Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

3. Forslag om endringar av inntekter og utgifter

Regjeringen legger vekt på at norsk høyere utdanning og forskning skal ha høy internasjonal kvalitet for å sikre velferd og verdiskaping og for å bidra til å løse de utfordringer en står overfor i samfunnet, herunder klima- og miljøspørsmål. Det er i dag god rekruttering til høyere utdanning og forskning innenfor de fleste fagområder. Det er imidlertid viktig at sektoren sikres fleksibilitet til å håndtere utfordringer knyttet til økte ungdomskull og eventuelle endringer i arbeidsmarkedet.

Regjeringens satsing på forskning gir resultater. Indikatorer viser at det utføres mer og bedre forskning og at antall doktorgradskandidater er økende. Regjeringen er opptatt av at dette videreføres og vil legge til rette for gode forskningsvilkår.

For å sikre et høyt aktivitetsnivå er det viktig å ha robuste universiteter og høyskoler. Regjeringen vil styrke den langsiktige og målrettede satsingen på utdanning og forskning og foreslår å øke basisbevilgningen til universiteter og statlige og private høyskoler med 160 mill. kroner.

Som følge av dette foreslås bevilgningen under post 50 økt med om lag 91,8 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Det vises til omtale under kap. 271 post 50.

  • Post 50 foreslås økt med om lag 7,0 mill. kroner

  • Post 70 foreslås økt med om lag 0,4 mill. kroner

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Det vises til omtale under kap. 271 post 50.

  • Post 50 foreslås økt med om lag 55,4 mill. kroner

  • Post 70 foreslås økt med om lag 5,4 mill. kroner

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Innovasjon Norges lavrisikolåneordning nyttes hovedsakelig av små og mellomstore industribedrifter, til finansiering av fiskeflåten og innenfor landbruk. En stor del av lånene går til bedrifter på Vestlandet og i Nord-Norge. Lånene skal være et tilbud i markedet som først og fremst er rettet mot å dele begrenset og langsiktig risiko i markedet med private banker. På denne måten utløses betydelig privat kapital. Lavrisikolånene er kommersielle lån som gis på markedsmessige vilkår. Utlånsrammen har vært 1,5 mrd. kroner pr. år siden 2002. Pr. 19. november 2008 var rammen for inneværende år brukt opp.

Ordningen sikrer finansiering av en rekke lønnsomme prosjekter som et alternativ til ordinære banklån eller som et supplement til annen bankfinansiering. En økning av rammen vil dermed kunne utløse betydelig mer kapital til bedrifter fra det private kredittmarkedet, og total kapitaltilgang for bedriftene forventes å øke betydelig. På grunn av den internasjonale finansuroen kan det være vanskelig for mange små og mellomstore bedrifter å skaffe tilstrekkelig kapital. I en slik situasjon vil konsekvensen for næringslivet være at mange gode prosjekter ikke vil bli gjennomført uten lavrisikolån fra Innovasjon Norge.

Innovasjon Norge møter generelt en høyere etterspørsel etter lavrisikolån enn de kan tilby, og i dag er etterspørselen enda høyere på grunn av finansuroen. Med bakgrunn i den aktuelle situasjonen foreslår Regjeringen at det gis fullmakt til å øke lånerammen med 1 mrd. kroner, fra 1,5 til 2,5 mrd. kroner. Fullmakten foreslås gitt til Kongen. Regjeringen vil vurdere situasjonen løpende og delegere deler av eller hele rammeøkningen videre til Nærings- og handelsdepartementet ved behov. Økningen forutsettes rettet inn mot små og mellomstore bedrifter, men uten særskilte føringer på bransjer eller sektorer.

En økning av lånerammen vil ventelig øke innlånsbehovet under kap. 2421 Innovasjon Norge, post 90 Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning, og tilsvarende øke størrelsen på avdrag under kap. 5325 Innovasjon Norge, post 90 Avdrag på utestående fordringer. Virkningen av rammeøkningen vil være marginal i forhold til refinansieringsbehovet for nåværende lånemasse i 2008, slik at Regjeringen ikke finner grunnlag for å øke bevilgningene som følge av dette nå. Det samme gjelder renteinnbetalinger på økte innlån (under kap. 5625 post 80), som vil avhenge av renteforfallstidspunkt på økte innlån. Virkningene av rammeøkning vil ventelig heller ikke være stor for 2009. Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendringer i forbindelse med endring av budsjettet våren eller høsten 2009.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Alminnelig garantiordning er GIEKs hovedordning og blir benyttet til å avdekke ulike typer kommersiell og politisk risiko ved eksport og politisk risiko ved investeringer. Garantiene blir gitt i overensstemmelse med den OECD-tilknyttede avtalen "Arrangement on Officially Supported Export Credits". Rammen for ordningen gjelder for summen av utestående ansvar og gitte tilsagn.

Stortinget utvidet 13. november 2008 garantirammen for ordningen for 2008 med 10 mrd. kroner, fra 50 til 60 mrd. kroner, jf. St.prp. nr. 10 (2008–2009) og Innst. S. nr. 23 (2008–2009). Økningen kom som en følge av at GIEK hadde opplevd økt etterspørsel under ordningen, samtidig som dollaren hadde styrket seg kraftig i forhold til norske kroner. Siden over 80 pst. av GIEKs eksisterende tilsagn og ansvar er gitt i dollar, medførte den svekkede kronen mot dollaren at rammen ble overskredet.

Pr. 21. november 2008 utgjorde summen av utestående ansvars- og tilsagnsbeløp under ordningen ca. 53,8 mrd. kroner, og summen av ubehandlede søknader utgjorde ca. 18,3 mrd. kroner. I forslaget til statsbudsjett for 2009 er det foreslått en ramme på 60 mrd. kroner. Rammen vil sannsynligvis vise seg ikke å være tilstrekkelig for å dekke etterspørselen, tatt i betraktning det store antallet søknader som nå ligger inne under Alminnelig garantiordning.

