1.1 Samandrag

Proposisjonen om ny saldering av statsbudsjettet 2008 inneholder forslag om endringer på statsbudsjettet og redegjørelser for endringer som er vedtatt av Stortinget eller foreslått i proposisjoner fra Regjeringen hittil i år.

Regjeringen legger handlingsregelen til grunn for budsjettpolitikken. Handlingsregelen innebærer at statens varierende inntekter fra petroleumsvirksomheten i sin helhet overføres til Statens pensjonsfond – Utland. Tilbakeføringen til statsbudsjettet skal over tid svare til forventet realavkastning av fondskapitalen, anslått til 4 pst. Bruken av petroleumsinntekter frikobles på denne måten fra de til dels betydelige svingningene i petroleumsproduksjon, petroleumspriser og årlig fondsavkastning.

Handlingsregelen er en plan for en jevn og gradvis økning i bruken av petroleumsinntekter til et nivå som kan opprettholdes på lang sikt. I tillegg legger retningslinjene vekt på at bruken av petroleumsinntekter det enkelte år må tilpasses konjunktursituasjonen. Ved å holde tilbake på bruken av oljepenger i gode tider kan finanspolitikken støtte opp under pengepolitikken og legge til rette for en stabil utvikling i norsk økonomi. Motsatt kan det i perioder med høy ledighet være hensiktsmessig å bruke mer enn forventet realavkastning av fondskapitalen for å stimulere produksjon og sysselsetting.

Bruken av petroleumsinntekter måles ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet. I Nasjonalbudsjettet for 2008 ble det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2008 anslått til 76,8 mrd. kroner. Salderingen av budsjettet for 2008 innebar ingen endring i dette anslaget. I Revidert nasjonalbudsjett for 2008 ble det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet redusert med 2,9 mrd. kroner, til 73,9 mrd. kroner.

I Nasjonalbudsjettet for 2009 ble anslaget på det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2008 justert opp med 0,8 mrd. kroner til 74,7 mrd. kroner.

Etter ferdigstillelsen av Nasjonalbudsjettet for 2009 og Gul bok for 2009 er det kommet ny informasjon om skatte- og avgiftsinngangen i 2008. Den nye informasjonen trekker i retning av en oppjustering av statens skatte- og avgiftsinntekter med om lag 3,7 mrd. kroner. Oppjusteringen er i hovedsak knyttet til økte etterskuddsskatter fra næringslivet for inntektsåret 2007, og må først og fremst ses i sammenheng med konjunkturutviklingen.

Endringer i utgifter og inntekter utenom skatter og avgifter i forbindelse med nysalderingen bidrar til å redusere det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2008 med om lag 1,9 mrd. kroner i forhold til anslaget i Nasjonalbudsjettet for 2009. Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2008 kan etter dette anslås til 72,7 mrd. kroner, som er 8,0 mrd. kroner under forventet realavkastning av Statens pensjonsfond – Utland. Nedjusteringen av det strukturelle underskuddet i 2008 innebærer at budsjettet for 2008 nå framstår som noe mindre ekspansivt enn anslått i Nasjonalbudsjettet for 2009. Lavere bruk av oljeinntekter i 2008 betyr samtidig at 2009-budsjettet er mer ekspansivt enn anslått i Nasjonalbudsjettet for 2009.

Regjeringen vil komme tilbake med oppdaterte tall for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2008 i stortingsmeldingen om statsregnskapet for 2008. Mer fullstendige beregninger av det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet, basert på en helhetlig gjennomgang av utviklingen i norsk økonomi, legges fram to ganger i året, i nasjonalbudsjettet og i revidert nasjonalbudsjett.

Det oljekorrigerte underskuddet anslås nå til 8,4 mrd. kroner og tilsvarer den faktiske bruken av petroleumsinntekter som dekkes ved en tilsvarende overføring fra Statens pensjonsfond – Utland.

