Vedlegg
Jeg viser til brev av 27. november d.å. fra næringskomiteen vedrørende representantforslag nr. 8:13 (2008-2009). Representantene Øyvind Korsberg, Hans Frode Kielland Asmyhr og Kåre Fostervold ber her regjeringen "fremlegge en strategi for å styrke det private aktive eierskapet i norsk næringsliv, herunder en gjennomgang av og modernisering av dagens rammebetingelser og virkemiddelapparat". De stiller spørsmål ved dagens politikk og tar til orde for tiltak på områdene: etableringsordninger, kapitaltilgang, skjemavelde, skatter og avgifter og konkurranse.
Jeg gjør her rede for de områder representantforslaget tar opp og for behovet for en strategi for å styrke det aktive private eierskapet i norsk næringsliv.
Forslagsstillerne mener at "det offentlige virkemiddelapparatet skal ha som oppgave å sørge for hjelp og veiledning til de beste ideene og at utenforliggende hensyn ikke skal stå i veien for bedriftsetableringer."
Regjeringen er opptatt av å legge til rette for entreprenører og entreprenørskap. Vi arbeider på flere måter. Vi satser på entreprenørskap i utdanningen. Det gir de unge kunnskap og kompetanse i og om entreprenørskap. I tillegg styrker det kulturen for entreprenørskap i befolkningen. Samarbeidet med Ungt Entreprenørskap om entreprenørskap i utdanningen har gitt gode resultater.
Regjeringen mener at mangfold øker verdiskapingen og ønsker at flere kvinner skal ha muligheten til å bli entreprenører og etablere ny virksomhet. Regjeringen lanserte i 2008 en "Handlingsplan for meir entreprenørskap blant kvinner". Regjeringens målsetting med planen er at flere kvinner blir entreprenører, og at de utgjør minst 40 pst. av nye entreprenører innen fem år. Med planen følger 12 nye tiltak. Et særlig sentralt tiltak er at regjeringen har styrket velferdsordningene for selvstendig næringsdrivende, og gitt dem rett til svangerskapspenger og foreldrepenger.
Regjeringen tilbyr entreprenører kompetanse, nettverk og kapital gjennom Innovasjon Norge, Forskningsrådet, SIVA og fylkeskommunene. Virkemiddelapparatet arbeider også for å fremme positive holdninger til entreprenørskap.
Representantene viser til at det er "bygd ut et betydelig offentlig virkemiddelapparat der ansvaret er delt mellom forvaltningsnivåene, og det er tydelig at dagens struktur ikke gir gode nok effekter." Regjeringen er opptatt av å gjennomføre evalueringer av det offentlige virkemiddelapparatet med jevne mellomrom. Nærings- og handelsdepartementet vil i 2009 iverksette eksterne evalueringer av både Innovasjon Norge og SIVA. Evalueringene skal gi økt innsikt i resultatene av selskapenes virksomhet, og danne grunnlag for eventuelle endringer i prioritering og innretning av selskapenes virkemidler. Det kan være nødvendig for å gjøre Innovasjon Norge og SIVA enda bedre i stand til å møte behovene i morgendagens næringsliv.
Regjeringen setter innovasjon høyt på dagsordenen, og legger den 5. desember 2008 frem en stortingsmelding om innovasjon. Målsettingen er å legge til rette for økt, bærekraftig verdiskaping i økonomisk, sosial og miljømessig forstand. Vi har mottatt gode innspill fra partene i arbeidslivet, forskningsmiljøer og bedrifter.
Representantene hevder at "God tilgang på risikokapital for bedrifter i alle faser er nødvendig for at bedrifter skal ha mulighet til videreutvikling og markedstilpasninger."
Jeg er enig i dette, og jeg mener at det viktigste vi kan gjøre for å legge til rette for et velfungerende kapitalmarked er å jobbe for gode, stabile og forutsigbare rammevilkår. Det reduserer usikkerhet og kostnader og legger til rette for langsiktig planlegging og vekst generelt og spesielt at aktører med kapital ser seg tjent med å investere også i nye prosjekter. Gode stabile rammevilkår er særlig viktig for entreprenører og investorer da kostnader typisk påløper tidlig, mens inntekter er usikre og vanligvis kommer senere.
Som nevnt ovenfor satser regjeringen på å tilby entreprenører og bedrifter i tidligfase kapital gjennom virkemiddelapparatet. For Innovasjon Norge er det foreslått å bevilge 1,2 mrd. kroner over Nærings- og handelsdepartementets budsjett, en økning på over 27 mill. kroner fra budsjettet for 2008. Nærings- og handelsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet har foreslått å øke bevilgningene til SIVA med 3 mill. kroner til 107,5 mill. kroner i 2009.
