Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Tore Hagebakken, Silvia K. Kosmo, Inger Løite, Arild Stokkan-Grande og Karin Yrvin, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Åge Starheim og Ib Thomsen, fra Høyre, Kari Lise Holmberg og Bent Høie, fra Sosialistisk Venstreparti, Rolf Reikvam, fra Kristelig Folkeparti, Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Anna Ceselie Brustad Moe, og fra Venstre, Vera Lysklætt, mener at Norge må føre en innvandringspolitikk som bygger på våre internasjonale avtaler og humanitære forpliktelser. Asylsøkere med et reelt beskyttelsesbehov skal få opphold. De som får beskyttelse i Norge, må raskt bli integrert i det norske samfunnet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at Norge, ved siden av Nederland, har hatt den største økningen i asylankomster i Europa i 2008. Flertallet er enig i at det er behov for å iverksette tiltak for å redusere antallet asylsøkere som ikke har behov for beskyttelse, og legge til rette for at personer uten lovlig opphold skal returnere til hjemlandet så raskt som mulig. Flertallet viser til at Regjeringen har varslet en rekke tiltak for å redusere ankomstene, senest gjennom 13 punkter den 3. september 2008. Flertallet viser i den forbindelse til brev fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet v/statsråden av 3. november 2008, hvor de 13 punktene er gjengitt. Brevet er vedlagt innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er av den oppfatning at Regjeringens tiltakspakke er den mest hensiktsmessige for å møte den aktuelle situasjonen, og tiltrer derfor ikke forslagene som forslagsstillerne fra Høyre har fremmet. Disse medlemmer viser til at flere av punktene allerede er drøftet i forbindelse med behandlingen av ny utlendingslov, jf. Ot.prp. nr. 75 (2006–2007) og Innst. O. nr. 42 (2007–2008). Videre er andre punkter allerede ivaretatt gjennom Regjeringens tiltakspakke som departementet arbeider med å iverksette eller utrede. Høyres forslag synes derfor overflødige.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti har tatt dissens på flere av forslagene som kommer fram i statsrådens brev. Dette medlem viser til at ifølge Flyktninghjelpen er det bare i år blitt 3,5 millioner flere flyktninger i verden, på grunn av store uroligheter ulike steder. Det er naturlig at dette fører til flere ankomster til Norge. Mens det i 2007 kom 6 500 asylsøkere, ligger vi nå an til å få om lag 15 000 asylsøkere i år.

Dette medlem viser til at situasjonen i verden i dag er at stadig flere mennesker drives på flukt på grunn av kriger og katastrofer. Av hensyn til disse menneskene skal ikke asylpolitikken først og fremst handle om innstramninger, men å sørge for en rask og rettferdig behandling av dem som kommer hit for å søke asyl. Dette medlem mener derfor at også Høyres forslag må avvises.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Regjeringen har foreslått å øke driftsbevilgningene til UDI og UNE med til sammen 287 mill. kroner i 2009 for å styrke saksbehandlingskapasiteten. Flertallet er også tilfreds med at Arbeids- og inkluderingsdepartementet, i nært samarbeid med Justisdepartementet og Utenriksdepartementet, vurderer hvordan saksflyten i hele utlendingsforvaltningen kan bedres, slik at man kan hindre dobbeltarbeid, øke effektiviteten og bedre servicen i utlendingsforvaltningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer fremmet et komplett forslag til ny norsk utlendingslov i Innst. O. nr. 42 (2007–2008). Disse medlemmer vil påpeke at denne loven ved voteringen i Odelstinget tirsdag den 8. april 2008 kun fikk Fremskrittspartiets egne stemmer, og dermed ikke ble bifalt, med 55 mot 15 stemmer. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets forslag til utlendingslov bygde på noen viktige hovedprinsipper om at tilstrømningen til Norge må begrenses for å muliggjøre en sunn integreringsprosess, og at innvandringspolitiske hensyn i en del tilfeller må gå foran retten til lovlig bevegelse over grensene. Disse medlemmer er skuffet over at samtlige andre partier ikke engang ville si seg enige i disse hovedprinsippene, og at disse medlemmer dermed til og med ble stående alene om sitt forslag til § 1 i utlendingsloven.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Regjeringen har gått høyt på banen med sine 13 såkalte asyltiltak, og at Sosialistisk Venstreparti til og med har tatt dissens i Regjeringen for at tiltakene skal virke troverdige. Disse medlemmer viser til at Regjeringens tiltak åpenbart ikke har hatt den umiddelbare virkningen man håpet på, med tanke på at over dobbelt så mange personer søkte asyl i Norge i oktober 2008 sammenlignet med oktober 2007. I fjor søkte 678 personer asyl i oktober, mens tallet i år var steget til 1437 søknader. Disse medlemmer ser positivt på at et flertall ser behovet for innstramninger i norsk asylpolitikk, noe som åpenbart er tvingende nødvendig med tanke på at dagens asylinnvandring er på historisk høyt nivå.