Siden Stortinget vedtok budsjettet i fjor høst er det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet redusert med 28,0 mrd. kroner. Reduksjonen skyldes i stor grad økte skatteinntekter fra fastlandsøkonomien på 33,0 mrd. kroner, hvorav en betydelig del kan føres tilbake til konjunktursituasjonen. Netto renteendringer bidrar til å øke det oljekorrigerte underskuddet med 1,4 mrd. kroner, hvorav 0,9 mrd. kroner i reduserte renteinntekter og 0,5 mrd. kroner i økte renteutgifter. Øvrige inntekter er økt med om lag 4,0 mrd. kroner, som i hovedsak skyldes økte utbytter.

Utgiftene utenom dagpenger og renter økes med om lag 8,1 mrd. kroner fra saldert budsjett til anslaget i nysaldert budsjett. Utgiftene utenom dagpenger og renter økte med om lag 6,8 mrd. kroner som følge av bevilgningsendringer vedtatt i første halvår i år, og øker ytterligere med om lag 1,2 mrd. kroner som følge av forslag som er fremmet for Stortinget i andre halvår. Merutgifter som skyldes reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden, takstoppgjøret for leger, psykologer og fysioterapeuter og lønnoppgjøret i staten er ikke medregnet i disse tallene. Det er for øvrig gjort nærmere rede for bevilgningsendringer i første halvår i samleproposisjonen som ble fremmet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2008.

Anslaget for statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i 2008 er oppjustert med 111,1 mrd. kroner fra 301,8 mrd. kroner i saldert budsjett til 412,9 mrd. kroner. Av denne økningen står innbetalte skatter for 61,9 mrd. kroner. Forventet netto inntekt fra SDØE er oppjustert med 48,1 mrd. kroner, mens utbytteinntekter fra StatoilHydro er 1,2 mrd. kroner høyere enn tidligere lagt til grunn. Oppjusteringen i kontantstrømmen skyldes hovedsakelig at petroleumsprisene i 2008 har vært langt høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Investeringer og driftskostnader ser ut til å ha blitt høyere i 2008 enn forventet og produksjonen noe lavere, noe som har bidratt til å dempe økningen i kontantstrømmen noe. Innbetalte avgifter fra petroleumsvirksomheten i 2008 er om lag i tråd med hva som ble forventet i saldert budsjett.

Den reelle, underliggende utgiftsveksten på statsbudsjettet anslås nå til knapt 3 pst. fra regnskapet for 2007. Den nominelle, underliggende utgiftsveksten er på 8,5 pst. I Nasjonalbudsjettet for 2008, som ble fremmet høsten 2007, ble den reelle, underliggende utgiftsveksten anslått til 2 1/4 pst. I Revidert nasjonalbudsjett for 2008 ble den reelle, underliggende utgiftsveksten anslått til 3 1/4 pst. Foruten økte utgifter i 2008, skyldtes denne oppjusteringen at utgiftene i statsregnskapet for 2007 ble lavere enn anslått høsten 2007. Fra Revidert nasjonalbudsjett for 2008 til anslag på regnskap for 2008 i Nasjonalbudsjettet for 2009 ble utgiftene satt opp med 2,0 mrd. kroner. Anslaget for den reelle, underliggende utgiftsveksten ble likevel satt ned med 1/4 prosentpoeng, fra 3 1/4 pst. til 3 pst. som følge av høyere prisvekst enn tidligere lagt til grunn.

Tabell 1.2 i proposisjonen viser statsbudsjettets og Statens pensjonsfonds inntekter og utgifter utenom lånetransaksjoner i regnskapet for 2007 og anslag på regnskap 2008. Tabell 1.3 i proposisjonen gir en tilsvarende oversikt over statskassens lånetransaksjoner og statsbudsjettets finansieringsbehov.

