for eksempel i forbindelse med statens kjøp av aksjer i Aker Holding AS.

Disse medlemmer viser til at en gjennomføring av transaksjonen som foreslått vil redusere statens eierandel i BaneTele AS fra 50 prosent til null, og at vederlaget er regulert i aksjeeieravtale av 16. november 2006 mellom staten v/Nærings- og handelsdepartementet, Bredbåndsalliansen AS og BaneTele AS. Vederlaget for statens eierandel skal ifølge avtalen utgjøre 625 mill. kroner med tillegg av rente tilsvarende 6 måneders NIBOR pluss 1 prosentpoeng. Rentebeløpet er avhengig av oppgjørstidspunktet, og samlet vederlag er anslått til ca. 715 mill. kroner.

Disse medlemmer viser videre til at statens eierskap i BaneTele ble behandlet i St.prp. nr. 74 (2005–2006). Disse medlemmer viser til at det under behandlingen i Stortinget ble rettet kritikk mot Regjeringens behandling av saken, blant annet fordi det kunne synes som om Regjeringen har vektlagt eierkonstellasjonene bak Bredbåndsalliansen foran forbrukerhensyn og industrielle hensyn i sin avgjørelse. Det ble blant annet vist til at Regjeringens håndtering av salgsprosessen medførte at hele styret gikk av i protest og at Regjeringen valgte å gi eksklusivitet til en budgiver med et tilbud som lå 200 mill. kroner under høyeste bud.

Disse medlemmer mener salget i dag fremstår som attraktivt for staten på grunn av den virkning finanskrisen har hatt blant annet på verdsettelsen av aksjer, og disse medlemmer gir derfor sin tilslutning til transaksjonen.

Disse medlemmer har merket seg at salgsinntekten vil bli inntektsført i statsbudsjettet for 2009 over kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap, post 96 Salg av aksjer.

Disse medlemmer viser til at informasjonen som fremkommer i brevet av 3. februar 2009 er av materiell karakter og at Regjeringen burde ha gjort nærmere rede for forholdet og konsekvensene av dette i proposisjonen.

Disse medlemmer mener at spørsmålet om vilkår for godkjenning av aksjeoverdragelsen fra Jernbaneverket sin side burde vært avklart på et tidligere tidspunkt, slik at vilkårene for transaksjonen var grundigere avklart i proposisjonen.