Statens nye investeringsselskap Investinor er opprettet. Selskapet har en egenkapital på 2,2 mrd. kroner til egenkapitalinvesteringer, hvorav 500 mill. kroner er satt av til investeringer i marine næringer. Formålet med det nye investeringsselskapet er å bidra til økt verdiskaping gjennom å tilby risikovillig kapital til internasjonalt orienterte konkurransedyktige bedrifter, primært nyetableringer. I tillegg til risikokapital skal investeringsselskapet bidra med et kompetent og aktivt eierskap i porteføljebedriftene. Selskapets investeringer skal foretas på kommersielt grunnlag, og på like vilkår som private investorer. Selskapet skal ha hele landet som nedslagsfelt. Satsingsområdene for fondet er miljø, energi, reiseliv, marin og maritim sektor, med særlig fokus på klima- og miljøprosjekter. Selskapet skal være operativt ved årsskiftet.
Argentum Fondsinvesteringer er et investeringsselskap som deltar med minoritetsandeler i spesialiserte investeringsfond for aktivt eierskap. Regjeringen vil gjennom eierskapet i Argentum legge til rette for at næringslivet har langsiktig tilgang på eierkapital på markedsmessige vilkår for selskaper i en utviklingsfase. Argentum har bidratt til å utvikle forvaltermiljøet for ikke-børsnoterte selskaper i Norge gjennom å utvikle næringens avtaleverk, investere i nystartede fond og gjennom å drive aktiv utviklervirksomhet av fond.
Argentum ble etablert i 2001 med en kapitalbase på 2,45 mrd. kroner. Selskapet ble tilført ytterligere 200 mill. kroner i 2005. Ved utgangen av september 2008 har Argentum forpliktet seg til å investere 4,7 mrd. kroner fordelt på 29 norske og nordiske fond. Regjeringen vil følge utviklingen i kapitalsituasjonen til Argentum.
Regjeringen har tatt grep i dagens utfordrende finansielle situasjon. Regjeringen har fremmet flere forslag til tiltak for å forenkle tilgangen på kreditt for næringslivet og kommunene. La meg her kort nevne noen.
Stortinget har nylig vedtatt en tiltakspakke for banknæringen på 350 mrd. kroner som vil forbedre bankenes mulighet til å låne ut til næringslivet. For å sikre lån til kommunene tilføres dessuten Kommunalbanken ny egenkapital (300 mill. kroner), slik at de kan låne ut mellom 15 – 20 mrd. kroner mer.
Eksportbedriftenes tilgang til kapital forbedres gjennom regjeringens nye ordning for Eksportfinans. Finansieringen av nye eksportkreditter sikres ved at Eksportfinans får låne av staten i to år fremover. Under realistiske forutsetninger kan finansieringsbehovet innenfor denne ordningen bli rundt 50 mrd kroner. Avtalen vil kunne lette situasjonen for eksportbedrifter som sliter med effektene av høyere finansieringskostnader eller full kredittstopp.
Regjeringen foreslår i å øke rammene til Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK). For den alminnelige ordningen økes rammen fra 60 til 110 mrd kroner og for byggelånsgarantiordningen for skip økes rammen fra 5 til 8 mrd kroner. GIEKs garantiordninger er av spesielt stor betydning for offshoreindustrien og de maritime næringene.
Sist, men ikke minst nevner jeg den foreslåtte økningen i Innovasjon Norges ramme for lavrisikolån, fra 1,5 til 2,5 mrd. kroner. Denne type lån er svært viktig for små og mellomstore bedrifter innenfor industri, landbruk, fiskeri og reiseliv. Det er viktig å sikre slike bedrifter tilgang på lån framover, gitt at de er særlig sårbare for en tilstramming i bankenes utlånsvilkår.
Representantene refererer til Oppgaveregisterets årlige belastningsstatistikk, som indikerer at det er registrert 12 nye skjemaer i 2007. Men samtidig er det samordnet og forenklet bort 11 skjema, slik at nettotallet er ett nytt skjema i 2007. Faktum er derfor at det totale skjemaantallet er så å si uendret i perioden. En av årsakene til at nye skjemaer kommer til, er implementering av EØS-regelverk.
Det representantene heller ikke nevner, er at samme statistikk også viser en nedgang i næringslivets bruk av årsverk til utfylling av skjemaer i samme periode, på 137. Grunnen til at vi klarer å redusere tidsbruken på skjemautfylling, er at det ikke bare er antall skjemaer i seg selv som er nøkkelen til suksess i forenklingsarbeidet. Det er i mange tilfeller en bedre løsning for næringslivet med flere skjemaer som er målrettede enn ett stort og komplisert skjema der mange ikke trenger å fylle ut alt.
