14 Nærings- og handelsdepartementet
- 14.1 Sammendrag
- 14.1.1 Nærings- og handelsdepartementets forvaltning og gjennomføring av budsjettet for 2007
- 14.1.2 Regnskaper der Riksrevisjonen har vesentlige merknader
- 14.1.3 Selskaper m.m. der Riksrevisjonen har merknader til statsrådens forvaltning
- 14.1.4 Nærings- og handelsdepartementets oppfølging av tidligere rapporterte forhold
- 14.1.5 Riksrevisjonen uttaler
- 14.2 Komiteens merknader
Departementet har ansvar for ti underliggende virksomheter. Riksrevisjonen har avgitt åtte avsluttende revisjonsbrev uten merknader. Norges geologiske undersøkelser og Norsk Romsenter har fått avsluttende revisjonsbrev med merknader.
Riksrevisjonen har kontrollert statsrådens forvaltning i totalt 22 selskaper, av dem 10 heleide aksjeselskaper, 9 deleide aksjeselskaper, 2 statsforetak og 1 særlovsselskap. Riksrevisjonen har merknader til statsrådens forvaltning i SIVA SF og Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS.
Riksrevisjonen har tidligere påpekt at Sjøfartsdirektoratet ikke har klart å gjennomføre alle pålagte oppgaver.
Sjøfartsdirektoratet skal utføre overordnet kontroll i form av systemrevisjon og vertikale revisjoner av klasseselskapenes arbeid på laste- og passasjerskip. I 2007 skulle minst tre vertikalrevisjoner gjennomføres, mens det bare er gjennomført én. Når det gjelder tilsynsarbeid mot norske flåter, inspiserte Sjøfartsdirektoratet 398 skip i 2007, mens måltallet var på 450 skip. Sjøfartsdirektoratet har i 2007 gjennomført 7 revisjoner av innenlandske utdanningsinstitusjoner, som en del av oppfyllelse av krav fastsatt i STCW-konvensjonen. Målet for 2007 var å gjennomføre 8–10 revisjoner.
Sjøfartsdirektoratet har i de siste årene vært preget av mangel på folk, stort arbeidspress og betydelig gjennomtrekk. For å avlaste i den pressede situasjonen har direktoratet inngått avtale med Det Norske Veritas om å kjøpe inspeksjonstjenester for 8,5 mill. kroner. Direktoratet har bedt departementet om ekstraordinær bevilgning over statsbudsjettet for 2008, og det vil komme med forslag til utvidet bevilgning over statsbudsjettet for 2009 for å møte framtidige utfordringer.
Departementet presiserer at Sjøfartsdirektoratets hovedoppgave er å arbeide for å oppnå høy sikkerhet for liv, helse, fartøy og miljø. Departementet klargjorde i prioriteringer for 2007 at hovedfokus for direktoratet vil være å bidra til at skip kan seile, samtidig med at hensynet til sikkerhet og miljø ivaretas på en betryggende måte, blant annet ved at det er en pådriver i det strategiske sjøsikkerhetsarbeidet. Departementet legger vekt på at direktoratet prioriterer ressursbruk til arbeidsoppgaver og tiltak som ut fra en helhetlig vurdering i størst mulig grad bidrar til å oppfylle hovedmålene på sjøsikkerhets- og miljøområdet.
Departementet understreker at avvikene i forhold til måltallene på enkeltområder ikke har ført til redusert sikkerhet på sentrale funksjoner på sjøsikkerhetsområdet.
Videre blir det opplyst at departementet fortsatt har tett kontakt med Sjøfartsdirektoratet. Det vil også i 2008 avholde to kontaktmøter i tillegg til de to etatsstyringsmøtene, og det ligger inne en styrking av Sjøfartsdirektoratet i Revidert nasjonalbudsjett 2008.
Riksrevisjonen har gjennomgått Patentstyrets måloppnåelse på patentområdet i perioden 2005 til 2007. Riksrevisjonen tok opp Patentstyrets mangelfulle måloppnåelse på enkelte områder i revisjonen i 2006.
Målet om å behandle flere patentsøknader i 2007 enn i 2006, bygge ned restansene over tid på patentområdet og avgjøre patentsøknader innen ca. tre år i gjennomsnitt er ikke nådd. Restansene har økt med 2 131 saker, og gjennomsnittlig saksbehandlingstid har økt fra 4,3 år i 2006 til 6,2 år ved utgangen av 2007 (målt som statistisk gjennomsnittlig nedarbeidingstid). Patentstyret har i 2007 avgitt førsterealitetsuttalelse for førstesøknader innen 7 måneder for 91 prosent av sakene, noe som vurderes å være i tråd med målsettingen.