Tilgang til garantier er avgjørende når bedrifter skal skaffe finansiering fra banker og andre finansieringsinstitusjoner. Statlige virkemidler innen eksportfinansiering er spesielt viktige i perioder med finansiell ustabilitet. Uroen i verdens finansmarkeder har gjort det dyrere og vanskeligere å få lån og garantier i det private markedet. I denne situasjonen er det viktig at GIEK har tilstrekkelig ledig rom under rammen til å møte etterspørselen. En rammeutvidelse vil bidra til å gi norske eksportbedrifter forutsigbare rammevilkår og sikre et stabilt og konkurransedyktig tilbud av statlige eksportgarantier. Ordningen skal gå i balanse på lang sikt. GIEK foretar en reell risikovurdering for hver enkelt sak.

På denne bakgrunn foreslår Regjeringen at det gis fullmakt til å utvide rammen for Alminnelig garantiordning under GIEK med 50 mrd. kroner, fra 60 til 110 mrd. kroner. Fullmakten foreslås gitt til Kongen. Regjeringen vil vurdere situasjonen løpende og delegere deler av eller hele rammeøkningen videre til Nærings- og handelsdepartementet ved behov.

GIEKs byggelånsgarantiordning bidrar til å avlaste risiko og dermed øke bankenes kapasitet til å tilby byggelån. Ordning er rettet mot norske verft. I anbudsfasen må norske verft vise til at de har tilstrekkelig finansiell styrke til delta i en anbudskonkurranse. Hensikten med å stille garantier er å gjøre det lettere for verftene å finne finansiering for byggeprosjekter og dermed kunne konkurrere i det internasjonale markedet for skipsbygging. En byggelånsgaranti utstedes i samarbeid med rederiet, hvor rederiet forplikter seg til å betale minimum 20 pst. av kontraktsummen i løpet av byggeperioden. Videre må det foreligge dokumentasjon på tilfredsstillende langtidsfinansiering. Byggelånsgarantien avlaster bankene på like vilkår med inntil 50 pst. av risikoen i forbindelse med nybygging og ombygging av skip ved norske verft. Ordningen skal gå i balanse på lang sikt. GIEK foretar en reell risikovurdering for hver enkelt sak.

Etterspørselen etter byggelånsgarantiordningen har økt vesentlig den siste tiden. Tidligere var det i hovedsak regionale banker i verftenes nærområde som benyttet ordningen. Rederienes evne til å hente inn ny lånekapital, og hvilke vilkår de oppnår, avhenger av bankenes risikovurdering, utlånsvilje og -evne. Uroen i finansmarkedene medfører at bankene i større grad søker risikodeling med GIEK. Dette har gitt utslag ved at GIEK har økt tilsagnene de tre siste månedene. Pr. 21. november utgjorde summen av poliser og tilsagn ca. 4,7 mrd. kroner. I tillegg hadde GIEK ubehandlede søknader på om lag 200 mill. kroner, og søknadene har bortimot 100 pst. tilslag.

Norske verft leverer et betydelig bidrag til norsk verdiskaping og har konkurransefortrinn sammenliknet med tilsvarende virksomhet i utlandet ved at næringen besitter høy kompetanse innen avansert skipsbygging og tilhørende tjenester. En operativ ordning vil på kort sikt i bidra til å sikre sysselsetting, særlig langs kysten, og på lang sikt også bidra til å ivareta kompetanse og konkurranseevne for maritim landbasert industri.

På denne bakgrunn foreslår Regjeringen at det gis fullmakt til å utvide rammen for byggelånsgarantiordningen under GIEK med 3 mrd. kroner, fra 5 til 8 mrd. kroner. Fullmakten foreslås gitt til Kongen. Regjeringen vil vurdere situasjonen løpende og delegere deler av eller hele rammeøkningen videre til Nærings- og handelsdepartementet ved behov.

En trekkfullmakt innebærer at GIEK kan låne midler fra statskassen dersom erstatningsutbetalinger under ordningen overstiger ordningens egenkapital. Dersom GIEK foretar trekk i statskassen, forutsettes midlene tilbakebetalt de etterfølgende år når fordringer som følge av erstatning, helt eller delvis gjenvinnes. Trekk i statskassen renteberegnes.

Byggelånsgarantiordningen ble etablert i 2005 og oppbygd egenkapital under ordningen er fortsatt beskjeden. Det har hittil ikke vært behov for å trekke på fullmakten, men det er nå signalisert at det er stor sannsynlighet for erstatningsutbetalinger i 2009 knyttet til tap. Trekkfullmakten vil måtte benyttes dersom utbetalingene overstiger innestående beløp på konto for ordningen. For å ta høyde for eventuelle utbetalinger foreslår Regjeringen å øke trekkfullmakten med 200 mill. kroner, fra 200 til 400 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak IV under kapittel 7 Tilråding frå komiteen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at Regjeringen motvillig har kommet med såkalte krisepakker, til bl.a. finansnæringen og eksportindustrien. Disse medlemmer mener det er riktig å komme med tiltak, men at tiltakene burde vært flere og bedre koordinert, og viser til Fremskrittspartiets alternative forslag til statsbudsjett for 2009, jf. Budsjett-innst. S. I (2008–2009). Disse medlemmer synes det er et skritt i riktig retning at Eksportfinans og GIEK får muligheten til gi norsk næringsliv ytterligere bistand i en ekstremt vanskelig situasjon, men er i tvil om Regjeringens forslag til økninger på GIEKs garantiordninger og Regjeringens forslag på 50 mrd. kroner til lån til Eksportfinans er tilstrekkelig store. Disse medlemmer viser til at GIEKs u-landsordning ikke har fått økte rammer, selv om næringslivet også etterspør dette. Disse medlemmer mener at Regjeringen også bør vurdere å øke rammen på denne ordningen utover dagens ramme. Disse medlemmer mener det er vanskelig å vurdere om hvilken effekt tiltakene for GIEK og Eksportfinans vil ha siden tiltakene nettopp er varslet og ikke behandlet av Stortinget. Disse medlemmer håper Regjeringen i fremtiden er mer lydhør overfor næringslivet, økonomer og disse medlemmers forslag mht. å forbedre rammebetingelser til næringsliv og folk flest.