For å sikre god kvalitet på skjemaer har vi innført retningslinjer for offentlige etater om hvordan skjemaene skal bygges opp for å være pedagogiske og gi god veiledning til brukerne. Vårt arbeid for bedre skjemakvalitet blir vektlagt blant næringslivets organisasjoner som viktig for å redusere belastningen.
Regjeringen arbeider på flere måter for at reguleringer ikke skal påføre næringslivet unødvendige kostnader i form av tid og penger. Vi legger vekt på dette arbeidet fordi vi vet at det er et målrettet tiltak for at de små og mellomstore bedriftene med lite ressurser til administrasjon skal kunne utvikle seg og skape verdier.
Det er gjort et stort arbeid med å videreutvikle elektroniske tjenester som skal gjøre det lettere for næringslivet å rapportere til myndighetene, blant annet gjennom nettportalen Altinn. Det er foreslått bevilget 247 mill. kroner til drift og videreutvikling av Altinn i statsbudsjettet for 2009. Av disse midlene er over 200 mill. kroner knyttet til arbeidet med ny Altinn-løsning, AltinnII. Altinn skal ved denne satsingen bli et enda bedre samordningsverktøy og enda mer brukervennlig.
Et annet stort prosjekt som regjeringen har satt i gang for å gjøre det enklere for bedriftene, er å kartlegge kostnadene av alt næringsrelatert regelverk og å kartlegge hva bedriftene synes om dette regelverket. Dette har vi gjort ved hjelp av et stort antall bedriftsintervjuer.
Kartleggingen er blitt etterfulgt av en handlingsplan som ble lansert i august i år, med om lag 120 tiltak for å gjøre det enklere for næringslivet. Trykket på forenklingsarbeidet blir holdt oppe, og det arbeides videre med å finne gode forenklingstiltak. Før sommeren vil det bli gitt en statusrapport om det arbeidet som er i gang for å lette bedriftenes administrative byrder.
Representantene hevder at "Norge befinner seg i verdenstoppen når det gjelder skatter og avgifter pålagt landets innbyggere og bedrifter" og at "skatte- og avgiftsnivået er en betydelig konkurranseulempe for bedrifter som befinner seg i åpen internasjonal konkurranse, og det er et hinder for nyetablering og videreutvikling av bedrifter."
Først og fremst vil jeg påpeke at mange mener at vi generelt sett har et godt og velfungerende skattesystem i Norge. Jeg vil dessuten gjøre oppmerksom på at skattesystemet også innebærer en risikodeling mellom det offentlige og private aktører, fordi en ikke bare må betale skatt av overskudd, men også kan trekke fra tap. Det gjør det isolert sett mindre risikabelt å investere.
Det er flere grunner til at Norge samlet sett har en relativt høy skatteinngang. Vi bruker skattesystemet aktivt for å omfordele. Vi har også en betydelig skatteinngang fra grunnrenten i petroleumssektoren og vannkraftproduksjonen. I tillegg har vi miljøskatter og -avgifter for å ta vare på miljøet. Videre har vi en offentlig sektor som yter mange viktige tjenester og ivaretar viktige oppgaver som også må finansieres med skatter. I mange andre land må folk selv kjøpe mange av disse tjenestene fra private aktører. En må derfor også se på hva skattene anvendes til.
Regjeringen vil ikke ta del i en konkurranse hvor det er et mål i seg selv med lavest mulig skatter. Vi må huske at skatter er et middel for å oppnå en jevnere fordeling, til å finansiere viktige oppgaver for fellesskapet og for å korrigere for markedssvikt. La meg likevel presisere at bedriftsbeskatningen ikke er spesielt høy i Norge. Selskapsskattesatsen i Norge (28 pst.) er ikke vesentlig forskjellig fra land som Norge kan sammenlikne seg med, blant andre Danmark, Finland, Frankrike, Tyskland, Storbritannia og Sverige. Dessuten kan Norge i likhet med disse landene tilby gode rammebetingelser for investeringer og næringsvirksomhet utover et relativt lavt skattenivå. Det omfatter blant annet god infrastruktur, høyt utdannet arbeidskraft, effektive markeder og stabile politiske rammebetingelser.
Heller ikke beskatningen av arbeidsinntekt er spesielt høy i Norge. Som et ledd i skattereformen ble de høyeste skattesatsene på arbeidsinntekt satt ned, slik at de ligger nærmere den høyeste skattesatsen på kapitalinntekt. Sammen med betydelige lettelser i minstefradraget har dette bidratt til å dempe skattleggingen av arbeidsinntekt.