Årsakene til manglende måloppnåelse når det gjelder gjennomsnittlig saksbehandlingstid på patentområdet, er i hovedsak knyttet til for lav saksbehandlingskapasitet. 31 prosent av saksbehandlerne på patentområdet har de siste årene sagt opp sin stilling. Nærings- og handelsdepartementet forklarer den høye utskiftingstakten med etterspørselen etter teknisk og naturvitenskapelig kompetanse i næringslivet. Det kan også ha spilt inn at Patentstyret ventet med å erstatte dem som sluttet i 2005 og 2006, til det forelå en avklaring av spørsmålet om norsk tiltredelse til den europeiske patentkonvensjonen (EPC). Det er relativt lang opplæringstid på patentområdet. Grunnleggende opplæring tar ca. 1,5 år. Erfarne medarbeidere veileder nyansatte og får dermed redusert sin saksbehandlingskapasitet.
Departementet uttaler at det har hatt en tett oppfølging av Patentstyret og utviklingen på patentområdet den senere tid basert på den manglende måloppnåelsen. Departementet og etaten har kommet til en felles forståelse av bakgrunnen for den negative utviklingen og av hvilken strategi som er nødvendig for å sikre en tilfredsstillende utvikling de neste årene.
Patentstyret har i 2007 og 2008 gjennomført en rekke ansettelser, noe departementet mener vil bedre saksbehandlingskapasiteten på patentområdet på sikt. På grunn av den lange opplæringstiden forventer departementet først vesentlig reduksjon i restansene og av gjennomsnittlig saksbehandlingstid i 2010.
Revisjonen viste at det over tid har vært ulik forståelse mellom Patentstyret og departementet både av målsettinger og hvordan resultatene skal vurderes på patentområdet. Det er også svakheter ved styringsparameterne og rapportering fra Patentstyret til departementet.
Departementet uttaler at for å sikre en mer sammenfallende forståelse har departementet og Patentstyret hatt en tettere og hyppigere dialog den senere tid, og det vil vurdere behovet for ytterligere formelle kontaktpunkter mellom departementet og Patentstyret. Departementet opplyser at det i 2007 startet en omfattende gjennomgang av målene og styringsparameterne for etaten i samarbeid med Patentstyret. Gjennomgangen resulterte blant annet i endringer i målene og styringsparameterne i tildelingsbrevet for 2008.
Departementet uttaler at det er i gang med å vurdere endringer i rapportkrav på gjennomsnittlig saksbehandlingstid. Departementet opplyser at blant annet rapportering på reell saksbehandlingstid på saker som er avgjort de siste tolv måneder (i forhold til rapporteringstidspunktet), vil bidra til å framskaffe et mer nyansert bilde av behandlingstiden på patentområdet.
Nærings- og handelsdepartementet vil også vurdere Patentstyrets styringsverktøy i forbindelse med gjennomgangen av virksomheten. Departementet opplyser at det i samarbeid med Patentstyret vil vurdere hvilke behov for forbedringer det er, og hvordan man skal arbeide videre med dette framover.
SERES skal være et verktøy for offentlig sektor som gjør det mulig å utarbeide, holde oversikt over og forvalte definisjoner av informasjonselementer (metadata – gjenbruk av felles data som kan benyttes av alle etater) som innrapporteres til, fra og i offentlig sektor. I tildelingsbrev for 2007 skriver departementet at metadata er viktig for å oppnå bedre samordning og gjenbruk av innhentet og lagret informasjon. SERES må tas i bruk for næringslivsskjema så snart som mulig. Det må videre legges til rette for en snarlig, styrt overgang fra dagens metadatabase i Oppgaveregisteret til SERES og en avvikling av dagens system.
Brønnøysundregistrene har i prosjektperioden 2004 til forsommeren 2007 brukt ca. 17,5 mill. kroner på å utvikle SERES. Det ble etter hvert klart at Brønnøysundregistrene fikk store problemer med å realisere et hensiktsmessig verktøy, både med hensyn til den tekniske realiseringen og å oppnå den nødvendige aksept, forankring og forståelse hos samarbeidende etater. SERES I-prosjektet ble derfor terminert på forsommeren 2007.
Brønnøysundregistrene benytter årlig 10–15 mill. kroner til nødvendig videreutvikling og fornyelse av sine tjenester og til strategiske satsinger. Midlene inngår i den generelle rammen for driften, og SERES har vært en del av den løpende prosjektporteføljen ved registrene. Arbeidet med SERES har vært både kostnads- og ressurskrevende, men Brønnøysundregistrene har opplyst at det ikke er mulig å identifisere hvilke spesifikke oppgaver eller prosjekter som er blitt nedprioritert som følge av satsingen på SERES.
Da SERES I-prosjektet ble terminert, ble et nytt prosjekt, SERES II, startet opp. Videreføring av satsningen på en metadataløsning blir regnet som viktig blant annet for at man skal kunne levere modeller og definisjoner til KOSTRA og løsninger som oppfyller kravene til Altinn IIs tjenesteutviklingsløsning.