Anslag på regnskap 2008 viser et oljekorrigert underskudd på 8,4 mrd. kroner, som er 7,0 mrd. kroner høyere enn i 2007. Fra regnskapet for 2007 til nysaldert budsjett 2008 øker inntektene utenom petroleumsvirksomhet netto med 52,1 mrd. kroner, hvorav skatte- og avgiftsinntektene utgjør vel 50,5 mrd. kroner. Fra regnskapet for 2007 øker utgiftene utenom petroleumsvirksomheten med om lag 59,1 mrd. kroner. Dette er vel 9 mrd. kroner mer enn anslått vekst i utgiftene utenom lånetransaksjoner og petroleumsvirksomheten fra 2007 til 2008 i Gul bok 2008. Dette skyldes dels lavere utgifter i regnskapet for 2007 og dels høyere utgifter i 2008.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i 2008 anslås nå til 412,9 mrd. kroner, som i sin helhet overføres til Statens pensjonsfond – Utland. Etter at statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd er dekket ved en overføring fra Statens pensjonsfond – Utland, avsettes det dermed netto 404,5 mrd. kroner i fondet i 2008. Renteinntekter og utbytte i Statens pensjonsfond anslås til 84,2 mrd. kroner. Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og Statens pensjonsfond anslås dermed til 488,7 mrd. kroner.

Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov anslås til 20,2 mrd. kroner i 2008 mot 59,4 mrd kroner i 2007. Reduksjonen i finansieringsbehovet må ses i lys av terminstrukturen for avdragene på statsgjelden.

Statoil ASA gjennomførte flere tilbakekjøp av egne aksjer i markedet i 2006, noe som gjorde at staten fikk utbetalt 2,4 mrd. kroner i 2007. Innen november har staten kjøpt aksjer i StatoilHydro ASA for om lag 16,3 mrd. kroner. I 2008 legges det til grunn at staten vil kjøpe aksjer i StatoilHydro ASA for i alt 18,9 mrd. kroner. Utgiftene til dette blir overført fra Statens pensjonsfond – Utland, jf. nærmere omtale i pkt. 1.3 og pkt 3.2 i proposisjonen.

Den reelle, underliggende utgiftsveksten i 2008 anslås nå til knapt 3 pst. fra regnskapet for 2007. Den nominelle, underliggende utgiftsveksten er anslått til 8,5 pst.

Ved beregning av den reelle, underliggende utgiftsveksten korrigeres det for utgifter til petroleumsvirksomhet, dagpenger til arbeidsledige og renteutgifter på statsgjelden. I tillegg korrigeres det for enkelte regnskapsmessige og tekniske forhold, og for enkelte endringer på utgiftssiden som har motposter på inntektssiden. For veksten fra 2007 til 2008 gjelder dette følgende forhold, jf. tabell 1.4 i proposisjonen:

• Dekning av utgifter til flyktninger i Norge over bistandsbudsjettet. Dette er en intern overflytting av midler på statsbudsjettet fra Utenriksdepartementet for å dekke utgifter under Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

• Utgifter til et forsikringsteknisk oppgjør med Posten BA og Mesta AS i forbindelse med at disse virksomhetene har trukket seg ut av Statens Pensjonskasse. Endringene vil innebære lavere utgifter i framtiden som følge av reduserte pensjonsforpliktelser.

• For å gi et mer helhetlig uttrykk for statens ressursbruk budsjetteres investeringslånene til helseforetakene "over streken" fra og med 2008-budsjettet. I tråd med denne nye praksisen er økningen i lånerammen til helseforetakene inkludert i statens utgifter i 2007 slik at tallene blir sammenlignbare.

• Økte rammeoverføringer som følge av redusert kommunal skatteandel i kommunene.

• Endrede regler for dagpenger.

• Refusjoner mv. som ikke er med i bevilgningene i budsjettet, men som først inngår både på utgiftssiden og inntektssiden i regnskapet. Hvert år bidrar dette til at regnskapet gir noe høyere utgifter og inntekter enn det nysalderte budsjettet. Dette gjelder blant annet refusjon av utgifter til arbeidsmarkedstiltak, lærlinger, fødselspenger/adopsjonspenger og sykepenger for statsansatte.

• Merutgifter som motsvares av merinntektsfullmakter.

