Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ann-Kristin Engstad, Asmund Kristoffersen, Marianne Marthinsen, Tore Nordtun, Torny Pedersen og Terje Aasland, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Holten Hjemdal, fra Senterpartiet, Erling Sande, og fra Venstre, lederen Gunnar Kvassheim, viser til de foreslåtte endringene i statsbudsjettet for 2008 m.m. under Olje- og energidepartementet, og har ingen merknader til disse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Ingrid Skårmo, Tord Lien og Ketil Solvik-Olsen, fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark og Ivar Kristiansen, og fra Venstre Gunnar Kvasheim, viser til Innst. S. nr. 243 (2006–2007), jf. St.prp. nr. 60 (2006–2007) "Sammenslåing av Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet", der disse medlemmer gikk imot å gi Regjeringen fullmakt til å kjøpe seg opp til 67 pst. i det fusjonerte selskapet. Disse medlemmer kan ikke se at det er behov for en eierandel på over 51 pst. for å nå målsettingene med eierskapet.
Disse medlemmer går på denne bakgrunn imot å bevilge 18 900 mill. kroner over kap. 1811 post 96, til kjøp av aksjer i StatoilHydro AS. Disse medlemmer går videre imot å bevilge midler til å dekke utgifter i forbindelse med kjøp av aksjer i StatoilHydro AS over kap. 1800 post 21.
Disse medlemmer viser til svar til komiteen fra olje- og energiministeren, datert 4. desember 2008, der det fremkommer at staten har kjøpt aksjer i StatoilHydro i markedet fra 2. juni 2008. Frem til og med 1. desember 2008 har staten kjøpt til sammen om lag 124 millioner aksjer til en gjennomsnittlig pris på 137,32 kroner per aksje. Dette gir en samlet kjøpssum på om lag 17 023 mill. kroner. Videre fremkommer det at børsverdien på disse aksjene var på om lag 13 487 mill. kroner ved utgangen av handledagen 1. desember 2008. Disse medlemmer har merket seg at med dette har staten tapt i overkant av 3,5 mrd. kroner på sine aksjer i StatoilHydro i det halvåret som er gått fra 1. juni til 1. desember 2008. Dette tilsvarer nær 20 pst. av den samlede kjøpesummen.
Komiteen viser til at kostnadene knyttet til Snøhvit fase 1 har blitt nesten fordoblet sammenlignet med det som det ble budsjettert med da saken ble behandlet i Stortinget. Komiteen synes det er bekymringsfullt at selskapet ikke hadde bearbeidet prosjektet godt nok. Prosjektet ble fremstilt som modent og gjennomarbeidet. Kostnadsoverskridelsen er så stor at det åpenbart har vært mangelfullt og kritikkverdig forarbeid.
Komiteen vil også trekke frem at kostnadsanslagene for Snøhvit fase 2–4, som ikke ennå er vedtatt, er beregnet til 7,5 mrd. kroner mer enn forventet i 2005. Komiteen vil også trekke frem at Snøhvit forbedringsprosjekt som skal identifisere tiltak for å bedre yteevnen til anlegget, er beregnet til 2,5–5,5 mrd. kroner, og at dette kommer i tillegg.
Komiteen legger vekt på at selskapet nå må gå kritisk gjennom kostnadsøkningene knyttet til prosjektene. Komiteen mener at både selskapet og departementet bør gjøre sine vurderinger av hva man kan lære av disse kritikkverdige kostnadsoverskridelsene.
Komiteen vil også peke på de lokale miljøproblemene og de gjentatte overskridelsene av utslippene, som har oppstått i tilknytning til driftsproblemene ved anlegget. Komiteen mener dette er uheldig, og at det haster med å få orden på driftsproblemene og å få redusert utslippene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre peker på at det er viktig at Stortinget holdes løpende orientert om kostnadsutviklingen og fremdriften i forhold til de forutsetninger som lå til grunn for Stortingets vedtak i denne typen prosjekter. Disse medlemmer mener det er uheldig når Stortinget først blir orientert lenge etter at forholdene er blitt omtalt i media.
Komiteen viser til at det i utslippstillatelsen for Snøhvit-anlegget ble stilt krav om at Statoil skal tilrettelegge energianlegget for CO2-håndtering, dvs. både for CO2-fangst og for transport/deponering i egnet reservoar. I utslippstillatelsen understreket også Statens forurensingstilsyn (SFT) at bl.a. teknologisk utvikling og endringer i klimapolitikken kan gi grunnlag for å vurdere nye krav knyttet til klimagassutslippene fra virksomheten i medhold av forurensningsloven § 18. Det ble også pekt på at det kunne bli innført andre virkemidler overfor klimagassutslipp enn ordinære utslippskonsesjoner etter forurensningsloven, som kan utløse behov for reduksjonstiltak. Vedtaket ble opprettholdt av Miljøverndepartementet.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, vil peke på at det i forbindelse med klimaforliket i Stortinget har blitt endringer i klimapolitikken – ved at det er blitt fastsatt nye og mer ambisiøse mål for utslippsreduksjoner av klimagasser. Flertallet viser også til at de teknologiske forutsetningene har endret seg. Regjeringen har blant annet tatt initiativ til rensing av gasskraftverkene på Kårstø og gitt konsesjon og utslipptillatelse til et gasskraftverk på Mongstad som skal renses for CO2.
Flertallet vil også vise til St.prp. nr. 1 (2008–2009) hvor det går frem at Regjeringen har som mål at Norge skal være et foregangsland innen CO2-håndtering, og at Norge skal bidra til teknologiutvikling på området. Flertallet støtter dette målet, og vil i den forbindelse peke på at gasskraftverket på Snøhvit skal være tilrettelagt for CO2-håndtering. Det er også det eneste store punktutslippet i Norge som allerede har en deponeringsløsning tilgjengelig.
Flertallet viser til at SFT har anbefalt at muligheten for CO2-rensing utredes.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ber Regjeringen følge disse anbefalingene opp. Dette flertallet mener at kvaliteten på arbeidet rettighetshaverne gjør for å robustgjøre anlegget er svært viktig, og understreker at en slik utredning ikke må begrense, forsinke eller svekke dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at SFT har anbefalt at det utarbeides en tidsplan for fullskala CO2-rensing for Snøhvit-anlegget med konkrete forslag og tidspunkt for gjennomføring. Disse medlemmer ber Regjeringen følge disse anbefalingene opp.