Departementet rapporterte til Stortinget høsten 2007 at arbeidet med SERES er noe forsinket i forhold til planene. Det framkom ikke at SERES I-prosjektet hadde strandet, og at det var tenkt påbegynt et nytt SERES II-prosjekt.
Departementet uttaler at det overfor Brønnøysundregistrene har signalisert betydningen av metadata for å oppnå bedre samordning og gjenbruk av innhentet og lagret informasjon, og at Brønnøysundregistrene må prioritere arbeidet med å legge til rette og utvikle modeller for næringslivsdata. Kompleksiteten i arbeidet og grenseflaten til blant annet Altinn-løsningen gjør at departementet ønsker et bredere beslutningsgrunnlag før man avgjør endelig hvordan prosjektet videreføres.
Det framkommer av St.prp. nr. 1 (2006–2007) med ytterligere spesifisering i tildelingsbrev at saksbehandlingstiden for de ulike registrene skal ligge innenfor én–sju dager for registreringer.
Brønnøysundregistrene nådde ikke målene for de ovennevnte registrene i 2007. Størst var avviket ved Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Brønnøysundregistrene opplyser at saksbehandlingstiden ved disse to registrene i deler av året kan komme opp i 20 dager.
Departementet uttaler at det i styringsdialogen har hatt en løpende dialog med Brønnøysundregistrene om fastsettelse av mål for saksbehandlingstider ved de aktuelle registrene, men det har ikke vært gjort noen særskilt evaluering av disse forholdene. Departementet har ved årsskiftet 2007/2008 startet en gjennomgang av målene for saksbehandlingstiden ved Enhetsregisteret og Foretaksregisteret, men avventer erfaringen med økt elektronisk innkomst i løpet av 2008 før man tar en konkret vurdering og eventuelt justering av målene for den papirbaserte innkomsten. Målsettingen er å sluttføre denne evalueringen i løpet av 2008, slik at målene for 2009 kan gjenspeile hva som er realistisk, samtidig som det også kan være noe å strekke seg etter.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har mottatt avsluttende revisjonsbrev med merknader.
I tildelingsbrevet til NGU for 2007 skriver departementet at NGU skal ha en enkel krise- og beredskapsplan med fokus på mål, ansvar og virkemidler. Det er et overordnet mål at NGU skal fungere mest mulig normalt selv om uforutsette hendelser skulle inntreffe. Dette gjelder særlig tjenester som defineres som samfunnskritiske.
Riksrevisjonens gjennomgåelse av ikt-området viste at NGU mangler en kontinuitets- og beredskapsplan som styrer hvordan det skal reageres i en nødssituasjon. Formålet med en kontinuitets- og beredskapsplan er å redusere avbrudd som følge av større feil eller katastrofer til et akseptabelt nivå. Dette kan gjøres gjennom en kombinasjon av forebyggende tiltak og planer for gjenopprettelse av systemer.
NGU utarbeidet i 2002 et utkast til et sikkerhetsrutinedokument for ikt-tjenester som inneholder en kortfattet huskeliste over ikt-aktivitetene. Riksrevisjonen vurderer innholdet i sikkerhetsrutinedokumentet som ufullstendig og av varierende detaljeringsgrad. Dokumentet beskriver ikke ledelsens holdning til sikring av informasjon og tjenester som er knyttet til bruk av all informasjonsteknologi i virksomheten.
NGU mangler et system for hendelses- og avviksrapportering. Både større, mindre og kritiske hendelser bør dokumenteres, klassifiseres og følges opp inntil hendelsen er rettet opp eller løst. Ved Riksrevisjonens befaring av NGUs maskinrom og rom for lagring av back-up ble det observert at rommene mangler systemer for brannslukking. Datarommet bør være fysisk robust og avlåst og ha tilstrekkelig brannsikkerhet.
Departementet uttaler at forholdene Riksrevisjonen tar opp, viser at det arbeidet NGU har gjort på området, ikke er tilfredsstillende når det gjelder ikt-sikkerhet, blant annet kontinuitets- og beredskapsplan. Departementet uttaler videre at det i styringsdialogen har lagt vekt på at etatene skal fungere mest mulig normalt selv om uforutsette hendelser skulle inntreffe. Etatene er bedt om å utarbeide en krise- og beredskapsplan som bygger på risiko- og sårbarhetsvurderinger, og som oppdateres og øves ved behov. Departementet har forutsatt at for at etaten skal kunne opprettholde sitt tjenestetilbud, tilsier dette gode og stabile interne driftsfunksjoner, også på ikt-området. Departementet viser til at oppfølgingen og kontrollen skjer ved gjennomgang av halvårs- og årsrapporter, risikovurderinger på grunnlag av disse, etatsmøter og særskilte oppfølgingsmøter.
Riksrevisjonen kontrollerte både i 2006 og 2007 anskaffelser, blant annet om bestilling og kontroll av mottatte varer og tjenester var tilfredsstillende dokumentert.