Tabell 1.5 i proposisjonen viser utviklingen i hovedtallene på statsbudsjettet for 2008 etter at budsjettet ble vedtatt i Stortinget høsten 2007. Tabell 1.6 i proposisjonen gir en tilsvarende oversikt for lånetransaksjoner og statsbudsjettets finansieringsbehov.

Nysaldert budsjett 2008 viser et oljekorrigert underskudd på 8,4 mrd. kroner, som er 28,0 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett 2008.

Medregnet forslag i denne proposisjonen er det foreslått eller vedtatt endringer i inntektsbevilgningene som samlet sett øker inntektene utenom petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner med om lag 36,1 mrd. kroner siden budsjettet ble vedtatt i fjor høst. Hovedtallene bak dette er økte anslag for skatter og avgifter med 33,0 mrd. kroner, økte utbytter med 3,9 mrd. kroner, økte inntekter fra Statens innkrevingssentral med 0,3 mrd. kroner og økte inntekter knyttet til ODA-godkjente flyktningeutgifter i Norge med 0,4 mrd. kroner. I motsatt retning trekker bl.a. reduserte inntekter fra salg av klimakvoter med 1,9 mrd. kroner, mens renteinntektene reduseres med om lag 0,9 mrd. kroner. I tillegg er en rekke inntektsbevilgninger økt mot tilsvarende økte utgifter, herunder 0,2 mrd. kroner til Forsvaret, 0,2 mrd. kroner til Statens vegvesen og 0,1 mrd. kroner til fylkesmannsembetene.

Nysaldert budsjett 2008 viser at utgiftene siden saldert budsjett 2008 er vedtatt eller foreslått økt med 8,1 mrd. kroner (eksklusive utgifter til petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner). Samlet sett reduseres utgiftene i folketrygden med om lag 1,1 mrd. kroner fra saldert budsjett. Merutgifter som følger av reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden fra 1. mai 2008 er ikke medregnet i disse tallene. Utgiftene til dagpenger er satt ned med om lag 0,5 mrd. kroner gjennom året. Utgiftene til dagpenger ble vedtatt satt ned med 0,7 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2008, mens de i St.prp. nr. 16 (2008–2009) settes opp med 0,2 mrd. kroner. Utenom dagpenger ble bevilgningene til stønader under folketrygden redusert med om lag 1,0 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2008. Nye anslag i forbindelse med nysalderingen innebærer at stønadene i folketrygden utenom dagpenger settes opp med om lag 0,4 mrd. kroner. Gjennom året er dermed utgiftene til stønader i folketrygden utenom dagpenger redusert med til sammen om lag 0,6 mrd. kroner.

Etter Stortingets behandling av bevilgningsendringer i første halvår er det vedtatt eller fremmet proposisjoner (inkludert denne proposisjonen) som innebærer økte utgifter med til sammen om lag 1,3 mrd. kroner utenom renter, dagpenger, petroleumsvirksomheten og lånetransaksjoner. Utgiftsøkninger i andre halvår gjelder blant annet følgende saker:

• Utgiftene til kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og frivillige organisasjoner er foreslått økt med til sammen vel 1,7 mrd. kroner.

• Tilskuddene til de regionale helseforetakene er foreslått økt med til sammen 0,6 mrd. kroner.

• Tilleggsbevilgninger på til sammen 0,6 mrd. kroner som følge av økt antall asylsøkere ble vedtatt tidligere i høst.

• I november ble det vedatt 0,4 mrd. kroner i økte utgifter som følge av at det ble gitt en garanti for andel av innskudd i Kaupthing Banki Hfs filial i Norge.

• Bevilgningen til ressurskrevende tjenester i kommunene er foreslått økt med 226,8 mill. kroner.

• Utgiftene til innbetaling av merverdiavgift for OPS-prosjektet Grimstad-Kristiansand er foreslått økt med 175 mill. kroner.

• Basisbevilgningen til universitetene og høyskolene er foreslått økt med 160 mill. kroner.