Bevilgningen på kap. 21 post 1 foreslås økt med 2,1 mill. kroner. Økningen skyldes utgifter til styrking av politisk ledelse i departementene og etterlønn.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

I arbeidet med å etablere en åpningsbalanse for særlovselskapet Folketrygdfondet er det beregnet en balansemessig underdekning mellom brutto pensjonsforpliktelse og premiereserve på knapt 15 mill. kroner. I forbindelse med omdanningen av Folketrygdfondet til særlovselskap med virkning fra januar 2008 ble det skutt inn 20 mill. kroner som egenkapital i selskapet. I St.prp. nr. 1 (2007–2008) ble det lagt til grunn at Folketrygdfondet med dette ville ha en innskutt kapital som oppfyller kravene til ansvarlig kapital for et forvaltningsselskap, som kan være et naturlig sammenlikningsgrunnlag.

Den beregnede underdekningen er framkommet i ettertid i forbindelse med arbeidet med å etablere en regnskapsmessig åpningsbalanse. Dersom selskapet ikke blir tilført ytterligere kapital, må underdekningen føres mot egenkapitalen. For å sikre at selskapet fortsatt har en egenkapital som oppfyller kravene til ansvarlig kapital for et forvaltningsselskap, foreslås det bevilget 15 mill. kroner på kap. 1600 Finansdepartementet, post 96 Innskudd egenkapital Folketrygdfondet.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringen.

Ved innføringen av miljødifferensiert årsavgift for motorkjøretøy fra 1. januar 2008 ble det nødvendig å gå over til etterskuddsinnkreving ved på- og nyregistreringer. Endringen ga toll- og avgiftsetaten merutgifter til saksbehandling, utsendelse av krav og kravoppfølging. Merutgiftene anslås nå 2,8 mill. kroner høyere enn opprinnelig lagt til grunn. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på kap. 1610 post 1 med 2,8 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

På grunnlag av utgiftsutviklingen til og med 3. kvartal 2008, foreslås bevilgningen på kap. 1618 post 21 redusert med 15,8 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Ved brukerfinansierte oppdrag blir utgiftene postert på kap. 1620 post 21, mens inntektene posteres på kap. 4620 post 2. Inntektene fra de brukerfinansierte oppdragene skal fullt ut dekke utgiftene. På grunnlag av nye anslag foreslås bevilgningen på kap. 1620 post 21 økt med 17 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

I saldert budsjett 2008 var det avsatt 37,3 mill. kroner til prosjektet for ny lønns- og personalløsning (SAP HR) for statlige virksomheter som er kunder hos Senter for statlig økonomistyring (SSØ). Ved behandlingen av St.prp. nr. 59 (2007–2008) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2008, ble 3,2 mill. kroner av bevilgningen omdisponert til tiltak for å understøtte SSØs generelle tilbud innenfor lønns- og personaltjenester. Det viser seg nå at utgiftene til prosjektet er blitt enda noe lavere enn lagt til grunn ved replanleggingen i 2006. Dette skyldes bl.a. udisponert risikoavsetning og lavere utgifter i forbindelse med utfasing av den tidligere løsningen (SLP) enn forventet. På bakgrunn av de nye kostnadsanslagene for prosjektet foreslås bevilgningen på kap. 1631 post 21 redusert med ytterligere 7,3 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

På grunnlag av regnskapstall og anslått betalingsutvikling ut året, foreslås det at bevilgningen på kap. 1632 post 61 økes med 1 600 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

På grunnlag av regnskapstall og anslått betalingsutvikling ut året, foreslås det at bevilgningen på kap. 1632 post 72 økes med 140 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Bevilgningen på kap. 1634 Statens innkrevingssentral, post 1 Driftsutgifter, foreslås økt med 15 mill. kroner. Økningen henger sammen med forslag om en tilsvarende økning av bevilgningen på kap. 4634 Statens innkrevingssentral, post 2 Refusjoner, jf. nærmere omtale under kap. 4634.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Det ligger ikke an til at det vil bli gjort vesentlige utbetalinger i 2008 i forbindelse med kjøp av klimakvoter. De kontrakter som Finansdepartementet har inngått, og de som departementet er i ferd med å inngå, vil stort sett ikke føre til leveranser før i 2009 og senere år. Ubrukt bevilgning for 2007 som er overført til 2008, vil være tilstrekkelig til å dekke utbetalingene i 2008. Det foreslås derfor at bevilgningen på kap. 1638 post 21 reduseres med 505 mill. kroner – til null kroner.

Finansdepartementet understreker at samlet utgiftsanslag for perioden 2008–2012 er uendret, men at utbetalingene vil komme seinere enn tidligere lagt til grunn. Faktisk bevilgningsbehov for 2009 er usikkert. Reduksjon av bevilgningen for 2008 vil isolert sett føre til en tilsvarende økning i bevilgningsbehovet for 2009. Prisene for kvoter har imidlertid falt med om lag 20 pst. siden forslaget til budsjett ble utarbeidet. Det knytter seg også stor usikkerhet omkring tidspunktet for leveranser av kvoter, og dermed ved utbetalingstidspunktet for kvotekjøp.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlem fra Venstre mener at handel med utslippskvoter kan være et bidrag til å innfri Norges klimaforpliktelser. Dette medlem vil imidlertid påpeke at behovet for kjøp av CO2-kvoter vil avgjøres av i hvor stor grad det gjennomføres nasjonale klimatiltak. Dette medlem mener at de fleksible mekanismene kun skal være et supplement til nasjonale tiltak, og at minst halvparten av utslippsreduksjonene som forpliktelsen nå innebærer skal tas nasjonalt.