Slik komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det, vil Høyres forslag gi mindre effekt enn Regjeringens tiltak, og disse medlemmer ser i den forbindelse Regjeringens forslag nummer 5 som en forsiktig innføring av et tilknytningskrav. Disse medlemmer ønsker allikevel å stemme for alle forslag som går i riktig retning.

Disse medlemmer ønsker utstrakt bruk av alderstesting i saker der det kan reises tvil om identitet, og at aldersundersøkelser også kan benyttes der det kan reises tvil om at voksen asylsøker eller familieinnvandrer har oppgitt feil alder. Disse medlemmer vil i den forbindelse særlig vise til problemstillingen med importerte barnebruder, og sine merknader og forslag i Innst. O. nr. 42 (2007–2008) om aldersundersøkelser. Disse medlemmer mener blant annet at DNA-testing bør kunne benyttes i enhver familieinnvandringssak der det etter loven er nødvendig å fastslå om det eksisterer en familierelasjon, dvs. for eksempel for å få bekreftet at angivelige barn faktisk er referansepersonens barn, og også for å avsløre ulovlige ekteskap mellom nære slektninger som strider mot bestemmelsene i ekteskapsloven, jf. disse medlemmers forslag om forbud mot ekteskap mellom biologiske fettere og kusiner. Disse medlemmer mener videre at det kan være hensiktsmessig å opprette et DNA-register over alle som kommer til Norge gjennom familiegjenforening, og at dette registeret blant annet bør kunne benyttes i forbindelse med kriminalitetsbekjempelse. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn støtte Høyres forslag 1.

Disse medlemmer viser til at skjerpede forsørgerkrav i seg selv kan ha enkelte negative konsekvenser, fordi unge personer kan bli tvunget ut i lavtlønnsjobber for å finansiere sine egne tvangsekteskap samtidig som de mister muligheten til å ta utdannelse. Disse medlemmer mener derfor Høyres forslag om å skjerpe kravet til underhold må følges opp med andre tiltak. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til at disse medlemmer i Innst. O. nr. 42 (2007–2008) fremmet forslag om 24-årsgrense, tilknytningskrav og språk- og kunnskapstester. Disse medlemmer ser imidlertid ingen problemer med å stemme for skjerpede underholdskrav nå, og følge opp med andre tiltak innen rimelig tid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil påpeke at Fremskrittspartiet og Høyre i Innst. O. nr. 42 (2007–2008) fremmet et felles forslag om ukentlig meldepliktsordning ved utvisning.

Disse medlemmer ønsker å fremme forslaget på nytt:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at det i utlendingsforskriften inntas en ukentlig meldepliktordning ved utvisning."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at tvangsekteskap mellom fetter og kusine er utbredt i visse innvandrermiljøer, men at søskenbarnekteskap samtidig er tilnærmet ukjent hos majoritetsbefolkningen. Disse medlemmer viser til sine merknader om de biologiske effektene av søskenbarnekteskap i Innst. O. nr. 42 (2007–2008), og forslaget om forbud i samme innstilling. Disse medlemmer mener forbud mot søskenbarnekteskap også kan være et effektivt asyltiltak, fordi asylsøkere erfaringsmessig velger land som det er enkelt å importere øvrig familie til.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag.

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om et generelt forbud mot ekteskap mellom biologisk fetter og kusine."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til statsrådens bemerkninger i brevet av 3. november 2008. Disse medlemmer deler verken statsrådens synspunkt på de enkelte punktene eller den samlede konklusjonen. Disse medlemmer mener at Regjeringens 13 tiltak for å redusere asylankomstene alene ikke er tilstrekkelige for å møte de utfordringene Norge står overfor på asylfeltet. Disse medlemmer vil imidlertid ta stilling til Regjeringens varslede tiltak når disse legges frem for Stortinget.

