Vedlegg
Jeg viser til brev av 9. oktober d.å. om Dokument 3:11 (2007–2008) Riksrevisjonens undersøking av behandling og oppfølging av Vik-brevet i Kommunal- og regionaldepartementet ("Terra-saka").
"I Vik-brevet gir departementet uttrykk for usikkerhet. Brevet stiller spørsmål ved denne typen transaksjoner, og det står at departementet vil vurdere om det er behov for regelendringer. Hvorfor kommer ikke den samme tvilen til uttrykk i Rundskriv H-15/03 av 1. juli 2003?"
Kommunal- og regionaldepartementet foretar på løpende basis fortolkninger av regelverket som det er satt til å forvalte og ønsker å gi informasjon om de vurderinger som gjøres i denne type saker. Departementets tolkninger etter kommuneloven og lov om interkommunale selskaper sammenfattes i et årlig rundskriv (såkalt fortolkningsrundskriv), blant disse rundskriv H-15/03 av 1. juli 2003.
For å gjøre tilgangen til stoffet enklere og for at rundskrivet ikke skal bli for omfattende, har praksis vært at rundskrivet gir en kort omtale av de aktuelle brevene fra året som er gått og de vurderinger som er gjort i den enkelte sak. I omtalen sammenfatter departementet etter beste skjønn saken, slik at den opplyses best mulig. I tillegg gis det henvisning til departementets saksreferanse for dem som måtte ønske nærmere innsyn i sakspapirene. Departementet foretar ikke nye vurderinger i tilknytning til fortolkningsrundskrivet.
I Kommunal- og regionaldepartementets brev av 20. september 2002 til Vik kommune framgår det av drøftingen at departementet mener at kommunens avtale med banken har de samme økonomiske realitetene som et lån. Andre forhold ved avtalen, som hensynet til det finansielle ansvarsprinsipp og hensynet til et stabilt aktivitetsnivå i kommunen, trakk etter departementets vurdering i retning av motsatt konklusjon. Departementet stilte spørsmålstegn ved finansielle avtaler som gir denne type inntekter og varslet at det ville vurdere om det var nødvendig å endre regelverket for å avgrense bruken av slike avtaler. Den usikkerheten som departementet gir uttrykk for i brevet fra 2002, kom ikke fram på samme måte i den nedkortede og sammenfattede omtalen i fortolkningsrundskrivet. Jeg ser at dette er uheldig og at saken burde ha vært bedre opplyst i rundskrivet. Jeg vil imidlertid presisere at det ikke ble gjort nye vurderinger av Vik-saken i tilknytning til rundskrivet og at det er de samme vurderingene som ligger til grunn for svarbrevet til kommunen som for omtalen i fortolkningsrundskrivet.
Fra og med inneværende år vil departementet legge inn elektroniske lenker til alle sakene som er omtalt i rundskrivet, og be kommunene lese brevene i fulltekst dersom de finner saker som er av relevans for dem. I tillegg vil departementet innledningsvis understreke det selvstendige ansvaret som kommuner og andre som anvender kommuneloven eller lov om interkommunale selskaper, har til å tolke loven og treffe vedtak etter egen vurdering.
"Det ble foretatt en ny vurdering av Vik-brevet i forbindelse med utarbeidelsen av Rundskriv H-15/03. Hvorfor ble det ikke på dette tidspunkt oppdaget at inntektene knyttet til konsesjonskraftkjøp var basert på nettoverdi og ikke bruttoverdi?"
Jeg viser til mitt svar under spørsmål 1. Det ble ikke foretatt noen ny vurdering av Vik-brevet i forbindelse med utarbeidelse av Rundskriv H-15/03.
"I Vik-brevet uttalte departementet at de vurderte å endre regelverket. Dette ble ikke fulgt opp, til tross for flere forespørsler om tilsvarende saker i perioden 2004-2006. Ifølge Riksrevisjonens rapport ble en gjennomgang av problemstillingene først tatt inn i avdelingens virksomhetsplan for 2007. Hvorfor tok det så lang tid?"
Departementet har i tilbakemeldingene til Riksrevisjonen gjort det klart at intensjonen hele tiden var å foreta en gjennomgang av de problemstillingene som Vik-saken og andre lignende forespørsler reiste. Dette er også nærmere omtalt under kapittel 2.3 i rapporten fra Riksrevisjonen. I ettertid har departementet erkjent at arbeidet burde ha startet tidligere. Samtidig må vurderingen ses i lys av at et departement må foreta løpende og til dels vanskelige avveininger mellom hvilke saker som det skal prioriteres å arbeide med.