Dette medlem viser videre til at Venstre, både i forbindelse med behandling av statsbudsjettet for 2007 og for 2008, har vært kritisk til Regjeringens budsjettering når det gjelder kjøp av kvoter. Det har så langt vært budsjettert med kjøp for over 600 mill. kroner i 2007 og 2008, mens det samlet kun er kjøpt faktiske kvoter for under 1 mill. kroner.

Dette medlem mener at Regjeringen fortsetter en trend med en altfor ambisiøs budsjettering når det foreslås å sette av 715 mill. kroner til dette også i 2009. Basert på tidligere erfaringer og det faktum at flere av de prosjekter Regjeringen vurderer i beste fall er tvilsomt at blir godkjent av FN under rammene av klimakonvensjonen, mener dette medlem at dette er en altfor optimistisk budsjettering. Dette understrekes av det faktum at Regjeringen og regjeringspartiene selv i denne innstilling foreslår at hele avsetningen til kvotekjøp i 2008 på 505 mill. kroner reverseres. Dette medlem tar til etterretning at Venstre i sine alternative statsbudsjett både i 2007 og 2008 har hatt en langt mer realistisk budsjettering enn Regjeringen og regjeringspartiene på dette punktet.

Posten omfatter driftsutgifter knyttet til statens gjelds- og likviditetsforvaltning. Utgiftene ligger an til å bli noe lavere enn forventet, og det foreslås at bevilgningen på kap. 1650 post 1 reduseres med 2 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Anslagene for renteutgifter på statsgjelden påvirkes av omfanget av ny opplåning og sammensetningen av denne. Videre påvirkes renteutgiftene av endringer i markedsrentene og endringer i statens portefølje av rentebytteavtaler. Anslaget er derfor beheftet med vesentlig usikkerhet.

På bakgrunn av bl.a. nye regnskapsanslag foreslås bevilgningen under denne posten økt med 494,4 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Bevilgningen står som motpost til tilleggsbevilgninger knyttet til blant annet forhandlinger hvor staten er part, herunder til lønnsoppgjøret for statsansatte, regulering av pensjoner mv. i folketrygden og takstforhandlinger for privatpraktiserende leger, fysioterapeuter og psykologer, og til uforutsette utgifter. Videre skal bevilgningen dekke utbetalingene til billighetserstatninger og stå som motpost for merutgifter som det er gitt tilsagn til gjennom samtykke fra Finansdepartementet eller ved kongelig resolusjon.

I saldert budsjett 2008 er det på kap. 2309 Tilfeldige utgifter, post 1 Driftsutgifter bevilget 10 780,6 mill. kroner. I bevilgningsendringene som ble vedtatt i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2007, ble bevilgningen på kap. 2309 økt med til sammen 1 989,0 mill. kroner, til 12 769,6 mill. kroner. Bevilgningsøkningen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2008 skyldes bl.a. at det måtte tas høyde for merutgifter til lønnsoppgjøret som følge av at anslaget for lønnsveksten fra 2007 til 2008 i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2008 ble satt opp med 1/2 prosentpoeng, fra 5 pst. i Nasjonalbudsjettet for 2008 til 5 1/2 pst., og at det i reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden fra 1. mai 2008 skulle kompenseres for høyere lønnsvekst fra 2006 til 2007 enn lagt til grunn i oppgjøret våren 2007.

Bevilgningen på kap. 2309 skal blant annet dekke tilleggsbevilgninger i forbindelse med lønnsoppgjøret for statsansatte, reguleringen av folketrygdens grunnbeløp, takstoppgjøret for leger, fysioterapeuter og psykologer og oppgjøret for vernepliktige. I proposisjoner som ble fremmet i vårsesjonen, ble utgiftene til disse formålene anslått til i alt 10 200 mill. kroner. Oppdatert informasjon om de budsjettmessige konsekvensene i 2008 som følge av lønnsoppgjøret i staten, viser imidlertid at Stortingets vedtak på kap. 2315 Lønnsreguleringer for arbeidstakere i det statlige tariffområdet er 45,8 mill. kroner for høyt. Det innebærer at bevilgningen på kap. 2309 må settes ned med 10 154 mill. kroner for å dekke inntektsoppgjør, trygdeoppgjør mv.

Det er pr. 30. september 2008 regnskapsført utgifter på til sammen 137,8 mill. kroner direkte på kap. 2309. Dette gjelder billighetserstatninger fastsatt av Justissekretariatene. Det har vært svært store utbetalinger til billighetserstatninger så langt i år sammenliknet med tidligere år. Det legges nå til grunn samlede utbetalinger av billighetserstatninger i 2008 på 200 mill. kroner. I tillegg vil det ved Finansdepartementets samtykke eller ved kongelig resolusjon bli gitt adgang til netto overskridelser under de enkelte departementenes budsjettkapitler. Hvor mye som for øvrig vil bli regnskapsført på dette kapitlet de tre siste månedene av året og samlet omfang av overskridelsessamtykker i løpet av året er usikkert. På denne bakgrunn bør det gjenstå om lag 250 mill. kroner under kap. 2309 etter nysalderingen.

Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn redusert med 12 519,6 mill. kroner, hvorav dekning av bevilgninger til lønnsoppgjør, trygdeoppgjør mv. utgjør 10 154 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

I forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 68 (2007–2008), jf. Innst. S. nr. 307 (2007–2008), ble kap. 2315 bevilget med 2 100,0 mill. kroner til dekning av utgifter ved lønnsreguleringen for arbeidstakere i det statlige tariffområdet. Finansdepartementet fikk fullmakt til å fordele bevilgningen på de av departementenes poster som har lønnsbevilgning. De endelige beregningene viser at virkningene på statsbudsjettet for 2008 av lønnsoppgjøret for 2008 er 45,8 mill. kroner lavere enn opprinnelig antatt. Det foreslås derfor at bevilgningen under kap. 2315 reduseres med 45,8 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

På grunnlag av nye anslag foreslås bevilgningen på kap. 4610 post 2 økt med 2,5 mill. kroner. Økningen skyldes særlig at inntektene fra auksjonssalg av overliggende, inndratte varer er blitt høyere enn vanlig.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Det vises til omtale under kap. 1620 post 21. Bevilgningen på kap. 4620 post 2 foreslås økt med 17 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

På grunnlag av nye anslag foreslås bevilgningen på kap. 4620 post 85 økt med 4 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Statens innkrevingssentrals utgifter i forbindelse med tjenester som utføres for oppdragsgivere blir inntektsført på kap. 4634 Statens innkrevingssentral, post 2 Refusjoner. Det meste av refusjonsinntektene gjelder innkreving for NRK AS av misligholdt kringkastingsavgift. På grunn av nye fakturarutiner for denne avgiften har Statens innkrevingssentral i 2008 fått overført om lag 50 pst. flere krav til innkreving enn i et normalår. Saldert budsjett for kap. 4634 post 2 er på 30,2 mill. kroner, og det foreslås at bevilgningen økes med 15 mill. kroner. Det foreslås en tilsvarende økning på kap. 1634 Statens innkrevingssentral, post 1 Driftsutgifter.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

På grunnlag av nye anslag foreslås ovennevnte poster endret slik:

  • Post 85 økes med 25 mill. kroner.

  • Post 86 økes med 120 mill. kroner.

  • Post 87 reduseres med 3 mill. kroner.

  • Post 88 økes med 25 mill. kroner.

Økningen under post 85 Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning skyldes økt antall nedbetalingsordninger og høyere månedsbeløp for disse ordningene. På post 86 Bøter, inndragninger skyldes økningen økt kravvolum for forenklede forelegg og bøter ved dom. Reduksjonen på post 87 Vegadministrasjonsgebyr skyldes at antall nye krav er lavere enn tidligere antatt. Så langt i 2008 har reduksjonen vært om lag 15 pst. Økningen på post 88 Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret, henger sammen med en betydelig økning av antall krav som er overført til Statens innkrevingssentral for innkreving.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Som opplyst i St.prp. nr. 1 (2008–2009) for Finansdepartementet må salg av klimakvoter i EUs kvotemarked ses i sammenheng med behandlingen av den norske allokeringsplanen til kvotepliktige bedrifter. De norske kvotene som skal selges i EUs kvotemarked, vil ikke være tilgjengelige for salg før den nasjonale tildelingsplanen er godkjent av ESA. Det legges imidlertid til grunn at hovedelementene i kvotesystemet beholdes slik de ble lagt fram for ESA i mars 2008. Det ble varslet i St.prp. nr. 1 (2008–2009) for Finansdepartementet at det ikke kunne utelukkes at starttidspunktet for salg av kvoter ville bli utsatt til 2009. Det er nå klart at den norske allokeringsplanen og tildeling av kvoter til norske bedrifter ikke vil bli endelig ferdigstilt tidsnok til at det kan settes i gang salg av klimakvoter i EUs kvotemarked i 2008.

Det forventes imidlertid inntekter fra salg til Statens forurensningstilsyns kvoteslettingsordning og fra salg til Stortinget for å dekke stortingsansattes flyreiser. Disse inntektene forventes i 2008 å ligge i størrelsesorden 200 000 kroner.

Ved behandlingen av St.prp. nr. 59 (2007–2008) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2008, ble bevilgningen på kap. 4638 post 1 redusert til 1 120 mill. kroner. Det foreslås nå en ytterligere reduksjon med 1 119,8 mill. kroner, til 0,2 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Under dette kapitlet inntektsføres uforutsette inntekter som det ikke er naturlig å føre under andre kapitler. I saldert budsjett 2008 er det på kap. 5309 Tilfeldige inntekter, post 29 Ymse bevilget 50,5 mill. kroner.

På bakgrunn av regnskapstall pr. 30. september og forventede inntekter i 4. kvartal, anslås uforutsette inntekter i 2008 nå til om lag 170 mill. kroner. Tilbakeførte tilskuddsmidler mv. som gjelder Utenriksdepartementet utgjør en vesentlig del av disse merinntektene.

Bevilgningen under kap. 5309 Tilfeldige inntekter foreslås på dette grunnlag økt med 120 mill. kroner til 170,5 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Det ble i 1983 gitt et lån til Jugoslavia på 40 mill. kroner. Etter oppløsningen ble lånet fordelt på de enkelte republikkene. Låneforpliktelsene for Kroatia, Slovenia og Bosnia-Hercegovinia er gjort opp. I tråd med en avtale i Paris-klubben betalte Serbia og Montenegro det første avdraget på lånet i 2008. På denne bakgrunn forelås bevilgningen under denne posten satt til 65 000 kroner.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Under dette kapitlet inntektsføres summen av avskrivninger som bevilges på underpost 3 i statens forretningsdrift (kap. 2445–2490). I statsbudsjettet for 2008 gjelder dette Statsbygg (kap. 2445), Statens kartverk (kap. 2465), Statens Pensjonskasse (kap. 2470) og NVE Anlegg (kap. 2490). I St.prp. nr. 28 (2008–2009) foreslås det at avskrivningene i Statsbygg reduseres med 11,3 mill. kroner, mens avskrivningene i SPK foreslås økt med 1,2 mill. kroner.

Samlet reduseres dermed avskrivningen i statens forretningsdrift med 10,1 mill. kroner. Bevilgningen på kap. 5491 post 30 foreslås redusert tilsvarende.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Som kompensasjon for virkningene av lønnsoppgjøret i 2008 er Kredittilsynet tildelt 6,2 mill. kroner. Ettersom virksomheten er selvfinansiert, foreslås kap. 5580 Sektoravgifter under Finansdepartementet, post 70 Bidrag fra tilsynsenhetene, økt med samme beløp, fra 218,1 til 224,3 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Posten omfatter alle inntekter og utgifter knyttet til utgåtte avgifter på toll- og avgiftsetatens område.

Det vises til omtalen i St.prp. nr. 28 (2007–2008) Ny saldering av statsbudsjettet 2007, av tilbakebetaling av urettmessig innkrevd flypassasjer-/flyseteavgift. I 2007 tilbakebetalte toll- og avgiftsetaten slik avgift med 128 mill. kroner. Som følge av en avgjørelse i Høyesterett er det i tillegg utbetalt 51,5 mill. kroner til flyselskapet KLM i 2008. SAS-konsortiet/SAS Norge og Widerøe har i 2008 fremmet krav om ytterligere tilbakebetalinger i 2008. Disse kravene er foreløpig ikke ferdigbehandlet, og det er derfor usikkert hvor store de samlede utbetalingene vil bli i 2008. Finansdepartementet foreslår etter dette at det føres opp en bevilgning på -51,5 mill. kroner på kap. 5584 post 70.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Under dette kapitlet inntektsføres summen av renter av statens kapital som bevilges på underpost 4 i statens forretningsdrift (kap. 2445–2490). I statsbudsjettet for 2008 gjelder dette Statsbygg (kap. 2445), Statens kartverk (kap. 2465), Statens Pensjonskasse (kap. 2470) og NVE Anlegg (kap. 2490). I St.prp. nr. 26 (2008–2009) foreslås det at rentene av statens faste kapital i NVE Anlegg settes ned med 0,5 mill. kroner, mens det i St.prp. nr. 28 (2008–2009) foreslås at rentene av statens faste kapital i Statsbygg settes ned med 6,7 mill. kroner.

Samlet reduseres dermed rentene av statens faste kapital i statens forretningsdrift med 7,2 mill. kroner. Bevilgningen på kap. 5603 post 80 foreslås redusert tilsvarende.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Statens kontantbeholdning varierer gjennom året i takt med løpende inntekter og utgifter for staten. Innskuddene i Norges Bank forrentes til en rente som beregnes på bakgrunn av renten banken får på sine fordringer, som i stor grad består av valutareservene. Som følge av at gjennomsnittlig rente i 2008 er lavere enn tidligere lagt til grunn, foreslås bevilgningen redusert med 828,3 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

På bakgrunn av nye regnskapsanslag foreslås det at bevilgningen økes med 0,2 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

På bakgrunn av nye regnskapsanslag foreslås det at bevilgningen økes med 17,3 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Posten omfatter renteinntekter av statens regnskapsføreres innskudd i Norges Bank og andre steder, utlån som forvaltes av Finansdepartementet og andre departementer, og renteinntekter av likviditetslån til industrien som forvaltes av Innovasjon Norge. På bakgrunn av nye anslag foreslås kap. 5605 post 83 økt med 10 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

I 2002 ble det opprettet en låneordning for bl.a. de regionale helseforetakene. Rentene kapitaliseres og tillegges lånene gjennom en egen lånebevilgning for opptrekksrenter under de respektive departementene. Post 84 er den motsvarende inntektsposten. Som følge av endret anslag på kap. 732 Regionale helseforetak, post 83 Opptrekksrenter for lån f.o.m. 2008, foreslås bevilgningen på kap. 5605 post 84 økt med 17 mill. kroner.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Stortinget ga 24. oktober 2008 Finansdepartementet fullmakt til utlån av statspapirer med sikkerhet i eller bytte med obligasjoner med fortrinnsrett innenfor en samlet ramme på 350 mrd. kroner, jf. St.prp. nr. 5 (2008–2009) og Innst. S. nr. 12 (2008–2009) Om fullmakt til å ta opp statslån o.a., og utlån av statspapir med trygd i eller byte med obligasjonar med fortrinnsrett. I proposisjonen ble det varslet at de budsjettmessige konsekvensene i 2008 av ordningen vil bli behandlet i ny salderingen av budsjettet for 2008.

Finansdepartementet legger til grunn at bytteordningen ikke vil gi noen budsjettmessige konsekvenser i 2008, og det fremmes derfor ikke forslag om bevilgningsendring for 2008 som følge av ordningen. De budsjettmessige konsekvensene i 2009 av bytteordningen er omtalt i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 (2008–2009) Om endring av St.prp. nr. 1 om statsbudsjettet 2009 (Saldering mv.).

For å bedre bankenes likviditet og muligheter for finansiering har Finansdepartementet etablert en ordning hvor staten låner ut statspapirer og tar imot obligasjoner med fortrinnsrett. Stortinget har gitt fullmakt til opptak av statslån som er nødvendig for ordningen, og fullmakt til Finansdepartementet til "utlån av statspapir med trygd i eller byte med obligasjonar med fortrinnsrett innanfor ei samla ramme på 350 000 mill. kroner", jf. St.prp. nr. 5 (2008–2009) Om fullmakt til å ta opp statslån o.a., og utlån av statspapir med trygd i eller byte med obligasjonar med fortrinnrett, Innst. S. nr. 12 (2008–2009) og Stortingets vedtak av 24. oktober 2008.