Etter Riksrevisjonens mening har NGU ennå ikke tilstrekkelig kjennskap til gjeldende regelverk og nødvendig kompetanse på området. Videre har NGU fremdeles en lite hensiktsmessig organisering av innkjøpsarbeidet, noe som har ført til brudd på anskaffelsesregelverket og økonomiregelverket.
Departementet har uttalt at det i styringsdialogen har fokusert på at NGU følger regelverket for offentlige anskaffelser. Departementet mener at det er beklagelig at Riksrevisjonen har avdekket nye svakheter ved etterlevelsen av regelverket. Departementet har på nytt understreket overfor NGU at det er nødvendig med tiltak og rutiner for å håndtere dette på en tilfredsstillende måte i tråd med kravene i anskaffelsesregelverket, og det har innskjerpet virksomhetsledelsens ansvar for å se til at det opparbeides tilstrekkelig kompetanse og interne rutiner slik at regelverket blir fulgt.
Norsk Romsenter har fått avsluttende revisjonsbrev med merknader. Grunnlaget for merknadene er knyttet til ledelsens manglende etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser.
Måten virksomheten har gjennomført anskaffelser på, tyder på kompetansesvikt når det gjelder regelverk for offentlige anskaffelser.
En av konsulentavtalene ble foretatt som direktekjøp. Ved påberopelse av unntaksbestemmelse i anskaffelsesregelverket var ikke vurderinger i forbindelse med dette dokumentert. Videre viste revisjonen at denne konsulentavtalen innebar at innleid konsulent gratis disponerte alle kontorfasiliteter ved Norsk Romsenter, og at vedkommendes foretak hadde forretningsadresse og telefonnummer i Norsk Romsenter.
Departementet er enig i at anskaffelsene ikke er gjennomført i samsvar med regelverket. Departementet har i styringsdialogen lagt vekt på at anskaffelsesregelverket følges opp, og viser til at det i tildelingsbrevet til Norsk Romsenter for 2008 er presisert at Norsk Romsenter i større grad bør prioritere økonomifunksjonen i administrasjonen, og at departementet har innkalt NRS til et møte for å ha en nærmere dialog om utfordringer og hensiktsmessige tiltak.
Gjennom behandlingen av St.prp. nr. 2 (2001–2002), jf. Innst. S. nr. 67 (2001–2002), samtykket Stortinget i at Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS (SNSK) satte i gang gruvedrift i Svea Nord-feltet på Svalbard. Det ble lagt til grunn at sikkerhetsmessige forhold ville bli ivaretatt på en fullgod måte. I henhold til aksjeloven er forvaltningen av selskapet styrets ansvar, og i statens prinsipper for godt eierskap er det slått fast at styret skal ivareta en uavhengig kontrollfunksjon overfor selskapets ledelse på vegne av eierne. Staten skal som eier sette mål for selskapene og følge opp at målene nås, og at styret fungerer tilfredsstillende. Departementet har også en plikt til å gripe inn som eier dersom selskapet bryter særskilte forutsetninger som Stortinget har gitt.
SNSK har etter at ordinær gruvedrift ble satt i gang, opplevd to dødsulykker (i januar 2003 og juli 2005), og en gruvebrann som stanset driften i åtte måneder. Ved igangsettingen av driften etter brannen skjedde det et ras med stort skadepotensial. Den relative skadehyppigheten økte betydelig i 2004 og 2005 og var i 2005 fire ganger høyere enn i 2003. Også i første halvår 2006 var skadehyppigheten høy. Senere er skadehyppigheten redusert, men var i 2007 likevel nesten dobbelt så høy som i 2003. Dødsulykken og brannen i 2005 ble etterforsket av Sysselmannen på Svalbard i samarbeid med Arbeidstilsynet. I begge tilfeller ble det avdekket brudd på arbeidsmiljøloven med forskrifter. Som følge av dødsulykken i 2005 ble SNSK forelagt en bot på 10 mill. kroner. Arbeidstilsynet gjennomførte i desember 2007 en revisjon av selskapets sikkerhetssystemer. Denne revisjonen avdekket betydelige avvik fra kullgruveforskriften.
Nærings- og handelsdepartementet har redegjort for den informasjonen om sikkerhetsmessige forhold som departementet har mottatt fra selskapet. Ut fra den foreliggende dokumentasjonen har departementet i perioden fram til ulykkene i juli 2005 i svært begrenset grad mottatt informasjon om selskapets sikkerhetssystemer eller om hvordan styret arbeider for å følge opp selskapets sikkerhetssystemer. Etter ulykkene i juli 2005 var det omfattende dialog mellom departementet og selskapet. Selskapet har ved flere anledninger forsikret om at arbeidernes sikkerhet hadde første prioritet, og det ble informert om sikkerhetstiltak knyttet til slukkingsarbeider og klargjøring for ny drift. Etter gjenopptakelsen av driften ble departementet informert om styrets gjennomgang av selskapets internkontroll, sikkerhetstiltak som var satt i verk, og at selskapet jobber med ISO-sertifisering av produksjonslinjen.