Når forslagsstillerne ensidig ser på skatter som en utgift, tar de ikke inn over seg at skatteinngangen brukes til viktige formål. Et godt sosialt sikkerhetsnett bidrar til at folk og bedrifter kan ta risiko og til å hjelpe folk og bedrifter gjennom omstilling. Et godt utdanningssystem bidrar til å kvalifisere fremtidens arbeidstagere, arbeidsgivere, forskere og entreprenører. Satsing på forskning og innovasjon i utdanningssystemet og i virkemiddelapparatet bidrar til å frembringe forskere, ny viten, entreprenører, nye kommersielle anvendelser og til å hente ny viten fra utlandet. En god infrastruktur bidrar til bedre og rimeligere kommunikasjon. Poenget er at skatteinntektene anvendes på områder som øker folks evne til ønsket omstilling og innovasjon og derigjennom evne til å skape verdier. Det styrker igjen bedrifters evne til å konkurrere.
Jeg merker meg at forslagsstillerne er særlig opptatt av bensin- og dieselavgiftene. Disse avgiftene er viktige av miljøhensyn, og nivået på avgiftene i Norge er ikke vesentlig høyere enn i en del andre land det er naturlig å sammenlikne seg med. En bør også være klar over at det at vi i Norge har tatt miljøet på alvor har ført til utvikling av ny miljøteknologi og til at bedrifter i Norge har tilegnet seg kunnskap og kompetanse som styrker deres konkurranseevne i utlandet.
Jeg merker meg at forslagsstillerne vil avskaffe både arveavgiften og formuesskatten. Endringene regjeringen har foreslått, har en klar fordelingsprofil, og innebærer skatte- og avgiftsskjerpelser for de rikeste. Endringene vil samtidig gi lettelser for de fleste. Endringene i arveavgiften vil for eksempel medføre at mellom 90 og 95 prosent av alle avgiftspliktige får lavere arveavgift. Endringene innebærer også en mer rettferdig og reell verdsetting av næringseiendom basert på utleieverdien, som grunnlag for formuesskatten og arveavgiften; det fører igjen til at kapital i større grad kanaliseres til de områdene der den kaster mest av seg for samfunnet. Av hensyn til gjennomføring av generasjonsskifter i mindre familieforetak, foreslår regjeringen å bevare deler av aksjerabatten i arveavgiften og utvider den rentefrie avdragsordningen for generasjonsskifte i familiebedrifter fra 7 til 12 år og lar den gjelde alle bedrifter som ikke er børsnoterte.
På mange områder er konkurranse et effektivt virkemiddel som bidrar til en god ressursbruk og høy verdiskaping. Regjeringen vil legge til rette for konkurranse på disse områdene. På andre områder er det nødvendig med en sterkere styring av produksjon og virksomheter. Det er flere ulike begrunnelser for dette, og de varierer fra område til område. På noen områder er det for eksempel kostnadseffektivt at kun én aktør fremskaffer et tilbud. På andre områder er det av styrings- og reguleringshensyn ønskelig at det offentlige ivaretar både produsent- og forsyningsansvaret.
Jeg er enig i at det er viktig med et klart konkurranseregelverk og et uavhengig og effektivt Konkurransetilsyn. Jeg mener at vi har dette i dag og at regjeringen har bidratt ytterligere til dette. Regjeringen har gjennomført endringer som bidrar til en forenklet og effektiv saksgang, bl.a. at Kongen i statsråd nå kan tillate en foretakssammenslutning av prinsipiell eller stor samfunnsmessig betydning, uten å måtte vente på departementets klagebehandling. Regjeringen har også utvidet forbudet mot å gjennomføre en foretakssammenslutning til å gjelde alle meldepliktige. Dessuten må nå partene i en foretakssammenslutning gi Konkurransetilsynet informasjon om markedet selv der hvor markedsandelen er under 20 prosent. Innsatsen mot konkurransekriminalitet er også ytterligere skjerpet. Konkurransetilsynet fikk i 2008 bevilget 4,4 mill. kroner ekstra som skal brukes til konkrete tiltak for å bekjempe kartellvirksomhet. Dette skal bl.a. gi styrket etterforskningskapasitet, bedre analyser og oppbygging av nye, avanserte IT-systemer.
Jeg har merket meg forslaget.
I innovasjonsmeldingen varsler vi at vi skal lage en næringspolitisk strategi for små- og mellomstore bedrifter. Denne strategien skal blant annet vurdere om allerede eksisterende virkemidler treffer de minste bedriftene godt nok, for eksempel tiltak som fremmer innovasjon og forskning. Vi skal også se på hvordan vi kan styrke små- og mellomstore bedrifters posisjon i utlandet. Forenkling og reduksjon av administrative kostnader og skjemaveldet er også en integrert del av denne strategien.
Vi skal ha en bred tilnærming i arbeidet med strategien. Vi skal være åpne for at det er andre utfordringer for små- og mellomstore bedrifter som bør belyses. Derfor legger vi opp til tett dialog med næringslivet underveis i arbeidet. Det kan være at vi i denne strategien også vil belyse områder som omhandler det aktive private eierskapet i norsk næringsliv.