Finanskomiteen har i Innst. S. nr. 12 (2008–2009) s. 5 understreket

"viktigheten av at det holdes høy beredskap og at behovet for eventuelle nye tiltak vurderes fortløpende, og viser til uttalelser fra statsministeren, finansministeren og sentralbanksjefen om at dette gjøres."

Ordningen administreres av Norges Bank. Norges Bank arrangerte den første auksjonen mandag 24. november. Norges Bank har i brev 27. november til Finansdepartementet tilrådd enkelte tilpasninger i vilkårene for å delta i bytteordningen. Norges Bank har vist til at noen banker har betingelser knyttet til sine eksisterende innlån som innebærer at det kan ta noe tid før de kan delta i ordningen. For at flest mulig banker kan delta i ordningen og for at ordningen raskt kan virke etter sin hensikt, tilrår Norges Bank at det åpnes for at banker kan delta i ordningen gjennom sine kreditforetak, dvs. at bankeide kredittforetak kan delta i bytteordningen.

På bakgrunn av forslaget fra Norges Bank legger Finansdepartementet opp til at bankeide kredittforetak med tillatelse til å utstede OMF under visse forutsetninger gis adgang til å delta i auksjoner av bytteavtaler som gjennomføres etter 7. desember 2008.

Komiteen tek omtalen til orientering.

Komiteen viser til Stortinget si behandling av St.prp. nr. 5 (2008–2009) om tiltakspakken for å lette likviditetsproblema i bankmarknaden, der eit samrøystes storting slutta seg til den foreslåtte ordninga. Komiteen vil understreke kor viktig det er at ordninga treffer bankmarknaden på ein god og formålstenleg måte og at intensjonane og målsetjingane som komiteen formulerte i Innst. S. nr. 12 (2008–2009), blir ivaretekne.

Komiteen viser til at Regjeringa og Noregs Bank har gjennomført ei rekkje justeringar og endringar i ordninga, frå den blei presentert for Stortinget, fram til tidspunktet for iverksetjing og etter at dei første auksjonane er gjennomførte. Komiteen meiner ein må ha eit særleg fokus på intensjonen om at pakken skal hjelpe flest mogleg av bankane. Utviklinga så langt har vist at innretninga på tiltaka er finansielt nybrotsarbeid i og med at det har vore behov for justeringar undervegs. Finanskomiteen sa i Innst. S. nr. 12 (2008–2009): "(...) behovet for eventuelle nye tiltak vurderes fortløpende". Komiteen vil poengtere at Regjeringa om nødvendig bør agere raskt og treffe korrigerande og utfyllande tiltak i ordninga undervegs, slik at den kan gi best mogleg resultat for flest mogleg av bankane, og dermed kundane deira.

Komiteen viser vidare til at krisehandteringa i enkelte land kan føre til regelverkskonkurranse mellom land. Ei slik utvikling kan innebere konkurransevriding og fordelar for bankar som opererer i Noreg, men under regelverk og vilkår i heimlandet. Komiteen legg til grunn at Regjeringa vil vere merksam på ulempene dette kan medføre.

Datatilsynet har gjennomført kontroll av sikkerhetsløsningen ved elektronisk innberetning hos Skattedirektoratet og Altinn sentralforvaltning. Datatilsynet mener at dagens ordning med utsendelse av brukernavn og passord i form av PIN-koder sammen med skattekort og selvangivelsesskjema strider mot kravene til konfidensialitet i personopplysningsloven og personopplysningsforskriften. PIN-kodene kan benyttes ved elektronisk kommunikasjon med skatteetaten, Altinn og en del andre instanser, f.eks. Arbeids- og velferdsetaten, Vernepliktsverket og Statens lånekasse for utdanning.

For bedre å ivareta kravene til sikkerhet og redusere risikoen for misbruk av personopplysninger og andre personers identiteter vil det mot slutten av 2008 bli sendt ut PIN-koder i separate postforsendelser. Skatteetaten vil forestå utsendelsene i samarbeid med andre berørte instanser.

Komiteen tek omtalen til orientering.

Det internasjonale valutafondet (IMF) godkjente den 19. november 2008 en avtale med Island om stabiliseringsprogram og finansiell støtte. IMF vil yte et lån på om lag 2,1 mrd. USD av et samlet behov for mellomlangsiktige lån i valuta på om lag 5 mrd. USD. Resten vil bli dekket av bilaterale kreditorer. Finansdepartementene i Finland, Danmark, Sverige og Norge uttalte i en felles pressemelding samme dag at de fire landene samlet vil gi mellomlangsiktige lån på 2,5 mrd. USD. Polen har lovet et lån på 200 mill. USD og Færøyene et på 300 mill. danske kroner (rundt 50 mill. USD). I tillegg ventes Russland å bidra.

Norges bidrag må ses i sammenheng med Norges Banks brev til Finansdepartementet av 3. november 2008, der Norges Bank bl.a. informerer om at banken er innstilt på å innvilge et langsiktig lån på 500 millioner euro til Seðlabanki Islands (den islandske sentralbanken) under forutsetning om en garanti fra norske statsmyndigheter. Samme dag som Finansdepartementet mottok brevet fra Norges Bank, kunngjorde Regjeringen at den så snart som mulig vil legge fram en proposisjon for Stortinget med forslag om statsgaranti for et slikt lån. Norges Bank har i tillegg forlenget den eksisterende kortsiktige kredittavtalen (valutabytteavtalen) med Seðlabanki Islands på 500 mill. euro ut 2009. Den islandske sentralbanken inngikk i mai i år slike kortsiktige kredittavtaler med hver av de tre skandinaviske sentralbankene med varighet ut 2008.