Nærings- og handelsdepartementet har videre gitt uttrykk for at departementet som majoritetseier i SNSK har lagt til grunn at hensyn til sikkerhet skal være overordnet økonomiske hensyn. Dette framkommer imidlertid verken gjennom vedtak i generalforsamlinger eller i formålet med statens eierskap i SNSK, slik det er formulert i St.meld. nr. 13 (2006–2007). For perioden fra oppstart av ordinær gruvedrift og fram til juli 2005 er det ikke dokumentert at departementet vurderte sikkerheten i gruvedriften, ut over at departementet ble forelagt informasjon om et revidert driftsopplegg som også hadde sikkerhetsmessige gevinster. Framlagt dokumentasjon viser imidlertid at departementet først og fremst vurderte prosjektet ut fra bedriftsøkonomiske kriterier. Etter ulykkene i juli 2005 ga Nærings- og handelsdepartementet i brev til selskapet av 23. september 2005 uttrykk for at hensynet til sikkerhet for de ansatte må være avgjørende for all videre virksomhet i tilknytning til Svea Nord. Dersom dette skulle føre til økonomiske konsekvenser, forutsatte departementet at selskapets styre tok opp dette med departementet. Dette ble også gjentatt i møte 26. september 2005 og i brev av 18. april 2006, etter at departementet var blitt informert om rasulykken som fant sted ved gjenopptakelsen av driften.
Gjennom formålet med statens eierskap i SIVA SF er det forutsatt at foretaket har et særlig ansvar for å bidra til å fremme vekstkraften i distriktene. SIVA SF mottar årlige tilskudd fra både Nærings- og handelsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet. Nærings- og handelsdepartementet har opplyst at departementets virkemidler ikke er særskilt tilrettelagt for å fremme vekstkraften i distriktene. Det er således bare gjennom tilskudd fra Kommunal- og regionaldepartementet at det blir lagt til rette for dette. Opplysningene fra SIVA for 2007 viser at 36,7 mill. kroner av midler fra KRD ble benyttet i næringshager, industriinkubatorer og regionale FoU-inkubatorer. Av dette var 43 prosent rettet mot aktiviteter utenfor virkeområdet. Denne andelen har vært stigende i perioden 2005–2007.
En betydelig del av SIVA SFs virksomhet er knyttet til FoU-inkubatorer i tilknytning til universitets- og høgskolemiljøer. En forutsetning for denne satsningen er at SIVA SF har som oppgave å spre kunnskap og FoU-aktivitet fra sentrale kunnskapsmiljøer til distriktsområder. I de fleste FoU-inkubatorene er det etablert distribuerte løsninger. Disse har til hensikt å etablere nettverk og systemer for å overføre kompetanse til mer næringssvake områder og dessuten å legge til rette for at ideer og produkter kan utvikles profesjonelt utenom de store kunnskapsmiljøene. Utdelte tilskuddsmidler til FoU-inkubatorer og distribuerte løsninger utgjorde i perioden 2005–2007 til sammen 37,8 mill. kroner. Av dette ble 20,1 mill. kroner delt ut i 2007. Disse midlene er i hovedsak gitt til FoU-inkubatorer og distribuerte løsninger utenfor virkeområdet. I 2007 utgjorde midler til arbeidet med de distribuerte løsningene 4,1 mill. kroner. Nærings- og handelsdepartementet påpeker at det ikke er gjort noen analyse av hvordan disse bevilgningene videre kan spores rent geografisk.
Nærings- og handelsdepartementet har opplyst at departementet har ansvar for å følge opp formålet med statens eierskap i SIVA SF. Departementet har i sin oppfølging av SIVA SF i liten grad lagt vekt på foretakets særlige ansvar for vekstkraft i distriktene, men departementet opplyser at det i 2008 har planlagt effektevalueringer av SIVA SFs måloppnåelse. Kommunal- og regionaldepartementet opplyser at dagens geografiske fordeling av tiltak under de ulike programmene er et resultat av at programmene til dels har hatt en eksperimentell karakter og er utviklet over flere år. I noen grad har det vært nødvendig å gå utenfor virkeområdet for å skaffe rammebetingelser for tiltak som muliggjorde en utvikling i tråd med forutsetningene. Ifølge Kommunal- og regionaldepartementet har kravene til innhold og geografisk lokalitet blitt skjerpet etter hvert som kunnskapen om kritiske faktorer har økt.
I Dokument nr. 1 (2007–2008) uttalte Riksrevisjonen at det så alvorlig på at det er gjort anskaffelser i fem av seks kontrollerte underliggende virksomheter uten at regelverket for offentlige anskaffelser er fulgt.