Disse medlemmer viser til at Norge i 2008 er kommet i en meget vanskelig situasjon fordi asylstrømmen er tredoblet og politikken på området synes å være ute av kontroll etter tre år med rød-grønn liberalisering. Alvoret i dagens situasjon understrekes av de mange nyhetsoppslag som i den seneste tiden har blitt vist om migrasjonsstrømmene, menneskesmugling og menneskehandel.

Disse medlemmer viser til Aftenpostens lederartikkel den 24. november 2008 der det fremgår at politiet mener at om lag 90 pst. av de 15 000 asylsøkerne som dette året kommer til landet, blir hjulpet av smuglere. Disse medlemmer er svært bekymret over denne situasjonen og mener Regjeringen er altfor defensiv. Disse medlemmer beklager at verken statsråden eller flertallet i komiteen ser at disse medlemmers forslag er egnede virkemidler i kampen mot både menneskesmuglingen og den store økningen i antallet ubegrunnede asylsøkere.

Disse medlemmer vil påpeke viktigheten av at det ikke må skapes falske forhåpninger om hvem som kan få asyl i Norge. Dessuten vil disse medlemmer fremheve at myndighetene må sikre en effektiv og rask behandling av søknadene slik at de som ikke har rett til asyl, raskt kan transporteres ut av landet.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine respektive merknader og forslag i tilknytning til behandlingen av Ot.prp. nr. 75 (2006–2007) og Innst. O. nr. 42 (2007–2008).

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å stramme inn regelverket for alderstesting og DNA-undersøkelse."

"Stortinget ber Regjeringen om å prioritere arbeidet med å utarbeide returavtaler slik at utsendelse av grunnløse søkere går raskere. Returavtale med Irak må prioriteres."

"Stortinget ber Regjeringen reversere innføringen av det utvidede flyktningbegrepet vedtatt i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 75 (2006–2007) utlendingsloven."

"Stortinget ber Regjeringen om å reversere forskriftsendringen og endringene i utlendingsloven som kan gi lettere oppholdstillatelse dersom retur ikke er gjennomført innen tre år etter saksopprettelse."

"Stortinget ber Regjeringen om å endre kravet til underhold slik at dette kommer opp på et mer realistisk nivå."

"Stortinget ber Regjeringen om å innføre strengere målkrav til UDI slik at saksbehandlingstiden reduseres."

"Stortinget ber Regjeringen innføre et meldepliktsystem for personer som søker om asyl og som ikke bor på mottak, og personer som har fått avslag og som venter på utsendelse. Gjentatte brudd på meldeplikten vil kunne føre til forvaring."

"Stortinget ber Regjeringen igangsette informasjonstiltak om norsk asylpolitikk overfor de landene hvor det er høy tilstrømning fra personer med grunnløse asylsøknader."

"Stortinget ber Regjeringen om å utrede muligheten for å forvare asylsøkere som begår gjentatte kriminelle handlinger inntil asylsøknaden er ferdigbehandlet."

"Stortinget ber Regjeringen om å vurdere om gjentatte kriminelle handlinger begått av en asylsøker som har søknaden til behandling, skal kunne få betydning for utfallet av søknadens behandling i saker der det ikke er et klart beskyttelsesbehov, men humanitære hensyn som tillegges vekt."

"Stortinget ber Regjeringen om å etablere et sentralt asylbehandlingssystem på Gardermoen der all relevant kompetanse i UDI, Politiets utlendingsenhet og eventuelt Kripos samles."

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til statsrådens bemerkninger i brevet av 3. november 2008 til de enkelte punktene i representantforslaget om å redusere tilstrømningen til Norge av personer med grunnløse asylsøknader. Disse medlemmer deler statsrådens bemerkninger til de 11 punktene, med unntak av punkt 5 som handler om innstramminger av underholdskravet, da disse medlemmer ikke støtter innstrammingene. Disse medlemmer vil understreke at behovet for å være sammen med sin familie er like stort for personer med lav inntekt som for personer med høy inntekt. Disse medlemmer frykter at en innstramming av underholdskravet i større grad gjør at unge mennesker må avbryte sin utdannelse og gå ut i jobb for å få ektefelle til landet. Disse medlemmer mener det vil være en uheldig konsekvens og viser til at det er positivt at innvandrere tar høyere utdannelse og at staten ikke må legge hindringer for dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til sine respektive merknader i innstillingen og foreslår at representantforslaget i Dokument nr. 8:146 (2007–2008) ikke bifalles.