• Utgiftene til det norske ISAF-styrkebidraget i Afghanistan er foreslått økt med til sammen 106,9 mill. kroner.

• Bevilgningen til lønnskrav ved konkurs er foreslått økt med 100 mill. kroner.

Samtidig er det fremmet forslag om reduserte utgifter, blant annet:

• Bevilgningen til kjøp av klimakvoter er foreslått satt ned med 505 mill. kroner.

• Tilskuddet til Statens Pensjonskasse er foreslått satt ned med 366,4 mill. kroner.

• Bevilgningene til utbygging og drift av barnehager er foreslått satt ned med 350 mill. kroner.

• Utgiftene til byggeprosjekter under Fornyings- og administrasjonsdepartementet er foreslått satt ned med 301,9 mill. kroner.

• Utgiftene til Nødnett er foreslått satt ned med 273,6 mill. kroner.

• Utbetalingene til finansieringsordningene under EØS-avtalen og andre pliktige bidrag til internasjonale organisasjoner under Utenriksdepartementet er foreslått satt ned med til sammen 143 mill. kroner.

• Bevilgningene til integreringstilskudd til kommunene og opplæring for voksne innvandrere er foreslått satt ned med til sammen 125,2 mill. kroner.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås nå til 412,9 mrd. kroner, som er 111,1 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett 2008, og 57,2 mrd. kroner høyere enn i Revidert nasjonalbudsjett for 2008. Etter at det er overført 8,4 mrd. kroner til statsbudsjettet avsettes det netto 404,5 mrd. kroner i Statens pensjonsfond – Utland. Inklusive renteinntekter og utbytte på 84,2 mrd. kroner anslås overskuddet i Statens pensjonsfond til 488,7 mrd. kroner i 2008. Samlet overskudd i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond anslås dermed til 488,7 mrd. kroner i 2008.

I Nasjonalbudsjettet for 2008 ble kapitalen i Statens pensjonsfond – Utland ved utgangen av 2008 anslått til 2 467 mrd. kroner. Anslaget ble redusert til 2 300 mrd. kroner i Nasjonalbudsjettet for 2009. Nedjusteringen skyldes først og fremst svak utvikling i internasjonale finansmarkeder. Regnskapstall fra Norges Bank viser at kapitalen i Statens pensjonsfond – Utland var 2 120 mrd. kroner ved utgangen av september. Som følge av den internasjonale finansuroen er svingningene i fondets markedsverdi fra måned til måned større enn det en har erfart de siste årene. Endelige tall for kapitalen i Statens pensjonsfond – Utland ved utgangen av 2008 vil bli presentert i statsregnskapet for 2008.

Nysaldert budsjett 2008 viser et brutto finansieringsbehov på 20,2 mrd. kroner, som er 5,3 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett, jf. tabell 1.6 i proposisjonen. I Gul bok 2008 ble det fremmet forslag til romertallsvedtak for å gi Olje- og energidepartementet fullmakt til å kunne kjøpe aksjer i StatoilHydro uten bevilgning, slik at statens eierandel over tid øker til 67 pst. Olje- og energidepartementet har lagt til grunn at aksjekjøpet for resten av året svarer til aksjekjøp og pris i perioden august til november. Samlet for 2008 kan dette utgjøre om lag 18,9 mrd. kroner. Utgiftene til dette blir overført fra Statens pensjonsfond – Utland.

Fra saldert budsjett 2008 til nysaldert budsjett er folketrygdens samlede utgifter økt med om lag 6 850 mill. kroner, mens folketrygdens inntekter er økt med om lag 10 700 mill. kroner. Folketrygdens finansieringsbehov er dermed redusert med om lag 3 850 mill. kroner i nysaldert budsjett.

Det er tidligere forutsatt at folketrygdens finansieringsbehov skal dekkes ved statstilskudd, jf. Gul bok 2008. Det er imidlertid fortsatt usikkert hvor stort det endelige regnskapsresultatet vil bli. I denne proposisjonen foreslås det derfor at folketrygdens finansieringsbehov for 2008 dekkes ved statstilskudd uten angivelse av beløp, jf. forslag til romertallsvedtak.