Departementet opplyser at det i styringsdialogen med underliggende virksomheter har prioritert anskaffelsesområdet høyt, og at anskaffelsesprosessen også er tatt opp på nettverkssamling mellom departementet og administrasjonsledere og økonomimedarbeidere i de underliggende virksomhetene. Alle etatene er fulgt særskilt opp gjennom egne brev høsten 2007, og temaet er tatt opp i alle etatsmøter. Departementet opplyser også at forventninger til intern kontroll, også på anskaffelsesområdet, ble tydeliggjort i tildelingsbrevene for 2008.
Saken blir fulgt opp.
I Dokument nr. 1 (2007–2008) var Riksrevisjonen kritisk til Patentstyrets manglende etterlevelse av regelverk for offentlige anskaffelser, mangelfull internkontroll og sviktende styring og kontroll med ikt-sikkerheten.
Departementet opplyser at det har vært en særskilt oppfølging av Patentstyret når det gjelder anskaffelser og ikt-sikkerhet, og at det har vært omfattende dialog mellom departementet og etaten om en handlingsplan for å styrke anskaffelsesområdet. Patentstyret opplyser til departementet at sentrale tiltak er gjennomført som forutsatt, blant annet sentralisering av innkjøpsfunksjonen, økte kontrolltiltak og kompetansetiltak på anskaffelsesområdet. Det vil også bli sørget for elektronisk anskaffelsesverktøy. Når det gjelder ikt-sikkerhet, opplyser departementet at Patentstyret har identifisert hensiktsmessige tiltak og gjennomført disse som forutsatt.
Saken blir fulgt opp.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at Sjøfartsdirektoratet heller ikke i år har nådd måltallene for antall tilsyn og vertikalrevisjoner.
Riksrevisjonen er kritisk til at departementet til tross for tett styringsdialog over flere år, ikke har bedret Sjøfartsdirektoratets rammebetingelser tidligere. Riksrevisjonen vil understreke betydningen av tilrettelegging av de nødvendige rammebetingelser i tide, spesielt i lys av at det i de senere årene har vært ulykker til sjøs, og direktoratets hovedoppgave er å arbeide for å oppnå høy sikkerhet for liv, helse og fartøy. Riksrevisjonen forutsetter at departementet i framtiden har en aktiv rolle i forhold til direktoratet.
Riksrevisjonen ser det som uheldig at Patentstyret heller ikke i 2007 har nådd målene for saksbehandlingstid på patentområdet.
Riksrevisjonen er kritisk til at departementet i liten grad har sikret at Patentstyret har hatt nødvendige styringsverktøy for å ivareta langsiktige utfordringer og endringsbehov. Riksrevisjonen vil understreke at gode styringsverktøy er viktige for å kunne møte framtidige utfordringer og forutsetter at departementet nå følger opp dette.
Riksrevisjonen er kritisk til at departementet ikke omtalte i St.prp. nr. 1 at SERES var terminert. Riksrevisjonen konstaterer at departementet mener det er riktig at Brønnøysundregistrene har prioritert dette prosjektet høyt, og at det har påvirket handlingsrommet for andre utviklingsoppgaver. Riksrevisjonen har videre merket seg at departementet mener at SERES er et mer kostnadskrevende og komplisert prosjekt enn antatt.
Riksrevisjonen ser det som uheldig at saksbehandlingstidene ved enkelte registre har overskredet måltallene i mange år, men har merket seg departementets uttalelse om at omstillingen fra manuell til elektronisk saksbehandling har vært mer krevende enn forventet. Riksrevisjonen tar til etterretning departementets vurdering av at større utviklingsprosjekter, som SERES, i svært liten grad har hatt innvirkning på saksbehandlingstidene, og at saksbehandlingstidene vil nærme seg måltallene etter hvert som flere går over til elektronisk innlevering.
Riksrevisjonen har vesentlige merknader til NGUs gjennomføring av budsjettet. De disposisjoner som ligger til grunn for regnskapet, innebærer vesentlige brudd på gjeldende regelverk og er ikke akseptable ut fra normer og standarder for statlig økonomiforvaltning. Riksrevisjonen ser alvorlig på NGUs sviktende styring og kontroll med ikt-sikkerheten. Konsekvensene av en manglende krise-/beredskapsplan er at etaten ved uforutsette hendelser ikke klarer å fungere mest mulig normalt. Riksrevisjonen er kritisk til at NGU ennå ikke har etablert tilfredsstillende rutiner på anskaffelsesområdet, til tross for at Riksrevisjonen i fjor påpekte svikt i anskaffelsesrutinene. Riksrevisjonen har merket seg at departementet ser det som beklagelig at det ikke er etablert tilfredsstillende rutiner. Riksrevisjonen forutsetter at departementet aktivt vil følge opp at tiltakene gjennomføres og bistå etaten med nødvendig veiledning.