Regjeringen legger stor vekt på god nordisk koordinering i denne saken. De nordiske statsministrene har nedsatt en embetsmannsgruppe bestående i hovedsak av representanter fra de nordiske finansdepartementene. Denne gruppen skal følge Islands stabiliseringsprogram nøye og er sentral i arbeidet med å avklare vilkårene knyttet den finansielle støtten. Gruppen vil også vurdere eventuelle andre måter å støtte Island på etter ønske fra Island selv, som for eksempel ekspertbistand. Sverige, som har formannskapet i Nordisk ministerråd, leder denne gruppen.

Blant sentrale forhold som gjenstår å avklare mellom Finland, Danmark, Sverige og Norge er den endelige fordelingen av det samlede nordiske lånebeløpet på USD 2,5 mrd. USD, noe som eventuelt kan bety at det norske lånet blir noe større enn Islands konkrete forespørsel om 500 mill. euro (om lag 625 mill. USD). IMF har allerede utbetalt om lag USD 830 mill. av sitt lån, og foreslått at de nordiske landene starter utbetaling av sine mellomlangsiktige lån i februar 2009. Finansdepartementet vil legge fram en stortingsproposisjon om statsgaranti for Norges Banks lån så snart det foreligger tilstrekkelig informasjon om lånebeløp og lånevilkår.

Komiteen tek omtalen til orientering.

I saldert budsjett for 2008 ble det under kap. 2800 post 50 bevilget 301 773 mill. kroner. Grunnlaget for overføringen er statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten. Bevilgningen foreslås satt opp med 111 126 mill. kroner i denne proposisjonen, slik at samlet bevilgning under kap. 2800 post 50 blir 412 899 mill. kroner. Overføringen til Statens pensjonsfond – Utland vil først bli fastsatt endelig i forbindelse med avleggelsen av regnskapet for 2008, basert på regnskapsførte inntekter fra petroleumsvirksomheten. Det er en økning på 5 339,4 mill. kroner fra saldert budsjett.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Olje- og energidepartementet er gjennom behandlingen av St.prp. nr. 1 (2007–2008) gitt fullmakt til å utgiftsføre kjøp av aksjer i StatoilHydro ASA uten bevilgning under kap. 1811 StatoilHydro ASA, post 96 Aksjekjøp, jf. Budsjett-innst. S. nr. 9 (2007–2008). Denne fullmakten er foreslått videreført i 2009, jf. St.prp. nr. 1 (2008–2009).

Olje- og energidepartementet har fram til ultimo november kjøpt aksjer for om lag 16 300 mill. kroner. Det er usikkert hvor mange aksjer staten vil kjøpe resten av året. Prisen på disse aksjene er også usikker. Olje- og energidepartementet legger til grunn at aksjekjøpet for resten av året tilsvarer aksjekjøp og pris i perioden august til november. På denne bakgrunn anslås samlet kjøp av aksjer i StatoilHydro i 2008 å utgjøre 18,9 mrd. kroner, jf. nærmere omtale i St.prp. nr. 26 (2008–2009).

Ifølge lov om Statens pensjonsfond 20. desember 2005 nr. 123 § 3 inngår netto finanstransaksjoner som en inntekt i Statens pensjonsfond – Utland. Netto finanstransaksjoner framkommer som summen av brutto inntekter ved salg av aksjer i StatoilHydro ASA, fratrukket statlig kjøp av aksjer i StatoilHydro ASA, definert som markedsprisen staten betaler for aksjene og fratrukket statlig kapitalinnskudd i StatoilHydro ASA.

Overføringen fra Statens pensjonsfond – Utland for finansiering av statens kjøp av aksjer i StatoilHydro ASA budsjetteres etter dette som inntekt under kap. 2800 Statens pensjonsfond – Utland, post 96 Netto finanstransaksjoner.

Det foreslås bevilget ‑18 900 mill. kroner på posten for 2008.

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Under kap. 5800 ble det i fjor høst som overføring fra Statens pensjonsfond – Utland, bevilget 36 418 mill. kroner for å dekke det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet. Det anslås nå et oljekorrigert underskudd på 8 370 mill. kroner. Det foreslås at det tilbakeføres midler til å dekke det oljekorrigerte underskuddet i nysaldert budsjett 2008. Samlet sett foreslås derfor overføringen fra Statens pensjonsfond – Utland redusert med 28 048 mill. kroner i denne proposisjonen, til 8 370 mill. kroner.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under punkt 1.2. Disse medlemmer presiserer at disse medlemmer mener nedbetaling av bompengegjeld er å anse som en nedbetaling av gjeld, men at posteringen av budsjettekniske årsaker må føres under kap. 5800 post 50. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningene på kap. 5800 post 50 med 19,2 mrd. kroner i forhold til Regjeringens forslag, noe som innebærer en reduksjon på 8,9 mrd. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

5800

Statens pensjonsfond – Utland

50

Overføring fra fondet, nedsettes med

8 858 000 000

fra kr 36 418 000 000 til kr 27 560 000 000"

Bevilgningen knyttet til statslånemidler er en saldering av statsbudsjettets inntekter og utgifter inkludert lånetransaksjoner. Bevilgningen motsvarer dermed statsbudsjettets brutto finansieringsbehov. Ved at nysaldert budsjett viser et samlet brutto finansieringsbehov på 20 228 mill. kroner foreslås samme beløp bevilget på kap. 5999.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt forslag om å nedbetale helseforetakenes gjeld med 2 mrd. kroner. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningene med 2 mrd. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett, og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

5999

Statslånemidler

90

Overføring fra fondet, forhøyes med

7 339 372 000

fra kr 14 889 000 000 til kr 22 228 372 000"

Forrige kapittelNeste kapittel