Folketrygden inngår som en ordinær del av statsbudsjettframlegget. De ulike departementers bevilgningsforslag under folketrygden er innarbeidet i de respektive fagproposisjoner.

I saldert budsjett for 2008 ble det bevilget 257 988,5 mill. kroner på folketrygdens utgiftsside. Senere er det vedtatt økninger i bevilgningen på i alt 6 209 mill. kroner:

• En reduksjon på 1 736 mill. kroner i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2008, jf. St.prp. nr. 59 (2007–2008) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2008.

• En økning på 7 204 mill. kroner i forbindelse med trygdeoppgjøret pr. 1. mai 2008, jf. St.prp. nr. 65 (2007–2008) Om trygdeoppgjeret 2008.

• En økning på 345 mill. kroner i forbindelse med takstoppgjøret for fysioterapeuter, jf. St.prp. nr. 66 (2007–2008) Om endringar i statsbudsjettet for 2008 som følgje av takstoppgjera for legar, psykologar og fysioterapeutar.

• En økning på 396 mill. kroner i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 74 (2007–2008) Endringer i bevilgninger under Arbeids- og inkluderingsdepartementet – Oppfølging av trygdeoppgjøret for 2008 (Heving av enkelte minsteytelser mv.).

I tillegg er det foreslått bevilgningsendringer på til sammen 642,3 mill. kroner i forbindelse med nysalderingen høsten 2008, jf. St.prp. nr. 13 (2008–2009) Helse- og omsorgsdepartementet, St.prp. nr. 16 (2008–2009) Arbeids- og inkluderingsdepartementet og St.prp. nr. 25 (2008–2009) Barne- og likestillingsdepartementet.

Nysaldert budsjett 2008 viser at det oljekorrigerte underskuddet er 5,5 mrd. kroner lavere enn anslått i Gul bok 2009. I anslag på regnskap for 2008 i Gul bok 2009 ble det lag til grunn økte utgifter på 2 mrd. kroner og reduserte inntekter på 1 mrd. kroner utenom skatter og avgifter og petroleumsvirksomheten. Det viser seg nå at utgiftene øker med 0,7 mrd. kroner mindre enn tidligere lagt til grunn, mens inntektene blir om lag 1,3 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn. Lavere utgifter enn tidligere antatt skyldes bl.a. reduserte utgifter til kjøp av klimakvoter, Statens Pensjonskasse og barnehager. Høyere inntekter skyldes hovedsakelig merinntekter mot tilsvarende merutgifter. I tillegg anslås nå både utgifter til dagpenger og netto renteutgifter om lag 0,1 mrd. kroner høyere enn tidligere lagt til grunn.

Ny informasjon innebærer i tillegg at anslaget på skatte- og avgiftsinntektene fra Fastlands-Norge øker med 3,7 mrd. kroner i forhold til anslaget i Nasjonalbudsjettet for 2009. Oppjusteringen etter Nasjonalbudsjettet for 2009 er i hovedsak knyttet til likningen for selskaper og andre etterskuddspliktige skatteytere utenom petroleum for inntektsåret 2007.

Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i 2008 anslås nå 11,7 mrd. kroner lavere enn i Gul bok 2009.

Det nysalderte budsjettet vil kunne avvike fra det endelige regnskapet. Dette må ses i sammenheng med blant annet usikkerhet om endelig forbruk på regelstyrte utgiftsordninger, skatte- og avgiftsinntekter og nivået på overførte bevilgninger fra 2008 til 2009.

Det er fra og med 1995 blitt avsatt midler i Statens pensjonsfond – Utland. Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten overføres i sin helhet til Statens pensjonsfond – Utland ut fra regnskapsførte inntekter og utgifter. Tilbakeføringen fra fondet for å dekke statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd fastlegges imidlertid endelig ved nysalderingen ut fra anslag på regnskap for budsjettåret. Endret netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten etter nysaldert budsjett vil dermed i sin helhet innebære endret netto avsetning i fondet.