Riksrevisjonen har vesentlige merknader til Norsk Romsenters gjennomføring av budsjettet. De disposisjoner som ligger til grunn for regnskapet, innebærer vesentlige brudd på gjeldende regelverk og er ikke akseptable ut fra normer og standarder for statlig økonomiforvaltning. Riksrevisjonen er kritisk til Norsk Romsenters manglende etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser. Riksrevisjonen vil understreke at regelbruddene kan ha medført dyrere anskaffelser enn nødvendig, økt mislighetsrisiko og nedsatt sporbarhet. Riksrevisjonen har merket seg at departementet ser alvorlig på de svakheter Riksrevisjonen har avdekket vedrørende anskaffelser i Norsk Romsenter. Riksrevisjonen vil understreke betydningen av at departementet følger dette aktivt opp i styringsdialogen.
Riksrevisjonen konstaterer at det har vært betydelige sikkerhetsmessige svakheter i gruvedriften i Svea Nord. Ved utgangen av 2007 var det ut fra Arbeidstilsynets rapport fortsatt betydelige avvik i forhold til kullgruveforskriften. Etter Riksrevisjonens vurdering medfører disse svakhetene at sikkerhetsarbeidet ikke har vært gjennomført i samsvar med Stortingets forutsetninger. Riksrevisjonen finner det også kritikkverdig at departementet ikke i større grad har fulgt opp at styret har iverksatt nødvendige tiltak for å forbedre sikkerheten i gruvedriften.
Riksrevisjonen vil understreke viktigheten av notoritet rundt departementets eierstyring. Dette gjelder ikke minst avklaringer om hvilke mål selskapet skal styres etter. På bakgrunn av den framlagte dokumentasjonen er det Riksrevisjonens vurdering at Nærings- og handelsdepartementet som eier ikke har gitt tilstrekkelige føringer overfor styret i SNSK om at hensynet til sikkerhet skal være overordnet økonomiske hensyn.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at departementet i sin oppfølging av selskapet i liten grad har vektlagt foretakets særlige ansvar for vekstkraft i distriktene. Riksrevisjonen ser også alvorlig på at en vesentlig del av selskapets tildelte midler har blitt delt ut utenfor virkeområdet uten at departementet har oversikt over hvilken effekt dette har hatt for vekstkraften i distriktene. Riksrevisjonen understreker i denne sammenheng at det etablerte mål- og resultatsystemet i hovedsak omfatter aktivitetsrapportering, og at denne sier lite om den langsiktige effekten av SIVAs virksomhet i forhold til de overordnede målsettingene. Riksrevisjonen har i 2008 startet en forvaltningsrevisjon for å vurdere i hvilken grad SIVAs resultater og måloppnåelse samsvarer med Stortingets vedtak og forutsetninger for selskapet.
Komiteen viser til at Nærings- og handelsdepartementet har ansvaret for ti underliggende virksomheter. Riksrevisjonen har avgitt åtte avsluttende revisjonsbrev uten merknader. Norges geologiske undersøkelser og Norsk Romsenter har fått avsluttende revisjonsbrev med merknader. Komiteen viser til at Riksrevisjonen har kontrollert stasrådens forvaltning i totalt 22 selskaper, av dem 10 heleide akseselskaper, ni deleide aksjeselskaper, to statsforetak og ett særlovselskap. Riksrevisjonen har merknader til statsrådens forvaltning i SIVA SF og Store Norske Spitsbergen Kullkompani AS.
Komiteen ser alvorlig på at Sjøfartsdirektoratet ikke når måltallene for antall tilsyn og vertikalrevisjoner. Komiteen viser til at Riksrevisjonen påpeker at Nærings- og handelsdepartementet ikke har gitt gode nok rammebetingelser for Sjøfartsdirektoratet til tross for tett styringsdialog.
Komiteen viser til at direktoratets hovedoppgave er å arbeide for å oppnå høy sikkerhet for liv, helse og fartøy. Komiteen forutsetter at departementet fremover har en aktiv rolle i forhold til å forbedre direktoratets virksomhet.
Komiteen anser det som svært uheldig at Patentstyret heller ikke i 2007 har nådd målet om å bygge ned saksrestansene og forbedre saksbehandlingen på patentområdet, men at gjennomsnittlig saksbehandlingstid tvert om har økt fra 4,3 år i 2006 til 6,2 år ved utgangen av 2007. Målet for Patentstyret er 3 års gjennomsnittlig saksbehandlingstid.
Komiteen viser til at den negative trenden også ble kommentert ved behandlingen av Riksrevisjonens rapport for budsjettåret 2006 (Innst. S. nr. 172 (2007–2008) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2006). Komiteen forventer at departementet omgående iverksetter egnede tiltak for å følge opp Patentstyrets manglende måloppnåelse.
Komiteen deler Riksrevisjonens kritikk av at departementet ikke omtalte i St.prp. nr. 1 at Semantikkregisteret for elektronisk samhandling (SERES) ved Brønnøysundregistrene var terminert.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen har vesentlige merknader til Norges geologiske undersøkelsers (NGU) gjennomføring av budsjettet. De disposisjoner som ligger til grunn for regnskapet, innebærer vesentlige brudd på gjeldende regelverk, og komiteen finner dette ikke akseptabelt. Komiteen ser alvorlig på NGUs sviktende styring og kontroll med IKT-sikkerheten og manglende sikkerhets- og beredskapsplan. Komiteen forutsetter at departementet følger nøye opp arbeidet med IKT-sikkerhet og beredskapsplan i NGU.
Komiteen viser videre til at Riksrevisjonen har vesentlige merknader til Norsk Romsenters gjennomføring av budsjettet. Komiteen deler også Riksrevisjonens kritikk av manglende etterlevelse av regelverk for offentlige anskaffelser som kan ha medført dyrere anskaffelser enn nødvendig, økt mislighetsrisiko og nedsatt sporbarhet. Komiteen har merket seg at departementet ser alvorlig på de svakheter Riksrevisjonen har avdekket og vil følge dette aktivt opp i styringsdialogen.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen har avdekket at det fortsatt er brudd på regelverket for offentlige anskaffelser ved flere av departementets underliggende virksomheter. Komiteen viser til at Riksrevisjonen tidligere har avdekket kunnskapsmangler om anskaffelsesregelverket hos underliggende virksomheter og komiteen forventer at det snarest iverksettes tiltak som kan bedre situasjonen.
Komiteen viser til Riksrevisjonens gjennomgang av sikkerheten i Store Norske Spitsbergen Kullkompanis (SNSK) gruvedrift i Svea nord. Komiteen viser til at SNSK etter at ordinær gruvedrift ble satt i gang i Svea nord, har opplevd to dødsulykker og en gruvebrann som stanset driften i åtte måneder. Ved igangsetting av driften etter brannen skjedde det et ras med stort skadepotensial. Den relative skadehyppigheten økte betydelig i 2004 og 2005, og var i 2005 fire ganger høyere enn i 2003. Senere er skadehyppigheten redusert, men var i 2007 likevel nesten dobbelt så høy som i 2003.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen påpeker at departementet fram til ulykkene i juli 2005 i svært begrenset grad mottok informasjon om selskapets sikkerhetssystemer og om hvordan styret arbeider for å følge opp selskapets sikkerhetssystemer. Denne dialogen er forbedret etter 2005 og selskapet jobber blant annet med ISO-sertifisering av produksjonslinjen.
Komiteen viser til at Nærings- og handelsdepartementet har gitt uttrykk for at staten som majoritetseier i SNSK har lagt til grunn at hensynet til sikkerhet skal være overordnet økonomiske hensyn. Riksrevisjonen påpeker imidlertid at dette verken framkommer gjennom vedtak i generalforsamlinger eller i formålet med statens eierskap i SNSK, slik det er formulert i eierskapsmeldingen, St. meld. nr. 13 (2006-2007).
Komiteen mener det er kritikkverdig at departementet ikke i større grad har fulgt opp at styret i SNSK har iverksatt tiltak for å forbedre sikkerheten i gruvedriften. Komiteen deler Riksrevisjonens vurdering om at departementet som eier ikke har gitt tilstrekkelige føringer overfor styret i SNSK om at hensynet til sikkerheten skal være overordnet økonomiske hensyn.
Komiteen ser alvorlig på at departementet i oppfølgingen av eierskapet i SIVA SF i for liten grad har vektlagt foretakets særlige ansvar for vekstkraft i distriktene. Komiteen viser til at Riksrevisjonen ser alvorlig på at en vesentlig del av selskapets tildelte midler er delt ut utenfor det distriktspolitiske virkeområdet uten at departementet har oversikt over hvilken effekt dette har hatt for vekstkraften i distriktene. Komiteen imøteser Riksrevisjonens varslede forvaltningsrevisjon for å vurdere SIVAs resultater og måloppnåelse.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen i Dokument nr. 1 (2007–2008) så alvorlig på at det var gjort anskaffelser i fem av seks kontrollerte underliggende virksomheter uten at regelverket for offentlige anskaffelser ble fulgt. Komiteen viser til at Riksrevisjonen i Dokument nr. 1 (2007–2008) var kritisk til Patenstyrets manglende etterlevelse av regelverk for offentlige anskaffelser, mangelfull internkontroll og sviktende styring og kontroll med ikt-sikkerheten. Departementet opplyser at anskaffelsesområdet er prioritert høyt og at det har vært en særskilt oppfølging av Patentstyret. Komiteen viser til Riksrevisjonens uttalelse om at sakene blir fulgt opp.