Ved at tilbakeføringen til statsbudsjettet fastsettes endelig ved Stortingets behandling av nysalderingsproposisjonen, vil et lavere oljekorrigert underskudd i regnskapet enn forutsatt ved nysalderingen medføre at statsregnskapet gjøres opp med et overskudd. Tilsvarende vil et høyere oljekorrigert underskudd i regnskapet enn forutsatt ved nysalderingen medføre at statsregnskapet gjøres opp med et underskudd, jf. nærmere redegjørelse om denne budsjetteringspraksisen i St.prp. nr. 66 (2005–2006).

1.2 Merknader frå komiteen

Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Alf E. Jakobsen, Rolf Terje Klungland, Torgeir Micaelsen, leiaren Reidar Sandal, Eirin Kristin Sund og Marianne Aasen, frå Framstegspartiet, Gjermund Hagesæter, Ulf Leirstein, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, frå Høgre, Svein Flåtten, Michael Momyr og Jan Tore Sanner, frå Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Ingunn Gjerstad, frå Kristeleg Folkeparti, Aud Kvalbein, frå Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og frå Venstre, Lars Sponheim, viser til at denne innstillinga er avgitt på bakgrunn av førebels versjon av St.prp. nr. 30 (2008–2009). Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa om at behovet for finansiering av folketrygda i 2008 skal dekkjast ved tilskot frå staten, jf. forslag II under kapittel 7 Tilråding frå komiteen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at partiene i sine respektive alternative budsjetter for 2009 fremmet flere forslag som ville ha økt aktiviteten i bygge- og anleggssektoren, og lettet skattebyrden for bedriftene sammenlignet med Regjeringens budsjett.

Disse medlemmer mener at nysalderingen ikke skal være en arena for budsjettomkamp. Disse medlemmer tar derfor ikke opp ordinære forslag i denne innstillingen.

Regjeringen har imidlertid varslet at det i januar/februar vil komme en krisepakke for å hindre en sterk økning i arbeidsledigheten. Disse medlemmer mener derfor at enkelte forslag med fordel bør på plass før jul for å unngå et for sterkt fall i aktiviteten, og for å sikre at effekten av den varslede krisepakken kan komme tidlig på nyåret. Disse medlemmer legger frem tre konkrete forslag i forbindelse med denne innstillingen:

• 1. Det bevilges 200 mill. kroner til å planlegge og forberede nye vei- og kollektivtiltak. Dette for å kunne komme raskere i gang med nye infrastrukturtiltak.

• 2. Lånerammen med gunstige lån til kommuner for å kunne pusse opp skoler og andre kommunale bygninger økes med 3 mrd. kroner.

• 3. Det gjøres gunstigere for industrien å investere i nye maskiner ved at avskrivningssatsen økes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at situasjonen i verdensøkonomien har endret seg kraftig de siste måneder. Disse medlemmer mener Regjeringen har vist manglende initiativ og handling. Regjeringen fastholdt lenge at prognosene fremlagt i statsbudsjettet for 2009 var gode nok, og finansministeren uttalte for et par måneder siden at vi ikke ville merke noe til finanskrisen her i Norge fordi reguleringene var så gode.

Disse medlemmer viser til at disse medlemmer i sitt alternative budsjettforslag for 2008 foreslo betydelige investeringer, som ville innebåret at norsk økonomi var bedre rustet til å møte den forestående nedgangstid. Disse medlemmer fremmet også et alternativt budsjettforslag for 2009 som var langt bedre tilpasset den økonomiske situasjonen enn Regjeringens fremlagte budsjett.

Etter disse medlemmers syn er det en del tiltak som burde gjennomføres allerede nå, og ikke vente til 2009. Disse medlemmer fremmer derfor en rekke forslag i denne innstillingen, men disse medlemmer vil løpende vurdere situasjonen, og om nødvendig fremme ytterligere forslag over nyttår.

Nedenfor vises en oversikt over forslagene fremmet i denne innstilling: